Ifølge lov om Riksrevisjonen § 9 første ledd
skal Riksrevisjonen foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper
avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige
til staten.
For regnskapsåret 2008 har Riksrevisjonen avgitt
207 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 22 avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.
Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens
kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales
under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard eller til forvaltningen og gjennomføringen
av budsjettet for 2008 for Statsministerens kontor, Fiskeri- og kystdepartementet,
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Antall avsluttende revisjonsbrev
med merknader er det samme for 2008 som for 2007, og det har ikke
vært vesentlige endringer i antall brev med merknader de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til Skatteetatens samlede regnskap.
Det enkelte fagdepartement har et overordnet ansvar
for at virksomhetene gjennomfører aktiviteter i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger, og at virksomhetene rapporterer relevant
og pålitelig resultatinformasjon. Revisjonen for 2008 har vist svakheter
ved etatsstyringen i flere departementer. Svakhetene er blant annet
knyttet til utforming av mål og resultatkrav, fastsettelse av styringsparametre
og krav til rapportering. Resultatrapporteringen synliggjør ikke
alltid om virksomhetens mål er nådd, og i enkelte tilfeller har
revisjonen stilt spørsmål ved om rapporteringen er pålitelig og etterprøvbar.
Videre er det i enkelte tilfeller stilt spørsmål ved om departementenes
oppfølging av underliggende virksomheter har vært tilstrekkelig.
Flere departementer gir uttrykk for at det arbeides med å videreutvikle
mål- og resultatstyringen innenfor departementets ansvarsområde.
Riksrevisjonens merknader knyttet til manglende måloppnåelse omtales
nærmere under det enkelte departement.
Regelverket for økonomistyring i staten inneholder
krav om at all styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal
tilpasses virksomhetenes egenart, risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen
har tidligere rapportert om forsinkelser ved etableringen av systemer
for risikostyring, og et flertall av departementene ga uttrykk for
at de i løpet av 2008 ville ha på plass systemer som tilfredsstiller
økonomiregelverkets krav. Revisjonen har vist forbedringer på dette
området, men det er fortsatt enkelte departementer og virksomheter
som har fått merknader knyttet til innføringen av risikostyring.
Alle virksomheter skal etablere systemer og
rutiner som har innebygd intern kontroll for å forhindre styringssvikt,
feil og mangler. Revisjonen har vist svakheter ved internkontrollen
i flere virksomheter. Svakhetene har blant annet medført brudd på
lover og sentrale bestemmelser samt feil i flere av regnskapene.
Samordning av ikt-systemer er helt avgjørende for
utveksling og effektiv utnyttelse av informasjon på tvers av sektorer
og forvaltningsnivåer. Videre vil felles registre og god informasjonsflyt
bidra til effektiv forvaltning. Revisjonen har vist at flere ikt-systemer
og registre med sektorovergripende betydning utvikles i den enkelte
etat, og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver
og målsettinger. Registerkvaliteten blir dermed ikke tilpasset andre
etaters oppgaveløsning. Revisjonen har også vist svakheter ved kvalitetssikringen
av data som legges inn i ulike systemer. Manglende samordning av
ikt-systemer og svakheter ved rutinene som skal sikre datakvaliteten
kan føre til forsinkelser i saksbehandlingen, feil i beregninger
og utbetalinger, inntektstap for staten, og at brukerne ikke sikres
en ensartet behandling.
For å kunne håndtere gradert informasjon på korrekt
måte og iverksette tiltak som sikrer beredskap når kriser oppstår
i virksomhetene, er det nødvendig med helhetlig beredskapsplanlegging
og oppfølging som ivaretar krav i sikkerhetsloven med forskrifter.
Revisjonen har vist at flere virksomheter ikke har etablert tilfredsstillende
rutiner for å ivareta informasjonssikkerheten. Merknadene er blant
annet knyttet til manglende sikkerhetspolicy og systemer for internkontroll,
manglende kontinuitets- og beredskapsplaner, samt svikt i autorisasjonsrutiner
og mangler ved administrasjon av tilgangsrettigheter.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert om
brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttalte ved behandlingen av Dokument nr. 1 (2008–2009) blant annet
at Riksrevisjonen har avdekket altfor mange tilfeller av manglende
dokumentasjon av anskaffelsesprosesser og innkjøp som er gjennomført
uten konkurranse. Det rapporteres fortsatt om feil og mangler på
dette området under flere departementer.
Da det til tross for stor oppmerksomhet over flere
år ikke var oppnådd vesentlige forbedringer ba kontroll- og konstitusjonskomiteen
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
håndteringen av regelverket for offentlige anskaffelser. Regjeringen
la i mai 2009 fram St.meld. nr. 36 (2008–2009) "Det gode innkjøp"
hvor målet med tiltakene i meldingen er å få mer profesjonelle offentlige
innkjøp. I Innst. S. nr. 348 (2008–2009) uttaler næringskomiteen at
reglene skal sikre at offentlige virksomheter opptrer med stor integritet,
og gi allmennheten tillit til at innkjøpene skjer på en åpen og
forutsigbar måte som sikrer konkurranse og rettferdig behandling.
Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon som tar sikte
på å belyse årsaker til brudd på anskaffelsesregelverket. Rapporten
forventes ferdigstilt i 2010.
Riksrevisjonen rapporterer om svakheter ved forvaltningen
av flere tilskuddsordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til
mangler ved tilskuddsforvalternes utforming av mål, oppfølging og
kontroll. Videre rapporteres det om manglende evalueringer, og at
departementenes rapportering til Stortinget i stor grad er basert
på aktiviteter framfor oppnådde resultater. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at departementene sørger for at det gjennomføres evalueringer
av tilskuddsordningene slik at ordningene kan vurderes med hensyn
til effektiv ressursbruk, hensiktsmessig organisering og om Stortingets
intensjoner med ordningen er nådd.
Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen
tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte
departement. Revisjonen for 2008 har vist at ca. 90 pst. av sakene enten
kan avsluttes, eller at nødvendige tiltak er iverksatt slik at den
videre oppfølging kan skje i den løpende revisjonen. Oppfølging
av de resterende sakene rapporteres særskilt i Dokument 1 for neste
år.
Riksrevisjonen har revidert Statens pensjonsfond
som omfatter Statens pensjonsfond – Utland (SPU) og Statens pensjonsfond
– Norge. SPU har for 2008 fått avsluttende revisjonsbrev med merknader
knyttet til at disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet
ikke samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger. Forholdene
omtales i Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport
om revisjonen av Statens pensjonsfond for budsjettåret 2008. Formålet
er å gi en utvidet rapportering om resultatene fra revisjonen av
Statens pensjonsfond i 2008 og spesielt fra Riksrevisjonens undersøkelse
om verdsettelse, utlån av verdipapirer og regnskapsregelverk mv.
i SPU. Departementets oppfølging av Riksrevisjonens tidligere rapporterte
forhold for SPU framkommer i punkt 3 under Finansdepartementet.
Revisjonen for 2008 har blant annet vist mangler ved
overordnet rammeverk for forvaltningen av SPU og enkelte mangler
ved retningslinjer og dokumentasjon av rutiner og kontroller. Riksrevisjonen
har kritisert disse forholdene. Det er imidlertid gjort et vesentlig
arbeid med forbedring og dokumentasjon av internkontrollen, selv
om det fremdeles er enkelte mangler. For øvrig har Riksrevisjonen
stilt spørsmål ved om det er riktig å underlegge SPUs regnskap sentralbankloven.
Etter Riksrevisjonens vurdering tilsier SPUs størrelse og kompleksitet
at regnskapsregelverk for SPU fastsettes i egen forskrift og at
SPU presenterer et eget fullstendig regnskap slik at det tilfredsstiller
internasjonale standarder og beste praksis.
Arbeids- og velferdsetaten har for 2008 fått
avsluttende revisjonsbrev med merknader knyttet til regnskapet,
og til enkelte saksforhold i gjennomføringen av budsjettet. Forholdene
behandles i Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret
2008. Formålet med rapporten er å gi en utvidet rapportering om resultatene
fra revisjonen av Arbeids- og velferdsetatens regnskap og gjennomføring
av budsjettet for 2008. Det pekes også på sammenhenger med revisjonsresultatene
fra regnskapsårene 2006 og 2007 der dette er relevant. Resultatene
ses i sammenheng med etatens arbeid med gjennomføringen av NAV-reformen.
Riksrevisjonen har merket seg at 2008 har vært et
krevende år for Arbeids- og velferdsetaten. Selv om etableringsarbeidet
går etter planen, viser revisjonen at etaten foreløpig har store
utfordringer i sentrale deler av oppgaveløsningen når det gjelder
oppfølging av brukere, utbetaling av rett ytelse til rett tid, internkontroll
og regnskapskvalitet. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at Arbeids-
og velferdsetatens regnskap for 2008 ikke inneholder vesentlige
feil og mangler. Riksrevisjonen ser alvorlig på situasjonen, tatt
i betraktning at etatens regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet
og at ytelser til enkeltpersoner utgjør den største delen av regnskapet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Stortingets forutsetning om å
opprettholde tjenesteproduksjonen på et tilfredsstillende nivå ikke
er nådd i 2008.
Det tas forbehold om at forvaltningsrevisjoner vil
kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Even
Westerveld, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til
at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen
av Svalbard for budsjettåret 2008 og at det er avgitt 207 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader. Komiteen merker seg
at det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev med merknader, hvilket
er det samme antall avsluttende revisjonsbrev med merknader som
for 2007.
Komiteen viser til at det fortsatt
er utfordrende for flere departementer å forholde seg til risikostyring
som en integrert del av mål- og resultatstyringen i departementene
og underliggende etater. Komiteen viser til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument
nr. 1 (2008–2009) understreket betydningen av at samtlige departementer
måtte få på plass nødvendige systemer på dette området. Komiteen understreker
at det fortsatt er behov for sterkt fokus på dette området for å
sikre forsvarlig forvaltning og styring i alle departementer.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelser har vist svakheter ved etatsstyringen i flere departementer,
samt svakheter ved internkontrollen. Komiteen viser
til at dårlig internkontroll har ført til brudd på lov og forskrift som
også medfører feil i flere av regnskapene.
Komiteen er bekymret over at
manglende samordning av ikt-systemer kan føre til feil som medfører
tap for staten og feil utbetaling av ytelser til brukere. Komiteen vil
imidlertid peke på at behovet for samordning av ikt-systemer må
gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn.
Komiteen merker seg at det fortsatt
er omfattende brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Komiteen viser
til at det i enkelte departementer er skjedd noen forbedringer,
men at det generelle inntrykket fortsatt er at det fokuseres for lite
på å tilfredsstille anskaffelsesreglementet. Komiteen mener
det er lite tilfredsstillende at anskaffelsesreglementet brytes.
Det vil kunne medføre feil prising av produkter og tjenester kjøpt
av staten. Komiteen viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader om dette i innst. S. nr. 120 (2008–2009) og er tilfreds
med at Riksrevisjonen nå gjennomfører en forvaltningsrevisjon om
brudd på anskaffelsesreglementet som er ventet fremlagt i 2010.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har skilt ut selskapskontrollen i eget dokument. Komiteen er
fornøyd med denne endringen.
Komiteen viser videre til at
Dokument 1 (2009–2010) har en forbedret lesevennlighet og god sammenfattet
oversikt hvor det nå fremkommer samlet bevilgning, inkludert beløp
som er overført fra tidligere år og beløp som overføres til påfølgende
år. Dette er viktig informasjon i komiteens behandling av Dokument
1.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader under det enkelte departement.
Statsministerens kontor hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 276 mill. kroner. Statsministerens kontor har ansvar for en virksomhet.
Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev
uten merknader. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2008.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll og har for øvrig ingen merknader.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde
i 2008 et utgiftsbudsjett på 259,6 mrd kroner. Departementet har
ansvar for 15 virksomheter, to fond og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Arbeids- og
velferdsetaten og til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Merknadene
til Arbeids- og velferdsetaten er behandlet i Tillegg 2 til Dokument
1 (2009–2010).
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
har oversendt en virksomhetsplan for 2008 der informasjon om sentrale
milepæler for gjennomføring av arbeidet er utelatt. Dette medfører
svekket innsyn og sporbarhet i departementets gjennomføring av budsjettet. Riksrevisjonen
har forståelse for at virksomhetsplanleggingen er en dynamisk prosess
der aktiviteter og milepæler oppdateres gjennom året, men understreker
at det er opp til Riksrevisjonen å vurdere hva som er nødvendig
informasjon for kontrollhensyn. Det er positivt at departementet er
opptatt av å legge til rette for Riksrevisjonens kontrollarbeid
og at det i dialog med Riksrevisjonen vil søke å finne en form på
oversendelsen som er tilfredsstillende.
Referater fra styringsdialogen er viktig dokumentasjon
i etatsstyringen. Riksrevisjonen finner det uheldig at utarbeidelse
av referater fra etatsstyringsdialogen ikke er gitt tilstrekkelig prioritet
og i en del tilfeller har tatt svært lang tid. Dette til tross for
at flere av referatene omhandlet de viktigste og mest kritiske utfordringene
for Arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen er tilfreds med at
rutinene på dette området nå er innskjerpet og understreker betydningen
av at styringssignaler dokumenteres slik at man unngår usikkerhet
eller uenighet om hvilke beslutninger som er fattet eller hvilke
styringssignaler som er gitt.
En reell kontroll av statsregnskapet forutsetter
at departementets disposisjoner er sporbare. Dersom forklaringene
ikke er tilfredsstillende er det vanskelig å vurdere i hvilken grad
målet med bevilgningen er nådd.
Revisjonen viser at det i flere tilfeller ikke
er gitt tilfredsstillende forklaringer til statsregnskapet til ikke
uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall. Dette gjelder
blant annet ufullstendig spesifisering av vesentlig mindreforbruk i
forbindelse med NAV-reformen og pensjonsreformen.
Riksrevisjonen merker seg at departementet i brev
av 15. august 2009 forklarer at mindreforbruket av bevilgninger
til NAV-reformen og pensjonsreformen delvis skyldes ubrukt usikkerhetsavsetninger
for ikt-løsningen knyttet til reformene og periodiseringsutfordringer. Mindreforbruket
har ifølge departementet ikke fått konsekvenser for framdriften
for prosjektene.
Riksrevisjonen viser til at bevilgningsreglementet
stiller krav til tilfredstillende forklaringer og realistisk budsjettering.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet for framtiden etterlever kravene
i regelverket og gir Riksrevisjonen nødvendig informasjon om vesentlige
avvik ved oversendelsen av forklaringene.
Saksbehandlingen på utenlandsområdet er kompleks
og omfatter både brukere som bor og/eller arbeider i Norge og på
norsk sokkel, samt brukere som oppholder seg i utlandet og har rettigheter etter
norsk trygdelovgivning. Dette krever god informasjonsflyt mellom
flere etater som har forvaltningsoppgaver på området, blant annet mellom
Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen finner det uheldig at ikt-løsninger
og registre med sektorovergripende betydning utvikles i den enkelte
etat, og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver
og målsettinger. Felles registre og informasjonsflyt i forvaltningen
på utenlandsområdet blir dermed ikke optimalisert og effektivisert,
slik Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at informasjonsflyten
mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende.
For eksempel kan Skatteetaten ikke bruke opplysninger Arbeids- og
velferdsetaten har tilgjengelig om unntak fra medlemskap i folketrygden,
noe som er avgjørende for Skatteetatens vurdering av arbeidsgiver-
og trygdeavgift.
Mangelfull informasjonsflyt fører også til forsinkelser,
manglende eller feil utbetaling av blant annet sykepenger til utenlandske
EØS-borgere. Videre fører uklar ansvars- og arbeidsfordeling mellom
skatteoppkrever og Arbeids- og velferdsetaten til at avgiftsbelegging
av utenlandske EØS-borgeres lønnsinntekter blir ufullstendig. Staten
går dermed glipp av inntekter.
Riksrevisjonen har merket seg at arbeidet har stoppet
opp når det gjelder utviklingen av nytt saksbehandlingssystem på
utenlandsområdet og at det er uklart hva som skal skje videre. Riksrevisjonen
har forståelse for at det ikke har vært rom for å iverksette nye
utviklingsprosjekter på grunn av andre omfattende og komplekse ikt-prosjekter
i NAV. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det utarbeides
en plan for når utviklingen av et nytt system kan gis prioritet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
i sterkere grad har bidratt til utvikling av helhetlige ikt-løsninger
som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt tilpasset dagens
behov preget av økt internasjonalisering. Riksrevisjonen forutsetter
at dialogen mellom Skattedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet videreføres.
Departementet bør legge til rette for og følge opp at de ikt-løsninger
som nå utvikles sikrer registerkvalitet, informasjonsflyt og ulike etaters
informasjonsbehov på tvers av sektorer.
Ovennevnte forhold er også tatt opp med Finansdepartementet.
Tilskuddene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere er viktige virkemidler for integrering og
inkludering av innvandrerbefolkningen. Det er i 2008 bevilget 1 320 mill.
kroner til disse tilskuddsordningene.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har ivaretatt sitt ansvar for å fastsette hovedelementene som gjelder
for den enkelte tilskuddsordning og formidle disse til tilskuddsforvalterne,
jf. kravene i økonomiregelverket. Revisjon av tilskuddene viser
at det ikke er klart for IMDi og fylkesmannsembetene, som forvalter
tilskuddene, om tilskuddene er øremerkede og om det er fastsatt
avvik fra normalprosedyren for forvaltningen av dem. Revisjonen
viser også at det er ulik praksis fylkesmennene imellom.
Departementet uttaler at det har merket seg
at Riksrevisjonen etterspør tydelig kommunikasjon fra departementets
side om kriterier for måloppnåelse og bestemmelser for oppfølging og
kontroll. Det framgår imidlertid ikke av svaret hva departementet
vil gjøre for å ivareta dette.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er betydelige
svakheter i direktoratets tilskuddsforvaltning og i lovpålagte tiltak
som gjelder opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Kontroll av området viser mangler i forvaltningen, så vel hos IMDi
som hos fylkesmennene og i kommunene. Svakhetene relaterer seg blant
annet til mangler i vedtaksbrev og individuelle planer for den enkelte
innvandrer og uensartet praksis i fylkesmennenes forvaltning av
tilskuddene. I tillegg er det ufullstendig registrering av opplysninger
i Nasjonalt Introduksjonsregister. Riksrevisjonen er bekymret for
at disse svakhetene kan påvirke voksne innvandreres mulighet til
integrering og deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv.
Riksrevisjonen er fornøyd med at departementet nå,
gjennom forskjellige tiltak, søker å ivareta sitt overordnede ansvar
for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Riksrevisjonen ser positivt på at tiltakene både innebærer ordinær
styring og oppfølging av statlige virksomheter og forslag om lovendringer for
å følge opp kommunene som ikke er underlagt direkte statlig styring.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
styring og gjennomføring
av pensjonsreformen/-programmet
Arbeids- og velferdsetatens arbeid med
utenlandsområdet
tilskudd til boligsosialt arbeid
informasjonssikkerhet i trygdeetatens stormaskinmiljø
sametingets tilskuddsforvaltning
anskaffelser i Utlendingsdirektoratet
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Riksrevisjonen har de tre siste årene omtalt
svakheter i formidlingen av høreapparater. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har, i sine merknader til innstilling om Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for 2007, bedt om å bli orientert
i saken.
Riksrevisjonen registrerer at Arbeids- og velferdsdirektoratet
og de fire regionale helseforetakene har fått i oppdrag å inngå
en samarbeidsavtale om høreapparatformidlingen. Direktoratet og
helseforetakene har dialog med brukerorganisasjonene, og det er
etablert en arbeidsgruppe som skal se på retningslinjer for lager,
logistikk og refusjon av høreapparater.
Riksrevisjonen kan ikke se at ovennevnte tiltak har
bidratt til å bedre brukernes situasjon i 2008. Det synes uklart
når hørselshemmede kan sikres et tilfredsstillende tilbud.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsåret 2007
om svakheter i daværende Aetats forvaltning av ordningen med å forskuttere
dagpenger ved konkurs. Det ble blant annet påpekt mangelfull oppfølging
av refusjonskrav ved endt forskutteringsperiode. Riksrevisjonen
tok også opp manglende totalavstemming av forskutterte dagpenger
mot refusjoner.
Departementet har opplyst at Arbeids- og velferdsdirektoratet
arbeider med å gjennomgå dagens ordning med utbetaling av lønnsgarantimidler
og forskuttering av dagpenger ved konkurs, og at de vil følge opp
saken i styringsdialogen med direktoratet. Formålet med arbeidet er
en mer ressurseffektiv, brukervennlig og helhetlig saksbehandling
innenfor lønnsgarantiområdet.
Riksrevisjonen konstaterer at arbeidet med regelverk
og rutiner for ordningen ikke ble prioritert i 2008, og tar til
etterretning at et forprosjekt søkes gjennomført i 2009 med sikte
på endringsforslag i forbindelse med store satsinger for 2011. Riksrevisjonen
vil kontrollere området i 2009.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om Arbeids- og velferdsetatens
oppfølging av sykmeldte. Videre pågår det en forvaltningsrevisjon
av Integrerings- og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse, effektivitet
og virkemiddelbruk.
Det vises også til Riksrevisjonens undersøkelse av
NAVs innsats for et inkluderende arbeidsliv gjennom arbeidslivssentrene
og tilretteleggingstilskuddet, Dokument nr. 3:15 (2008–2009).
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 13 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og to revisjonsbrev med merknader til henholdsvis Arbeids- og velferdsetaten
og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til arbeids- og inkluderingsministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 27. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen viser til merknader
i Innst. S nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument nr. 1 (2008–2009). Komiteen viser
videre til komiteens senere behandling av og planlagte høring om
Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010) – Riksrevisjonens rapport om
revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008. Komiteen vil derfor
bare i liten grad berøre Arbeids- og velferdsetaten (Nav) i denne
innstillingen.
Komiteen vil imidlertid understreke
alvoret i at Riksrevisjonen ikke har kunnet bekrefte Navs regnskap
for 2008 og at det er påpekt svakheter i Navs internkontroll som
medfører stor sannsynlighet for at regnskapet inneholder vesentlige feil
og mangler. Komiteen vil også vise til at det reises
tvil om Navs disposisjoner er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger, gjeldende
regelverk og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Komiteen vil videre bemerke at
Stortinget våren 2009 fattet flere vedtak om Nav, for å forbedre
de forholdene som Riksrevisjonen peker på i Dokument 1 for budsjettåret
2008.
Komiteen vil blant annet peke
på at departementet har endret styringsdialog i tråd med de utfordringene
som Nav har møtt. Det dreier seg blant annet om oppmerksomheten
rundt restanser, saksbehandlingstider og kvaliteten i ytelsesforvaltningen.
Komiteen vil bemerke at Nav-reformen
både er en organisatorisk reform og en reform der ny organisering
og nye virkemidler sammen skal bidra til å få flere i arbeid og
færre på stønad. Dette innebærer prosesser og omorganiseringer som
blir gjennomført over flere år, med omlegging av de arbeids- og
velferdspolitiske virkemidlene.
Komiteen viser til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet hadde etatsansvar for 15 virksomheter,
to fond og ett heleid selskap. Komiteen vil understreke
at innsyn og sporbarhet av beslutningsprosesser er avgjørende for
at kontrollorganet på Stortingets vegne kan foreta reell kontroll
med forvaltningen.
Komiteen vil vise til at Arbeids-
og inkluderingsdepartementet nå er delt og regner med at arbeidet
med å sikre gode rutiner vil bli gitt prioritet av de ansvarlige
departementene.
Komiteen vil vise til Innst.
S nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument nr. 1 (2008–2009), der en enstemmig
komité registrerer at Utlendingsdirektoratet en rekke ganger har
brutt regelverket om offentlige anskaffelser og forutsetter at departementet
prioriterer arbeidet med å bedre rutinene.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at UDI i løpet av 2008 har igangsatt et eget prosjekt angående
anskaffelser, der det blant annet er iverksatt flere tiltak med
hensyn til organisering og kvalitet av anskaffelsesprosedyrene.
I tildelingsbrevet for 2009 forventer departementet at UDI følger
dette tett opp.
Komiteen vil bemerke at det bevilges
betydelige midler til språkopplæring for innvandrere, uten at det
kan dokumenteres resultater som samsvarer med målet for opplæringen. Komiteen har
merket seg at også departementet tilsynelatende uforbeholdent gir
sin tilslutning til Riksrevisjonens oppfatning om at forvaltningen av
tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
er mangelfull på en rekke områder. Komiteen vil bemerke
at departementet synes å dele Riksrevisjonens bekymring for hvilke
konsekvenser disse svakhetene kan ha for personer i målgruppen,
og at en rekke forbedringstiltak vil bli gjennomført. Komiteen er
trygge på at Riksrevisjonen vil følge opp kontrollen av dette feltet.
Komiteen viser til Innst. S nr.
120 (2008–2009), jf. Dokument nr. 1 (2008–2009), der komiteen ber
om å bli orientert om svakheter i formidlingen av høreapparater. Komiteen viser til
at arbeids- og inkluderingsministeren ga en skriftlig redegjørelse
om saken til komiteen i februar 2009. En rekke forbedringstiltak
er nå satt i gang, og komiteen har merket seg at
Riksrevisjonen vil følge opp saken og at det vil bli rapportert
særskilt i Dokument 1 for 2009.
Komiteen viser til sitt brev
av 18. november 2009 og svar fra statsråden av 27. november vedrørende
tilskuddsforvaltningen ved Sametinget. Riksrevisjonene har ved flere anledninger
påpekt svakheter mht. forvaltningen. I svaret fra statsråden vises
det til at Riksrevisjonen har konkludert med at det bør etableres nye
kommunikasjonsrutiner med Sametingets politiske nivå. Komiteen mener
dette kan bidra til en bedre kontroll og ansvarliggjøring – og forhåpentligvis
rette opp de påpekte svakheter.
Komiteen viser til statsrådens
brev der det presiseres at Sametinget ikke er underliggende organ
i forhold til regjeringen, og at regjeringen derfor ikke er ansvarlig
for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget
gjør på de ulike områder. Statsråden presiserer dog at regjeringen
har konstitusjonelt ansvar når det gjelder bevilgningene over statsbudsjettet.
Barne- og likestillingsdepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 35,2 mrd kroner. Departementet har ansvar
for åtte virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt åtte revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at 89 pst. av
barnevernsakene i 2008 hadde en saksbehandlingstid som var lengre
enn de fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Riksrevisjonen
er bekymret for at den lange saksbehandlingstiden får alvorlige
konsekvenser for de barna det gjelder.
Departementet viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
ikke viser økende tendens, og at tall fra første tertial 2009 viser
redusert saksbehandlingstid i forhold til 2007 og 2008. Til tross
for at departementet fra 2007 har tilført fylkesnemndene nye stillinger,
er saksbehandlingstiden fortsatt for lang. Riksrevisjonen vil peke
på at reduksjonen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2007
til 2008 i hovedsak skyldes redusert saksbehandlingstid for klagesaker
og at det ikke var vesentlig reduksjon i de ordinære sakene.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig
i at saksstyring og rutiner i fylkesnemndene har betydning for saksbehandlingstiden.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke i tilstrekkelig
grad har fulgt opp de store forskjellene i saksbehandlingstid mellom
fylkesnemndene. Det har heller ikke funnet sted en tilstrekkelig
videreutvikling av enhetlige rutiner og metoder for god saksstyring.
Riksrevisjonen finner det bekymringsfullt at systemet for utveksling
av ressurser mellom nemndene ikke er tilstrekkelig for å unngå vesentlig
økning i saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen vil understreke behovet
for at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å redusere
saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen konstaterer at opprettelsen
av et sentralt organ fra 2010 etter departementets syn vil gi bedre
utnyttelse av kapasiteten og gjøre den enkelte fylkesnemnd mindre
sårbar.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
enig i behovet for å styrke kvalitetssikring, tilrettelegging og
bruk av styringsinformasjon i styringen av fylkesnemndene og at
det er iverksatt tiltak.
Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn
og unge i 23 bykommuner skal bidra til å bedre barn og unges oppvekst-
og levevilkår ved å tilby ferie- og fritidsaktiviteter.
Riksrevisjonen finner det uheldig at regelverket for
tilskuddsordningen er upresist og mangelfullt, blant annet mangler
det kriterier for måloppnåelse. Regelverket er utydelig når det gjelder
hvilke tiltak som bør prioriteres. Videre mangler regelverket beskrivelse
av hvem som har ansvar for oppfølging og kontroll i tilskuddsordningen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
enig i at rundskrivet på en rekke punkter er upresist og ser det
som positivt at tilskuddsordningens regelverk vil bli endret. Riksrevisjonen
er positiv til at det vil bli foretatt en evaluering, men er kritisk
til at departementet ikke ser behov for å ha egne kriterier for
løpende kontroll av måloppnåelse. Slike kriterier er etter Riksrevisjonens
oppfatning nødvendig for å sikre at tilskuddsmidlene blir brukt
til formålet – ferie- og fritidstiltak for barn og unge.
Riksrevisjonen konstaterer at søknadene behandles
både i kommunene og i departementet. Dette forsinker saksbehandlingen
og skaper problemer for kommunenes samlede prioriteringer for tiltak
for barn og unge. Departementet uttaler at dobbel saksbehandling
er hensiktmessig for kvalitetssikring av søknadsbehandlingen og
for å sikre habiliteten. Riksrevisjonen vil peke på at kommunene
er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Videre
kan departementet gjennom regelverket for tilskuddsordningen gi
kommunene tilstrekkelige føringer som kan ivareta en kvalitativ
god søknadsbehandling.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
større merutgifter
i regnskapet til Barne-, ungdoms- og familieetaten
feil i departementets overføring av ubrukte
bevilgninger til Forbrukerombudet til 2008 – for mye inntektsført
på Forbrukerombudet
etterfølgende kontroll av private institusjoner
etter kvalitetsforskriften
habilitet
andel akuttplasseringer i forhold til antall
institusjonsplasseringer
departementets styring av
Fordelingsutvalget
Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget
Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
innføring av risikostyring
i Barne- og likestillingsdepartementet og underliggende virksomheter
kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner –
konkurranseutsatt etter regelverket for offentlige anskaffelser
kjøp av veiledningstjenester fra konsulenter
status på innføring av etiske retningslinjer
innføring av varslingsrutiner i departementet
og underliggende virksomheter
departementets styring av forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Riksrevisjonen har merket seg at Barne-, ungdoms-
og familieetaten har innført nye prosedyreregler for anskaffelse
av barnevernsplasser våren 2009. Videre at Barne-, ungdoms- og familieetaten
er i ferd med å gjennomføre en rammeavtalekonkurranse for institusjonsplasseringer
som i dag må foretas utenom avtale.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet følger
opp temaet i etatsstyringsmøtene og at et offentlig utvalg skal
levere en utredning med gjennomgang av adopsjonsfeltet innen 1. oktober
2009.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt åtte revisjonsbrev uten merknad.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til barne- og likestillingsministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen
i at det er kritikkverdig at 89 pst. av barnevernssakene i 2008
hadde en saksbehandlingstid som var lengre enn de fire ukene som
er satt som mål i barnevernloven. Komiteen mener
det er åpenbart at den lange saksbehandlingstiden får alvorlige konsekvenser
for de barna det gjelder.
