Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 18. november 2009 i forbindelse med behandlingen
av Dokument nr. 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Komiteen ber meg besvare
enkelte spørsmål om regnskapet til Bioforsk for 2008.
Spm 1: På hvilken måte
har Bioforsk rapportert til departementet om overskridelser ved
diverse innkjøp påpekt av Riksrevisjonen, og hva gjorde statsråden
med informasjonen på det tidspunkt den kom frem til departementet?
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar
Riksrevisjonens kritikk av anskaffelser i Bioforsk alvorlig. Anskaffelser
er et sentralt punkt i departementets styring og oppfølging av Bioforsk, og
Landbruks- og matdepartementet har overfor Riksrevisjonen sagt seg
enig i at antall anskaffelser hos Bioforsk som blir dyrere enn antatt, har
vært for mange.
Bioforsk har ikke rapportert konkret om overskridelser
knyttet til enkeltkjøp. I den løpende styringsdialogen med styret
og administrasjon har departementet i tråd med gjeldende styringsprinsipper
heller ikke fokusert på enkeltsaker, men snarere på systemer og
rutiner for intern kontroll og konkrete tiltak generelt. Jeg kan
her opplyse at problemstillingen som komiteen tar opp, har vært
tema på departementets styringsmøte med Bioforsk i 2008 og 2009.
Det er også iverksatt oppfølgingsmøter fra høsten 2009 med Bioforsk
som vil fokusere på instituttets interne kontroll, spesielt i forbindelse
med instituttets planlegging og gjennomføring av prosjekter.
Jeg forventer således at de tiltakene som ble igangsatt
sommeren 2008 og utover, og som jeg har redegjort for i Dokument
nr. 1, vil resultere i forbedringer knyttet til anskaffelser og
intern prosjektstyring.
Spm 2: Bioforsk kjøpte
i 2008 aksjer i Solrot AS for 60.000 kroner uten forbehold om Stortingets godkjenning.
Selskapet er nå under avvikling eller avviklet. Mener statsråden
kjøpet av aksjer i Solrot AS representerer forsvarlig forvaltning
av felleskapsverdier?
Jeg kan bekrefte at kjøpet ble gjort uten at
Stortingets hjemmel forelå. I den grad spørsmålet også omfatter
denne dimensjonen, er jeg enig i at dette ikke er korrekt fremgangsmåte
i denne type saker. Jeg har tidligere beklaget dette overfor Riksrevisjonen,
og det aksepteres ingen slike etableringer uten at Stortinget har
godkjent disse på forhånd.
Bioforsks engasjement og kjøp av aksjer i Solrot AS
er en oppfølging av politisk prioriterte mål om å øke kommersialisering
fra forskning, dvs. at resultater fra forskning søkes utviklet til
et kommersielt interessant produkt. Økt innovasjon og kommersialisering
av den forskningsrettede aktivitet med sikte på økt næringsutvikling
på landbruksområdet er et sentralt politisk mål, jf. forskningsmeldingen
– St.meld. nr. 30 (2008–2009) og innovasjonsmeldingen - St.meld.
nr. 7 (2008–2009).
Instituttsektoren har i denne sammenheng et spesielt
ansvar. Et ikke uvanlig virkemiddel er at institutter etablerer
aksjeselskaper sammen med andre offentlige eller private aktører
for videreutvikling og uttesting av gode ideer, som forskningsinstitusjonene
eier.
Solrot AS er dannet med utgangspunkt i mange års
lovende forskningsresultater og med kommersialisering som formål.
I selskapets regi er forskningsideen videreutviklet med sikte på produksjon
av et salgbart produkt. Denne videreutviklingen og selskapets kontakter
med markedet har i 2009 vist at det ikke er grunnlag for å gå videre
med idéen. Som en konsekvens av dette er Solrot AS vedtatt avviklet.
Det er ikke mulig for meg å vurdere om denne idéen
var et godt nok grunnlag for å satse på etablering av et selskap
på det tidspunktet denne avgjørelsen ble tatt. Bioforsk vurderte
at det var det. Det vil alltid foreligge en risiko for at man ikke
lykkes, noe man altså raskt har tatt konsekvensene av i Solrot AS.
I ettertid kan man slå fast at idéen ikke var god nok.
Ut fra det overordnede målet om å øke kommersialisering
fra forskning, det beskjedne aksjebeløpet i denne saken, og min
tiltro til at dette er grundig behandlet i Bioforsks organer, har
jeg ikke grunnlag for å si at dette ikke representerer forsvarlig
forvaltning av fellesskapsverdier.
Spm 3: Bioforsk har kjøpt
aksjer i flere selskaper i 2008. Samlet sett har verdien på aksjene
blitt nedskrevet med over en million kroner i kjøpsåret. Hvordan
vurderer statsråden statens tap på kort og lang sikt og er det i
vurderingen ved kjøp av aksjene foretatt en grundig analyse av den
merverdi kjøpene er ment å gi staten ved Bioforsk?