Komiteen mener det er for defensivt
når departementet viser til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
ikke viser økende tendens. Komiteen vil her vise
til at selv om departementet fra 2007 har tilført fylkesnemndene
nye stillinger, er saksbehandlingstiden fortsatt for lang. Reduksjonen
i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 2007 til 2008 skyldes i
hovedsak redusert saksbehandlingstid for klagesaker. Det var ikke
vesentlig reduksjon i de ordinære sakene. Det er også store forskjeller
i saksbehandlingstid mellom fylkesnemndene.
Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonens
rapport viser at det er behov for videreutvikling av enhetlige rutiner
og metoder for god saksstyring.
Komiteen mener det åpenbart er
behov for at departementet iverksetter nødvendige tiltak for å redusere
saksbehandlingstiden. Komiteen konstaterer at opprettelsen
av et sentralt organ fra 2010, etter departementets syn vil gi bedre
utnyttelse av kapasiteten og gjøre den enkelte fylkesnemnd mindre
sårbar. Komiteen stiller likevel spørsmål ved om
dette er nok.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg de stadige utfordringer i forholdet til saksbehandlingen
i fylkesnemndene, og stiller spørsmål ved om man faktisk forsøker
å "lappe på" et system som heller burde vært skiftet ut i sin helhet. Disse
medlemmer viser her til at Fremskrittspartiet gjentatte
ganger har tatt opp forslag om at disse sakene burde tillegges det
ordinære rettssystem.
Komiteen viser til
at ordningen med Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og
unge i 23 bykommuner skal bidra til å bedre barn og unges oppvekst-
og levevilkår ved å tilby ferie- og fritidsaktiviteter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen finner at regelverket for tilskuddsordningen
er upresist og mangelfullt, blant annet mangler det kriterier for
måloppnåelse. Regelverket er utydelig når det gjelder hvilke tiltak
som bør prioriteres. Videre mangler regelverket beskrivelse av
hvem som har ansvar for oppfølging og kontroll i tilskuddsordningen. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at dette er uheldig.
Komiteen merker seg at departementet
varsler en endring av tilskuddsordningens regelverk, men er enig
med Riksrevisjonen i at man bør ha kriterier for løpende kontroll
av måloppnåelse.
Komiteen ser med bekymring på
de lange saksbehandlingstidene ved søknad om adopsjon og imøteser
konkrete forbedringer på dette felt etter det offentlige utvalget
som i oktober leverte en utredning med gjennomgang av adopsjonsfeltet, jf.
NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til komiteens brev av 18. november 2009 og svar fra statsråden av
25. november vedrørende BUFetats kjøp av private barnevernsplasser. Flertallet viser
også til de stadige økninger og overskridelser man har hatt på dette
felt under regjeringen Stoltenberg. Flertallet mener
mye tyder på at den sittende regjering har større fokus på at mest
mulig av barnevernet skal være i statlig regi og minst mulig i privat
– enn på barnas beste, kvalitet og styring. Denne tilnærmingen til
de store utfordringer man har i barnevernet vanskeliggjør selvfølgelig
situasjonen for både de ideelle så vel som de kommersielle private
tilbyderne. Samtidig som det blir vanskeligere å nå målet om et
godt barnevern.
Finansdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 433,8 mrd kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter,
tre fond og to særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Skatteetaten,
Toll- og avgiftsetaten og Statens pensjonsfond – Utland. Revisjonen
av Statens Pensjonsfond – Utland rapporteres i eget dokument, jf.
Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010).
Statens inntektskrav er presentert 57,7 mill.
kroner for lavt i St.meld. nr. 3 (2008–2009). Riksrevisjonen har
merket seg at departementet har sendt rettebrev til Stortinget.
Saksbehandlingen på utenlandsområdet er kompleks
og omfatter både personer som bor og/eller arbeider i Norge og på
norsk sokkel, og personer som oppholder seg i utlandet og har rettigheter etter
norsk trygdeordning. Dette krever god informasjonsflyt mellom flere
etater som har forvaltningsoppgaver på området, blant annet mellom
Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at informasjonsflyten
mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende.
Mangelfull samhandling og informasjonsflyt mellom Skatteetaten og
Arbeids- og velferdsetaten svekker registerkvaliteten. Dette kan
føre til feil blant annet ved vurderingen av skatteplikt og krav
på ytelser fra folketrygden. Ikt-løsninger og registre utvikles
i hver enkelt etat, der det primært legges vekt på å ta hensyn til
egne oppgaver og målsettinger. Felles registre og informasjonsflyt
i forvaltningen på utenlandsområdet blir dermed ikke optimalisert
og effektivisert, slik Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
uttaler at tilrettelegging for elektronisk utveksling av informasjon
mellom offentlige etater er et langsiktig og arbeidskrevende område.
Spesielt gjelder dette på utenlandsområdet hvor forvaltningen er
særlig kompleks. Departementet påpeker at det har vært en meget
sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge og at denne utviklingen
har gitt økt arbeidsbelastning for berørte etater.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
i sterkere grad bidrar til utvikling av helhetlige ikt-løsninger
som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt tilpasset dagens
behov preget av økt internasjonalisering. Det er uheldig at ikt-løsninger
og registre med sektorovergripende betydning utvikles i hver etat,
og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver og
målsettinger. Riksrevisjonen forutsetter at dialogen mellom Skattedirektoratet
og Arbeids- og velferdsetaten videreføres. Departementet bør legge
til rette for og følge opp at de ikt-løsninger som nå utvikles sikrer
registerkvalitet, informasjonsflyt og ulike etaters behov på tvers
av sektorer.
Ovennevnte forhold har også blitt tatt opp med Arbeids-
og inkluderingsdepartementet.
Revisjonen har vist at Finansdepartementet og de
fleste underliggende virksomheter ikke har etablert tilfredsstillende
oppfølging av sikkerhets- og beredskapsområdet. Riksrevisjonen har merket
seg at Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og beredskapsarbeidet
i departementets underliggende virksomheter og at departementet
bl.a. vil følge opp saken i et beredskapsseminar og gjennom rapportering
fra virksomhetene. Videre vil virksomhetene iverksette tiltak for
å utbedre påviste svakheter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at sikkerhetsloven med
tilhørende forskrifter og andre krav på sikkerhets- og beredskapsområdet
ikke etterleves fullt ut. Riksrevisjonen forutsetter at Finansdepartementet
ivaretar departementets sektoransvar på området og følger opp sikkerhets-
og beredskapsarbeidet slik at blant annet kontinuerlig drift sikres
og skjermingsverdig informasjon ikke blir kompromittert.
Revisjonen for 2008 viser at det er etablert regionvise
nedre beløpsgrenser for ilegging av tilleggsskatt ved uriktig eller
ufullstendig opplysning om inntekt. Beløpsgrensene varierer fra kr.
25 000 til kr. 100 000.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
er enig i at det er uheldig når forskjellene blir så store som påvist
av Riksrevisjonen. Det er opplyst at det fra og med likningsbehandlingen
i 2009 vil bli lagt til grunn et felles nivå for tilleggsskatten.
Riksrevisjonen er kritisk til at skattytere
ved ileggelse av tilleggsskatt er forskjellsbehandlet som følge
av skattyters skattested. Riksrevisjonen ser det imidlertid som
positivt at det er tatt initiativ med sikte på likebehandling av
skattytere og forutsetter at departementet følger opp saken.
Revisjonen har vist at begrepsbruken knyttet
til Skatteetatens kontrollarbeid ikke er entydig. Det er påvist
ulik og feil registrering i produksjonssystemer som danner grunnlaget
for resultatrapporteringen og oppfølgingen av måloppnåelsen. Registreringene
gir et feilaktig bilde av etatens virkemiddelbruk og indikerer et
større omfang av tyngre og komplekse kontroller enn det som i realiteten
er gjennomført. Videre viste revisjonen ulik praksis ved registrering
av avdekket beløp i system for likning av næringsdrivende og mva-systemet.
Dette har medført manglende registrering og dobbelregistrering
av effekter. Revisjonen har i tillegg avdekket uoverensstemmelser
og feil i Skatteetatens årsrapport. Feil og mangler ved registrering
og rapportering tyder på at det ikke er etablert hensiktsmessige
og tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er uklar
begrepsbruk og ulik registrering av data i produksjonssystemer som
danner grunnlag for resultatrapportering og departementets oppfølging
av virksomheten. Dette medfører at vesentlige utviklingstrekk i
kontrollarbeidet, med vridning fra regnskapskontroller til enklere
kontrolltyper, ikke synliggjøres. Riksrevisjonen vil understreke
betydningen av at det etableres rutiner for å sikre korrekt registrering
av kontrollvirksomheten. Riksrevisjonen vil påpeke at relevant og
pålitelig resultatinformasjon er avgjørende for vurdering av måloppnåelsen.
Revisjonen for 2008 har påvist svakheter i gjennomføring
av interne kontrollrutiner på områder som tidligere er tatt opp
i Dokument nr. 1, henholdsvis anskaffelser, brukertilganger til
Skatteetatens nettverk og ansattes tilgang til egne, kollegaers
og nærståendes likningsdata.
Revisjonen av anskaffelser i Skatteetaten viser manglende
etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, spesielt
kravet om konkurranse. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter
og kan medføre lite økonomisk bruk av statlige midler. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttalte ved behandling av Dokument nr.
1 (2007–2008) blant annet at komiteen finner at Skatteetatens manglende
etterlevelse av anskaffelsesregelverket er kritikkverdig.
Svakheter og mangler ved etterlevelsen av interne
retningslinjer for håndtering og vedlikehold av autorisasjoner og
tilganger for pålogging til Skatteetatens nettverk, ble tatt opp
i forbindelse med regnskapet for 2006. Revisjonen for 2008 viste
at organisatoriske og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen
knyttet til brukertilganger til Skatteetatens nettverk ikke er gjennomført
som forutsatt. Svakheter og kontroll av brukertilganger øker risikoen
for misbruk av datasystemer og svekker sikkerhetsnivået i Skatteetaten.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 172 (2007–2008)
at mulighet for misbruk av Skatteetatens datasystemer ikke kan aksepteres.
Komiteen understreket videre behovet for at arbeidet med iverksatte
og planlagte tiltak får praktiske følger i form av resultater.
Brudd på sperringsrutiner for tilsatte i Skatteetaten
ble tatt opp i Dokument nr. 1 (2007–2008) vedrørende 2006-regnskapet.
Revisjonen for 2008 viste at det fortsatt er mangler ved etterlevelsen
av rutiner for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers
og nærståendes likningsdata. Manglende sperring av ansattes tilganger
til likningssystemer kan gi muligheter for misligheter og korrupsjon.
I Innst. S. nr. 172 (2007–2008) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen
at det på dette området ikke må forekomme muligheter for misbruk,
og arbeidet med å hindre misbruk må prioriteres høyt.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at forhold
som flere ganger er tatt opp fremdeles ikke er i samsvar med gjeldende
regelverk og retningslinjer, og forutsetter at departementet følger
opp de påpekte forhold for å sikre tilfredsstillende intern kontroll.
Økningen i restanser, kredittbeløp, avskrivninger
som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende
Skatteoppkrever utland, er årlig tatt opp med Skattedirektoratet
i perioden 2002–2008 og med Finansdepartementet hvert av disse årene
med unntak av regnskapsåret 2006.
Revisjonen for 2008 viser et stort antall innbetalinger
som ikke er reskontroført, lav innkrevingsaktivitet og usikkerhet
knyttet til restansens størrelse. Totalt er 229 mill. kroner registrert som
foreldet, men hovedandelen av disse kravene er det fortsatt rettslig
adgang til å iverksette innfordringstiltak. Innkrevingen har vært inneffektiv
og kontorets særnamsmannskompetanse har vært benyttet i beskjeden
grad.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
ikke er tilfreds med utviklingen og status for Skatteoppkrever utland,
og opplyser at arbeidet med en handlingsplan for å bedre situasjonen ved
kontoret nå er ferdigstilt. Departementet har klare forventninger
til gjennomføringen av handlingsplanen og vil følge opp saken i
styringsdialogen med Skattedirektoratet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Finansdepartementet
ikke har sørget for tilfredsstillende tiltak for å bedre utviklingen
og status for Skatteoppkrever utland. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at departementet følger opp tiltak i handlingsplanen
for å sikre korrekt regnskapsføring og effektiv innkreving.
Revisjonen har vist at Toll- og avgiftsetaten
i svært liten grad avdekker fiktiv utførsel til tross for at virksomheten
ble bedt om å satse på slik kontroll i regjeringens handlingsplan
mot økonomisk kriminalitet (2004–2007). Manglende kvantitet og kvalitet
i kontrollen med fiktiv utførsel resulterer i dårligere etterlevelse
av virksomhetens overordnede mål.
Finansdepartementet viser til at svindel gjennom fiktiv
utførsel er en omstendelig og indirekte svindelmetode. Departementet
er tilfreds med Toll- og avgiftsetatens oppfølging av regjeringens
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet på dette området, og viser
til at det innenfor temaet eksport ble avsluttet om lag 170 virksomhetskontroller
og gjennomført 1 267 fysiske kontroller på grensen i perioden 2004–2007.
Det vises også til at det for 2009 er etablert kvantitative mål
og satsninger på kontroll rettet mot merverdiavgiftssvindel, blant
annet i forbindelse med forsøk på fiktiv utførsel.
Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten har
gitt uttrykk for at det er stor risiko for fiktiv utførsel som kan
medføre inntektstap for staten og skape ulike konkurransevilkår
for eksportørene. Riksrevisjonen viser videre til at Toll- og avgiftsetaten
bare har oppdaget tre tilfeller av fiktiv utførsel i perioden 2003
til november 2008. Riksrevisjonen ser det som uheldig at kontrollen
på området ikke kan vise til bedre resultater.
Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som
åpner for å gi tolldeklarasjoner ekspedisjons- og løpenummer etter
at varen er sendt ut av landet, under forutsetning av at de faktiske forhold
rundt utførselen kan dokumenteres. Rutinen med innhenting av dokumentasjon
etterleves i varierende grad, og synes i praksis å vanskeliggjøre
Toll- og avgiftsetatens kontroll med om varer som utføres, faktisk
samsvarer med varer som oppgis til fortolling.
Finansdepartementet opplyser at Toll- og avgiftsdirektoratet
fastholder at retningslinjene er i samsvar med tolloven, og at en
riktig oppfølging av de gitte retningslinjene sikrer at det utføres
en tilfredsstillende kontroll med hvorvidt varen faktisk er utført.
Direktoratet vil ta initiativ overfor tollregionene om etterlevelsen
av retningslinjene. Departementet forutsetter at praktiseringen
gjennom dette vil bli skjerpet i nødvendig grad.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at
fysisk kontroll på utførsel lar seg gjennomføre samtidig som alle
nødvendige dokumenter som underbygger eller har sammenheng med deklarerte
opplysninger foreligger. Riksrevisjonen finner det uheldig at oppfølgingen
av de gitte retningslinjer ikke synes å etterleves i tilstrekkelig grad
til å sikre tilfredsstillende kontroll med om varer faktisk er utført.
Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten
fysisk har gjennomført 1478 kontroller av utførselsdeklarasjoner
i 2008, noe som utgjør i underkant av 0,1 pst. av årets ca. 1,24
mill. deklarasjoner. Antall fysiske kontroller på utførsel har dessuten
vist en nedgang på 20,4 pst. fra 2005 til 2008. Riksrevisjonen har
også stilt spørsmål ved kvaliteten på utførte kontroller.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Toll- og
avgiftsetatens prioriteringer, arbeidsmetoder og rutiner knyttet
til fysisk kontroll på utførsel ikke synes å være tilstrekkelig
godt nok innrettet til å sikre betryggende kvantitet og kvalitet
i arbeidet med å avdekke uregelmessigheter i forbindelse med eksport.
Riksrevisjonen viser til at Toll- og avgiftsetaten synes
å ha en utfordring med å utføre flere fysiske kontroller i forbindelse
med at varene passerer grensen, og samtidig som etaten har tilgang på
nødvendig dokumentasjon for fortollingen. Riksrevisjonen finner
det uheldig at Finansdepartementet ikke i større grad har sikret
at kontrollene gir ønsket effekt og på best mulig måte bidrar til
etterlevelse av virksomhetens overordnende mål.
Riksrevisjonen har konstatert at Toll- og avgiftsetaten
fortsatt foretar manuell registrering av avgiftsoppgaver for særavgiftspliktige,
noe som anses ressurskrevende, en kilde for feilregistrering og
som øker behovet for kompenserende tiltak. Riksrevisjonen reiste
spørsmål ved om departementet hadde rettet tilstrekkelig oppmerksomhet
mot etaten for å ivareta styringssignaler som er gitt i flere tildelingsbrev
knyttet til reduksjon av oppgavebyrdene for næringslivet på dette
området. Finansdepartementet har opplyst at etaten arbeider med
en løsning og at i løpet av 2009 er det planlagt at avgiftsfastsettelsessystemet
skal endres slik at systemet kan motta elektronisk særavgiftsoppgaver.
Riksrevisjonen viser til at departementet allerede i
2004 la vekt på gjennomføring av elektronisk innrapportering innen
2008, og er kritisk til at departementets oppfølging ikke har ført
til iverksettelse som planlagt.
Riksrevisjonen har avdekket flere mangler i Toll-
og avgiftsetatens regnskap for 2008 som kan knyttes til svakheter
i internkontrollen. Riksrevisjonen har merket seg at manglene ikke inngår
i den interne rapporteringen fra region til direktorat, eller fra
direktorat til departement, selv om det i tildelingsbrevet stilles
krav til rapportering av vesentlige avdekkede avvik i internkontrollopplegget,
vesentlige svakheter avdekket av internkontrollen, samt feil og
mangler i kritiske prosesser.
Riksrevisjonen er kritisk til Finansdepartementets
styring og oppfølging av Toll- og avgiftsetaten for å sikre en tilfredsstillende internkontroll
i virksomheten. Revisjon av Toll- og avgiftsetatens regnskap for
2008 har avdekket mangler som representerer brudd på overordnet
og internt regelverk, skaper usikkerhet rundt inntektsfastsettelsen
og på enkelte områder øker risikoen for misligheter. Riksrevisjonen
ser dette som særlig uheldig fordi det også i tidligere år har vært
knyttet merknader til samtlige av manglene.
Riksrevisjonen har påvist brudd på etterlevelse av
kravene i normalinstruksen ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten,
herunder mangler ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Brudd
på regelverket øker også risiko for misligheter.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
vil følge opp saken i styringsdialogen og at departementet har tatt
opp behovet for en gjennomgang av normalinstruksen med FAD som er regelverkseier.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke
er etablert tilfredsstillende rutiner for etterlevelse av regelverk
for avhending av materiell og forutsetter at slike rutiner etableres
og etterleves for framtiden.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om ligning og kontroll av grunnlagsdata
i Skatteetaten.
Riksrevisjonen viser videre til undersøkelsen
av myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet, Dokument nr.
3:3 (2008–2009) og Stortingets behandling av saken gjennom Innst.
S. nr. 151 (2008–2009).
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Senter for statlig
økonomistyrings modell for tjenesteleveranser til små virksomheter
– stilt spørsmål om hvordan effektiviseringsgevinstene var tenkt
realisert
svakheter ved kontrollen med innførsels-
og utførselsdeklarasjonene i TVINN
svikt i Toll- og avgiftsetatens rutiner
for sikring av beslaglagt gods i grense- og trafikkontroller
svakheter i internkontrollen for håndtering
av brukertilganger til nettverket og applikasjonen TVINN med tilhørende
database
feil framgangsmåte ved beregning av overførbar ubrukt
bevilgning på Statens innkrevingssentrals kapittel
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
mangelfull dokumentasjon
av intern kontroll knyttet til forvaltningen av Statens Pensjonsfond –
Utland
svakheter ved brukertilganger til nettverk
og enkelte applikasjoner med tilhørende database i Finansdepartementet
og underliggende virksomheter
mangler ved dokumentasjon av anskaffelser
med verdi mellom 100 000 og 500 000 kroner ved flere av Finansdepartementets
underliggende virksomheter
manglende krav til gjennomføring og frister
for oppgaver i Finansdepartementets tildelingsbrev til toll- og
avgiftsdirektoratet i 2007
brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser
i Toll- og avgiftsetaten ved fortolling av varer
få konkrete tiltak for å utvikle styringsparametere
i Statens innkrevingssentral
brudd på anskaffelsesregelverket og bevilgningsreglementet
§ 6 i Statens innkrevingssentral
mangelfull konfigurasjonsstyring i Statistisk sentralbyrå
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Ved behandlingen av saken uttalte kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009) blant annet
at det i tildelingsbrev til Skatteetaten for 2007 ble vektlagt økt
satsing på kontroll av komplekse og tyngre saker. Det ble videre
uttalt at det ble forventet en resultatforbedring, men antall kontroller
og andelen kontrollerte næringsdrivende har hatt en betydelig nedgang.
Komiteen forutsetter at dette følges opp. Revisjonen av Skatteetaten
for 2008 viste at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper
fortsatt har en negativ utvikling og at vridningen fra regnskapskontroller
til avgrensede regnskapskontroller og informasjons- og formalkontroller
er vesentlig også i 2008.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og tre med merknad til Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten
og Statens Pensjonsfond – Utland. Når det gjelder Statens Pensjonsfond
– Utland vises til komiteens behandling av Tillegg 1 til Dokument
1 (2009–2010).
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til finansministeren stilte flere spørsmål
i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 26. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen registrerer at av totalt
14 forhold til særlig oppfølging fra behandlingen av Dokument nr.
1 for regnskapsåret 2007, kan fem avsluttes, åtte skal følges opp
i den løpende revisjon og ett forhold skal undergis særlig rapportering neste
år. Komiteen ber om å bli holdt orientert gjennom
Riksrevisjonens rapportering i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.
Samhandling på tvers av sektorer
og forvaltningsnivåer krever gode ikt-løsninger. Komiteen deler
Riksrevisjonens bekymring for at informasjonsflyten mellom Arbeids-
og velferdsetaten og Skatteetaten ikke er tilfredsstillende. Manglende
koordinering og samkjøring av ikt-løsninger og registre hindrer
optimale løsninger på utenlandsområdet.
Komiteen forutsetter at departementet
sørger for at det utvikles ikt-løsninger som sikrer registerkvalitet,
informasjonsflyt og som tilfredsstiller de behov ulike etater har
på tvers av sektorene.
Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket svikt
i opplæringen av ansatte i sikkerhetsspørsmål. Finansdepartementet
har i tildelingsbrev til underliggende virksomheter stilt krav om
nødvendige beredskapsplaner mv., men dette er i varierende grad
fulgt opp.
Komiteen har merket
seg at departementet vil følge opp påviste forhold overfor virksomhetene og
ber om å bli orientert om fremdriften.
Entydig begrepsbruk er en viktig
forutsetning for å sikre likebehandling og korrekt oppfølging. Komiteen deler
derfor Riksrevisjonens bekymring over tvetydig bruk av begreper
knyttet til Skatteetatens kontrollarbeid. Ulik praksis for registrering
av beløp for likning av næringsdrivende og mva-systemet og indikasjoner
på større omfang av tyngre kontroller enn det som i virkeligheten
har funnet sted, er uakseptable utslag og krever umiddelbar handling. Komiteen forutsetter
at Finansdepartementet gir saken høy prioritet og ber om at forholdet
kommenteres i Dokument 1 for regnskapsåret 2009.
Spørsmålet om svakheter i den interne
kontrollen for brukertilganger til Skatteetatens nettverk var også
tema ved kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument
nr. 1 for regnskapsåret 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
forutsatte i sine merknader at skatteetatens kontroll av næringsdrivende
ble styrket. Komiteen anser det derfor skuffende
at andelen kontrollerte næringsdrivende og selskaper fortsatt viser
en negativ utvikling. Andelen regnskapskontroller og fullstendige
arbeidsgiverkontroller viser en nedgang på 18 pst. i perioden 2006
til 2008. Andelen avgrensede regnskapskontroller og informasjons-
og formalkontroller har derimot økt. Riksrevisjonens stikkprøvekontroll
avdekker imidlertid feilregistreringer av regnskapskontroller som
bidrar til å redusere antallet.
Komiteen har merket
seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering av at omfanget
av regnskapskontroller og oppgavekontroller burde vært større og
forutsetter at departementet gir oppfølgingen av Skatteetaten høy
prioritet i det videre arbeidet. Komiteen imøteser
en redegjørelse for oppfølgingen av saken i Dokument 1 for regnskapsåret
2009.
Komiteen har videre merket seg
at rutinene for sperring av ansattes tilgang til egne, kollegaers og
nærståendes likningsdata fortsatt ikke virker som forutsatt. Dette
på tross av en rekke iverksatte tiltak. Komiteen forutsetter
at Finansdepartementet treffer nødvendige tiltak for å bringe forholdet
i orden.
Komiteen har merket seg at Finansdepartementet
opplyser at tiltak for å rette opp svakhetene skal være gjennomført
innen utgangen av oktober 2009. Komiteen ber om å
bli holdt orientert om fremdriften.
Komiteen viser til
at spørsmål rundt økning i restanser, kredittbeløp, avskrivninger
som følge av foreldelse og manglende innfordringstiltak vedrørende
skatteoppkrever utland, har vært en gjenganger. Komiteen har
merket seg at Finansdepartementet deler Riksrevisjonens bekymring
for utviklingen og for status for Skatteoppkrever utland, og har
utarbeidet en handlingsplan for å bedre situasjonen.
Komiteen ber om å bli holdt orientert
om utviklingen.
Komiteen har merket
seg dialogen mellom Riksrevisjonen og Finansdepartementet om kontroll
for å avdekke eventuell svindel ved fiktiv utførsel av varer og
forutsetter at kontrollen på dette området styrkes. Komiteen registrerer med
tilfredshet at det for 2009 er etablert kvantitative mål og at det
satses på kontroll rettet mot svindel med merverdiavgift, blant
annet i form av fiktiv utførsel.
Komiteen viser til
at Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt retningslinjer som åpner
for at tolldeklarasjoner gis ekspedisjons- og løpenummer etter utsendelse.
Forutsetningen er at de faktiske forhold rundt utsendelsen kan dokumenteres. Komiteen har
forståelse for Riksrevisjonens påpeking av fordelen ved å innhente
all dokumentasjon vedrørende utførselen til samme tid. Komiteen tar
imidlertid ikke stilling til hvorledes gode kontrollrutiner skal sikres,
men forutsetter at det etableres rutiner som gir mulighet for tilfredsstillende
kontroll.
Komiteen registrerer
at det er gjennomført kontroll av 1 478 utførselsdeklarasjoner i
2008, tilsvarende ca. 0,1 pst. Kontrollomfanget har vært synkende
de siste årene. Komiteen ber Finansdepartementet
vurdere omfanget og kvaliteten av kontrollene. Komiteen ber
om å bli informert om arbeidet på egnet måte.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av sen fremdrift, men har merket seg at Finansdepartementet
arbeider med å etablere en ordning med elektroniske særavgiftsoppgaver
til erstatning for dagens manuelle registrering. Komiteen forutsetter
at den nye ordningen er på plass i løpet av 2009 og ber om at forholdet
omtales i Dokument 1 for 2009.
Komiteen finner det
lite tillitvekkende at Riksrevisjonens kontroll fortsatt avdekker
mangelfulle rutiner for internkontroll i Toll- og avgiftsetaten
og at Finansdepartementets styring og oppfølging ikke har vært tilfredsstillende. Dette
er forhold som er påpekt tidligere. Komiteen forutsetter
at departementet gir saken høy prioritet.
Komiteen registrerer
at det er påvist brudd på etterlevelse av kravene i normalinstruksen
ved avhending av biler i Toll- og avgiftsetaten, herunder mangler
ved dokumentasjon av avhendingsprosessen. Komiteen har
merket seg at departementet vil følge opp saken både i forhold til
Toll- og avgiftsetaten og i forhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementet som
regelverkseier, med sikte på en gjennomgang av normalinstruksen.
Komiteen forutsetter at det etableres
gode rutiner og at disse etterleves.
Finansdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 3,5 mrd kroner. Departementet har ansvar for fem virksomheter
og to selskaper.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2008.
Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Det vises for øvrig til Riksrevisjonens pågående oppfølging
av Dokument nr. 3:2 (2007–2008) om parallellrevisjon av forvaltningen
av de levende marine ressursene i Barentshavet og Norskehavet gjennomført
av den norske riksrevisjonen og den russiske føderasjons riksrevisjon,
jf. Innst. S. nr. 294 (2007–2008).
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til Fiskeri-
og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2008, og at det er avgitt fem avsluttende revisjoner uten merknader.
Komiteen har ellers ingen merknader
til departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for
2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde
i 2008 et utgiftsbudsjett på 20,2 mrd kroner. Departementet har
ansvar for 24 virksomheter og to fond.
Riksrevisjonen har avgitt 24 revisjonsbrev uten merknad.
Riksrevisjonen har siden 2005 påpekt svakheter ved
finansierings- og styringssystemet for fylkesmannsembetene. Systemet
har gjort det vanskelig å koordinere og prioritere mellom embetsoppdragene.
Det har ført til at sentrale føringer fra noen departementer i liten
grad har vært innarbeidet i fylkesmannsembetenes interne styringsdokumenter.
Revisjonen har vist at enkelte fylkesmannsembeters oppgaveløsning og
resultatrapportering har vært mangelfull når det gjelder følgende
områder:
økt tilgjengelighet
for personer med nedsatt funksjonshemning
sikkerhets- og beredskapsarbeid
rus- og boligsosialt arbeid
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere
Ved behandlingen av Dokument nr. 1 for 2007 uttalte
kontroll- og konstitusjonskomiteen at den forventer at statsråden
tar tak i de mangler Riksrevisjonen har redegjort for.
Departementet har opplyst at det er i ferd med
å ferdigstille nye retningslinjer for finansieringen av fylkesmannsembetenes
oppgaver. Den nye finansieringsordningen vil ifølge departementet bidra
til å sikre godt samsvar mellom oppgaver og ressurser.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
iverksatt tiltak og forutsetter at tiltakene får den ønskede virkning.
Riksrevisjonen tok opp svakheter med finansierings- og styringssystemet
for fylkesmannsembetene allerede i rapporteringen til Dokument nr.
1 (2006–2007) og finner det uheldig at påpekte mangler fremdeles ikke
er brakt i orden.
Statens pensjonskasse administrerer og forvalter kapitalen
i Pensjonsordningen for apotekervirksomhet. Kapitalen var på ca.
4,2 mrd. kroner ved utgangen av 2007, og Statens pensjonskasse mottar
et beløp tilsvarende 0,25 pst. av kapitalen som betaling for forvaltningen.
Statens pensjonskasse har inngått produktivitetsavtaler i henhold
til hovedtariffavtalen med flere av sine ansatte som deltok i kapitalforvaltningen. Avtalene
var utformet slik at det ble utbetalt bonus dersom forvaltningen
gav meravkastning utover en referanseindeks. Bonusutbetalingene for
2009 ble utbetalt fra Statens pensjonskasse i 2008, men halvparten
av bonusbetalingen ble i ettertid refundert fra styret i Pensjonsordningen for
apotekervirksomhet. Verken bonusavtalene i Statens pensjonskasse
eller Pensjonsordningen for apotekervirksomhets refusjon til Statens
pensjonskasse har vært omtalt i tildelingsbrevet fra Fornyings-
og administrasjonsdepartementet eller forelagt departementet. Etter
at Riksrevisjonen tok opp forholdet, inngikk Statens pensjonskasse
også produktivitetsavtaler med bonusutbetalinger med to tilsatte
som arbeidet med utvikling av nytt datasystem for pensjonsberegning.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet slår
fast at underliggende virksomheter står fritt til å benytte virkemidlene
i hovedtariffavtalen kapittel 2. Dersom virksomhetene er i tvil
om praktiseringen, skal departementet konsulteres. Etter at Riksrevisjonen
tok opp forholdene i brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, har
departementet vurdert at avtalene knyttet til kapitalforvaltningen
under tvil falt innenfor hovedtariffavtalen, mens avtalene knyttet
til nytt pensjonsberegningssystem ble vurdert til å falle utenfor
hovedtariffavtalen. Riksrevisjonen har merket seg at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet etter å ha sett nærmere på produktivitetsavtalene,
har brukt sin styringsrett til å be Statens pensjonskasse avslutte
produktivitetsavtalene med kapitalforvalterne og avvikle produktivitetsavtalene
med medarbeiderne tilknyttet nytt pensjonsberegningssystem. Riksrevisjonen
merker seg også at Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som
fagansvarlig, vil se nærmere på intensjonene i produktivitetsavtalen.
Riksrevisjonen forutsetter at avtalene avvikles slik departementet
har opplyst.
Riksrevisjonen legger til grunn at prinsipielle
eller uvanlige forhold som ikke er regulert av tildelingsbrevet,
må fanges opp i den løpende styringsdialogen mellom departementet
og underliggende virksomhet. Riksrevisjonen ser det som uheldig
at departementet som en del av virksomhetsstyringen ikke ser behov
for å bli konsultert i forkant når Statens pensjonskasse inngår avtaler
som under tvil faller innenfor gjeldende regelverk.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
svakheter ved departementets,
fylkesmannsembetenes og øvrige virksomheters etterlevelse av anskaffelsesregelverket
interimskonti med store beløp i strid med
bevilgningsreglementet for flere fylkesmannsembeter
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
svakheter ved finansierings-
og styringssystemet for fylkesmannsembetene
statsarbeidersaken hvor staten måtte etterbetale 234
mill. kroner i pensjoner og renter på grunn av det har vært utilfredsstillende
rutiner knyttet til registrering av tjenestetid og til dels svak
oppfølging fra Statens pensjonskasse og den enkelte arbeidsgiver
ikke korrekt bilde av måloppnåelsen i Statens pensjonskasse
knyttet til målet om rett pensjon til rett tid
Prosjekt Datakvalitet i Statens pensjonskasse som
har vært ufullstendig omtalt i budsjettproposisjonene for 2001–2007
idet alle medlemsdata ikke er ferdig kvalitetssikret
manglende regelverk for premieberegning
knyttet til § 18 i lov om Statens pensjonskasse
avskrivning av tap på lån i Statens pensjonskasse i
strid med fullmakt fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet
endret beregningspraksis for avskrivning
av for mye utbetalt pensjon i Statens pensjonskasse har medført
at reell avskrivning er høyere enn fullmaktsgrensen fra Fornyings-
og administrasjonsdepartementet.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt 24 revisjonsbrev uten merknad.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til fornyings- og administrasjonsministeren
stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 26. november 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
siden 2005 har påpekt svakheter ved finansierings- og styringssystemet
for fylkesmannsembetene. Systemet har gjort det vanskelig å koordinere
og prioritere mellom embetsoppdragene. Komiteen ser
med bekymring på at dette har ført til at sentrale føringer fra
noen departementer i liten grad har vært innarbeidet i fylkesmannsembetenes
interne styringsdokumenter. Blant annet har revisjonen bemerket
at enkelte fylkesmannsembeters oppgaveløsning og resultatrapportering
har vært mangelfull når det gjelder områdene økt tilgjengelighet
for personer med funksjonshemming, sikkerhets- og beredskapsarbeid,
rus- og boligsosialt arbeid og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere.
Komiteen ser de ovennevnte områder
som svært viktige deler av fylkemannens oppgaver og mener det er
viktig at systemene på dette felt bringes i orden. Komiteen har
merket seg at departementet har iverksatt tiltak og forutsetter
at tiltakene får den ønskede virkning.
Komiteen merker seg at Statens
pensjonskasse har inngått produktivitetsavtaler i henhold til hovedtariffavtalen
med flere av sine ansatte som deltok i kapitalforvaltningen. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet slår fast at underliggende virksomheter
står fritt til å benytte virkemidlene i hovedtariffavtalen kapittel
2. Dersom virksomhetene er i tvil om praktiseringen, skal departementet
konsulteres. Etter at Riksrevisjonen tok opp forholdene i brev til Fornyings-
og administrasjonsdepartementet, har departementet vurdert at avtalene
knyttet til kapitalforvaltningen under tvil falt innenfor hovedtariffavtalen,
mens avtalene knyttet til nytt pensjonsberegningssystem ble vurdert
til å falle utenfor hovedtariffavtalen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
omtaler at Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fagansvarlig,
vil se nærmere på intensjonene i produktivitetsavtalen. Riksrevisjonen forutsetter
at avtalene avvikles slik departementet har opplyst.
Komiteen legge til grunn at prinsipielle
eller uvanlige forhold som ikke er regulert av tildelingsbrevet,
må fanges opp i den løpende styringsdialogen mellom departementet
og underliggende virksomhet.
Komiteen viser til brev fra komiteen
av 18. november 2009 og svar fra statsråden av 26. november vedrørende
flere forhold. I brevet redegjør statsråden for en rekke tiltak
som er igangsatt for å motvirke de avdekkede brudd på regelverket
for offentlige innkjøp. Det fremgår av redegjørelsen at man i stor
grad er oppmerksom på de utfordringer det offentlige har med hensyn
til kjennskap til og etterlevelse av regelverket. Det synes for komiteen som
at man nå har tilgjengelig de hjelpemidler og de kurstilbud som
skal være nødvendig for at det skal bli en klar bedring på dette
felt. Komiteen forutsetter at man fortsetter å ha
fokus på disse problemstillinger.
Forsvarsdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 32,6 mrd. kroner. Departementet har ansvar for fire virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Forsvaret og
Forsvarsbygg.
Riksrevisjonen ser styring av underliggende virksomheter
som et viktig virkemiddel for å sikre god kvalitet i departementets
måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget. Riksrevisjonen
ser derfor alvorlig på at det blant merknadene er flere gjengangere
og at det for 2008 foreligger nye alvorlige merknader.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet uttaler
at forsvarlig forvaltning er gitt høyeste prioritet og at området
er en del av departementets målbilde overfor etatene. Departementet
har lagt til grunn risikovurderinger i etatsstyringen hvor de mest
kritiske områdene for den enkelte etat er vurdert. Riksrevisjonen
vil i revisjonen følge opp hvordan de iverksatte tiltak virker med hensyn
til de forhold som er tatt opp for 2008 og tidligere år.
Riksrevisjonen har merket seg at øvelser og
trening er av avgjørende betydning for å sikre Forsvarets operative
evne, og at departementet rapporterer om en forventet økning i øvelsesaktiviteten
i 2009 sammenlignet med 2008. Riksrevisjonen mener det er uheldig
at Forsvaret samlet sett i 2008, og i forrige langtidsperiode for
øvrig, ikke ble gitt anledning til å øve sine mannskaper på et nivå
som er ønskelig i forhold til oppgaver og operativ evne.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ved flere
enheter er påvist mangler på personell og materiell. De mangler
som er avdekket kan gi alvorlige konsekvenser både for personellets
sikkerhet og Forsvarets evne til å gjennomføre pålagte oppgaver.
Riksrevisjonen har merket seg at Økonomiprosjektet
FIF 2.0 blir gjennomført med tanke på å styrke økonomiforvaltningen.
Riksrevisjonen ser likevel alvorlig på at Forsvaret sommeren 2008
besluttet å sette i drift en del av Økonomiprosjektet FIF 2.0 til
tross for at det var kjent at systemet hadde betydelige feil og
mangler. En umiddelbar virkning var at arbeidet med å redusere ubetalte
fakturaer, som var kommet godt i gang, ble satt kraftig tilbake.
Beslutningen har også ført til at Forsvarets oversikt over eget materiell
er blitt dårligere, og at innføringen av en komplett logistikkløsning
(FIF 3.0) forsinkes. En normalsituasjon vil ventelig ikke være etablert
før i 2011.
Ovennevnte mangler påvirker leveringsevnen til Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) negativt, og kan få følger for Forsvarets
operative evne i 2009 og 2010. Riksrevisjonen har merket seg at
det kunne være aktuelt å endre på kravet om at regnskapet for 2008
skulle avlegges i Økonomiprosjektet FIF 2.0, men at Forsvaret aldri
anmodet departementet om dette. Riksrevisjonen ser alvorlig på at
forhold som har avgjørende betydning for måloppnåelsen i Forsvaret,
ikke er tilfredsstillende avklart i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er avdekket direkteanskaffelser for henholdsvis 14 og 32 mill. kroner
ved to av Forsvarets avdelinger. Riksrevisjonen merker seg at Forsvaret
arbeider med å utnytte potensialet i rammeavtalene og at dette området
følges opp i den månedlige rapporteringen.
Riksrevisjonen har tatt opp forhold rundt materiellforvaltningen
i regnskapene for årene 2005, 2006 og 2007. Riksrevisjonen ser derfor
alvorlig på de problemer som oppstod i forbindelse med overføring
av materiellbeholdninger til SAP under og etter innføringen av Økonomiprosjektet FIF
2.0 herunder bl.a. usikre materiellbeholdninger, reduserte muligheter
til egenkontroller samt redusert leveranseevne i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at Forsvaret har tilfredsstillende kontroll
på sine materiellbeholdninger og at det opprettholdes en tilfredsstillende
leveranseevne i Forsvarets logistikkorganisasjon slik at dette ikke
påvirker den operative evnen negativt på kort og lang sikt.
Riksrevisjonen er kritisk til at reservedeler
og dokumentasjon til de nye fregattene ikke er levert i henhold
til kontrakten. Riksrevisjonen vil peke på at manglene kan gi redusert
tilgjengelighet på fartøyer og økte vedlikeholdskostnader.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at totalverdien
av feil og mangler på fregattene i enkelte tilfeller har oversteget
verdien av tilhørende betalingsmilepæl. Dette betyr en risiko for
at Forsvaret vil ha utestående krav mot leverandøren ved avslutningen
av prosjektet.
Riksrevisjonen mener det er uheldig at kostnadsrammen
i tilknytning til prosjekt 2814 Logistikkprosjektet er gjort kjent
i forkant av inngått kontrakt, selv om det nå er besluttet at kontrakten
skal konkurranseutsettes. Dette er informasjon som mulige leverandører
kan dra fordeler av ved å tilpasse sine tilbud.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at 11 av 25 reviderte
investeringsprosjekter er forsinket med mer enn ett år i forhold
til opprinnelig plan, og at syv av disse er forsinket med fire til
seks år. Forsinkelsene vil føre til at Forsvaret ikke får tilført materiell
som forutsatt, og at strukturelementer ikke blir implementert. Dette
vil kunne resultere i nedsatt/forsinket operativ evne. Riksrevisjonen registrerer
at Forsvarsdepartementet og Forsvaret har igangsatt tiltak for å
forhindre forsinkelser i materiellprosjekter.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvaret ikke
har kunnet peke på tiltak eller vurderinger som er foretatt for
å redusere bruken av høyt avlønnet flygerkompetanse i "ikke-flygende
stillinger" som presisert i 2006, og at departementet heller ikke
har fulgt opp dette. Lønnsordningen for flygere er svært kostbar,
og setter flygerne i en lønnsmessig særstilling i Forsvaret. Riksrevisjonen
understreker viktigheten av at slike særordninger praktiseres målrettet,
og konstaterer at Forsvarsdepartementet nå vil foreta en slik vurdering
og dermed sikre at fastsatte rapporteringsrutiner følges.
Riksrevisjonen har tatt opp Forsvarets problemer med
å få betalt fakturaer til rett tid både til 2004-, 2006- og 2007-regnskapene.
Riksrevisjonen er kritisk til at de samme forholdene heller ikke
er brakt i orden for 2008-regnskapet. Riksrevisjonen har merket
seg at tiltak er iverksatt gjennom driftsstabilisering av Økonomiprosjektet
FIF 2.0 og forsvarssjefens kampanjeplan for forbedret forvaltning.
Riksrevisjonen har også merket seg at forsvarets fakturaflyt følges
tett opp av departementet i styringsdialogen. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp de skisserte tiltak, slik at fakturaer
betales ved forfall og at staten ikke påføres unødige kostnader
som forsinkelsesrenter og inkassoutgifter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvaret
har brutt bevilgningsreglementet ved å framskynde utbetalinger for
i alt 364 mill. kroner ved årsskiftet, slik at disse ble belastet
2008-regnskapet. Samme forhold ble påpekt til 2007-regnskapet. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet fortsatt vil følge Forsvarets budsjettstyring
tett opp, blant annet for å bidra til å sikre at utbetalinger rundt
årsskiftet foregår innenfor regelverket. Riksrevisjonen anser at
det å ha mange forfalte fakturaer ved årsskiftet, og forsere utbetalinger
av andre fakturaer for betydelige beløp er alvorlige brudd på bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at innestående
beløp ved utgangen av 2008, ca. 1 mrd. kroner på amerikanske bankkonti
som benyttes til FMS-anskaffelser, ikke er innrapportert til kapitalregnskapet
i henhold til bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet arbeider med en gjennomgang av prosesser og rutiner
rundt føring av FMS. Riksrevisjonen kan ikke se at departementet
har forklart hvorfor en innrapportering av kontiene til kapitalregnskapet
vil kreve dialog og eventuelle endringer i avtalen mellom partene
så lenge det ikke bestrides at midlene tilhører den norske stat.
Riksrevisjonen forutsetter at innestående på FMS-kontoer blir rapportert
til kapitalregnskapet fra og med 2009.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at renter på
ca. 9 mill. kroner på bankkonto knyttet til NAMSA for perioden 2002–2007,
ikke er regnskapsført før i juni 2009. Departementet vil følge opp
at renteinntekter for 2008 vil bli regnskapsført så snart oversikt
over disse er mottatt fra NAMSA. Riksrevisjonen legger til grunn
at rentene heretter regnskapsføres årlig.
Svakheter i den interne kontrollen, mangelfull dokumentasjon
og brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser øker risikoen
for at misligheter ikke forebygges og oppdages. Manglende etterlevelse
av anskaffelsesregelverkets grunnleggende krav til konkurranse hindrer
effektiv bruk av statlige midler og bidrar indirekte til økte kostnader
for Forsvaret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvarsbygg ikke
har etablert tilfredsstillende intern kontroll. Dette har medført
manglende innberetning av oppgavepliktige ytelser, brudd på lov
og forskrift om offentlige anskaffelser og disposisjoner som ikke
er akseptable ut ifra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Dette omfatter blant annet anskaffelser for om lag 50 mill. kroner
uten godkjenning av ansatt med budsjettdisponeringsmyndighet, og
manglende sporbarhet mellom regnskap og dokumentasjon for anskaffelser.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg har
iverksatt tiltak for å bedre den interne kontrollen og sikre etterlevelse
av gjeldende lover og regler. Departementet har tillit til at Forsvarsbyggs
styre og administrasjon har fokus på forsvarlig forvaltning og styrket
intern kontroll, og at departementet i sin oppfølging vil fokusere
på tiltak i revidert tiltaksplan for Forsvarsbyggs virksomhetsstyring.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål om det var
gitt tilstrekkelig prioritet til arbeidet med å etablere tilfredsstillende
styring og kontroll med virksomheten. Spørsmålet er ikke besvart
av departementet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbygg
har hatt manglende kjennskap til de rammebetingelser som regulerer
virksomhetens bruk av budsjettmidler knyttet til økonomiske virkemidler
overfor ansatte.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
har uttalt at Forsvarsbygg har et selvstendig ansvar for å etterleve
regelverk som berører etatens virksomhet. Departementet vil i sin
oppfølging fokusere på tiltak innarbeidet i "Tiltaksplan for Forsvarsbyggs
virksomhetsstyring".
Riksrevisjonen ser alvorlig på manglende sporbarhet
mellom faktura og anskaffelsesdokumentasjon, og at det ved kontroll
av drifts- og vedlikeholdsanskaffelser manglet tilfredsstillende
dokumentasjon på 73 pst. av de kontrollerte fakturaene.
Departementet bekrefter at de gjennomførte tiltak
på anskaffelsesområdet ikke har hatt tilstrekkelig effekt, og at
deler av forbedringsarbeidet tar lengre tid enn ønskelig.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Forsvarsbygg
ved anskaffelse av seks boenheter til 2,6 mill. kroner ikke har
fulgt regelverkets grunnleggende krav til konkurranse, likebehandling
og transparens. Manglende kontrakt, protokoll og annen dokumentasjon
gjør det vanskelig å etterprøve saksbehandlingen og beslutningen
om kjøp.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har kome med to avsluttande revisjonsbrev utan merknader
og to revisjonsbrev med merknader til Forsvaret og Forsvarsbygg.
Komiteen viser til at den i brev
dagsett 18. november 2009 til forsvarsministeren stilte fleire spørsmål
i tilknytning til rapporten frå Riksrevisjonen. Statsråden svarte
i brev av 3. desember 2009. Breva følgjer som vedlegg til denne
innstillinga.
Komiteen strekar under
at styring av underliggjande verksemder er avgjerande viktig for
å sikra god kvalitet i departementets måloppnåing og resultatrapportering
til Stortinget. Komiteen meiner difor det er kritikkverdig
at Riksrevisjonen ber til torgs alvorlege merknader som gjeld dette,
og at det blant merknadene er fleire gjengangarar frå tidlegare
år.
Komiteen har merka
seg at Rikrevisjonen har alvorlege merknader som gjeld styrkeproduksjon. Komiteen meiner
det er særs uheldig at omfanget av øvingar og trening og påviste
manglar ved personell og materiell sår tvil om Forsvarets operative
evne og høve til å gjennomføra pålagde oppgåver.
Komiteen viser til brev frå komiteen
dagsett 18. november og svar frå forsvarsministeren av 3. desember
2009. Komiteen har merka seg at forsvarsministeren
hevdar at den planlagte reduserte øvinga i 2008 ikkje påvirka øving
og trening av styrkebidrag til utenlandsoperasjonar.
Komiteen registrerer Riksrevisjonen
sine kritiske merknader til innføring av Økonomiprosjektet FIF 2.0
og til materiellforvaltninga. Riksrevisjonen har òg teke opp forhold
rundt materiellforvaltninga i rekneskapane for åra 2005, 2006 og
2007. I båe tilfelle er det snakk om tilhøve som kan påverka Forsvarets
operative evne negativt. Komiteen legg til grunn
at departementet aktivt og handlekraftig fylgjer opp kritikken frå
Riksrevisjonen. Komiteen meiner det er avgjerande
viktig at departementet prioriterer tiltak som sikrar og styrkjer
Forsvarets evne til å vera operativt og utføre pålagde oppgåver.
Komiteen har merka seg at Forsvarsdepartementet
ikkje blei bede om endring av gjennomføringsløpet for Økonomiprosjektet.
Dette gjer likevel ikkje svar på spørsmålet om på kva måte departementet
gjorde Forsvaret merksam på at dette faktisk var mogleg, noe komiteen finn
lite tilfredsstillande.
Komiteen merkar seg òg at forsvarsministeren hevdar
at det er sett i verk ei rekkje tiltak for å sikra at innføringa
av FIF 2.0 ikkje får konsekvensar for Forsvarets operative aktiviteter
og evne, men at innføringa har medført nokre overgangsproblemer
når det gjeld Forsvarets materiellforvaltning. Komiteen føreset
at dette har stort fokus framover.
Komiteen har i tillegg merka
seg svaret frå forsvarsministeren vedrørande evna til forvaltningsansvar,
herunder materiell- og økonomiansvar til den einskilde tilsette
og kva for konsekvensar brudd på dette vil ha for ansvarleg personell.
Komiteens flertall; medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
usikre på om mulig konsekvens for den enkeltes videre karriereløp er
en tilstrekkelig reaksjon, men forutsetter likevel at dette gis
en streng fortolkning.
Komiteen sluttar seg
elles til Riksrevisjonens merknader som gjeld investeringar og praktiseringa
av den særlege lønsavtalen for flygarar.
Komiteen meiner det er uheldig
at Forsvaret framleis har problem med å få betalt fakturaer til rett
tid. Liknande problem vart påviste etter gjennomgang av rekneskapane
for 2004, 2006 og 2007. Komiteen er svært kritisk
til at dette ikkje er brakt i orden, og bed Riksrevisjonen fylgja
utviklinga på dette området. Komiteen er heller ikkje
tilfreds med at Forsvaret har brote løyvingsreglementet ved å framskunda
betalingar for i alt 364 mill. kroner ved årsskiftet, slik at desse
vart belasta 2008-rekneskapen. Komiteen føreset at
departementet fylgjer opp budsjettstyringa i Forsvaret og bed Riksrevisjonen om
å gjera like eins.
Komiteen har òg merka seg Riksrevisjonen
sin omtale av bankkonti knytte til Foreign Military Sales og renteinntekter
knytte til NATO Maintenance and Supply Agency, og legg til grunn
at departementet fylgjer opp dette i samsvar med Riksrevisjonen
sine merknader. Komiteen legg til grunn at Riksrevisjonen
i Dokument 1 for 2009 gjer greie for departementet si oppfylging av
merknadene som gjeld Forsvaret.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen meiner at Forsvarsbygg ikkje har etablert tilfredsstillande
intern kontroll og har stilt spørsmål ved om arbeidet med å etablera
tilfredsstillande kontroll og stryring med verksemda er tilstrekkeleg
prioritert. Slike manglar hindrar effektiv bruk av statlege midlar
og kan medverka til auka kostnader for Forsvaret. Komiteen legg
til grunn at departementet fylgjer opp denne kritikken gjennom revidert
tiltaksplan for Forsvarsbygg si verksemdsstyring.
Komiteen ser alvorleg på Riksrevisjonen
sin kritikk av manglande sporbarheit mellom faktura og vedlikehaldsnyskaffingar. Komiteen bed departementet
sjå til at dette vert betra. Komiteen legg til grunn
at Riksrevisjonen i Dokument 1 for 2009 gjer greie for departementet
si oppfylging av merknadene som gjeld Forsvarsbygg.
Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 120 mrd kroner. Departementet har ansvar for
11 virksomheter, fire regionale helseforetak, ett deleid selskap
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknad
og ett revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Anskaffelser av rutinemessige karakter er budsjettert
og regnskapsført som store utstyrsanskaffelser i Helse- og omsorgsdepartementet, Statens
legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at departementet budsjetterer og regnskapsfører
i strid med bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen konstaterer at
departementet vil iverksette tiltak, bl.a. ved utarbeidelsen av
St.prp. nr. 1 for 2010.
Helsedirektoratet forvalter ca. 9,5 mrd. kroner
i tilskuddsmidler på det helsepolitiske området, og tilskudd er
et viktig virkemiddel for måloppnåelse på områder som blant annet
rus og psykisk helse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet
i St.prp. nr. 1 og videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet
har feilbudsjettert mellom tilskudds- og driftsmidler. Helsedirektoratet
har benyttet over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift
av ordningene. Bruken av midlene er ikke i samsvar med Stortingets
forutsetninger, og er et brudd på bevilgningsreglementets krav.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser
alvorlig på feilbudsjetteringen og at det er etablert et prosjekt
som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet ikke har satt krav til
rapportering av måloppnåelse på tilskuddsområdet, men kun har satt
krav til økonomirapportering. Riksrevisjonen er videre kritisk til
at departementet i liten grad rapporterer om måloppnåelse av tilskuddsordninger
til Stortinget. Manglende rapportering kan bidra til usikkerhet
om midlene anvendes til de formål som Stortinget har forutsatt.
Departementet viser til at Helsedirektoratet
er aktivt med i utarbeidelse av St.prp. nr. 1 og øvrige styringsdokumenter,
og at mål- og resultatkravene framkommer her. Riksrevisjonen konstaterer
at departementet er enig i at det er viktig å ha fokus på de resultater
som oppnås med bruk av tilskuddsmidler. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet vil vurdere ytterligere mål- og resultatstyring
knyttet til Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning sett i sammenheng
med utforming av St.prp. nr. 1.
Riksrevisjonen finner det uheldig at saksbehandlingstiden
hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker
der det innvilges erstatning. Pasienter som påklager avgjørelser inn
for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig
avgjørelse. Lang saksbehandlingstid kan medføre personlige økonomiske konsekvenser.
Ventetiden kan videre innebære en betydelig tilleggsbelastning for
den enkelte søker.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det totalt
sett kan ta tre til fire år før sakene er endelig avgjort. Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad
har tilrettelagt for at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda
kan redusere den totale ventetiden til brukerne, herunder utvikle
effektive ikt-løsninger.
Departementet uttaler at det er en målsetting
at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Norsk pasientskadeerstatning
skal ned til to år for saker som oppnår erstatning. Riksrevisjonen
kan vanskelig se at en saksbehandlingstid på to år kan ses som tilfredsstillende
for brukerne.
Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet
etablerer tilstrekkelige rammebetingelser slik at Norsk pasientskadeerstatning
kan prioritere informasjonsarbeid pålagt i forskrift samt gjennomføre
brukerundersøkelser. Riksrevisjonen er derfor kritisk til at dette
arbeidet blir nedprioritert, noe som kan resultere i at pasienter
ikke fremmer aktuelle saker. Manglende brukerundersøkelser kan medføre
at forbedringspotensial knyttet til brukertilfredshet går tapt.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig
i at Pasientskadenemnda har behov for en oppgradering av ikt-systemene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har stilt rapporteringskrav om resultatmål for datakvalitet
ved Norsk pasientregister i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen finner det også uheldig at det ikke foreligger grunnlag
for å si noe om datakvaliteten i 2008.
Norsk pasientregister er ikke fullstendig. Svakheter
i datakvaliteten skyldes blant annet bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten
og at det ikke foreligger entydige registreringsregler og -praksis
i sektoren. Manglende målformulering og svakheter i datakvalitet
kan føre til mangelfullt grunnlag for styring og administrasjon av
spesialisthelsetjenesten.
Riksrevisjonen kan vanskelig se at departementets
løpende vurderinger av kvaliteten på datamaterialet fra Helsedirektoratet
er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener også at det kan stilles spørsmål
ved om styringssignalene til både Helsedirektoratet og de regionale
helseforetakene er tilfredsstillende.
Helsedirektoratets tilskuddsbudsjett utgjør
om lag 95 pst. av direktoratets samlede budsjett og omfatter 175
ulike tilskuddsordninger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at over 100 mill. kroner
er feil regnskapsført mellom tilskudds- og driftsmidler i Helsedirektoratets regnskap.
Regnskapsføringen er i strid med bevilgningsreglementets krav. Tilskuddsmidler
er brukt til ordinær drift og har ikke gått til de formål som ordningen
er tiltenkt. Feil bruk av flere poster viser store svakheter i direktoratets regnskapsføring,
og Riksrevisjonen kan ikke se bort fra at de totale feilføringene
kan være større.
Riksrevisjonen er kritisk til at direktoratet
har en mangelfull helhetlig styring av tilskuddsforvaltningen, og
at rapporteringen av måloppnåelse på de enkelte tilskuddsordningene
er fragmentert. Svakhetene i styringen og feil i regnskapet kan bidra
til usikkerhet om måloppnåelse og om alle midlene anvendes til de
formål som Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at direktoratet fremdeles
ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser og ikke
fyller kravene til sporbarhet, anskaffelsesprotokoll og begrunnelse
for direkte kjøp. Dette kan medføre risiko for dårlig økonomistyring,
manglende ressursutnyttelse og misligheter.