Innledningsvis kan jeg opplyse at ut over Solrot AS
som er omtalt ovenfor, omfatter kjøpene ITAS og Sagaplant AS.
Bioforsk kjøpte i 2008 aksjepostene til Nofima Mat
AS og Nofima Marin AS for til sammen kr 913 300. I regnskapet er
aksjene bokført med kr 100 000. Stortinget har behandlet kjøpet
i revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009).
Kjøpet var en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere
påpekning av at Bioforsks bruk av ITAS ikke kunne oppfattes som
egenregi, og således kunne komme i konflikt med regelverket for
offentlige anskaffelser. Bioforsk kjøpte derfor ut de to private
eierne. Selskapet er nå 100 pst. statlig eid (60 pst. av institusjoner
under LMD og 40 pst. under KD), og den delen av holdingsselskapet
som betjener Bioforsk betjener utelukkende sine eiere.
ITAS har siden forskningsmiljøet på Ås etablerte
selskapet i 1991, vært en helt avgjørende samarbeidspartner for
Bioforsk innenfor måleteknikk og instrumentering for biologi- og miljøovervåking,
samt datanettverk og datamaskiner. Alternativet ville vært å bygge
opp parallell kompetanse i egen regi, noe instituttet både ut fra
vurderinger av økonomi og sårbarhet ikke har funnet riktig.
Som et resultat av Riksrevisjonens påpekninger nevnt
ovenfor, ble det gjort en grundig vurdering av alternativene til
å kjøpe ut de private eierne. Konklusjonen er at den valgte modellen
gir en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
Sagaplant AS overtok virksomheten til Gartnerhallens
Eliteplantestasjon Sauherad. Selskapets formål er å drive fremavl
av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning,
for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter,
samt aktører i grøntanleggsmiljøet, får tilgang til friskt, klimatilpasset og
sortsekte plantemateriale. Aksjekjøpet er lagt frem for Stortinget
i forbindelse med behandlingen av nysalderingen av statsbudsjettet
for 2008, jf. St. prp. nr. 22 (2008–2009).
Landbruks- og matdepartementet har sett det som
faglig viktig at forskningsmiljøer er tett knyttet opp mot denne
type virksomhet, og det er departementet som har bedt Bioforsk gå
inn på eiersiden med 6 pst. av aksjene ved en innbetaling på 120 000.
Ut fra denne beskrivelsen går det frem at jeg har vurdert at denne
modellen har en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
I Finansdepartementets årlige rundskriv om årsavslutning
og frister for innrapportering til statsregnskapet presiseres det
at det er omsetningsverdien på transaksjonstidspunktet, dvs. når
aksjen ble kjøpt/anskaffet, som skal føres opp som bokført verdi
i statens kapitalregnskap. Historisk kost legges til grunn for oppføring,
og bokført verdi skal derfor ikke justeres ved svingninger i markedsverdi.
I sitt internregnskap har Bioforsk foretatt
nedskrivinger av aksjeverdien til pålydende verdi. Som utgangspunkt
har departementet lagt til grunn at Bioforsk som nettobudsjettert
virksomhet følger regnskapslovens så langt det passer for en statlig
virksomhet. Dette går også frem av departementets økonomiinstruks
til alle forskningsinstituttene departementet har ansvar for.
Bioforsk har benyttet pålydende verdi når aksjene
er ført i regnskapet. Det er med andre ord ikke tale om noe verditap,
men en ren teknisk nedskrivning. Jeg vurderer det således dit hen
at det i disse tilfellene ikke er snakk om tap for staten, men snarere
at Bioforsk ikke har benyttet korrekt fremgangsmåte når det gjelder
verdsettelse av aksjene i sitt internregnskap. Som omtalt i Dokument
nr. 1, skal instituttene så langt det passer, følge regnskapsloven
og Norsk Regnskaps Standard, hvor det heter at nedskrivning som hovedregel
skal foretas til "gjenvinnbart beløp" når det er lavere enn balanseført
verdi.
Det har således eksistert en viss uklarhet knyttet til
hvilket verdivurderingsprinsipp Bioforsk skulle ha lagt til grunn
i sitt interne virksomhetsregnskap. Jeg kan i denne sammenheng opplyse at
departementet planlegger å oppdatere instruksverket, herunder også
departementets økonomiinstruks til departementets underliggende
virksomheter, blant annet som en følge av de uklarheter som Riksrevisjonen
har avdekket. Jeg forutsetter at Landbruks- og matdepartementet
har kontakt med Riksrevisjonen, Finansdepartementet og Senter for
statlig økonomistyring, slik at vi fremover unngår uklarheter knyttet
til hvilke prinsipper for føring av regnskap som instituttene skal
legge til grunn.