Departementet opplyser at det er igangsatt arbeid
med å gjennomgå budsjettering og regnskapsføring av Helsedirektoratets
tilskudds- og driftsmidler. Riksrevisjonen har merket seg at det
er etablert et prosjekt for å bedre Helsedirektoratets rutiner knyttet
til tilskuddsforvaltning og et prosjekt som skal bidra til etterlevelse
av regelverk for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen ser positivt
på at det i løpet av 2. halvår 2009 vil bli etablert en særskilt
styrings- og rapporteringsordning på disse to områdene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknader til Helsedirektoratet.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til helse- og omsorgsministeren stilte flere
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen har registrert Riksrevisjonens
reaksjon på at Helse- og omsorgsdepartementet i St.prp. nr. 1 og
videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet har feilbudsjettert
mellom tilskudds- og driftsmidler. Komiteen har merket
seg Riksrevisjonens påpekning av at Helsedirektoratet har benyttet
over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift, at bruken av
disse midlene ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger,
og at den er et brudd på bevilgningsreglementets krav. Komiteen merker
seg at departementet ser alvorlig på feilbudsjetteringen og at det
er etablert et prosjekt som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Komiteen forutsetter derfor at
disse forhold nå er brakt i orden.
Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen
at det er viktig at Stortinget får en god rapportering om måloppnåelse
slik at det dermed ikke kan skapes tvil om midlene blir anvendt
til de formål som Stortinget har forutsatt.
Komiteen viser til spørsmål nr.
2 fra komiteen til statsråden og statsrådens svar. Komiteen merker
seg at departementet ikke har rettet opp direktoratets feilbruk
av tilskuddsmidler på en slik måte at tilskuddsmottakerne er kompensert. Komiteen forutsetter
at dette rettes opp.
Komiteen viser videre til at
statsråden presiserer at vanlige krav til mål- og resultatsstyring også
skal gjelde i forholdet mellom departementet og Helsedirektoratet. Komiteen mener
det er en positiv utvikling og forutsetter at dette følges nøye
opp.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden
hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker
der det innvilges erstatning, og at pasienter som klager avgjørelser inn
for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig
avgjørelse. Komiteen mener at tre til fire års behandlingstid
før søknader er endelig avgjort er for lang tid. Komiteen mener derfor
at dette arbeidet må tilrettelegges slik at den totale ventetiden
kan reduseres betydelig. Komiteen mener også i likhet
med Riksrevisjonen at Norsk pasientskadeerstatning må prioritere
informasjonsarbeid som er pålagt i forskrift samt gjennomføre brukerundersøkelser. Komiteen ser
på dette som et viktig tiltak for å sikre at pasientene kan få benytte
sine rettigheter og for å kunne registrere brukertilfredshet og
mulig forbedringspotensial i denne sammenheng. Komiteen viser
videre til statsrådens svar i brev av 25. november 2009, og er ikke
fornøyd med at statsråden ser for seg en varig gjennomsnittlig saksbehandlingstid
på mer enn to år for saker i Norsk pasientskadeerstatning. Det er
viktig at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden intensiveres
ytterligere.
Komiteen har merket seg at Norsk
pasientregister ikke er fullstendig, og at svakheter i datakvaliteten
blant annet skyldes bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten,
og at det ikke foreligger entydige registreringer og praksis i sektoren. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen derfor stiller spørsmål ved om styringssignalene
til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er tilfredsstillende. Komiteen forutsetter
at dette er forhold som blir ytterligere belyst og rettet opp.
Komiteen viser for øvrig til
at det foreligger en omfattende sak om Riksrevisjonens undersøkelse
av økonomistyringen i helseforetakene som skal behandles av Stortinget
på et senere tidspunkt.
Justis- og politidepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 18,6 mrd kroner. Departementet har ansvar
for 16 virksomheter og to selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet, Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning og Direktoratet for nødkommunikasjon.
Riksrevisjonen finner det spesielt kritikkverdig at
sentrale virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin
forvaltning og gjennomføring av budsjettet. Etter Riksrevisjonens
oppfatning har ikke departementets oppfølging av de underliggende
virksomhetene vært god nok, spesielt med bakgrunn i at flere av
forholdene har vært tatt opp tidligere. Dette gjelder spesielt svakheter ved
ikt-forvaltningen i Politidirektoratet, politidistriktenes kontroll
av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet i kriminalomsorgen.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig
at det fortsatt er betydelige utfordringer og forsinkelser på over
to år i prosjektet. Justis- og politidepartementet opplyser at dette
gjelder særlig usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling
av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Riksrevisjonen er
bekymret for framdriften i prosjektet, og etter Riksrevisjonens
oppfatning er det fortsatt stor usikkerhet om når byggetrinn 1 er
i drift i de tre nødetatene og hvilke konsekvenser dette får for
utbyggingen av det landsdekkende nødnettet. Spesielt synes det å være
behov for å øke fokuset på delprosjektene innen brann og helse.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
har forståelse for Riksrevisjonens bekymring for forsinkelsen knyttet
til første byggetrinn av nødnettet, og departementet uttaler at
det legger ned betydelige ressurser for å medvirke til at leveransen
kan ferdigstilles så raskt som mulig. Videre uttaler departementet
at den største utfordringen i Nødnettprosjektet har vært at leverandøren
ikke har overholdt framforhandlet framdriftsplan og levert i henhold
til dette.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved hvilke merkostnader
og hvilken risiko det innebærer å fortsette å benytte de gamle eksisterende
systemene i nødetatene, herunder om forsinkelsene i ytterste konsekvens
kan få innvirkning på liv og helse. Riksrevisjonen har merket seg
at departementet forutsetter at nødetatene i en situasjon hvor nødnettet
er forsinket utfører sine oppgaver på en måte som gjør at det ikke
går utover liv og helse.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet
skal vurdere om det er behov for endringer i organiseringen av nødnettprosjektet.
Videre har departementet gitt Direktoratet for nødkommunikasjon
beskjed om å gå i forhandlinger med leverandøren for å løse gjenstående
problemer, herunder å få på plass nye omforente og realistiske framdriftsplaner.
Riksrevisjonen vil peke på at det er uheldig at forsinkelsen også
innebærer en senere realisering av gevinster som følge av et nytt
felles digitalt nødnett. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
innhenter informasjon og dokumentasjon på merutgifter i nødetatene,
som følge av leverandørens forsinkelse, og at det i tillegg beregnes
tap av gevinster for nødetatene.
I kontrakten er det satt krav til finansiell
styrke hos leverandøren. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
nå følger denne saken tett opp og at det vil iverksette nødvendige
tiltak. Riksrevisjonen er kritisk til at dette ikke er avklart tidligere.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er svakheter ved informasjonssikkerheten på flere områder innen
justissektoren, spesielt med bakgrunn i Justis- og politidepartementets
rolle i arbeidet med informasjonssikkerheten i staten. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet nå har utarbeidet en felles policy
for informasjonssikkerhet ved elektronisk samhandling i straffesakskjeden,
og at det er iverksatt flere tiltak for å bedre informasjonssikkerheten
i sektoren. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar
for å følge opp overholdelsen av kravene til informasjonssikkerhet
for de virksomheter departementet har overordnet ansvar for. Riksrevisjonen
er også kritisk til at Domstoladministrasjonen ikke i tilstrekkelig
grad har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet. Etter Riksrevisjonens
oppfatning må forståelsen for overholdelse av disse kravene være
forankret i ledelsen på alle nivåer i virksomhetene.
Riksrevisjonens kontroll av våpenforvaltningen innen
enkelte enheter i politiet viser at lokale rutiner og lokal praksis
ikke ivaretar bestemmelsene i gjeldende våpeninstruks for politiet. Riksrevisjonen
finner dette kritikkverdig. Svake rutiner i våpenforvaltning ved
en av politiets enheter kan være tilstrekkelig til at våpen kan
komme på avveie og føre til store skader. Ifølge Justis- og politidepartementet
vil de innskjerpinger som nevnes i departementets svar, og som Politidirektoratet
vil igangsette, gi tilstrekkelig kontroll med våpenbeholdningen
i politiet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør overordnet ledelse
i Politidirektoratet følge tettere opp at gjeldende regelverk for
våpenforvaltning etterleves, og at avvik fra regelverket blir rapportert. Riksrevisjonen
vil også understreke viktigheten av at inspeksjoner av lokale rutiner
bør kunne dokumenteres for etterfølgende kontroll.
Riksrevisjonen har over flere år vært kritisk
til Politidirektoratets ikt-forvaltning, og stiller også spørsmål
ved om Justis- og politidepartementet i tilstrekkelig grad har bidratt
til å avhjelpe den alvorlige situasjonen som har oppstått i ikt-infrastrukturen
i politi- og lensmannsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det en betydelig risiko for at flere driftstanser kan oppstå og
medføre merkostnader for staten. Riksrevisjonen har merket seg at
et nytt driftsted-II er etablert som en "reserveløsning" i påvente
av realisering av en "fullverdig reservedrift". En fullverdig reservedriftsløsning
er avhengig av modernisering av politiets ikt-infrastruktur og flere
av politiets informasjonssystemer. Justis- og politidepartementet
tar forbehold om at framdriften ved moderniseringen av ikt-infrastrukturen
er avhengig av årlige budsjetter. Riksrevisjonen mener at det er
alvorlig at det fortsatt er uvisst når en fullverdig reservedriftsløsning
og en oppdatert ikt-infrastruktur kommer på plass i politi- og lensmannsetaten.
Riksrevisjonen finner det uheldig at manglende avklaringer
med hensyn til disponeringen av leilighetene i Oslo politidistrikt,
har medført at enkelte leiligheter har forfalt til ubeboelig standard.
Etter Riksrevisjonens vurdering har statens eiendom og verdier ikke
blitt ivaretatt på en akseptabel måte.
Riksrevisjonen forutsetter at Politidirektoratet sikrer
seg at Politihøgskolens systemer og rutiner for beregning av merverdiavgift
utføres i henhold til regelverket.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
enkelte politidistrikter fortsatt har unnlatt å kontrollere lokale
vaktselskaper. Justis- og politidepartementet har opplyst at Politidirektoratet
har satt i gang tiltak for å styrke politidistriktenes kontrollaktiviteter
rettet mot vaktselskaper. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak
som skal iverksettes vil gi en tilfredsstillende kontroll.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er avdekket
svakheter ved anskaffelsesvirksomheten og har merket seg at Justis-
og politidepartementet ser alvorlig på at det fortsatt er brudd
på anskaffelsesregelverket. Departementet opplyser at Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) i brev til underliggende enheter, har
bedt om at disse innen 31. oktober 2009 iverksetter tiltak som særlig
bedrer planleggingen av innkjøp.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at kriminalomsorgen
ikke har tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer korrekt
behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift. Revisjonen påviste
også svakheter i rutinene med utbetaling av lønn og godtgjørelser
og avstemming av husleieinntekter. Justis- og politidepartementet
opplyser at KSF har bedt underliggende enheter om å rapportere hvilke
rutiner disse har etablert for å ivareta korrekt beregning av merverdiavgift
innen utgangen av oktober 2009. Innen samme frist har KSF også bedt
om at region øst rapporterer hvilke rutiner den har etablert for
å sikre korrekt beregning av arbeidsgiveravgiften. KSF har videre
gitt regionene frist til utgangen av august 2009 med å iverksette
tiltak for å bedre rutinene for avstemming av husleieinntekter.
KSF vil i tillegg utarbeide felles opplæringsplaner for lønns- og
regnskapsområdet innen utgangen av 2009.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter
som er avdekket og forutsetter at Justis- og politidepartementet
og KSF følger opp at planlagte tiltak blir iverksatt innen gitte
frister.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker tatt opp på nytt:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om myndighetenes innsats mot
organisert kriminalitet som vil kunne ha ytterligere merknader til Politidirektoratets
oppgaveløsning og gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
til virksomheter under Justis- og politidepartementets ansvarsområde.
Det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis
Politidirektoratet, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Direktoratet
for nødkommunikasjon.
Komiteen viser til at den i brev
av henholdsvis 12. og 18. november 2009 til justisministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 20. november, 1. og 7 desember 2009. Brevene følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
i år synes å være sterkere i sin kritikk enn tidligere. Sentrale
virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin forvaltning
og gjennomføring av budsjettet. Komiteen har også
merket seg at etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke departementets
oppfølging av de underliggende virksomhetene vært god nok, spesielt
med bakgrunn i at flere av forholdene har vært tatt opp tidligere. Her
nevnes spesielt svakheter med ikt-forvaltningen i Politidirektoratet,
politidistriktenes kontroll av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet
i kriminalomsorgen. Komiteen vil understreke at det
er viktig at departementet følger opp forhold som påtales av Riksrevisjonen,
og mener det er nødvendig at de nevnte forhold nå følges raskt opp.
Komiteen vil på nytt peke på
behovet for en fullverdig reservedriftsløsning på ikt-området i politi-
og lensmannsetaten. Det er viktig at ikt-infrastrukturen fungerer
godt i en etat som har så stor betydning når det gjelder samfunnssikkerhet. Komiteen forventer
at Regjeringen nå får fortgang i arbeidet med å modernisere ikt-infrastrukturen
og at arbeidet i etaten følges tett opp fra departementet.
Komiteen har videre merket seg
de store forsinkelsene med nødnettprosjektet. Fremdriften og oppfølgingen
av prosjektet har vært alarmerende og gir grunn til å stille spørsmål
ved om departementet har fulgt saken godt nok opp. Det er helt påkrevd
at det ansvarlige departement følger denne type oppdrag tett, selv
om en underliggende etat har ansvaret for å styre utbyggingen. Komiteen viser
til at Stortinget gjennom St. prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst.
S. nr. 346 (2008–2009) ble orientert om forsinkelser og kostnadsoverskridelser
og vedtok tilleggsbevilgninger. Komiteen legger til
grunn at departementet nå har tatt nødvendige grep slik at framdrift
og budsjett holdes og at første utbyggingstrinn av prosjektet blir
ferdigstilt og evaluert slik det ble redegjort for i proposisjonen.
Komiteen viser til at kontrollen
med vaktselskaper fortsatt ikke er tilfredsstillende. Fem politidistrikter
har ikke gjennomført vandelskontroll i 2008, og tre av disse har
ikke hatt noen kontrollaktivitet de siste tre årene. Komiteen forventer
at tiltak som er iverksatt i form av økt kompetanse og nye regler
for kontroll av selskaper, vil bidra til at kontrollen blir bedre ivaretatt
i fremtiden.
Komiteen har merket seg at våpenforvaltningen
i politi- og lensmannsetaten er undersøkt. Kontrollen har avdekket
at flere rutiner ikke er gode nok og at det er ulik praksis bl.a.
når det gjelder lagring av tjenestevåpen i patruljebiler i de kontrollerte
enhetene. Det fremkommer også at kontroll av våpenbeholdning utføres
i varierende omfang og at det er stor variasjon i lokalt instruksverk
vedrørende tjeneste-, beslags- og forvaltningsvåpen. Komiteen vil
særlig peke på at Politidirektoratet ikke har mottatt statusrapporter
for 2008 for våpen, ammunisjon og tilbehør slik våpeninstruksen
pålegger.
Komiteen mener kontrollen viser
at rutiner og oppfølging på våpenområdet ikke har vært gode nok.
Det er positivt at departementet nå har besluttet å sette ned en
arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for å endre eller supplere
gjeldende våpeninstruks for å få et klarere regelverk og mer enhetlig
praksis i våpenforvaltningen. Komiteen avventer dette
arbeidet og ber om å bli orientert om oppfølgingen i neste regnskapsrevisjon. Komiteen forventer
også at Politidirektoratet følger opp at regelverket etterleves.
Komiteen vil peke på at det er
bekymringsfullt at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket
i kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det er også uheldig at
det ikke er tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer
korrekt behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift og at det
er svakheter i andre regnskapsrutiner. Komiteen legger
til grunn at de tiltak som er planlagt iverksatt, fører til forbedringer,
og at departementet følger nøye opp at så skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens
svar. Disse medlemmer viser til at statsråden har
det overordnede ansvar for å påse at offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse
medlemmer viser til at statsråden har vært kjent med den
bemerkelsesverdige håndteringen Oslo politidistrikt og Politidirektoratet
har hatt av politiets leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende
oppfølgingen er blitt en rådyr erfaring for staten og tapet vil
materialisere seg ved realisasjon av eiendommene.
Kommunal- og regionaldepartementet hadde i 2008
et utgiftsbudsjett på 86,4 mrd kroner. Departementet har ansvar
for tre virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev
uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Husbanken.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har fulgt opp Stortingets forutsetning om at bruken av tilskuddene
til fylkeskommunene til regional utvikling skal dokumenteres med
hensyn til målretting og resultatoppnåelse. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet mener at en må akseptere en viss grad av aktivitetsbasert,
løpende rapportering, og at evalueringer på nasjonalt nivå gjennomført av
uavhengige utredningsmiljøer, dekker behovet for vurdering av effekter.
Videre har Riksrevisjonen merket seg at departementet er av den
oppfatning at systemene for årlig rapportering likevel bør søkes
kontinuerlig forbedret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet ikke
rapporterer hvordan tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling
har bidratt til å oppfylle målene i fylkesplanen, og at resultatet
av virkemiddelbruken dermed i liten grad synliggjøres overfor Stortinget.
Rapporteringen på de nasjonale målene har begrenset kvalitet, og fylkeskommunene
har fått lite opplæring av departementet i å bruke det nasjonale
rapporteringssystemet. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at departementet
ikke informerer om hvordan tilskuddmidlene fordeler seg på målgrupper
som kvinner, unge og innvandrere og har merket seg at også departementet
ser at det er svakheter ved rapporteringen om måloppnåelsen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke i tilstrekkelig grad har tilbudt fylkeskommunene veiledning
ved utarbeidelse av mål- og resultatstyringssystemer og i bruken av
det nasjonale rapporteringssystemet for å sikre enhetlig bruk av
dette.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Husbankens
gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn
for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk
og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke
i større grad bruker grunnlånet aktivt for å tilføre boligkvaliteter
i byggeprosjektene, og dermed sikrer god måloppnåelse. Videre ser
Riksrevisjonen kritisk på at Husbanken ikke utøver tilstrekkelig
kontroll med grunnlånsfinansierte byggeprosjekter og at enkelte
regionkontorer ikke utfører stikkprøvekontroller.
Departementet begrunner manglende kontrollpraksis
med at vedlagt dokumentasjon til lånesøknad som Husbanken mottar,
er den samme som sendes kommunen ved søknad om byggetillatelse.
Departementet vurderer dagens nivå for gjennomføring av stikkprøvekontroller
i Husbanken som tilfredsstillende i lys av tidligere erfaringer
med kontroll av byggeprosjekter. Riksrevisjonen vil peke på risikoen
for at manglende kontroll kan føre til at utbyggerne ikke bygger
i henhold til de avtalte kvalitetene. Kontroll av byggeprosjekter
er viktig fordi Husbankens rapporteringssystem for boligkvaliteter
ikke gir informasjon om oppnådde boligkvaliteter, men bare det lånesøker
har oppgitt i lånesøknaden. På den måten vil kontrollen ikke bare
være et disiplinerende virkemiddel, men den vil også kunne gi Husbanken
verdifull styringsinformasjon om reell måloppnåelse i byggeprosjektene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Husbankens
tilsatte fra 2005 til 2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen i staten, noe som har ført til en
samlet merutgift på over 20 mill. kroner for Husbanken. Denne avtalen
ble avløst av en ny avtale som innebærer manuell egenkontroll av arbeidstiden,
der hensynet til Husbankens kontroll med arbeidstiden ikke var godt
nok ivaretatt. Departementet opplyser om at flertallet av Husbankens
tilsatte i dag benytter stemplingsur for tidsregistrering, og at
de øvrige benytter elektronisk tidsregistrering i lønnssystemet
SAP HR i samsvar med avtaleverket. Riksrevisjonen ser det som uheldig
at departementet ikke har tilrettelagt for bedre informasjonsflyt
om endringer i administrative forhold av denne art i styringsdialogen
med Husbanken for å sikre at regelverket blir overholdt. Departementet
vil be Husbanken om å informere bedre om slike forhold i den framtidige
etatsstyringen.
Riksrevisjonen er kritisk til at Husbanken ikke har
overholdt regelverket for offentlige anskaffelser ved kjøp av ikt-
og rådgivningstjenester, til tross for at dette også ble påpekt
i fjorårets Dokument nr. 1. I staten er hensynet til konkurranse et
bærende prinsipp ved konsulentinnkjøp. I tillegg er tilfredsstillende
dokumentasjon av konsulentkjøpene i det elektroniske arkivsystemet
avgjørende for å sikre etterprøvbarhet og sporbarhet. Riksrevisjonen
ser derfor alvorlig på at hensynet til konkurranse og dokumentasjon ikke
er blitt ivaretatt for flere av konsulentkjøpene. Departementet
uttaler at regelverket for anskaffelser har høy prioritet i styringsdialogen
mellom Husbanken og departementet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett – til Husbanken – med merknader.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til kommunal- og regionalministeren stilte
flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 1. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kritiske merknader til departementets oppfølging
av bruken av tilskudd til fylkeskommunene til regional utvikling.
I 2008 ble det bevilget 1,3 mrd. kroner til dette formålet. Komiteen registrerer at
revisjonen viser at departementet har lite kunnskap om resultatene
av prosjektene og at mål- og resultatsstyringssystemene har et betydelig
forbedringspotensial.
Komiteen har merket seg at departementet
har tatt tak i forholdene og forutsetter at Riksrevisjonen holder
seg orientert om fremdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen mener at Stortingets
forutsetning om bruken av regionale utviklingsmidler ikke er fulgt
opp. Disse medlemmer registrerer at statsråden ikke
deler Riksrevisjonens oppfatning og at hun mener det er rapportert
tilstrekkelig om disse forholdene til Stortinget gjennom Prop. 1
S (2009–2010). Disse medlemmer peker på at Riksrevisjonens
undersøkelser gjelder budsjettåret 2008 og finner det bemerkelsesverdig
at statsråden først informerer Stortinget gjennom Prop. 1 S (2009–2010).
Riksrevisjonen har vesentlige merknader
til Husbankens gjennomføring av budsjettet for 2008. Brudd på gjeldende
regelverk og ikke-akseptable normer og standarder for statlig økonomiforvaltning,
er vesentlige innsigelser som komiteen forutsetter
at det tas tak i.
Grunnlånet skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter
som livsløpsstandard og energisparing i ny og eksisterende bebyggelse.
Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket at kontrollen med grunnlånsfinansierte
byggeprosjekter er utilstrekkelig og at det i begrenset grad gjøres bruk
av grunnlån for å tilføre boligkvaliteter i byggeprosjektene.
Komiteen forventer at Kommunal-
og regionaldepartementet sørger for at det etableres rutiner som
sikrer at grunnlånene benyttes i tråd med forutsetningene og at
rutinene for kontroll med Husbankens disposisjoner er tilfredsstillende. Komiteen ber
Riksrevisjonen følge saken.
Komiteen har merket seg at Husbanken
har praktisert en arbeidstidsavtale i strid med hovedtariffavtalen
i staten og at avtalen nå er avløst av en avtale med manuell egenkontroll. Komiteen forutsetter
at departementet omgående sørger for at Husbanken innfører et system
som omfatter alle ansatte, i tråd med regelverket, og ber om å bli
orientert om saken i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om
den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
også for 2008 påpeker flere brudd på anskaffelsesreglementet ved
kjøp av konsulenttjenester. Dette på tross av at tilsvarende forhold
ble kommentert i merknadene for 2007. Komiteen finner
det kritikkverdig at Husbanken ikke sørger for å følge de pålegg
Stortinget har gitt og forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet
gir saken høy prioritet.
Komiteen registrerer at to tidligere
rapporterte forhold vedrørende innrapportering av data til KOSTRA
og uheldige dobbeltroller knyttet til kompetansetilskuddsprosjekter
i Husbanken, nå kan avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen har avdekket at Husbanken
har hatt en avtale om redusert arbeidstid som er i strid med Hovedtariffavtalens
bestemmelser. Merkostnaden for Husbanken har vært på mer enn 20
mill. kroner. Statsråden bekrefter i sitt svar til komiteen at Stortinget
ikke er blitt informert om ordningen. Disse medlemmer vil
peke på at ordningen har hatt budsjettmessige konsekvenser for Husbanken
og at statsråden derfor burde informert Stortinget om ordningen.
Husbanken har orientert departementet om saken ved flere anledninger,
men departementet har ikke vist tilstrekkelig aktsomhet verken i
forhold til avtaleverket eller i forholdet til Stortinget. Disse medlemmer mener
dette er uakseptabelt og legger til grunn at statsråden i fremtiden
utøver større grad av aktsomhet i slike saker.
Kultur- og kirkedepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 7,8 mrd kroner. Departementet har ansvar for 33 virksomheter,
tre fond, åtte selskaper og to særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 37 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Opplysningsvesenets
fond.
Norsk Tipping AS har gitt det heleide datterselskapet
Fabelaktiv AS et oppdrag uten konkurranse. Riksrevisjonen kan ikke
se at det forelå avtaleforhold eller annen hjemmel som ga grunnlag
for å fravike konkurranseprinsippet. Departementet har ikke kommentert
Riksrevisjonens vurdering.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Norsk Tipping
AS har foretatt en anskaffelse fra datterselskapet Fabelaktiv AS
uten å ivareta hensynet til konkurranse. Dette kan ha ført til at
anskaffelsen ble dyrere enn nødvendig og risiko for ulovlig kryssubsidiering
av datterselskapet.
Norsk Tipping AS har ikke hatt retningslinjer
og rutiner som i tilstrekkelig grad sikrer at det ikke foregår ulovlig
kryssubsidiering ved kjøp og salg av tjenester til det heleide datterselskapet Fabelaktiv
AS. Kultur- og kirkedepartementet har uttalt at det i eierstyringen
vil legge stor vekt på at Norsk Tipping AS har rutiner for å motvirke
enhver mulighet for ulovlig subsidiering av datterselskap. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet har bedt styret i Norsk Tipping AS
om å rapportere på rutiner og tiltak som sikrer rasjonell og ettersporbar
samhandling med datterselskapene. Departementet opplyser også at
det vil be styret om en redegjørelse i selskapets årsrapport om
blant annet morselskapets fokus på tiltak for å unngå ulovlig kryssubsidiering
av datterselskaper. Det vises videre til Dokument nr. 3:14 (2008–2009)
Riksrevisjonens utvidede revisjon av Norsk Tipping AS.
Riksrevisjonen ser alvorlig på det fortsatt
kan reises spørsmål om det foreligger ulovlig subsidiering av Norsk
Tipping AS' heleide datterselskap Fabelaktiv AS. Riksrevisjonen påpekte
dette første gang i rapporteringen til Stortinget for 2003. Kontroll-
og konstitusjonskomiteen har understreket behovet for klare retningslinjer
i forhold til premissene for driften av datterselskapene. Sett i
lys av dette burde Norsk Tipping AS iverksatt tilstrekkelige tiltak.
Kultur- og kirkedepartementet burde også hatt en tettere oppfølging
av hvordan Norsk Tipping AS styrer datterselskaper og tilknyttede
selskaper.
Fondets regnskapsavleggelse for 2008 er preget av
beløpsmessige feil, svakheter i regnskapsdokumentasjonen og forsinkelser.
Etterlevelsen av regelverket for offentlige anskaffelser er fremdeles
ikke tilfredsstillende. Riksrevisjonen viser til at Opplysningsvesenets
fond over tid har hatt problemer med å etablere og opprettholde
en god intern kontroll. Prosessen med å implementere sikringsbokføring
etter regnskapsloven har ikke skjedd på en betryggende måte. Arbeidet
med å beregne og bokføre sikringseffektene førte til store forsinkelser
i avleggelsen av regnskapet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at regnskapet
inneholder vesentlige beløpsmessige feil. Brudd på regnskapslovens
bestemmelser om periodiseringer har ført til at betydelige inntekter
ikke er tatt hensyn til i det fastsatte regnskapet. Riksrevisjonen
ser også alvorlig på at regnskapsdokumentasjonen med tilhørende
avstemminger i en del tilfeller ikke er tilfredsstillende.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er foretatt anskaffelser
i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Kravet til
etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen, som blant annet skal sikre
likebehandling av leverandører, er ikke ivaretatt. Brudd på anskaffelsesregelverket
ble også rapportert til Stortinget for regnskapsåret 2007, uten
at oppfølgingen har vært som Riksrevisjonen forventet.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at den
interne kontrollen innrettes slik at den sikrer pålitelig økonomisk
rapportering og at sentrale lover og forskrifter etterleves.
Kultur- og kirkedepartementet mener å ha stor oppmerksomhet
på forvaltningen av fondet, men vurderer en mer omfattende oppfølging
på bakgrunn av årets merknader til regnskapet. Riksrevisjonen vil
peke på at departementet har det overordnede ansvaret for å følge
opp fondet og forutsetter at departementet treffer nødvendige tiltak
for å sikre en tilfredsstillende regnskapsavleggelse i framtiden.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om i hvilken grad Kultur- og
kirkedepartementet har ivaretatt sitt overordnede ansvar for å sikre
at bevaringsverdig arkivmateriale i kommuner og fylkeskommuner blir
tatt vare på og gjort tilgjengelig for ettertiden.
Riksrevisjonen viser videre til undersøkelsen
av tilskudd til idrettsanlegg, Dokument nr. 3:8 (2008–2009), og
den utvidede revisjonen av Norsk Tipping AS, Dokument nr. 3:14 (2008–2009).
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
mangelfull etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser i departementet og flere
enn ti underliggende virksomheter (sakene som gjelder Norsk Tipping
AS og Opplysningsvesenets fond avsluttes ikke)
svak intern kontroll og feil i kontantregnskapet for
Riksteatret
mangelfull økonomistyring og intern kontroll
i Arkivverket
mangelfull økonomistyring, intern kontroll
og kvalitet på bilagene i Bunad- og folkedraktrådet
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt neste år:
Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget for
regnskapsåret 2006 om manglende risikostyring på departementets
ansvarsområde. Riksrevisjonen viste til at risikostyring også bør
være lagt til grunn for departementets evaluering av tilskudd.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen fant det uheldig
at statsråden ikke hadde fulgt opp forholdet på en slik måte at
Riksrevisjonen kunne avslutte saken ved rapporteringen til Stortinget
for regnskapsåret 2007. Komiteen forventet at statsråden snarest
brakte dette i orden.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at saken
fortsatt ikke er brakt i orden. Ifølge departementet arbeides det
med å legge til rette for at evaluering av tilskudd blir basert
på risikostyring. Riksrevisjonen vil fortsatt følge opp saken.
Riksrevisjonen rapporterte til Stortinget for
2007 at resultatindikatorer ikke var tatt i bruk for de kirkelige
virksomhetene. Revisjonen for 2008 viser fortsatt at de kirkelige
virksomhetene i svært liten grad har tatt i bruk resultatindikatorer. Departementet
har opplyst at det har utarbeidet resultatindikatorer for 2009 som
skal benyttes til rapportering på bevilgninger til prestetjenesten.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 37 revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknader til Opplysningsvesenets fond. Komiteen har
videre merket seg at Riksrevisjonen har vesentlige bemerkninger
til Norsk Tipping og Opplysningsvesenets fond. Komiteen vil
vise til komiteens senere behandling av og høring om Riksrevisjonens
utvidede revisjonen av Norsk Tipping AS (Dokument nr. 3:14 (2008–2009)
). Komiteen vil derfor bare i liten grad berøre Norsk
Tipping AS i denne innstillingen.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til kultur- og kirkeministeren stilte flere
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 2. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
har merknader til Opplysningsvesenets fonds regnskap for 2008 og
at kritikken i særlig grad gjelder utilfredsstillende intern kontroll
og feil bokføring av inntekter. Komiteen merker seg videre
at Kultur- og kirkedepartementet har tatt opp revisjonen og regnskapet
for 2008 med fondets ledelse og at fondet fikk frist til 1. november 2009
med å rapportere om oppfølgingen av den revisjonen. Komiteen merker
seg også at Riksrevisjonen har merknader når det gjelder Opplysningsvesenets
fonds etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Komiteen forutsetter at
departementet følger opp disse sakene.
Komiteen viser til Innst. S nr.
172 (2007–2008) og Innst. S nr. 120 (2007–2008) der komiteen forutsatte
at departementet fulgte opp underliggende virksomheters etterlevelse
av pålegg om å etablere nødvendige interne rutiner i tråd med tildelingsbrevene. Komiteen merker seg
at stort sett alle underliggende virksomheter under Kultur- og kirkedepartementet
har startet arbeidet med å ta i bruk risikostyring i mål- og resultatstyringen
og forutsetter at departementet følger opp, slik at alle de underliggende
virksomhetene har implementert et system for risikostyring fra 1. januar
2010.
Komiteen merker seg at departementet
har iverksatt tiltak for å bedre mål- og resultatstyringen, slik
at Stortinget lettere kan kontrollere om målene på kulturområdet
blir nådd. Komiteen forutsetter at departementet
viderefører arbeidet og påpeker viktigheten av synlighet om støtte
til kulturformål virker og om de kulturpolitiske målene nås.
Komiteen legger til grunn at
mål- og resultatstyringen i denne sektoren ikke medfører en statlig
styring av den kunstneriske frihet. Samtidig må frivillig sektors
egenart ivaretas.
Komiteen understreker videre
viktigheten av at de kirkelige virksomhetene følges opp når det gjelder
resultatindikatorer, slik Riksrevisjonen også påpekte i rapporteringen
til Stortinget for 2007.
Kunnskapsdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 89,1 mrd kroner. Departementet har ansvar for 49 virksomheter,
ni fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 44 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og fem avsluttende revisjonsbrev med merknader til
henholdsvis Utdanningsdirektoratet, Norges veterinærhøgskole, Kunsthøgskolen
i Bergen, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen Stord/Haugesund.
Styrene på universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren)
er virksomhetenes øverste organ. Riksrevisjonen ser alvorlig på
at flere av styrene ikke har fulgt opp sentrale krav som er stilt
i lov, forskrift og tildelingsbrev. Departementet påpeker at ansvarsforholdene
knyttet til styring og ledelse ved virksomhetene på sektoren har
et klart grunnlag i lov og instruks. Departementet har i tillegg
tatt inn et eget avsnitt i tildelingsbrevene som omhandler de krav
som stilles til styrene. Dette innebærer blant annet at styrene
skal trekke opp strategien for virksomhetenes faglige aktivitet,
og følge opp at virksomhetens strategier og faglig utvikling er
i samsvar med de mål som er fastsatt. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp det ansvar som er tillagt styrene.
Revisjonen har vist at det er stor variasjon
i godtgjørelsen til styremedlemmer innenfor samme styre i en virksomhet.
Departementet viser til at styrearbeidet ved ulike virksomheter
kan være av svært ulikt omfang og har derfor sett det som hensiktsmessig
at virksomhetene selv gis anledning til å fastsette godtgjørelsen
til styremedlemmene. Riksrevisjonen finner det uheldig at styremedlemmer
i samme styre godtgjøres svært forskjellig.
Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke er
sporbarhet mellom dataene i forskningssystemene og Database for
statistikk om høyere utdanning (DBH). Riksrevisjonen registrerer
at departementet mener egenrapporterte vitenskapelige publiseringer
er en utfordring for virksomhetene. Riksrevisjonen vil presisere
at data som rapporteres inn må være pålitelige og etterprøvbare
for at det skal være mulig å vurdere om målene for det enkelte budsjettår
er nådd.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener
forventninger om tiltak og resultater innenfor ett budsjettår for
styringsparameteret "publikasjonspoeng per utdannings-, forsknings- og
formidlingsstilling", vil kunne komme i konflikt med den langsiktighet
og kvalitet som skal prege forskningen. Riksrevisjonen mener det kan
stilles spørsmål ved om dette er et egnet styringsparameter per
budsjettår når det ikke er hensiktsmessig å styre mot i ettårs perspektiv.
Riksrevisjonen er positiv til at departementet synes
å ha etablert tilfredsstillende rutiner for oppfølging av tilskudd
til private høgskoler. Riksrevisjonen konstaterer likevel at mangelfull
dokumentasjon vedrørende kvalitetssikring av studiepoeng er en generell
svakhet ved de private høgskolene. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
iverksetter tiltak for å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av
kvalitetssikringen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomhetene
på UH-sektoren fortsatt honorerer ekstraarbeid på grunnlag av avtalte
timer, uten at det foretas noen form for tidsregistrering. Riksrevisjonen
hadde forventet at departementet tidligere hadde tatt tak i denne
problemstillingen da særavtalen falt bort i 2006/2007. Etter at
Riksrevisjonen tok opp saken har departementet vurdert tilstanden
på dette området som ikke tilfredsstillende, og understreket overfor
virksomhetene betydningen av at de forholder seg til bestemmelsene
som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Det er
også tatt initiativ overfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet
for å få på plass et tilfredsstillende tidsregistreringssystem.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet påser at virksomhetene
innretter seg etter gjeldende regelverk og at dette arbeidet gis
høy prioritet.
Lov om offentlige anskaffelser og reglement
for økonomistyring i staten er blant annet viktig for å sikre en
forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge misligheter og
korrupsjon. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at etterlevelsen
av anskaffelsesregelverket ikke er tilstrekkelig forbedret på sektoren
til tross for de tiltak virksomhetene og departementet har iverksatt
de seneste årene. Fortsatt gjennomføres det blant annet direkte
kjøp ved anskaffelser over terskelverdiene uten at dette er begrunnet
i henhold til regelverket. Riksrevisjonen har merket seg at det obligatoriske
systemet for konkurransegjennomføring vil bli tatt i bruk ved de
fleste virksomhetene på UH-sektoren i løpet av 2009, og at departementet
har bedt virksomhetene ajourføre sitt interne regelverk.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt
er gjennomgående svakheter knyttet til etterlevelsen av regelverket
for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet på UH-sektoren. Departementet
uttaler at forholdene er omtalt i tildelingsbrevene og tatt opp
i etatsstyringen. Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med å sikre
at regelverket blir etterlevd gis høy prioritet.
Virksomhetene på UH-sektoren har fremdeles utfordringer
knyttet til etterlevelse av regelverk, retningslinjer og føringer
fra Kunnskapsdepartementet. Departementet opplyser at det har en løpende
kommunikasjon med virksomhetene om aktuelle problemstillinger. Krav
til regnskapet og anbefalte regnskapsmessige løsninger meddeles
virksomhetene i brev. Riksrevisjonen mener at departementets føringer
ikke har vært tilstrekkelig tydelige da det fortsatt er store ulikheter
i hvordan disse blir oppfattet i virksomhetene.
Departementet opplyser at målsettingen for arbeidet
med standarder og særskilte tilpasninger på UH-sektoren har vært
å legge et grunnlag for sammenlignbare regnskapsavlegg på sektoren. Dette
mener nå departementet i all hovedsak er på plass. Riksrevisjonen
mener det kan stilles spørsmål ved om denne målsettingen er nådd
sett i lys av de utfordringer UH-sektoren fortsatt har når det gjelder
etterlevelse av regelverk, retningslinjer og årlige pålegg fra departementet.
Regnskapene for et flertall av virksomhetene
avlegges ikke av virksomhetens øverste organ eller den de bemyndiger.
Departementet uttaler at virksomhetene har hatt utfordringer knyttet
til etterlevelse av de formelle reglene ved avleggelse av regnskapene.
Riksrevisjonen forventer at departementet påser at regnskapene for framtiden
avlegges i henhold til gjeldende krav.
Et flertall av virksomhetene har presentert
en åpningsbalanse per 1. januar 2008 i henhold til gjeldende bestemmelser.
Riksrevisjonen er positiv til departementets involvering og den
prosessen som er gjennomført. Riksrevisjonen er likevel kritisk
til at grunnlagsdokumentasjonen i forbindelse med aktivering av
eiendommer og andre eiendeler ved enkelte av virksomhetene i liten
grad er etterprøvbar, og at det foreligger lite dokumentasjon av
verdivurderingene ved noen av virksomhetene. Halvparten av virksomhetene hadde
ikke retningslinjer som skal sikre korrekte verdivurderinger for
ettertiden. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har lagt
opp til at virksomhetene skal følge den aktuelle statlige regnskapsstandarden
med tilhørende veiledningsmateriale ved innføring av åpningsbalanse og
ved balanseføring av anleggsmidler. Departementet vil også gjennomføre
en vurdering av kvaliteten på det innsendte materialet og ta opp eventuelle
behov for korrigeringer i de tilfeller hvor det er stilt spørsmål
ved grunnlagsdokumentasjonen.
Riksrevisjonen finner det uheldig at UH-sektoren
i liten grad er kjent med merverdiavgiftlovens bestemmelse om at
virksomheter som kjøper tjenester som kan fjernleveres fra utlandet
skal innberette og betale merverdiavgift for tjenesten i Norge.
Manglende etterlevelse av regelverket medfører en risiko for konkurransevridning
mellom norske og utenlandske tjenesteytere. Departementet har foretatt
en gjennomgang for å identifisere eventuelle risikoområder, samt
områder hvor man ikke har tilstrekkelig kontroll med hensyn til
beregning og innberetning av merverdiavgift. Riksrevisjonen understreker viktigheten
av at virksomhetene følger gjeldende regelverk.
Kunnskapsdepartementet har fått seg forelagt
en avtale mellom Universitetet i Bergen og en selvstendig stiftelse
hvor universitetet skal dekke stiftelsens kostnader knyttet til
en nyopprettet stilling som direktør for stiftelsen. Riksrevisjonen
er kritisk til at departementet kan forsvare slike økonomiske disposisjoner
overfor en selvstendig stiftelse. Videre er Riksrevisjonen kritisk
til at det ikke foreligger verken instruks for den nyopprettede
direktørstillingen eller krav til rapportering som motytelse for
midlene som stilles til disposisjon.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at
Utdanningsdirektoratet, Norges veterinærhøgskole, Kunsthøgskolen
i Bergen, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen Stord/Haugesund har
mottatt revisjonsbrev med merknad. Det er viktig at departementet
har styringssystemer som avdekker svakheter i virksomhetenes økonomiske
forvaltning på et tidligere tidspunkt. Riksrevisjonen forutsetter
at de tiltak som iverksettes fører til en kvalitetsforbedring og
at regnskapene for 2009 blir avlagt i henhold til regler og retningslinjer.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at prosessen
ved konsolidering av Utdanningsdirektoratets regnskap er basert
på tilstrekkelig sikre og effektive rutiner. Riksrevisjonen registrerer
at det er igangsatt et arbeid for å finne alternative metoder for
konsolideringen, og at departementet følger med på direktoratets
oppfølging av saken.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er avdekket svakheter ved utøvelse av tilsyn med private skoler
i utlandet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har sett
behov for forbedringer i tilsynsaktiviteten ved nevnte skoler, og
at dette skal skje gjennom overføring av tilsynsansvar fra Fylkesmannen
i Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er ledelsen ved
Kunsthøgskolen i Bergen som er ansvarlig for de forhold som er avdekket,
og vil påpeke viktigheten av at oppryddingsarbeidet ved Kunsthøgskolen
i Bergen følges nøye. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil komme tilbake med en særskilt orientering og vurdering når
styrets behandling av saken er avsluttet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at mange av svakhetene
knyttet til regnskapskvaliteten i de underliggende virksomhetene
har vært påpekt ovenfor departementet gjennom flere år. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil legge opp til en styringsstrategi
og bruk av virkemidler som er tilpasset regelverket, oppgavens art, risikobildet
og det overordnede ansvar som tilligger departementet. Samtidig
vurderer departementet hvordan økonomi- og regnskapsforvaltningen
kan videreutvikles og fortsatt styrkes. Riksrevisjonen forventer
at arbeidet gis høy prioritet og at tiltakene vil gi positive resultater
når det gjelder kvaliteten på regnskapene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
forskningsfinansiering
i Forskningsrådet
gaveforsterkningsordningen
evaluering av EUs rammeprogrammer for forskning
og teknologisk utvikling
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Kunnskapsdepartementet og dets underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 49 avsluttende revisjonsbrev hvorav fem
har vært med merknader.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til forsknings- og høyere utdanningsministeren
stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 30. november 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen merker seg at det er
stor grad av ulikhet i hvordan styrer for høyere utdanningsinstitusjoner
organiserer og følger opp egen virksomhet. Komiteen mener
det er alvorlig at flere av styrene ikke har fulgt opp sentrale
krav i lov, forskrift og tildelingsbrev. Komiteen mener den
selvstendige rolle som UH-sektoren har, også medfører et strengt
krav til oppfølging av ansvar. Komiteen mener departementet
har et selvstendig ansvar for å sikre at samtlige styrer i UH-sektoren
forholder seg til grunnleggende krav i lov og forskrift.
Komiteen viser til at det er
stor ulikhet på godtgjørelse til styremedlemmer i UH-sektoren. Komiteen viser
til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen hvor statsråden mener
ulikheten ved institusjonene er så vidt stor at en bør opprettholde
dagens praksis uten overordnede retningslinjer. Komiteen merker
seg videre at statsråden vil ta opp forholdet med den institusjonen
som godtgjør styremedlemmer som er studenter langt bedre enn andre
styremedlemmer. Statsråden opplyser i svaret at studentrepresentantene
godtgjøres for andre verv gjennom styregodtgjørelsen. Komiteen er
enig med statsråden i at dette er en praksis som ikke bør fortsette
og er tilfreds med at statsråden vil følge saken opp.
Komiteen merker seg at det ikke
er skjedd en tilfredsstillende forbedring i forhold til anskaffelsesreglementet,
men merker seg at det i 2009 er etablert et nytt konkurranseutsettingsverktøy for
virksomhetene. Komiteen legger til grunn at departementet
følger nøye opp virksomhetenes tilpasning til det nye systemet.
Komiteen merker seg at UH-sektoren
i liten grad har forholdt seg til gjeldende MVA-bestemmelser for
kjøp av tjenester som kan fjernleveres fra utlandet. Komiteen viser
til at denne typen tjenestekjøp kan bli vanligere og at det er viktig
at sektoren er oppdatert på gjeldende regelverk slik at en ikke
får konkurransevridning og inntektstap som resultat. Komiteen viser
til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen og legger til grunn
at alle institusjonene rydder opp i forholdet på en måte som sikrer
staten mot tap i 2008 og fremover.
Komiteen har merket seg at Universitetet
i Bergen har overført arbeidsgiveransvaret for en tidligere direktør
ved UiB til en selvstendig stiftelse mot å dekke kostnader til lønn
og sosiale utgifter. Avtalen innebærer også at UiB kjøper tjenester
fra stiftelsen. Komiteen viser til statsrådens svar
på spørsmål fra komiteen. Statsråden legger til grunn at anskaffelsesreglementet
ikke kommer til anvendelse fordi tjenestekjøpet er foretatt av en
stiftelse som har til formål å støtte forskning ved Universitetet
i Bergen, og fordi saken, etter statsrådens oppfatning, gjelder
arbeidsforhold og ansettelseskontrakter.
Komiteen vil komme tilbake til
denne saken i egen henvendelse for eventuell særskilt oppfølging.
Komiteen mener det er kritikkverdig
at Utdanningsdirektoratet, Norges veterinærhøyskole, Kunsthøgskolen
i Bergen og Høyskolen i Stord/Haugesund har mottatt revisjonsbrev
med merknader. Komiteen understreker departementets
ansvar for å ha mål- og resultatstyring, samt internkontrollrutiner
ved underliggende virksomheter som avdekker svakheter i virksomhetens
forvaltning så tidlig som mulig, slik at en kan korrigere kursen
i løpet av regnskapsåret.
Komiteen vil understreke at direktorater
driver myndighetsutøvelse på fullmakt. Komiteen mener
det er svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Utdanningsdirektoratet
ikke følger det regelverket som virksomheten skal forholde seg til,
og viser til Riksrevisjonens kritikk av økonomistyringen, internkontrollen
og direktoratets forvaltning av tilskuddet til private skoler i
utlandet. Komiteen viser til at det kan svekke tillitsforholdet
til direktorater som på den ene side utøver myndighet mot andre
ved å fjerne godkjenningsordninger mv. på grunn av regelbrudd, samtidig
som direktoratet selv bryter lov og forskrift. Komiteen mener
departementet har et særlig ansvar for å sikre tilstrekkelige kontroll-
og oppfølgingsrutiner overfor direktoratet.
Komiteen viser til at kontrollen
og oppfølgingen med norske private skoler i utlandet har forbedringspotensial
og legger til grunn at departementet bidrar til å forbedre kontrollen
med disse skolene.
Landbruks- og matdepartementet hadde i 2008 et
utgiftsbudsjett på 14,6 mrd kroner. Departementet har ansvar for
syv virksomheter og fem selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fem revisjonsbrev
uten merknader og avsluttende revisjonsbrev med merknader til Bioforsk
og Statens landbruksforvaltning.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
vist til Omsetningslovens § 1 (formålsparagrafen) og til Reindriftsavtalen
som hjemmelsgrunnlag for å fravike anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen
kan ikke med bakgrunn i Omsetningsloven se at markedsføring av jordbruksvarer
er unntatt fra Lov om offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonen kan heller ikke se at det er
dokumentert at Opplysningskontoret for kjøt (OFK) er eneste mulige
løsning for å gjennomføre generisk markedsføring av reinkjøtt. Riksrevisjonen
finner derfor departementets beslutning om å la være å konkurranseutsette
markedsføring av reinkjøtt, kritikkverdig.
Riksrevisjonen ser alvorlig på Landbruks- og matdepartementets
manglende styring og oppfølging av deler av Reindriftsavtalen.
Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP-rein) og
konfliktforebyggende tiltak finansieres over Reindriftsavtalen.
Midlene bevilges til Reindriftens utviklingsfond (RUF) og forvaltes
av Innovasjon Norge (IN). Departementet fulgte opp tildelingsbrevets
pålegg om at IN skal foreta regelmessige avstemminger mellom fondsregnskapet
og INs regnskap først etter at Riksrevisjonen tok opp saken. Avstemmingsdokumentasjon for
2008 mellom regnskapene til RUF og IN, mottatt 22. juni 2009, viser
avvik som ikke er forklart.
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet vil endre opplegg og rutiner for å unngå problemer
knyttet til manglende avstemminger, og forutsetter at departementet vil
følge dette opp overfor IN.
Departementet ga 10. mars 2008 IN i oppdrag
å utarbeide en revidert strategi for VSP-rein samt en handlingsplan
for 2008. Disse ble oversendt departementet 30. mai 2008.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
først i tildelingsbrevet til IN for 2009 følger opp saken ved at
rapporteringen nå også skal omfatte vurdering av midler til VSP-rein
og konfliktforebyggende tiltak. Riksrevisjonen forutsetter at LMD følger
opp overfor IN.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er foretatt anskaffelser i Bioforsk i strid med regelverket for
offentlige anskaffelser. Revisjonen har avdekket flere brudd på
regelverket. Kontrollen viste at det ikke er gjennomført konkurranse
slik regelverket krever, og for flere anskaffelser er det manglende
eller mangelfulle protokoller. Det har også vært vesentlige kostnadsoverskridelser
på enkelte av anskaffelsene. Brudd på anskaffelsesregelverket ble
også avdekket i 2007-revisjonen.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner
at internkontrollen på dette området ikke har vært tilfredsstillende
og at departementet har forsterket sin styring og oppfølging av
Bioforsk. Riksrevisjonen merker seg at Bioforsk har iverksatt en
rekke tiltak for å bedre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket:
det er etablert internkontroll
på anskaffelsesområdet
det er etablert rammeavtaler
ingen anskaffelser over kr 500 000 skal
foretas uten forutgående sentral godkjennelse
det skal engasjeres ekstern bistand for
å gjennomgå og kvalitetssikre anskaffelsesrutinene
nøye oppfølging fra departementets side
i den videre styringsdialogen hva gjelder anskaffelsesområdet
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger
opp forholdene i styringsdialogen med Bioforsk.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at regelverket
for regnskapsmessig behandling av nedskrivninger av aksjeverdier
ikke er fulgt og at årsresultatet dermed er satt for høyt. Revisjonen
har avdekket at Bioforsk i 2008 har foretatt nedskrivning av aksjer
med til sammen kr 1 006 725. Denne nedskrivningen er i strid med
regelverket ført direkte mot egenkapitalen og årsresultatet er dermed
satt tilsvarende for høyt.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Bioforsk
har kjøpt aksjer for kr 60 000 i Solrot AS uten å søke særskilt
hjemmel. Selskapet ble etablert i juli 2008 og er i april 2009 bestemt
avviklet. Revisjonen har også avdekket at aksjer kjøpt i august
og desember 2008 i Sagaplant AS og Instrumenttjenesten AS, er nedskrevet
med til sammen kr 873 300. Staten kan på grunn av manglende planlegging
dermed ha blitt påført et økonomisk tap.
Riksrevisjonen kan ikke se at departementet
har besvart spørsmålene om kjøp av aksjer og eventuelt tap for staten.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
er inngått en parallell rammeavtale for kjøp av ikt-tjenester i
strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Revisjonen har
avdekket mangler ved rammeavtalen ved at det ikke er fastsatt noen fordelingsmekanisme
mellom leverandørene. I slike tilfeller må det gjennomføres en minikonkurranse
for hvert avrop. Det er i liten grad dokumentert at dette er gjennomført.
Riksrevisjonen har merket seg at SLF har iverksatt
en rekke tiltak for å bedre etterlevelsen av anskaffelsesregelverket:
alle avrop på rammeavtalen
skal fram til sommeren 2010 gjennomføres etter minikonkurranse mellom
leverandørene
SLF skal gjennomgå rutiner for å sikre
dokumentasjonskravet
SLF har startet arbeidet med å endre økonomimodellen
for å sikre krav om toveisspor på anskaffelser over rammeavtaler
Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger
opp forholdene i styringsdialogen med SLF.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
rolleblanding mellom
stillingen som økonomi- og administrasjonsdirektør i Bioforsk og
styreleder i ITAS
manglende sikkerhets- og sårbarhetsanalyser
på ikt-området i Bioforsk
manglende avstemminger av regnskapet til
Bioforsk
manglende planer med ett- og flerårige
perspektiv i Veterinærinstituttet.
Av tidligere rapporterte forhold vil svakheter ved
styring, rapportering og oppfølging av Reindriftsforvaltningen og
Bioforsk bli fulgt opp i den løpende revisjonen.
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon vedrørende styring og måloppnåelse
innenfor jordbruket.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt fem revisjonsbrev uten merknader og
avsluttende revisjonsbrev med merknader til Bioforsk og Statens
landbruksforvaltning.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til landbruks- og matministeren stilte flere
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen deler Riksrevisjonens
kritikk av at det er foretatt anskaffelser i Bioforsk i strid med regelverket
for offentlige anskaffelser. Komiteen ser alvorlig
på at det ikke er gjennomført konkurranse slik regelverket krever
og viser til at for flere anskaffelser er det manglende eller mangelfulle
protokoller. Det har også vært vesentlige kostnadsoverskridelser
på enkelte av anskaffelsene.
Komiteen vil be om at departementet
hurtig følger opp de kritikkverdige forhold i Bioforsk vedrørende
aksjekjøp og brudd på regnskapsreglene, og forutsetter også at departementet
følger opp tiltakene som Statens landbruksforvaltning har satt i
gang for å bedre anskaffelsesregelverket
Miljøverndepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 3,4 mrd kroner. Departementet har ansvar for seks virksomheter,
tre fond og ett selskap.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2008.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Riksrevisjonen ba i brev av 22. januar 2009
om å få oversendt departementets risikoanalyser for regnskapsåret
2008. Et planlagt ledd i revisjonen av regnskapene for 2008 var
en kontroll både av departementets interne styring og styring av
underliggende virksomheter. Risikovurderinger er et viktig ledd
i mål- og resultatstyringen, og er forutsatt i Reglement for økonomistyring
i staten fra 2004. Som nevnt i punkt 1.3 har kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. S. nr. 120 (2008–2009) gitt uttrykk for en forventning
om at samtlige departementer får på plass nødvendige systemer på
dette området, og komiteen ba Riksrevisjonen følge utviklingen.
Med tanke på å gjennomføre kontrolloppgaven finner
Riksrevisjonen det lite tilfredsstillende at det ikke gis innsyn
i grunnlagsdokumentasjonen for å følge opp utviklingen slik kontroll-
og konstitusjonskomiteen har anmodet om, men kun muntlige orienteringer.
Det pågår imidlertid for tiden et samarbeid mellom Statsministerens
kontor og Riksrevisjonen for om mulig å få utgitt en omforent veiledning
for departementenes og Riksrevisjonens praktisering av dokumentinnsyn
i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen. Oppfølging i forhold
til Miljøverndepartementets avslag er derfor stilt i bero i påvente
av at arbeidet med en slik veileder kan avsluttes. Forholdet er
derfor ikke tatt med i Riksrevisjonens bemerkninger.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Styring av underliggende
virksomheter – Statens kartverks rapportering
Norsk Polarinstitutt – manglende implementering
av nytt elektronisk lagerstyringssystem
Statens kartverk – samfinansieringsprosjekter
i Norge digitalt
Riksrevisjonen viser for øvrig til Riksrevisjonens
undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale
ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar, Dokument nr. 3:9
(2008–2009).
Det gjøres også oppmerksom på at det for tiden gjennomføres
en forvaltningsrevisjon om måloppnåelse i klimapolitikken.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen har kome med åtte avsluttande revisjonsbrev utan merknader. Komiteen er
nøgd med at Riksrevisjonen ikkje har vesentlege merknader til departementet
si oppfylging og gjennomføring av budsjettet for 2008.
Komiteen viser til at den i brev
dagsett 18. november 2009 til miljøvernministeren stilte fleire
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonen sin rapportering. Statsråden
svarte i brev av 1. desember 2009. Breva følgjer som vedlegg til denne
innstillinga.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
omtalar avslag på innsyn i dokument som gjeld departementet sine
risikoanalysar. Komiteen har tidlegare bede Riksrevisjonen
fylgja utviklinga med utvikling av nødvendige system på dette området,
jf. Innst. S. nr. 120 (2008–2009). Komiteen har merka
seg at Riksrevisjonen opplever det som lite tilfredsstillande å
kunna fylgja opp komiteen si oppmoding utan innsyn i relevant grunnlagsdokumentasjon.
Komiteen vil visa til Innst S.
nr. 210 (2002–2003), jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) Rapport til
Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon,
der "[k]omiteen vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonen
får tilgang på de opplysninger og dokumenter den trenger for å kunne
utføre sine oppgaver. Riksrevisjonen må følgelig ha krav på å få
de opplysninger og dokumenter den har behov for for å kunne utføre
sine oppgaver." Komiteen føreset at dette òg skal
gjelda ved førespurnad om innsyn i departementet sine risikoanalysar.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
rett til innsyn er heimla i Lov om Riksrevisjon kapittel 3, særlig
§ 12, som lyder:
"Riksrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt,
kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og
foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre
oppgavene.
Riksrevisjonens rett til informasjon etter
første ledd gjelder overfor den politiske ledelse, embets- og tjenestemenn
i forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og
overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. som er heleid
av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater
forvaltningen økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjelder
Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon også direkte overfor
disse. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor personer som har
utført oppgaver som nevnt i første og annet punktum.
I
saker som gjelder kontroll med om tilskudd eller bidrag av statsmidler
til offentlige eller private virksomheter nyttes etter forutsetningene, gjelder
retten til informasjon etter første ledd også overfor tilskuddsmottaker.
Riksrevisjonen
har samme rett til innsyn og informasjon som forvaltningen kan kreve
overfor
a) andre som
er tillagt statlig forvaltningsmyndighet eller oppgaver finansiert med
statlige midler, og
b) private som leverer varer eller tjenester
til staten."
Komiteen vil presisera at det
ikkje er opp til departementet å vurdera kva for dokument det ynskjer
å stille til rådvelde for kontrollorganet. Det er vurderinga til
Riksrevisjonen av kva for dokument det har behov for for å kunna
utføra si oppgåve på vegner av Stortinget, som er avgjerande for
kva for dokument det skal gjevast innsyn i.
Komiteen har elles merka seg
at tidlegare rapporterte forhold som gjeld Statens kartverk og Norsk
Polarinstitutt, no er avslutta.
Nærings- og handelsdepartementet hadde i 2008 et
utgiftsbudsjett på 32,6 mrd kroner. Departementet har ansvar for
ti virksomheter, 21 selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen kan ikke se at departementet
har etablert rutiner for å sikre at tilskuddsordningene blir evaluert
med en frekvens og et omfang som er basert på en overordnet risiko-
og vesentlighetsvurdering. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
anser det som hensiktsmessig at evalueringer av tilskuddsordninger
blir gjennomført ut fra en overordnet vurdering og at departementet
høsten 2009 vil igangsette en årlig prosess for dette. Videre har
Riksrevisjonen merket seg at departementet har igangsatt og utlyst
anbudskonkurranse for ekstern evaluering av tilskuddsordningen for
sysselsetting av sjøfolk.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
gjennomføring av
pålagte oppgaver ved Sjøfartsdirektoratet
manglende måloppnåelse i Styret for det
industrielle rettsvern
manglende omtale av Semantikkregisteret
for elektronisk samhandling (SERES) og overskridelse av måltall
i Brønnøysundregistrene
gjennomføring av budsjettet, sviktende
styring av, og kontroll med, ikt-sikkerhet og ikke tilfredsstillende
rutiner på anskaffelsesområdet ved Norges geologiske undersøkelse
anskaffelser ved Norsk Romsenter
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om sikkerhet til sjøs.
Komiteen viser til
at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev, hvorav ingen med
merknader.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til nærings- og handelsministeren stilte flere
spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden
svarte i brev av 1. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen viser til svar fra statsråden
på spørsmål fra komiteen om saksbehandlingstiden for saker til behandling
i Patentstyret 2008. Statsråden opplyser at behandlingstiden for
patentsøknader for saker som ble ferdigbehandlet i 2008 var 4,2
år. Komiteen mener saksbehandlingstiden for patentsøknader
er uforsvarlig lang og at det er nødvendig å intensivere arbeidet for
å få denne redusert.
Komiteen viser videre til at
det fortsatt er mangelfulle rutiner for å sikre at tilskuddsordningene blir
evaluert og fulgt opp i tråd med forventet risiko- og vesentlighetsvurdering. Komiteen viser
for øvrig til Riksrevisjonens rapport og har ingen øvrige merknader.
Olje- og energidepartementet hadde i 2008 et
utgiftsbudsjett på 46,6 mrd kroner. Departementet har ansvar for
fire virksomheter, fire fond og seks selskaper.
Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2008.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Olje- og energidepartementets
anskaffelser
resultatbeskrivelse og resultatrapportering
i NVE
forvaltning av Energifondets midler
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres forvaltningsrevisjoner om:
Komiteen viser til
at Rikrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten
merknader.
Komiteen har ingen vesentlige
merknader til departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2008.
Samferdselsdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 25,5 mrd kroner. Departementet hadde ansvar for seks virksomheter
og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at de beløp som Samferdselsdepartementet
rapporterer for Statens vegvesen til kapitalregnskapet i kontoklassene
65 (fordring) og 84 (gjeld), ikke er i samsvar med regnskapsførte
beløp i vegvesenets regnskaper. Spesielt alvorlig er det for kontoklasse 65
hvor statens totale beholdning er vesentlig påvirket. Riksrevisjonen
forutsetter at regnskapsføringen på alle forvaltningsnivå innrettes
slik at bevilgningsreglementets § 13, 3. ledd ivaretas, og at regnskapsføringen
avklares med Finansdepartementet og Senter for statlig økonomistyring.
Riksrevisjonen finner det lite tilfredsstillende
at det foreløpig bare foreligger et delvis opplegg for risikovurdering
som ledd i mål- og resultatstyringen i samferdselssektoren. Dette
er et krav som ble innført i Reglement for økonomistyring i staten
i 2004. En god risikostyring på overordnet nivå fungerer som et
grunnlag for all styring, og bør være et viktig element både i etats-
og virksomhetsstyringen. Ved behandlingen av Dokument nr. 1 (2008–2009)
ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at den forventet
at samtlige departementer får på plass nødvendige systemer for dette,
jf. Innst. S. nr. 120 (2008–2009). Riksrevisjonen har merket seg
at Samferdselsdepartementet vil følge opp dette arbeidet i de underliggende
etatene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er store kostnadsøkninger, utstrakt bruk av tilleggsarbeid, manglende
dokumentasjon ved overtakelse, manglende sporbarhet mellom faktura
og kontrakt og manglende bruk av konvensjonalbot når frister ikke
overholdes på anleggs- og tjenestekontrakter. Av 45 kontrollerte
kontrakter har 22 betydelige kostnadsøkninger, og i to tilfeller
over 100 pst. økning.
Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp gjennomføringen av tiltakene som er iverksatt og om de
gir den forventede forbedring.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at staten i 2008 har
forskuttert betydelige kostnader vedrørende arbeid på fylkesveger.
Statens vegvesen har med bakgrunn i Riksrevisjonens funn iverksatt
flere forbedringstiltak for å sikre tilstrekkelig og riktig rekvirering
av midler fra fylkeskommunene. Samferdselsdepartementet har merket
seg de registrerte forbedringene, og legger til grunn at Statens
vegvesen vurderer behovet for ytterligere tiltak og oppfølging.
Riksrevisjonen er kritisk til det store mindreforbruket
knyttet til investeringsbudsjett på fylkesveier, vel 413 mill. kroner.
Det vil si at ca. 27 pst. av total bevilgning er ubrukt. Riksrevisjonen
har merket seg at årsakene er sammensatt, men at manglende formalitet
og dokumentasjon i tildelingsprosessen mellom fylkeskommunene og Statens
vegvesen er en viktig faktor. Riksrevisjonen har også merket seg
at en arbeidsgruppe har utformet forslag til ny styringsdialog og
styringssystem mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen.
Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp de tiltak som er iverksatt og sikrer seg at de gir den
forventede forbedring.
Riksrevisjonen er kritisk til hvordan kostnadene til
drift og vedlikehold av ikt-systemer dokumenteres. Så lenge ansvaret
for ikt i Statens vegvesen er delt mellom Vegdirektoratet og enkelte
regioner, samtidig som kostnadene ikke bokføres ensartet i hele
virksomheten, mener Riksrevisjonen det er vanskelig i ettertid å
spore og knytte kostnadene til de enkelte systemene.
Riksrevisjonen registrerer at det i samband
med omorganisering av Statens vegvesen i 2010, er besluttet å opprette
en landsdekkende ikt-enhet for å sikre de strategiske vurderingene
og forankring mot etatsledelsen. Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepartementet
er enig i Statens vegvesens strategier i samband med innføring av
nytt porteføljestyringssystem, selv om dette innebærer at nytt system
først er på plass i 2013.
Riksrevisjonen ser alvorlig på den manglende kontrollaktiviteten
knyttet til kjøre- og hviletid, tungtransport og bilbeltebruk i
Statens vegvesen sett i forhold til de mange og omfattende trafikkulykkene
som skjer på veiene.
Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen
gjennom opplæring og nyrekruttering vil øke kapasiteten innenfor
fagområdet, og at det i forbindelse med omorganiseringen av Statens vegvesen
skal legges vekt på bedre styring og utnyttelse av ressursene på
området.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke er
etablert tilfredsstillende rutiner som sikrer at alle gjeldende
avtaler om utleie av Jernbaneverkets eiendommer blir fakturert,
og forutsetter at nye manuelle rutiner resulterer i en bedre kontroll med
fakturering av avtalene, selv om et egnet ikt-system ikke er på
plass.
Riksrevisjonen ser alvorlig på mangler ved sporbarheten
mellom kontrakt og faktura ved Jernbaneverket. Dette gjør det vanskelig
å etterprøve om kravene til offentlige anskaffelser er fulgt. Riksrevisjonen
har merket seg at Jernbaneverket vil iverksette tiltak, og forutsetter
at Samferdselsdepartementet følger opp gjennomføring og virkning
av dette i styringsdialog med Jernbaneverket.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det kan stilles spørsmål
ved Jernbaneverkets utviklings-, anskaffelses- og godkjennelsesprosess
for Merkur sikringsanlegg og hvilke konsekvenser dette vil få for
pågående og nye jernbaneutbygginger.
Jernbaneverket har iverksatt en intern granskning
av prosessen rundt utviklingen, anskaffelsen og godkjenningen av
Merkur sikringsanlegg. Som følge av at granskningen ikke er avsluttet ønsker
ikke Samferdselsdepartementet å kommentere dette ytterligere.
Riksrevisjonen finner det uheldig at fortolkningen
og praktiseringen av punktlighetsmålet i togtrafikken, fører til
uklarheter med hensyn til rapportering av reell punktlighet når
ankomst innen 3,59 minutter og 5,59 minutter aksepteres som riktig
registrering.
Ifølge St. prp. nr. 1 (2007–2008) skal alle
togkategorier, bortsett fra Flytoget, ha en punktlighet på 90 pst.,
mens Flytoget skal ha en punktlighet på 95 pst. Punktlighet er i
tildelingsbrevet til Jernbaneverket definert som tog i rute, med
ankomst endestasjon innen 0–3 minutter fra oppgitt rutetid for intercitytog,
nærtrafikk- og flytog, og innen 0–5 minutter for langdistanse- og
godstog.
Riksrevisjonen merker seg at Samferdselsdepartementet
er av den oppfatning at Jernbaneverket registrerer punktlighet i
henhold til kravet som departementet har satt. Denne praktiseringen med
hensyn til hva som skal registreres som forsinket ankomst, fører
til at punktligheten framstår som vesentlig bedre enn om registreringen blir
gjort ved 2,59 minutter og 4,59 minutter. Riksrevisjonen viser til
tabellen i punkt 2.2.4, som viser hvordan forskjellen i forståelse
av hva som anses som tog i rute kommer til uttrykk, og spesielt
gjør utslag for lokaltogene i de fire store byene.
Riksrevisjonen er kritisk til at Samferdselsdepartementet
ikke er mer aktive i sin oppfølging av kjøpsavtalen med NSB AS.
Samferdselsdepartementet svarer ikke på spørsmålet om den ufullstendige
rapporteringen fører til et svekket grunnlag for departementet til
å kreve prisavslag, og heller ikke hva de planlegger å gjøre for
å endre praksisen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på utviklingen i
antallet innstillinger som Jernbaneverket har ansvar for. Andelen
økte med 10 prosentpoeng fra 2007 til 2008, og Jernbaneverket har
ansvaret for tilnærmet 60 pst. av innstillingene i Region Øst. Samtidig
merker Riksrevisjonen seg at Samferdselsdepartementet har inntatt
en aktiv rolle i gjennomføringen av Oslo-prosjektet, og at det bevilges
ekstra midler til vedlikeholdsarbeid.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at en
stor andel av forsinkelsene kategoriseres som trafikkavvikling.
Denne kategorien består av sekundærårsaker, og ingen er derved tillagt
noe ansvar for disse forsinkelsene. Dette innebærer at verken Jernbaneverket
eller togselskapene har noe incentiv til å redusere denne andelen
av forsinkelsene. Samferdselsdepartementet opplyser at det er viktigere
med en funksjonell avviksregistrering enn å knytte avviksregistreringen
til ansvarsfordeling. Riksrevisjonen mener det er viktig både å
vite hva som er den direkte årsaken til et driftsavvik, og at noen
er ansvarlig for å redusere hyppigheten av denne årsaken.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det var færre personer
i beredskap i Region Øst i 2008 enn tidligere år, særlig med tanke
på hyppigheten av driftsavvik i Østlandsområdet de senere år. Samferdselsdepartementet
oppgir at Jernbaneverket har hatt problemer med å fylle opp turnusen
på beredskap i Region Øst, og at det har vært knapphet på tilgjengelig
kompetanse. Riksrevisjonen er av den oppfatning at en stabil jernbanedrift bør
ha høyeste prioritet, og at en god beredskap er en viktig faktor
i dette arbeidet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
har vært en for svak prioritering av, og bevilgning til vedlikehold
i Region Øst. Det har vært en klar underbudsjettering av det korrektive
vedlikeholdet de siste årene. Dette har resultert i at graden av
fornyelse, som forhindrer framtidige driftsavvik, har blitt redusert
i forhold til opprinnelig planer og budsjetter. Departementet opplyser
at overforbruket på korrektivt vedlikehold i 2007 og 2008 i stor
grad skyldes at vedlikeholdet av infrastrukturen generelt og fornyelse
av infrastrukturen spesielt, over lang tid har vært prioritert for
lavt.
Riksrevisjonen har ved flere anledninger tatt
opp problemene med driftsavvik, først i Dokument nr. 3:4 (2003–2004),
i oppfølgingen i Dokument nr. 3:1 (2007–2008), og i Dokument nr.
1 (2008–2009). Disse rapporteringene har spesielt påpekt mangel
på samordning og målretting av tiltak for å redusere driftsproblemene
mellom Jernbaneverket og NSB AS. Samtidig har rapportene påvist
at en stor andel av forsinkelsene har hatt et uavklart ansvarsforhold.
Årets revisjon viser at det fortsatt er problemer med de samme forholdene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Samferdselsdepartementet
på bakgrunn av tidligere rapporter ikke har inntatt en mer aktiv
rolle i styringen. Riksrevisjonen mener det må være i Samferdselsdepartementets,
Jernbaneverkets og togselskapenes interesse å avklare årsak og ansvarsforhold
slik at man kan iverksette, samordne og målrette tiltak for å redusere
forsinkelsene ved jernbanedriften.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
innkjøp og anskaffelser,
manglende etterlevelse av regelverket i samferdselssektoren
manglende kontroll av bompengeselskaper
manglende rapportering til erfaringsdatabase ved
anleggskontrakter i Statens vegvesen
utvikling av Au2sys i Statens vegvesen
manglende gebyrregulativ ved Luftfartstilsynet
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Samferdselsdepartementet og dets virksomheter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen
og Jernbaneverket.
Komiteen viser til at den i brev
av 18. november 2009 til samferdselsministeren stilte flere spørsmål
i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte
i brev av 3. desember 2009. Brevene følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen har merket seg at revisjonen
har vist at departementet og flere underliggende virksomheter ikke
hadde på plass et tilfredsstillende system for vurdering av risiko
og vesentlighet som en integrert del av mål- og resultatstyringen.
Komiteen har også merket seg
at funnene varierte fra virksomheter som ikke har noe system for
risikostyring, til virksomheter som ikke gjennomførte risikostyringen
i henhold til allment aksepterte standarder, noe komiteen ser
på som lite akseptabelt.
Komiteen har i tillegg merket
seg at revisjonen har avdekket betydelige kostnadsøkninger på anleggskontrakter
og at hele 22 av 45 kontrollerte kontrakter viser betydelig høyere
utbetalinger enn avtalt kontraktspris. For to av kontraktene hadde
kostnadene økt med hele 100 pst. i forhold til opprinnelig kontraktssum.
Komiteen vil også påpeke at flere
anleggskontrakter har tilleggsarbeid som ikke er omfattet av kontraktene
og at disse utgjorde mellom 10 og 80 pst. av opprinnelig kontraktssum
og derfor burde vært utlyst i samsvar med regelverket for offentlige
anskaffelser.
Komiteen er kjent med at tilsvarende
forhold ble anmerket ved revisjonen av 2007-regnskapet, og komiteen forutsetter
nå at departementet tar tak i dette og sørger for at forholdene bringes
i orden.
Komiteen er også kjent med at
Riksrevisjonen anmerket mangelfull sporbarhet fra faktura til anskaffelsesdokument
ved revisjon av regnskapet for både 2006 og 2007. Mangelfull sporbarhet
gjør det vanskelig å verifisere de totale bokførte kostnader knyttet
til den enkelte kontrakt, og komiteen legger til
grunn at departementet følger dette opp.
Komiteen merker seg med bekymring
de store negative avvik som er avdekket når det gjelder planlagt
kontrollaktivitet og gjennomført kontrollaktivitet knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet i
Statens vegvesen.
Komiteen viser til og slutter
seg til beskrivelsen fra Riksrevisjonen som hevder at manglende
oppfølging fra Statens vegvesen vil kunne føre til flere ulykker
og dårligere trafikksikkerhet innen transportsektoren. Komiteen mener
disse forhold ikke kan fortsette og forutsetter at departementet
nå tar dette på alvor og bringer forholdene i orden.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonens tidligere
anmerkninger om manglende kontroll av bompengeselskaper og departementets
opplysninger om at ny avtalemal skulle behandles i løpet av våren
2008. Dette er enda ikke behandlet av departementet som forutsatt
og komiteen registrerer at dette skal følges opp
i den løpende revisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Riksrevisjonen i forbindelse med revisjonen for 2006,
jf. Dokument nr. 1 (2007–2008) påpekte store avvik fra standardavtalen
ved inngåelse av avtaler med bompengeselskaper, og at dette svekker
de kontrollmuligheter Statens vegvesen har overfor bompengeselskapene. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at revisjonen for 2008
viser at ny avtalemal fortsatt ikke er ferdig, til tross for at Fremskrittspartiets
medlemmer påpekte behovet for dette allerede i Innst. S. nr.172
(2007–2008).
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 269 fra Fremskrittspartiets fraksjon i finanskomiteen
av 15. oktober 2009 til statsbudsjettet for 2010, der det kommer
frem at bompengeselskapenes totale gjeld vil ligge på om lag 12
mrd. kroner ved utgangen av 2009. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan
2010–2019 la opp til ytterligere 60 mrd. i bompenger, og at det
i tillegg kommer innkrevingskostnader på rundt 15 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at de forhold Riksrevisjonen her har påvist ikke kan aksepteres.
Dette er ikke god samfunnsøkonomi og en svært dårlig ivaretakelse
av interessene til dem som bruker de aktuelle veistrekningene. Disse
medlemmer forutsetter at departementet innretter seg etter Riksrevisjonens
kritikk uten unødig opphold.
Komiteen vil i likhet
med Riksrevisjonen påpeke NSBs mangelfulle rapportering av innstilte
tog i henhold til kjøpsavtalen med departementet, noe som skyldes
at Jernbaneverket ikke kan angi hvor stor del av en strekning som er
delinnstilt. Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen
stille spørsmål om hva departementet planlegger å gjøre for å sikre
en tilfredsstillende rapportering på kjøpsavtalen i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Jernbaneverket ifølge Dokument 1 (2009–2010) feilrapporterer
forsinkelser. Flertallet påpeker at "tog i rute"
i tildelingsbrevet er definert som tog med ankomst endestasjon innen
0–3 minutter fra oppgitt rutetid for intercitytog, nærtrafikk og
flytog, og innen 0–5 minutter for langdistanse og godstog. Flertallet påpeker
at Riksrevisjons undersøkelser viser at Jernbaneverket registrerer intercitytog,
nærtrafikk og flytog som forsinket dersom de er over 3,59 minutter
forsinket til endestasjon, mens langdistanse- og godstog blir registrert
som forsinket dersom de er over 5,59 minutter forsinket til endestasjonen. Flertallet viser
til at det ifølge Riksrevisjonens tall i realiteten kun er Flytoget
og Gjøvikbanen AS som oppfyller kravene til punktlighet, og påpeker
at strekningene som trafikkeres av disse selskapene er gjenstand
for konkurranseutsetting. Flertallet forutsetter
at departementet innretter seg etter Riksrevisjonens kritikk uten
unødig opphold, og at de gode erfaringene med konkurranseutsetting
når det gjelder Flytoget og Gjøvikbanen AS videreføres på andre
strekninger.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens omtale av Jernbaneverkets håndtering av signalsystemet Merkur,
og har merket seg at Jernbaneverket har satt i verk en intern gransking
av prosessen rundt utviklingen, anskaffelsen og godkjenningen.
Komiteen ser med bekymring på
de konsekvenser problemene med prosjektet kan medføre i form av
merkostnader og forsinkelser for prosjektene der det nye signal-
og sikringsanlegget skulle tas i bruk.
Utenriksdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett
på 26,9 mrd. kroner. Departementet hadde ansvar for to virksomheter
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknad.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet har
justert sine rutiner på flere av de områdene Riksrevisjonen har
tatt opp, og at det arbeider med ytterligere tiltak for å styrke
forvaltningen av midlene.
Riksrevisjonen har også merket seg at Utenriksdepartementet
understreker det klare prinsipp om nulltoleranse for korrupsjon
i alle norskstøttede tiltak.
Riksrevisjonen har påvist kritikkverdige forhold ved
Utenriksdepartementets styring og oppfølging av tilskudd til Serbia,
og at mål og resultatoppnåelsen i prosjektene har fått liten oppmerksomhet.
Utenriksdepartementet uttaler at rutiner og ordninger er lagt om
de siste par årene, og at det i tillegg arbeides med å opprette et
rådgivende styre for ytterligere å styrke oppfølgingen av prosjekter
på landnivå. Riksrevisjonen merker seg at departementet nå anser forvaltningen
for å være tilfredsstillende. Riksrevisjonen anser det kritikkverdig
at Utenriksdepartementet ikke har etablert rutiner og former for
styring og oppfølging, blant annet med utgangspunkt i at det rådgivende
styre ble opprettet allerede i 2007. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av god styring og oppfølging, samt oppmerksomhet rettet
mot mål og resultatoppnåelse slik at midlene blir benyttet som
forutsatt.
Riksrevisjonen har påvist at risikovurderinger, og
eventuelle risikodempende tiltak i forhold til korrupsjonsaspektet,
i liten grad er synliggjort i prosjektdokumentasjonen. Riksrevisjonen merker
seg at departementet oppgir å legge stor vekt på dette arbeidet.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet synliggjør korrupsjonsaspektet i
alle prosjekter.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at vage
mål, svake indikatorer og definisjoner av ønskede resultater, og
manglende grunnlagsdata i prosjektene, har ført til mangelfull rapportering,
manglende mekanismer for oppfølging og manglende mulighet for resultatmåling.
Utenriksdepartementet uttaler at det de senere år har jobbet mer
aktivt for å rette opp de påpekte svakheter. Riksrevisjonen forutsetter
at dette arbeidet fortsatt blir gitt prioritet for å sikre at midlene blir
benyttet som forutsatt.
Riksrevisjonen har påvist manglende rapportering
på risikoområder og at tiltak iverksatt for å dempe risiko ikke
har vært tilstrekkelige. Riksrevisjonen vil peke på viktigheten
av at risikoområder blir fulgt opp gjennom hele prosjektperioden
for å sikre at midlene blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen er kritisk til at bærekraften
i prosjektene ikke er tilstrekkelig sikret gjennom hele prosjektperioden.
Dette gjelder uavhengig av prosjektenes levetid. Utenriksdepartementet uttaler
at det for flerårige avtaler utarbeides utfasingsstrategier og at
ikke videreføring av støtte til prosjekter kommuniseres mottaker
så tidlig som mulig. Riksrevisjonen mener det er viktig at bærekraften
i prosjektene har oppmerksomhet gjennom hele prosjektperioden, også
i korte prosjekter, for å sikre best mulig utbytte av den støtten
som gis.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet
ikke i tilstrekkelig grad har prioritert bekjempelse og avdekking
av korrupsjon underveis og på alle nivåer i prosjektene. Utenriksdepartementet
er enig i at korrupsjon ikke har vært et eget tema i prosjektoppfølgingen,
men uttaler at en rekke av prioriterte tiltak har vært korrupsjonsdempende.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet øker oppmerksomheten
rundt vurderingene av korrupsjonsfaren i de enkelte prosjektene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
bilateral bistand
til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka
anskaffelser i Utenriksdepartementet
finansieringsordningen i det utvidede EØS
og framdrift i Utenriksdepartementets utbetalinger
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden
gjennomføres en forvaltningsrevisjon om resultatorientering i norsk
bistand, og en parallellrevisjon mellom Norge og Russland om strålingssikkerhet
og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen er kjent
med departementets ordning med tilskudd til ulike prosjekter i Serbia
der det overordnede målet har vært å bidra til fred, forsoning og
demokratiutvikling, og der man i særlig grad har vektlagt støtte
til økonomiske, politiske og sosiale reformprosesser, institusjonsbygging,
forsvar-, sikkerhets- og justisreformer, i tillegg til næringsutvikling.
Komiteen er videre kjent med
at Riksrevisjonen har kontrollert departementets forvaltning av
tilskudd til Serbia som for 2008 beløp seg til 135 mill. kroner.
Komiteen er også kjent med at
ambassaden i Beograd bidrar i prosjektforvaltningen på oppdrag fra
departementet samt deltar i søknadsprosessen, men at ansvaret for
oppfølging og kontroll av prosjekttilskuddene ligger i departementet
og at manglende kapasitet ved ambassaden er søkt kompensert ved
flere tjenestebesøk fra departementets saksbehandlere.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om den etablerte organiseringen er tilfredsstillende
og dekkende for styring og oppfølging av de ulike prosjekttilskuddene.
Departementet har på sin side svart at det ikke har vært mulig å
styrke oppfølgingen innenfor de økonomiske rammer man har til rådighet.
Komiteen stiller seg undrende
til at det bevilges midler til ulike prosjekter uten at man har
mekanismer for tilfredsstillende oppfølging og kontroll. Komiteen forutsetter
at departementet retter fokus mot dette og utarbeider fungerende
ordninger for oppfølging av prosjektene.
Komiteen er kjent med Riksrevisjonens spørsmål
om departementets praksis ved tildeling av nye midler før rapportering
fra forrige års tildeling foreligger og om dette gir tilstrekkelig grunnlag
for langsiktighet og vurdering av oppnådde resultater. Komiteen er
også kjent med at praksis nå er endret til flerårige tildelinger. Komiteen merker
seg at departementet mener dette har gitt bedre kvalitet på søknadene,
økt forutsigbarhet for mottakerne og mindre administrasjon for aller
parter, men komiteen vil likevel understreke at dette
fordrer skjerpet oppfølging og kontroll.
Komiteen har merket seg at det
i prosjektene som har gjennomgått evalueringer eller mottatt statusrapporter,
mangler dokumentasjon på departementets vurderinger av rapporteringen,
og om midlene er brukt som forutsatt. Departementet vedgår svakheter
i dokumentasjonen av prosjektbesøk og annen oppfølgingsvirksomhet,
men har etter komiteens mening ikke gitt tilfredsstillende
svar på hva som gjøres for å rette opp dette.
Komiteen er kjent med departementets
krav om at korrupsjon ikke tolereres i forvaltning av norske bistandsmidler,
men at manglende åpenhet i det serbiske forvaltningssystemet, mangelfullt
statsregnskap og en ikke-fungerende riksrevisjon er en betydelig
utfordring.
Komiteen er tilfreds med departementets
målsetting om umiddelbart å følge opp alle begrunnede mistanker
om misligheter samt å stanse alle overføringer inntil sakene er
utredet, og komiteen legger til grunn at dette følges
opp i praksis.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen er kritisk til at avtalene for flere av de
undersøkte bistandsprosjektene i Angola hadde vage mål, svake indikatorer
og vage definisjoner av ønskede resultater.
Komiteen vil vise til at av rundt
73 mill. kroner i utviklingsbistand til Angola i 2008, ble det meste
kanalisert gjennom norske og angolanske frivillige organisasjoner.
Komiteen registrerer at Utenriksdepartementet erkjenner
at flere av samarbeidspartnerne har vært administrativt svake og
at mye av den norske støtten har vært rettet mot å bidra til å styrke organisasjonene
på dette området.
Komiteen vil også vise til at
departementet har skjerpet kravene til Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp
og deres lokale søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere. Blant
annet kreves det nå spesiell prosjektrevisjon som svarer på de krav som
stilles i ambassadens mandat for revisjon.
Komiteen har merket seg at de
ulike tiltakene betyr en klar forbedring av prosjektforvaltningen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 1 (2009–2010) – om Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008 – vedlegges
protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008.
I den forbindelse ønsker komiteen å stille følgende spørsmål:
1. Riksrevisjonen påpeker
et klart behov for fornyelse av IKT-strukturen i politiet. Det fremkommer
i dokumentet at Politiets data- og materielltjeneste ble tildelt
ca 40 mill kroner til å starte fornyelsen av IKT-infrastrukturen.
Hvordan er fremdriften i dette arbeidet? Når regner statsråden med
at ny struktur kan være på plass?
2. Departementet har i følge Dokument 1
uttalt at politidistrikter som ikke har hatt tilfredsstillende kontroll
med vaktselskaper, innen mai 2009 skulle fremlegge en plan for kontrollvirksomheten
i 2009. Hvordan er dette fulgt opp? Er planene fremlagt?
3. Hvordan er status for det nye nødnettet
pr dags dato? Når forventes det nå å bli tatt i bruk? Hvordan påvirkes
fremdriften av de økonomiske problemene hos leverandørene? På hvilken
måte følges prosjektet nå opp fra departementets side? Hvilke planer
foreligger når det gjelder fase 2 i utbyggingen?
Av hensyn til den videre fremdrift i komiteens arbeid
med innstilling til Stortinget, bes det om snarlig svar.
Justis- og politidepartementet viser til brev
fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 12.11.2009.
Spørsmål 3 i brevet av 12.11.2009 besvares av settestatsråd
Trond Giske. De øvrige spørsmål besvares av statsråd Knut Storberget.
"Hvordan er status for det nye nødnettet pr
dags dato? Når forventes det nå å bli tatt i bruk? Hvordan påvirkes
fremdriften av de økonomiske problemene hos leverandørene? På hvilken
måte følges prosjektet nå opp fra departementets side? Hvilke planer
foreligger når det gjelder fase 2 i utbyggingen?"
Jeg vil som settestatsråd for justisminister
Knut Storberget i Nødnett-saken besvare spørsmålet fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Jeg vil innledningsvis vise til at Stortinget
i St.prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008–2009)
ble gitt en redegjørelse for status i utbyggingen av Nødnett. St.prp.
nr. 83 (2008–2009) ble fremmet for å bidra til en kontrollert avslutning
av første byggetrinn av Nødnett.
I proposisjonen la Justisdepartementet fram
forslag om at Stortinget skulle gi Kongen fullmakt til å øke kostnadsrammen
for første byggetrinn av Nødnett med inntil 110 mill. kroner i forhold til
gjeldende kostnadsramme. Dette ble begrunnet med at etatene har
avdekket behov for å endre spesifikasjoner, økt ressursbehov i Direktoratet
for nødkommunikasjon for oppfølging av leverandører, økte kostnader
knyttet til innføring i etatene, mulig behov for økt kapasitet og
dekning, samt valutakurssvingninger.
I Prop. 45 S (2009–2010) opplyser Justisdepartementet
at Direktoratet for nødkommunikasjon i tråd med St.prp. nr. 83 (2008–2009)
har ført forhandlinger med leverandøren om ferdigstilling av første
byggetrinn. Blant annet pga. ytterligere forsinkelser fra leverandøren
i løpet av sommeren 2009, har forhandlingene med leverandøren pågått
utover høsten. Det foreligger et fremforhandlet forslag til tillegg
til kontrakten mellom staten og leverandøren som er til behandling
i Justisdepartementet. Justisdepartementet vil komme tilbake til
Stortinget om saken på egnet måte, slik Stortinget ble informert
om i Prop. 1 S (2009–2010).
Den største utfordringen i Nødnettprosjektet
har over tid vært at leverandøren ikke har overholdt fremdriftsplanen
og levert i henhold til denne. Leverandøren er i henhold til kontrakt
ansvarlig for å levere et komplett nøkkelferdig kommunikasjonssystem
til staten.
En betydelig andel av leveransen av første byggetrinn
av Nødnett er levert. Mesteparten av radionettet i første byggetrinn
er etablert. Politiet har fått levert og tatt i bruk alle sine kommunikasjonssentraler.
UP i Østfold og Follo har i løpet av høsten begynt å bruke hele
Nødnett-leveransen. Det arbeides for at resten av politiet i Østfold
og Follo også skal begynne å bruke Nødnett i slutten av 2009. Brann
og helse vil ta Nødnett i operativ bruk i 2010.
Når det gjelder leverandøren anser Direktoratet for
nødkommunikasjon at leverandøren er beredt til å vedstå seg sine
forpliktelser i forhold til å levere utstyr og tjenester. Hovedprinsippet
når det gjelder finansiell sikkerhet er at staten betaler i takt
med at leverandøren bygger. Når det gjelder første byggetrinn har
direktoratet har bedt om, og fått, utvidede bankgarantier. Disse
gir, kombinert med tilbakeholdte betalinger og det faktum at svært
mye er bygget, tilfredsstillende sikkerhet for gjennomføring av
trinn 1. Statens interesser er tillegg også sikret gjennom enkelte bestemmelser
om morselskapsgarantier mv. Det er lignende sikringsmekanismer i
avtalen også for annet byggetrinn, men det er behov for å tilpasse
disse nærmere til situasjonen, noe JD må få komme tilbake til dette.
Det skal gjennomføres en evaluering av første trinn
gjennom en rekke kontraktsfestede tester og gjennom vurderinger
av teknologi, nytte og bruk, økonomi og prosjektgjennomføring før regjeringen
eventuelt legger fram forslag for Stortinget om vedtak om videre
utbygging. Test og evaluering gjennomføres så snart det er praktisk
mulig, dels tidlig i driftperioden, dels etter at første utbyggingstrinn
er ferdig. Tiltakene søkes gjennomført slik at det tas hensyn til
en effektiv prosjektgjennomføring, og som ledd i en prosess som
muliggjør rask realisering av et landsdekkende nett uten fordyrende
opphold. Årsakene til forsinkelsen i første utbyggingstrinn, og
statens erfaringer med leverandøren, vil inngå som et element i
evalueringen av første utbyggingstrinn.
I St.prp. nr. 67 (2008–2009) opplyses det at
enkelte evalueringsaktiviteter allerede er gjennomført og påbegynt.
Konsulentselskapet Gartner har i en rapport fra desember 2008 vurdert
valg av teknologi og konkludert med at det beste teknologivalget
for et radiokommunikasjonssystem for nødetatene fortsatt ville være
basert på Tetrainfrastruktur om anskaffelsen skulle vært gjennomført
i 2008/2009.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har evaluert
styring og prosjektorganisering på statens side. Med utgangspunkt
i rapport 2008:15 "Nødnett – evaluering av prosjektorganiseringen"
fra DIFI, har Justisdepartementet påbegynt vurderinger av behovet
for eventuelle endringer i statens prosjektorganisering. Justisdepartementet
vil sørge for at nødvendige tiltak på statens side relatert til
første utbyggingstrinn, og eventuelt landsdekkende utbygging, blir
iverksatt.
Etter min vurdering har regjeringen gjennom
å fremme St.prp. nr. 83 (2008–2009) søkt å bidra til en kontrollert
avslutning av første byggetrinn av det nye digitale radiosambandet
til nød- og beredskapsetatene og derigjennom tilrettelegge for at
evaluering og kvalitetssikring av eventuell landsdekkende utbygging
kan finne sted. Videre har Direktoratet for nødkommunikasjon i forståelse
med Justisdepartementet, gjennomført en rekke tiltak og brukt betydelige
ressurser på tett oppfølging av leverandøren i utbyggingsperioden.
Dette arbeidet blir videreført.
Vi viser til brev av 12. November 2009 fra Kontroll-
og konstitusjonskomiteen og oversender med dette svar på spørsmål
1 og 2. Spørsmål nr. 3 er besvart i egen ekspedisjon.
"Riksrevisjonen påpeker et klart behov for fornyelse
av IKT-strukturen i politiet. Det fremkommer i dokumentet at Politiets
data- og materielltjeneste ble tildelt ca 40 mill kroner til å starte fornyelsen
av IKT-infrastrukturen. Hvordan er fremdriften i dette arbeidet?
Når regner statsråden med at ny struktur kan være på plass?"
Dette tiltaket er høyt prioritert, og status
pt er at politiets nye IKT-infrastrukturkonsept nå prøves ut på
Politihøgskolen. Det vil tidlig i 2010 gjennomføres full pilot i
et ordinært politidistrikt for å sikre at infrastrukturkonseptet
fungerer optimalt før utrulling til alle politidistrikter og særorgan
startes. Det legges opp til at ny IKT-infrastruktur i politiet skal
være utplassert og fullt operativt i løpet av 2011.
I budsjettet for 2010 bevilgningene til politi
og påtalemyndighet økt med hele 1,3 milliarder kroner. Av dette
er 117 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. I tidsrommet
2006 – 2009 er politiets driftsbudsjetter økt med 1,55 milliarder
kroner. Styrkingen vil bl.a. kunne bidra til fortsatt satsing på
IKT i politiet.
"Departementet har i følge Dokument 1 uttalt
at politidistrikter som ikke har hatt tilfredsstillende kontroll
med vaktselskaper, innen mai 2009 skulle fremlegge en plan for kontrollvirksomheten
i 2009. Hvordan er dette fulgt opp? Er planene fremlagt?"
Politidistriktene skal hvert år rapportere til
Politidirektoratet på kontroll av vaktselskaper i sitt distrikt.
Etter rapporteringen for 2008 fant direktoratet at seks distrikter
enten ikke hadde gjennomført kontroll, eller at den gjennomførte kontrollen
var mangelfull. Disse seks distriktene har vært fulgt opp av direktoratet
gjennom året og ble ved brev av 17. august 2009 bedt om å redegjøre
for hvilke kontrolltiltak som var, eller ville bli, gjennomført
i 2009. Alle distriktene har besvart henvendelsen, og tilbakemeldingene
fra de seks distriktene viser at det er grepet tak i dette forvaltningsområdet
og at vandelskontroll (listevask) av ansatte i vaktselskapene nå
er gjennomført. Disse distriktene vil fortsatt være gjenstand for
særskilt oppfølgning fra Politidirektoratet i 2010.
Det vises for øvrig til ny vaktvirksomhetslov,
jf. Ot.prp. nr. 49 (2008-2009), der det i § 4 slås fast at det er
politimesteren som er tillatelses- og kontrollmyndighet og at det
skal foretas årlig kontroll med godkjente vaktforetak.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Arbeids- og inkluderingsdepartementets
område:
1. Referatene fra etatsstyringsdialogen
er viktig for å sikre rask oppfølging av påpekte forhold. I 2008
har det gått fra tre til 11 måneder i visse tilfeller mellom etatsstyringsmøtet
og referatet. I følge statsråden er praksis nå innskjerpet. Hvordan
har statsråden i 2008 sørget for at underliggende etater følger
opp styringsdialogen når en ikke har kunnet forholde seg til referater fra
etatsstyringsdialogen?
2. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har tidligere
understreket betydningen av at utviklingen av IKT-systemer samordnes
mellom etatene, i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette innebærer
bl.a. samordning av IKT-systemer mellom Arbeids- og velferdsetaten,
Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet i saker under utenlandsforvaltningen.
Statsråden viser til flere møter om temaet i sitt svar til Riksrevisjonen. Hvor
langt har departementets IKT-utvikling gått i forhold til andre
aktuelle departementers IKT-systemer, og i hvilken grad påvirker
den ulike fremdriften muligheten for å sikre samordning av aktuelle
IKT-systemer, og mener statsråden fortsatt det er aktuelt å utarbeide
felles IKT-system på tvers av etater og departementsansvarsområder?
3. Det er åtte tidligere rapporterte forhold
fra Riksrevisjonens side overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Av disse åtte sakene finner ingen sin avslutning i Dokument 1 (2009–2010). Årsaken
er at forholdene ikke er løst. Hva er statsrådens kommentar til
at det ikke er ryddet opp i tidligere påpekte forhold og hvordan
vil statsråden løse disse tidligere påpekte forhold?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
bes det som snarlig svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 18. november 2009 med tre spørsmål vedrørende Dokument 1 (2009–2010)
– Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjettåret 2008. Jeg viser også til arbeidsministerens svar vedrørende
sitt ansvarsområde. Nedenfor har jeg gitt svar på den delen av spørsmål
3 som faller inn under mitt ansvarsområde som fornyings- og kirkeminister.
Nedenfor følger min kommentar til Riksrevisjonens
merknad vedrørende Sametingets tilskuddsforvaltning:
Tilskuddsforvaltningen ved Sametinget har vært tatt
opp av Riksrevisjonen ved flere anledninger, og det er påpekt svakheter
ved forvaltningen.
I Dokument 1 (2009–2010) pkt 3.7 fremgår det bl.a.
at tilskuddsforvaltningen ved Sametinget fortsatt ikke er tilfredsstillende.
Det gjelder både forsinket innføring av saksbehandlersystemet Acos
WebSak og oppfølging av tidligere gitte tilsagn. Sametinget har
i den forbindelse informert om at de vil intensivere arbeidet med oppfølgingen
av gamle tilsagn og fokusere spesielt på områdene læremidler og
kultur.
Departementet er kjent med at det er en positiv utvikling
i Sametinget når det gjelder de forholdene Dokument 1 (2009–2010)
peker på. Departementet vil ta opp saken med Sametinget i den rutinemessige
dialogen mellom Sametinget og departementet.
Jeg vil i denne forbindelsen vise til Riksrevisjonens
brev av 24. april 2009 til Sametinget ved Sametingsrådet, med kopi
til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vedrørende Riksrevisjonens
kontroll av Sametinget for 2008. Riksrevisjonen redegjør i brevet
for ny rutine for kommunikasjonen mellom Riksrevisjonen og Sametinget.
Riksrevisjonen påpeker Sametingets spesielle status som folkevalgt
organ. Riksrevisjonen uttaler videre at i henhold til Hovedinstruks
for økonomiforvaltningen i Sametinget har Sametingets politisk ledelse
et overordnet ansvar for økonomiforvaltningen og for resultatoppfølging
og rapportering. På denne bakgrunn har Riksrevisjonen utredet rammene for
revisjon av Sametinget.
Riksrevisjonens konklusjon er at det bør etableres
nye kommunikasjonsrutiner med Sametingets politiske nivå. Der Riksrevisjonen vanligvis
kommuniserer med et departement, vil Riksrevisjonen ved revisjon
av Sametinget kommunisere med Sametingets politiske nivå. Dette innebærer
at vesentlige feil og mangler som vurderes tatt opp i Dokument 1
for regnskapsrevisjon eller i Dokument 3 for forvaltningsrevisjon, tas
opp i brev til Sametingsrådet. Sametingsrådets svar behandles på
samme måte som svar fra departementene gjøres i dag. Saker som vurderes rapportert
til Stortinget kommuniseres deretter til den ansvarlige statsråd
og presenteres i dokumentserien på vanlig måte.
Sametinget er ikke et underliggende organ i forhold
til regjeringen, og Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets
politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør på de ulike
områdene. Regjeringen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar når
det gjelder bevilgninger gitt over statsbudsjettet.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 18.11.2009 med spørsmål vedrørende Dokument 1 (2009–2010) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Nedenfor
har jeg gitt svar på de spørsmålene som faller inn under mitt ansvarsområde
som arbeidsminister. Jeg vil i eget brev svare på de delene av spørsmål
3 som faller inn under mitt ansvarsområde som fornyings- og kirkeminister.
Jeg har bedt justisministeren svare på de deler av spørsmålene som
vedrører hans ansvarsområde.
Jeg vil først understreke at jeg er enig i at
utarbeidelsen av referater fra møter i etatsstyringsdialogen i noen
tilfeller har tatt for lang tid. Det har også vært tilfeller av
svikt i rutinene for oversendelse av slike referater til Riksrevisjonen.
Jeg legger vekt på at alle sider av styringsdialogen mellom departementet
og dets underliggende virksomheter skal dokumenteres. Jeg har også forståelse
for at referater fra møter som inngår i styringsdialogen er et viktig
grunnlag for Riksrevisjonens arbeid. Jeg har derfor innskjerpet
de interne rutinene i departementet på dette området.
At referater fra møter i styringsdialogen i
noen tilfeller er utarbeidet for seint, har imidlertid ikke påvirket
styringen av virksomhetene direkte. Departementets mål- og resultatkrav
til virksomhetene og andre retningslinjer for virksomhetenes oppgaveløsning
går fram av de årlige tildelingsbrevene. Ved behov for endringer
i disse styringssignalene i løpet av året blir dette formidlet til
virksomheten gjennom tillegg til tildelingsbrev, oppdragsbrev eller
i annen ekspedisjon. Dersom man på møter i styringsdialogen avdekker
behov for endringer i styringssignaler får altså virksomhetene formidlet
disse endringene skriftlig, uavhengig av referatet fra det aktuelle
møtet.
2. Hvor
langt har departementets IKT-utvikling gått i forhold til andre
aktuelle departementers IKT-systemer, og i hvilken grad påvirker
den ulike fremdriften muligheten for å sikre samordning av aktuelle
IKT-systemer, og mener statsråden fortsatt det er aktuelt å utarbeide
et felles IKT-system på tvers av etater og departementsområder?
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen er kritisk til
at departementet ikke i sterkere grad prioriterer utvikling av helhetlige
IKT-løsninger som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt i
forvaltningen av utenlandssaker, tilpasset dagens behov preget av
internasjonalisering. Når det gjelder Arbeids- og velferdsetaten,
må framdriften og utviklingen av IKT-løsninger ses på bakgrunn av
den svært omfattende og krevende omstillingsprosessen etaten har
vært og fremdeles er inne i.
Arbeids- og velferdsetaten ble i hovedsak etablert
med de IKT-løsningene som den tidligere Trygdeetaten og Aetat hadde
før omstillingen startet i første del av 2006, noe som også ble forutsatt
i St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
I perioden etter etableringen har Arbeids- og velferdsetaten arbeidet med
krevende IKT-prosjekter blant annet knyttet til pensjonsreformen
og implementering av IKT-løsninger på nye NAV-kontorer. Ut fra en
vurdering av risiko og etatens kapasitet har det ikke vært forsvarlig
å iverksette ytterligere nye omfattende og krevende IKT-prosjekter.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en
IKT-strategi for perioden frem til 2015. Ett av satsingsområdene
i denne er elektronisk samhandling med andre virksomheter (samarbeidspartnere).
Av IKT-strategien framgår det blant annet at det i dag er en mangelfull
standardisering av tekniske grensesnitt i forhold til dataoverføring
mellom fagsystemer i Arbeids- og velferdsetaten og hos eksterne
samarbeidspartnere. Et overordnet mål er å etablere løsninger som
bidrar til effektive samhandlingsarenaer og automatiserte prosesser,
og at relevante tjenester rettet mot samarbeidspartnere skal være tilgjengelig
elektronisk. IKT-strategien presiserer også at Arbeids- og velferdsetaten
skal tilstrebe bruk av fellesregistre, herunder etablering av medlemskapssystem
og register for medlemskap i folketrygden.
Jeg mener på generelt grunnlag at elektronisk samhandling
mellom virksomheter er viktig, noe som også er et sentralt poeng
i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle.
Departementet har nå en dialog med Arbeids-
og velferdsdirektoratet om oppfølging av IKT-strategien, herunder
hvilke IKT-prosjekter som direktoratet skal prioritere fram mot
2015. Jeg vil understreke at IKT-prosjekter er ressurskrevende.
Ut fra en vurdering av risiko, vesentlighet og økonomisk ramme har
det ikke vært rom for å igangsette mer omfattende IKT-utvikling.
Da Stortinget vedtok NAV-reformen ble det da også lagt til grunn
at IKT-utviklingen måtte skje gradvis, og at framdriften på området
må tilpasses de økonomiske rammene som stilles til disposisjon for
Arbeids- og velferdsetaten. En videre utvikling av IKT-systemene
er under planlegging.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har for øvrig opplyst
at det er etablert kontakt mellom Arbeids- og velferdsetaten og
Skatteetaten med sikte på å kartlegge etatenes behov for samhandling
og informasjonsutveksling på avgifts- og medlemskapsområdet. I denne
kontakten vil en også vurdere eventuelle begrensninger i informasjonsutvekslingen
mellom registre/etater på grunn av hensynet til personvern m.v.
Nedenfor følger mine kommentarer til hvert av de
seks forholdene som faller inn under mitt ansvar som arbeidsminister:
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen skriver
at revisjonen for 2007 viser at det ikke var utarbeidet noen realistisk
tidsplan for det gjenstående regelverksarbeidet for alderspensjon,
og at departementets arbeid med nytt regelverk for pensjoner var
forsinket.
Jeg vil understreke at arbeidet med pensjonsreformen
er svært omfattende, har pågått i mange år og inkluderer alle deler
av pensjonssystemet. Departementet har helt fra starten av arbeidet med
pensjonsreformen hatt tidsplaner for regelverksarbeidet, men i en
så komplisert reform, både politisk og administrativt, og som pågår
over så lang tid, er det vanskelig å unngå at det blir justeringer
i tidsplanene.
For å kunne innføre fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 1.1.2011 er det etablert en omforent tidsplan for når direktoratet
skal motta grunnlaget for å kunne starte analyse og detaljert design
knyttet til IKT-prosjektet. Jeg vil understreke at denne planen
ble omforent etter at daværende statsråd ga sitt svar til Riksrevisjonens Dokument
nr 1. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i brev til Arbeids- og
inkluderingsdepartementet uttalt følgende:
"På bakgrunn av allerede mottatte regelverksavklaringer
og under forutsetning av at de gjenstående regelverksavklaringer
gis i henhold til den omforente tidsplanen, skal vi være klare for at
fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt
og vedtatt 1.1.2011."
Jeg vil understreke at det gjenstående regelverksarbeidet
per i dag er i rute og i tråd med omforent plan, slik at Arbeids-
og velferdsdirektoratet har fått nødvendige regelverksavklaringer
for å kunne gjennomføre fleksibelt uttak av alderspensjon som forutsatt den
1.1.2011. Direktoratet har opplyst at de administrative forberedelser,
herunder IKT-prosjektet, er i rute.
Jeg vil påpeke at det for øvrig er normal risiko knyttet
til det samlede prosjektet, og at det er en stram tidsplan for å
implementere reglene om alderspensjon i de nye IKT-løsningene. Det
er etablert styring og kontroll med prosjektet som skal sikre at
fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt.
Riksrevisjonen skriver at revisjonen viser at
Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk tiltak for å bedre forvaltningen
på utenlandsområdet, men at det fremdeles er utfordringer knyttet
til samhandlingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skattetaten.
Departementet har hatt betydelig fokus på Arbeids-
og velferdsetatens arbeid med å løse svakheter på utenlandsområdet,
og det er blant annet gjennomført egne oppfølgingsmøter med direktoratet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert planer for utvikling
av utenlandsområdet, og det er gjennomført en rekke tiltak for å
løse de forholdene som Riksrevisjonen har påpekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har iverksatt tiltak for å redusere restansene på området, men restansesituasjonen
vil også fremover være en utfordring for etaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har i rapportering for 2. tertial 2009 presisert at svartiden i
kundesenteret har en "meget positiv utvikling".
Jeg vil understreke at utenlandsområdet i Arbeids-
og velferdsetaten er et komplekst arbeidsområde som blant annet
innebærer samhandling med andre etater og med andre lands myndigheter,
jf. blant annet omtale under pkt. 2 over. Selv om det er oppnådd
forbedringer på området, vil det fortsatt være utfordringer på området.
Det vil følgelig måtte ta tid før alle påpekte svakheter på området
er løst.
Riksrevisjonen har de siste tre årene omtalt
svakheter i formidlingen av høreapparater. I brev av 2.2.2009 ga
Arbeids- og inkluderingsministeren sin redegjørelse til kontroll-
og konstitusjonskomiteen om status i saken. Jeg vil nedenfor gi en
redegjørelse hva departementet har gjort etter det.
Den 12.2.2009 ble det avholdt et møte om høreapparatformidlingen
hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. De konkrete oppfølgingspunktene
som ble gitt i departementets brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet
den 8.12.2008 ble diskutert og gjennomgått. Det var enighet om de
videre utfordringene på høreapparatområdet, hvilke tiltak som var
nødvendige og hvordan disse skulle følges opp. Det var enighet om
å avholde et oppfølgingsmøte den 15.6.2009 om saken.
I tråd med dette ble det 15.6.2009 avholdt et
nytt oppfølgings- og rapporteringsmøte om høreapparatformidlingen
hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. Det ble blant annet diskutert
forhold knyttet til samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet
og helseforetakene.
I brev av 29.6.2009 ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet
om at direktoratet ga en særskilt statusrapportering om saken i
direktoratets virksomhetsrapport 2. tertial 2009. I virksomhetsrapporten
for 2. tertial 2009 opplyser direktoratet at det er nedsatt en arbeidsgruppe
med medlemmer fra de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Videre at gruppen fikk i oppdrag
å utarbeide en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet
og de fire regionale helseforetakene om høreapparatformidlingen.
Arbeidsgruppen har hatt to møter, og har samarbeidet mellom møtene.
De regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet
er nå enige om innholdet i en samarbeidsavtale som skal signeres
19.12.2009. Det er avholdt møte med de aktuelle brukerorganisasjonene
om utkastet til samarbeidsavtale. Brukerorganisasjonene har gitt
sin tilslutning til innholdet i avtalen.
Departementet vil fortsette å be om rapportering på
utviklingen i prosjektet.
I revisjonen for 2007 påviste Riksrevisjonen svakheter
ved regelverket vedrørende tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig.
Jeg vil understreke at det etter dette er utarbeidet nytt regelverk
for ordningen. Det nye regelverket trådte i kraft i februar 2009.
Jeg vil følge opp saken for å forsikre meg om at Riksrevisjonens
merknader blir løst.
Riksrevisjonen tok i forbindelse med revisjon
av regnskapet for 2005 opp mangler og svakheter ved informasjonssikkerhet
i Trygdeetaten. Direktoratet har gjennomført en rekke tiltak på
området, og departementet har merket seg at Riksrevisjonen skriver
at revisjonen av området i 2008 viser at prosjektet har utbedret
hoveddelen av Riksrevisjonens merknader, men at det gjenstår tiltak
knyttet til planlegging og oppfølging av internkontroll som skal
gjennomføres i 2009.
I forbindelse med Riksrevisjonens Dokument 1 for
regnskapsåret 2007 presiserte departementet at direktoratet skulle
gjennomføre kortsiktige forbedringer i 2006 og legge grunnlaget
for flere tiltak i perioden 2007–2009.
Direktoratet har opplyst til departementet at
det i 2009 vil bli gjennomført en rekke tiltak på området for løse
problemene, og at Arbeids- og velferdsdirektoratets arbeid i så
måte er i rute. Jeg vil understreke at det er et omfattende arbeid som
er i gang for å rette opp i forholdene Riksrevisjonen har påpekt
på området. Arbeidet vil følgelig måtte ta noe tid.
Som det er redegjort for i tidligere korrespondanse
med Riksrevisjonen, pågår det nå et arbeid med å gjennomgå dagens
ordning med forskuttering av dagpenger ved konkurs og utbetaling av
lønnsgarantimidler. Formålet med arbeidet er å oppnå en mer resurseffektiv,
brukervennlig og helhetlig saksbehandling.
Muligheter for en eventuell utvikling av ny
eller tilpasset funksjonalitet i IKT-system for saksfeltet må vurderes
opp imot andre planlagte og allerede igangsatte IKT-prosjekter og
Arbeids- og velferdsetatens samlede kapasitet. Jeg vil følge opp
saken i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som et ledd i
sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål
om rapporteringen på Barne- og likestillingsdepartementets område:
1. Det kommer frem at
gjennomsnittlig saksbehandlingstid for behandling av barnevernssaker
i fylkesnemndene var på mellom 52 og 86 dager i 2008. Stortingets
forutsetning er at saksbehandlingstiden ikke skal være lengre enn
fire uker (28 dager) i de fleste tilfeller. I 2008 ble 89 prosent
av sakene behandlet etter lengre tid en Stortingets forutsetning.
Tendensen i første kvartal 2009 er tilsvarende. Barn som utsettes
for omsorgsoverdragelse lever således ofte med midlertidige vedtak
i gjennomsnitt dobbelt så lenge som loven foreskriver som hovedregel.
Dette er en stor utfordring for rettsikkerheten til barna. Hvorfor
har statsråden ikke rettet opp i disse forholdene etter påpekninger
fra Riksrevisjonen i 2007?
2. Hva er gjort i forhold til å utvikle
enhetlige rutiner og metoder for god saksstyring for å få saksbehandlingstiden
ned?
3. Statsråden opplyser til Riksrevisjonen
at det i 2009 er lagt ut et større anbud på rammeavtaler for kjøp
av plasser i barneverninstitusjoner. Anbudet skal gjennomføres i
tråd med anskaffelsesreglementet og er åpent for alle private aktører. Valg
av aktør skal skje i tråd med anskaffelsesreglementet. Mener statsråden
dette betyr at man ikke kan vektlegge type privat aktør i utvelgelsesprosessen,
slik at alle private tilbydere skal likebehandles i slike anbudsprosesser,
og hvorfor er ikke slikt anbud lagt ut før 2009?
Av hensyn til den videre fremdriften i saken
bes det om snarlig svar.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
datert 18. november 2009, der komiteen ber om svar på spørsmål knyttet
til Riksrevisjonens Dokument 1 (2009–2010) for budsjettåret 2008.
Spørsmålene omhandler saksbehandlingstiden i Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker, samt Bufetats kjøp av institusjonsplasser
fra private aktører.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen spør hvorfor det
ikke har blitt rettet opp i forholdene knyttet til at saksbehandlingstiden
i dag er lengre enn Stortingets forutsetninger og kravene i barnevernloven.
Det er svært uheldig når barn ikke får avklart sakene
sine raskt i fylkesnemndene, og kritikken fra Riksrevisjonen er
meget alvorlig. Jeg er ikke fornøyd med at vi i en så liten andel
av sakene når målet om fire ukers behandlingstid. Tidsaspektet i
disse sakene er helt avgjørende, og det ligger nedfelt i barnevernloven
at barna skal få nødvendig hjelp til rett tid.
Departementet har hele tiden fulgt utviklingen
i fylkesnemndene nøye og har satt i verk flere tiltak før Riksrevisjonens
revisjon av saksbehandlingstiden i 2008. Kritikken fra Riksrevisjonen i
tidligere budsjettår gjelder gjennomføringen av regnskapet og ble
avsluttet i Dokument 1 (2008 – 2009). Kritikken fra tidligere år
har liten sammenheng med Riksrevisjonens bemerkninger i forbindelse
med budsjettåret 2008.
Veksten i innkomne saker til behandling i fylkesnemndene
på om lag 10 prosent årlig har satt store krav til organisasjonen,
og det er gjort mye for å gi fylkesnemndene mulighet til å møte utfordringene.
Først og fremst har man økt antall årsverk i fylkesnemndene. Selv
om veksten i saksbehandlingskapasiteten har tilsvart saksveksten,
har det i perioden bygd seg opp restanser som det tar tid å arbeide
ned igjen. I 2009 har utviklingen stabilisert seg og saksinngangen
er lavere hittil i år sammenlignet med i fjor.
Ett tiltak for å sikre effektivitet og forenklet
behandling av sakene, var å innføre nye saksbehandlingsregler for
fylkesnemndene. Disse trådte i kraft 1.1.2007. Formålet med de nye
reglene var først og fremst å legge til rette for en enhetlig og hensiktsmessig
saksbehandling i tråd med de grunnregler for god saksbehandling
som gjelder for domstolene. Sakene i fylkesnemndene skal behandles
snarest og hvis mulig innen fire uker, og ved behandlingen av de
nye saksbehandlingsreglene støttet Stortinget departementets forslag
om ikke å innføre en absolutt tidsfrist. Barnevernloven har et ambisiøst
mål som det ikke er mulig å holde i alle saker, og ofte ligger årsakene
til forsinkelsen utenfor fylkesnemndenes kontroll.
Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden som Riksrevisjonen
refererer til, er tiden fra mottak til første dag av forhandlingsmøte
i saker med forhandlingsmøte. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
i fylkesnemndene er så langt i 2009 på 57 dager mot 66 dager i 2008,
og fylkesnemndene har lykkes i å redusere saksbehandlingstiden.
Det er fremdeles et stykke igjen til målet i barnevernloven, og
det er dessverre fremdeles store forskjeller i saksbehandlingstiden mellom
nemndene. Dette følges opp i departementet og i fylkesnemndene.
Et annet tiltak for å sikre en god organisering
og enhetlige rutiner i saksbehandlingen, er forslaget om å opprette
en sentral administrasjon for fylkesnemndene. Dette er foreslått
i Prop. 1 S (2009–2010). Hensikten med ny organisering er å etablere
en ny modell for administrativ styring av fylkesnemndene som sikrer
en god og sikker kontroll og styring av nemndene utenfor departementet.
Den nye modellen skal sikre god kvalitet i nemndenes virksomhet
ut mot brukerne, samt bidra til å ivareta departementets behov for nødvendig
kontroll og oversikt over nemndenes virksomhet. Det vil styrke nemndenes
stilling at de får en egen administrasjon som utelukkende har fokus
på etatens behov og utvikling, samt at administrasjonen vil få bedre
kunnskap om nemndenes særegenhet og oppgaver. Det vil også bidra
til å understreke og styrke nemndenes stilling som frittstående
forvaltningsorgan at skillet mellom departement og nemnd fremstår
klarere.
For å sikre lik behandling av sakene i fylkesnemnda
er det utarbeidet en kvalitetssikringsmanual. Denne manualen har
siden utarbeidelsen fungert som et sentralt verktøy for saksbehandlingen
i fylkesnemndene. Ny tvistelov og omfattende endringer i saksbehandlingsreglene
i barnevernloven og sosialtjenesteloven trådte i kraft 1. januar
2008 og gjorde det nødvendig med en ajourføring av Kvalitetssikringsmanualen.
En arbeidsgruppe ble november 2008 oppnevnt for å utarbeide forslag
til revidert manual. Gruppen har levert et forslag til høring i
fylkesnemndene og i departementet.
Videre har Region Oslo og Akershus gjennomført
et prosjekt i regi av et eksternt konsulentselskap for å bedre fylkesnemndenes effektivitet.
Noen av hovedfunnene fra prosjektet kan benyttes til å bedre effektiviteten
i alle landets nemnder.
Det ble innført et nytt saksbehandlingssystem
i fylkesnemndene i 2006. Statistikken som hentes fra saksbehandlingssystemet
har vist seg å være noe mangelfull og departementet har oppnevnt en
arbeidsgruppe med mål om å sikre bedre styringsinformasjon og god
datakvalitet. Gruppa skal levere sin rapport primo 2010.
Anskaffelse av helse- og sosialtjenester er
utfordrende fordi det skjer på et område med et komplekst nasjonalt
og internasjonalt regelverk, og samtidig er gjenstand for mye offentlig
oppmerksomhet og forventninger. Prosedyrene rundt anskaffelse av
barneverntjenester har derfor fått mye oppmerksomhet og man søker
stadig å forbedre og gjøre prosessene mer treffsikre, slik at vi
sikrer at Bufetat kan tilby sine klienter de riktige tjenestene.
Prosedyrene har derfor endret og utviklet seg i takt med at man
har skaffet seg praktisk erfaring på området.
Hensynet til barnets beste ligger som et grunnleggende
prinsipp ved valg av barneverntiltak til det enkelte barn. Bufetat
er pålagt å utnytte kapasiteten i eget tiltaksapparat så langt dette
er mulig. Dersom det ikke finnes et passende statlig tiltak kan
private tiltak benyttes. Ved kjøp av private barnevernplasser, har
stortingsflertallet sluttet seg til at ideelle aktører skal prioriteres
fremfor kommersielle. Dette skal medvirke til at de ressursene som
brukes på barnevern skal komme barna til gode, og ikke generere
store overskudd og utbytter hos kommersielle aktører.
Bufdir gjennomfører anskaffelsesprosessene ved kjøp
av institusjonsplasser fra private aktører. Høsten 2008 ble den
første sentraliserte anskaffelsen gjennomført der de ideelle organisasjonene
ble prioritert. Prosessen viste at de ideelle organisasjonene ikke
klarte å dekke Bufetats behov for barnevernsplasser innen alle kategorier.
Våren 2009 innledet Bufdir derfor en ny anskaffelsesprosess
for å sikre at behovet for ytterligere institusjonsplasser dekkes.
For å skaffe en grunnleggende avtalemessig dekning for alle institusjonsplasseringer,
ble det gjennomført en rammeavtalekonkurranse. Dette var viktig
både for å unngå ulovlige enkeltkjøp, øke forutsigbarheten for de
private institusjonene, og for at etaten skal kunne legge langsiktige
planer med hensyn til behovet for institusjonsplasser. For at konkurransen
skulle tjene disse hensiktene, måtte den dekke de områdene hvor
etaten ikke hadde tilstrekkelig med avtaler. Det betydde at den
måtte være åpen for alle private aktører, ikke bare de ideelle organisasjonene.
Etter at Bufetat har inngått rammeavtaler med private
ideelle og kommersielle aktører, som anslås å være ferdigstilt i
februar 2010, kan det inngås avtaler om faste plasser hvor de ideelle organisasjonene
igjen prioriteres gjennom egne konkurranser. Ved plassering av barn
på institusjon, vil institusjoner med avtaler om faste plasser bli
prioritert foran institusjoner som kun har rammeavtalene, så sant
barnets beste kan ivaretas hos en institusjon med fast avtale.
Rammeavtaler innebærer at Bufetat ikke betaler for
en ubenyttet plass. For de aktørene som kun blir stående med rammeavtaler,
vil dette innebære mindre økonomisk trygghet enn for de som primært
er dekket opp med faste avtaler. På den andre siden vil det være
tryggere for institusjoner å ha en rammeavtale enn å stå uten noen avtale.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som et ledd i
sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål
om rapporteringen på Finansdepartementets område:
1. Riksrevisjonen har
påpekt forhold som viser at Finansdepartementet ikke har sørget
for at departementet og underliggende etater etterlever sikkerhetsloven
og tilhørende forskrifter fullt ut. Statsråden har i sitt svar sagt
at departementet arbeider med kontinuerlig oppfølging av de påpekte
forhold. Hvilke konkrete tiltak er gjennomført for å sikre at Finansdepartementet
og underliggende etater oppfyller sikkerhetsloven og tilhørende
forskrifter fullt ut?
2. Riksrevisjonen har pekt på at rapporteringen fra
Skatteetatens kontrollarbeid medfører feilregistreringer og avvik
i Skatteetatens årsrapportering. Skatteetaten er avhengig av utstrakt
tillit hos skattebetalerne. Hvordan har statsråden sikret at denne
tilliten kan gjenopprettes slik at en er trygg på at det er relevant
og pålitelig resultatinformasjon som gir grunnlag for vurdering
av måloppnåelsen?
3. Riksrevisjonen peker på at tidligere
merknader om Skatteetatens mangelfulle internkontroll fortsatt står
uløst. Anskaffelsesreglementet er ikke fulgt. Det er fortsatt ikke
iverksatt tiltak som hindrer ansattes mulighet for påvirkning av ligning
til nærstående mv. Slike mangler øker risikoen for mislighold og
korrupsjon. Hvilke konkrete tiltak har statsråden iverksatt for
å gjenopprette skatteyters tillit til at Skatteetaten selv etterlever
pålagt regelverk?
4. Riksrevisjonen peker på mangler i internkontrollen
for Toll- og avgiftsetaten. De samme påpekninger er også gjort tidligere.
Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen og hvorfor
er det ikke iverksatt tiltak i 2008 for å bøte på tidligere påpekninger?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Det vises til brev 18. november 2009 fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomite om Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008
med spørsmål om rapporteringen på Finansdepartementets område. Nedenfor
følger komiteens spørsmål og mine svar.
Riksrevisjonen har påpekt forhold som viser
at Finansdepartementet ikke har sørget for at departementet og underliggende
etater etterlever sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt
ut. Statsråden har i sitt svar sagt at departementet arbeider med
kontinuerlig oppfølging av de påpekte forhold. Hvilke konkrete tiltak
er gjennomført for å sikre at Finansdepartementet og underliggende
etater oppfyller sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter fullt
ut?
Finansdepartementet stiller krav til sikkerhets- og
beredskapsarbeidet i de underliggende etatene, bl.a. når det gjelder
risiko- og sårbarhetsvurderinger, beredskapsplanverk, beredskapsøvelser
og etterlevelse av bestemmelsene i sikkerhetsloven. Finansdepartementet
har i brev av 01.09.09 og 27.10.09 bedt de underliggende virksomheter,
hvor Riksrevisjonen har hatt merknader, skriftlig rapportere tilbake
til departementet om hvordan disse har blitt fulgt opp i etterkant.
Resultatene av Riksrevisjonens gjennomgang har også vært tema på
eget "Sikkerhets- og beredskapsforum" som departementet har arrangert
for underliggende virksomheter. Internt i departementet har det
vært en gjennomgang og omlegging av rutinene på enkelte områder.
Riksrevisjonen har pekt på at rapporteringen
fra skatteetatens kontrollarbeid medfører feilregistreringer og
avvik i skatteetatens årsrapportering. Skatteetaten er avhengig
av utstrakt tillit hos skattebetalerne. Hvordan har statsråden sikret
at denne tilliten kan gjennopprettes slik at en er trygg på at det
er relevant og pålitelig resultatinformasjon som gir grunnlag for
vurdering av måloppnåelsen?
De feilregistreringer og avvik i skatteetatens
resultatrapportering som er påpekt av Riksrevisjonen har etter Finansdepartementets
vurdering ikke hatt et slikt omfang at det gir utilstrekkelig grunnlag
for styring og oppfølging av etaten. Departementet kan heller ikke
se at dette har medført uheldige skjevheter i den videre rapportering
til Stortinget. Departementet har verken registrert eller mener
det er grunnlag for mistillit hos skattyterne i denne sammenheng.
I en så vidt stor etat som skatteetaten vil
registreringskvaliteten være en gjennomgående og gjentagende utfordring.
Problemstillingen er derfor i ulike sammenhenger et tema for etatens internkontroll.
Direktoratet har planlagt flere tiltak som forventes å ha positiv
effekt på registreringskvaliteten og dermed resultatinformasjonen
fra etaten. Det vil etter departementets oppfatning bl.a. bidra
til å sikre at skattyterne fortsatt har tillit til etaten og at
landet fortsatt har en skatteforvaltning med høy legitimitet.
Riksrevisjonen peker på at tidligere merknader om
skatteetatens mangelfulle internkontroll fortsatt står uløst. Anskaffelsesreglementet
er ikke fulgt. Det er fortsatt ikke iverksatt tiltak som hindrer
ansattes mulighet for påvirkning av ligning til nærstående mv. Slike
mangler øker risikoen for mislighold og korrupsjon. Hvilke konkrete tiltak
har statsråden iverksatt for å gjenopprette skattyters tillit til
at skatteetaten selv etterlever pålagt regelverk?
Både Finansdepartementet og Skattedirektoratet legger
stor vekt på skatteetatens etterlevelse av regler og rutiner for
oppgaveutføring, og på kvaliteten av etatens internkontroll. Direktoratet arbeider
med flere tiltak, eksempelvis er det iverksatt en rekke prosessmessige
og tekniske tiltak for å styrke internkontrollen. Departementet
uttaler i sitt oppfølgende brev til direktoratet av 13.11.2009 at
skatteetaten spesielt må legge vekt på å få gjennomført tiltak knyttet
til forhold som Riksrevisjonen har tatt opp flere ganger. Dette
gjelder særlig etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser
og tilganger til etatens fag- og driftssystemer, herunder sperringsrutiner.
Departementet konstaterer at det ikke er avdekket
misligheter eller misbruk av skatteetatens datasystemer som følge
av manglende etterlevelse, og mener at det er godt grunnlag for
at skattyterne fortsatt skal ha tillit til etaten.
Riksrevisjonen peker på mangler i internkontrollen
for toll- og avgiftsetaten. De samme påpekninger er også gjort tidligere.
Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen og hvorfor
er det ikke iverksatt tiltak i 2008 for å bøte på tidligere påpekninger?
Internkontroll er en høyt prioritert oppgave,
både for toll- og avgiftsetaten og Finansdepartementet. Kontrollregimet
i toll- og avgiftsetaten er basert på periodiske risikoanalyser,
stedlige kontroller og kasseettersyn, månedlig, halvårlig og årlig
internkontrollrapportering, samt krav om øyeblikkelig rapportering
til direktoratet ved eventuelle vesentlige avvik. Toll- og avgiftsdirektoratet
og tollregionene må foreta en skjønnsmessig vurdering av vesentligheten
ved et eventuelt avvik. Finansdepartementet legger til grunn at
etaten har en effektiv internkontroll, og direktoratet er i tildelingsbrevet
bedt om å rapportere om det er avdekket vesentlige avvik i internkontrollopplegget
og hvilke tiltak som er iverksatt.
Riksrevisjonen har i Dokument 1 under punkt 2.3.2
tatt opp fire forhold vedrørende internkontrollen i toll- og avgiftsetaten.
To av forholdene er tidligere omtalt av Riksrevisjonen.
Forholdene vedrørende toll- og avgiftsetatens håndtering
av kontante innbetalinger er ikke tidligere tatt opp av Riksrevisjonen.
Det er gjennomført avbøtende tiltak på området. Manglende funksjonsdeling
er et forhold som Riksrevisjonen har tatt opp tidligere, dog ikke knyttet
til kontanthåndteringen. Det er iht. etatens instrukser regionsdirektørens
ansvar å godkjenne eventuell manglende funksjonsdeling. I det konkrete
tilfellet Riksrevisjonen har tatt opp, er den manglende funksjonsdelingen
godkjent av regionsdirektøren og representerer således ikke et avvik
fra instruks. Det må påpekes at disse rutinene alltid må vurderes
opp mot risiko og vesentlighet.
Toll- og avgiftsetatens oppfølging av feillister for
å sikre korrekt fastsettelse av årsavgift er tatt opp av Riksrevisjonen
tidligere. Det er nå utarbeidet en rutinebeskrivelse for oppfølging
av alle advarsler og feilmeldinger som genereres. Det er videre
innkalt til et seminar rettet mot saksbehandlere på området i januar
2010. I tillegg utarbeider Toll- og avgiftsdirektoratet en egen
systemløsning som skal benyttes til å foreta konsistenssjekk på
tekniske data. Denne skal tas i bruk i desember 2009. Oppfølging
av kjøretøydata fra Autosys er en kontinuerlig prosess som toll-
og avgiftsdirektoratet legger stor vekt på.
Fristen for avstemming av tre beholdningskonti som
etatens sambandsmenn disponerer, ble ikke overholdt i 2008. Forholdet
er tidligere tatt opp av Riksrevisjonen. Toll- og avgiftsdirektoratet har
opplyst at årsaken er at bankene i de aktuelle land er for sene
med å sende ut kontoutdrag i forhold til fristen for avstemming.
Regnskapsrutinene er for øvrig strammet inn og rutinene i forhold
til bankene er gjennomgått.
Når det gjelder manglende oppbevaring av dokumentasjon
som ligger til grunn for refusjonsutbetalinger er dette et forhold
som i følge Toll- og avgiftsdirektoratet ikke tidligere er tatt
opp av Riksrevisjonen. Direktoratet bemerker at forholdet skyldes
en menneskelig svikt. Rutinene er nå gjennomgått, men selv i de
best utviklede internkontrollsystemer kan en i en stor etat ikke helt
gardere seg mot denne type feil.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Fornyings- og administrasjonsdepartementets
område:
1. Riksrevisjonen har
påvist store mangler ved etatsstyringen i flere departementer, blant
annet i utformingen av mål og resultatkrav, fastsettelse av styringsparametere,
krav til rapportering og oppfølging. Hva har Fornyings- og administrasjonsdepartementet
gjort for å avhjelpe dette?
2. Riksrevisjonen har over tid påpekt at
IKT-systemer og registre ikke er tilpasset samhandling mellom etatene.
Hva har departementet gjort for å samordne og koordinere IKT-satsning
på tvers av departementsansvar?
3. Riksrevisjonen har over flere år påpekt
brudd på anskaffelsesreglement, og det rapporteres fortsatt om feil
på dette felt. Hva er gjort for å bedre den samlede offentlige kompetansen
på dette området?
4. Riksrevisjonen har påpekt at sentrale
føringer fra noen departementer i liten grad har vært innarbeidet
i fylkesmannsembetenes planer. Hva har statsråden gjort for å sikre
implementering av sentrale planer?
Av hensyn til den videre fremdriften i saken
bes det om snarlig svar.
Jeg viser til Stortingets brev av 18. november 2009
med spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen knyttet til
Riksrevisjonens Dokument 1 (2009–2010) på Fornyings- og administrasjonsdepartementets
(FAD) politikkområder. Nedenfor følger svar på komiteens spørsmål.
Det at Riksrevisjonen har påvist mangler ved etatsstyringen
i flere departementer er alvorlig og beklagelig. Når det gjelder
hva som er gjort for å avhjelpe dette i forvaltningen generelt må jeg
henvise til Finansministeren, som har ansvaret for regelverket som
legger føringene for etatsstyringen: Reglement for økonomistyring
i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten.
Selv om Riksrevisjonens kritikk ikke rammer FAD
spesielt, er det internt i departementet iverksatt flere tiltak
for å styrke etatsstyringen. Ut over et sterkt fokus på kvalitetsutvikling
av FADs mål- og resultatstyring er det blant annet etablert et internt
nettverk for etatsstyring, der temaer knyttet til mål- og resultatstyring,
risikostyring og rapportering behandles på tvers av fagområdene.
Gruppens arbeid bidrar til intern læring og kvalitetsheving. FAD
har i tillegg en representant i styringsgruppen for det interdepartementale
etatsstyringsnettverket som drives av Finansdepartementet. Videre
vil jeg vise til punkt 4 i brevet og utarbeidelsen av retningslinjer
for finansiering av fylkesmannen. Retningslinjene skal bidra til
klarer styringslinjer og bedre måloppnåelse og rapportering.
Behovet for samordning og koordinering av departementenes
IKT-arbeid er nå aktualisert, etter en periode på 1990-tallet med
lite samordning på tvers. I perioden 2000–2006 ble det blant annet lagt
fram flere eNorge-planer, inspirert av tilsvarende tiltak i EU-området.
De første eNorge-planene la vekt på å synliggjøre konkrete tiltak
i de enkelte departementene. Etter hvert ble planene utformet mer
i retning av felles, overordnede rammer og mål. Pendelen har svingt
i retning av mer koordinering og samordning. Dette ble forsterket
i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle, som
gir en bred og helhetlig presentasjon av IKT-politikken. Meldingen
har bl.a. fokus på å realisere en døgnåpen forvaltning basert på
følgende hovedprinsipper:
desentralisert ansvar
for etablering av elektroniske selvbetjeningstjenester, der virksomheten/sektoren
er ansvarlig for å tilgjengeliggjøre sine elektroniske tjenester
på fellesportalene for innbyggere, Minside (FAD), og næringslivet,
Altinn (NHD)
etablering av felles arkitekturprinsipper
for offentlig sektor (FAD)
etablering av felles IKT-komponenter for
offentlig sektor (FAD er koordinator)
Vedlagt følger også en statusrapport på tiltak
beskrevet i kapittel 7 i St.meld. nr. 17 (2006–2007).
I St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei
forvaltning for demokrati og fellesskap (forvaltningsmeldingen) ble
det lagt frem syv arkitekturprinsipper som skal legges til grunn
ved planlegging av nye IKT-løsninger, eller ved vesentlig ombygging
av eksisterende løsninger.
I FADs rundskriv P3/2009 Fellesføringar i tildelingsbreva
for 2010 legges det føringer for alle virksomhetene i staten for
utvikling og etablering av IKT-systemer. Det stilles krav til at
virksomhetene legger arkitekturprinsippene til grunn når de utvikler
sine IKT-systemer og at de tar i bruk felles elektronisk ID (eID)
når de legger nye tjenester ut på nett. Dersom de velger bort Altinn
ved produksjon av relevante tjenester mot næringsliv og publikum
må dette begrunnes særskilt.
Signalene i ovennevnte rundskriv er konkretisert ytterligere
i FADs rundskriv P4/2009 Bedre planlegging
og samordning av IKT-relaterte investeringer i staten. Her
er kravene til samordning, styring og arkitektur m.v. knyttet opp
mot budsjettarbeidet, der en skiller mellom:
krav til alle IKT-relaterte
prosjekter, inkludert vesentlig ombygging av eksisterende systemer
krav til store/strategisk viktige IKT-prosjekter som
finansieres innen sektorens egen budsjettramme. Her skal virksomheten
fylle ut et selvdeklarasjonsskjema, hvor de skal redegjøre for om
de har vurdert kravene i P4/2009 og eventuelt forklare avvik. Virksomheten
skal også vurdere samordning mot relevante aktører i statlig sektor
og eventuelt gjenbruk av tidligere IKT-investeringer. Selvdeklarasjonsskjemaet skal
følge med budsjettforslaget opp til fagdepartementet
krav til IKT-prosjekter som fremmes som
satsingsforslag. Virksomheten skal sende utfylt selvdeklarasjonsskjema
sammen med budsjettforslaget til fagdepartementet. Fagdepartementet sender
kopi av prosjektforslaget og selvdeklarasjonsskjemaet til FAD, samtidig
som de sendes til Finansdepartementet
For å forenkle det praktiske arbeidet for virksomhetene
på dette området, har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
på oppdrag fra FAD nylig etablert en nettside med krav og veiledning for
de som planlegger eller arbeider med IKT-prosjekter i staten, www.prosjektveiviseren.no. Den
er utviklet i samarbeid med blant annet SSØ.
I FADs budsjettproposisjon for 2010 er det under
programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk redegjort
mer utførlig for arbeidet for å oppnå bedre og mer effektiv IKT-bruk
i offentlig forvaltning. Der fremkommer det blant annet at arbeidet
med elektronisk ID og signatur fortsatt er et høyt prioritert område
både i FAD og i Difi.
Regjeringen har foretatt en kartlegging av brudd på
regelverket som er avdekket av Riksrevisjonen, kommunerevisjonen
og Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kartleggingen viser
at årsaksbildet er sammensatt, og at det er nødvendig med en helhetlig
tilnærming til hvordan innkjøpene gjennomføres i offentlig sektor.
Imidlertid er det særlig tre områder som peker seg ut når det gjelder
videre oppfølging, nemlig lederforankring, organisering og kompetanse.
Når det gjelder kompetanse, er det særlig kunnskap om regelverket
som blir fremhevet. Samtidig pekes det på at mange offentlige virksomheter
har svak innkjøpsfaglig kompetanse.
Tilstrekkelig kompetanse i virksomheten er altså en
av flere forutsetninger for å gjøre både gode og riktige innkjøp.
Virksomheten må ha tilstrekkelig bestillerkompetanse for å kunne
definere hva den trenger, og for å vurdere hvilken innkjøpsmetode
som er mest formålstjenelig. Videre er det nødvendig med kunnskap
om innkjøpsfag, leverandørmarkeder og regelverket for offentlige
innkjøp. Behovet for kompetanse henger nøye sammen med hvordan innkjøpsaktivitetene
er organisert i virksomheten. I virksomheter hvor ansvaret for innkjøp
er desentralisert, kan det være behov for kompetanse om regelverk
og innkjøpsfag hos mange personer i virksomheten. Det vil også være
ulike behov for kompetanse for ulike innkjøpsfunksjoner i en virksomhet.
Som forvalter av regelverket for offentlige
innkjøp utarbeidet FAD i forbindelse med regelrevisjonen i 2007,
en omfattende veileder til lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Veilederen er distribuert i et stort antall, og finnes lett tilgjengelig
på departementets hjemmesider. Departementet publiserer også jevnlig
fortolkningsuttalelser om regelverket. Klagenemnda for offentlige
anskaffelser har en viktig oppgave med å spre kunnskap om tolkning
av reglene, og har gjennom å publisere sine avgjørelser bidratt mye
til å løfte regelforståelsen blant innkjøpere i offentlig sektor.
Regelverket for offentlige anskaffelser har
vært gjenstand for flere revisjoner. Sist i 2007, etter et omfattende
arbeid med tanke på å forbedre og forenkle reglene. Fremover vil
departementet arbeide med regelverksspørsmål på utvalgte områder
der praktiseringen innebærer spesielle utfordringer.
I 2008 opprettet regjeringen Difi. En viktig
oppgave for direktoratet er å legge til rette for samfunnsnyttige,
kostnadseffektive og kvalitetsrettede innkjøp. Direktoratet har
utarbeidet et landsdekkende opplæringstilbud med bredde og kvalitet.
Her gis opplæring i innkjøpsregelverk, innkjøpsfag, miljø- og samfunnshensyn
samt ledelse og styring av innkjøp. Difi arbeider også med etablering
og videreutvikling av innkjøpsnettverk, for å legge bedre til rette
for erfarings- og kunnskapsdeling om offentlige anskaffelser. Det
skal også arbeides med utvikling av maler, sjekklister og annet
veiledningsmateriell som kan forbedre innkjøpsprosessen. Gjennom
styrking av det nettbaserte informasjons- og kompetansetilbudet
skal Difi spre informasjon og nyttige hjelpemidler til innkjøpere
og virksomheter. I 2009 ble kunnskapsportalen www.anskaffelser.no
etablert. Her finnes tilgjengelig veiledning til regelverk og aktuelle temaer,
ulike hjelpemidler og beskrivelser av aktiviteter, vurderinger og
beslutninger som skal foretas i en innkjøpsprosess. Portalen skal
utvikles til å bli et foretrukket møtested på nett for både ledere,
innkjøpere og nettverk.
Styring av fylkesmannsembetene er komplisert
i den forstand at de løser oppgaver for en rekke departement. Embetenes
ansvarsområde speiler kommunenes vide oppgavespenn. Dette gjør at embetene
både må være generalister og spesialister på flere felt. Fylkesmennene
skal innenfor rammene av de statlige sektoroppgavene samordne statlig
virksomhet overfor kommunene for å trygge helhet og sammenheng i
oppgaveløsningen. Dette krever et visst handlingsrom og bruk av
skjønn i embetene. Dette kan derimot komme i konflikt med et detaljert
styrings- og kontrollsystem innenfor de enkelte oppgavene. Det er ikke
brukervennlig og gir ikke god samfunnsøkonomisk gevinst, når sentrale
styresmakter detaljstyrer ytre etater på en måte som hindrer lokale
tilpasninger.
Styringslinjene går både gjennom FAD, og direkte
fra fagdepartementene til den enkelte fylkesmann. Styringsmodellen
bygger på at ansvaret for fylkesmannens virksomhet og de avgjørelser
som treffes, tilligger den statsråd som er overordnet oppgaveansvarlig
for det aktuelle fagområdet, jf. også Fylkesmannsinstruksen § 1:
"de enkelte departementer har direkte faglig instruksjonsmyndighet
overfor fylkesmannen innen vedkommende departements saksområde".
Prioriteringer innen hvert av departementenes fagområde må dermed
foretas av det enkelte departement. Tilsvarende må det enkelte departement
vurdere om embetene i rimelig grad har prioritert og utført oppgavene/tiltakene
tilfredsstillende innenfor sitt fagområde. Fagdepartementet har
ansvar for å sørge for at nye/endrede oppgaver kan løses ved avbalansering
mot opphør/nedprioritering av eksisterende oppgaver, eventuelt at
embetene tilføres nye midler.
FAD har lagt opp til omfattende samordning departementene
imellom. Prop. 1 S og tildelingsbrevet blir utarbeidet av FAD i
nært samarbeid med fagdepartementene blant annet gjennom faste møter.
Tildelingsbrevet tar utgangspunkt i Prop. 1 S, og følger i stor
grad oppbyggingen av denne. Tildelingsbrevet har i tillegg Embetsoppdraget,
som er en elektronisk katalog over alle oppgaver som er lagt til
fylkesmannsembetene, systematisert etter resultatområder. Embetsoppdraget
gir oversikt både over oppgaver som er finansiert over kap. 1510
og oppgaver som er finansiert av fagdepartementene. I embetsoppdraget
gis en systematisk oversikt over oppgaven, finansiering, bakgrunnsinformasjon
med aktive lenker (regelverk, arbeidsbeskrivelser mv), resultatkrav
og rapportering. Embetsoppdraget angir ikke prioriteringssignaler
fra ett år til et annet. Prioriteringssignaler gis gjennom fagdepartementenes
Prop. 1 S i det enkelte år og i det årlige tildelingsbrevet fra
FAD.
Høsten 2009 fastsatte FAD, i samarbeid med fagdepartementer,
retningslinjer for finansiering av fylkesmannsembetene (vedlagt).
Retningslinjene slår fast at fagdepartementet som har instruksjonsmyndighet
på et område også har ansvaret for ressurssituasjonen på området.
FAD har ansvar for å innhente oversikt over samsvar mellom oppgaver
og ressurser på kap. 1510 totalt sett. Omforent holdning til finansieringsordningen
og bruk av retningslinjene skal bidra til balanse og samsvar mellom
oppgaver og ressurser som legges til fylkesmannsembetet.
FAD er administrativt overordnet fylkesmennene.
Dette innebærer at FAD har et hovedansvar for styringssystemene,
jf. også pkt. 1.5.2 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. FAD
har arbeidet kontinuerlig med å forbedre fylkesmannsembetenes administrative system,
blant annet gjennom felles tildelingsbrev, elektronisk embetsoppdrag
og årsrapport etter en strukturert mal, samt felles økonomimodell
i embetene. Dette har gitt grunnlag for mer enhetlig styring enn
tidligere.
FAD følger prinsippene om mål- og resultatstyring
i styringen av embetene. Vi legger derfor ikke føringer for det
enkelte embete om ressurser som skal brukes på de enkelte oppgavene.
FAD verken kan eller skal gi føringer knyttet til prioriteringer
innen ett fagområde eller mellom fagområde. Det følger av styringsmodellen
at FAD heller ikke skal eller kan påse at oppgaver skissert i embetsoppdraget
er tilstrekkelig innarbeidet i virksomhetsplanene, herunder om oppdragsteksten
i det opprinnelige oppdraget er tilpasset lokale forhold. En slik
vurdering krever særskilt sektorkunnskap om oppdragets egenart, risiko
og vesentlighet. Ansvarlig fagdepartement må selv vurdere situasjonen
på det enkelte fagområde.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008.
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Forsvarsdepartementets område:
1. Forsvarets øvingsaktivitet
har verken i 2008 eller i langtidsperioden, tilfredsstilt Stortingets forventninger.
Hvordan mener statsråden dette påvirker forsvarets evne til å delta
i utenlandsoperasjoner og hvilke tiltak er gjennomført for å kompensere
manglende øvelser for Forsvarets personell?
2. På hvilken måte gjorde departementet
Forsvaret oppmerksom på at det var mulig å be om endret gjennomføringstidspunkt
for rapportering i Økonomiprosjektet FIF 2.0?
3. Hvilke tiltak har statsråden gjennomført
for å kompensere den sannsynlige negative konsekvensen for forsvarets
operative evne i 2009 og 2010 etter innføringen av FIF 2.0?
4. Riksrevisjonen peker på at reservedeler
og dokumentasjon til de nye fregattene ikke er levert i henhold
til kontrakten. Er statsråden enig i Riksrevisjonens bemerkning
og så fall hva er gjort for å gjøre leveransen i tråd med avtalen
på dette punkt?
5. Riksrevisjonen opplyser at syv av 25
reviderte investeringsprosjekter er forsinket med fire til seks
år. Hvordan har statsråden sørget for at forsinkelsene ikke medfører
nedsatt forsvarsevne og således uoverenstemmelse med Stortingets vedtak
og forutsetninger for implementering av ny forsvarsstruktur?
6. Riksrevisjonen har i 2007 og 2008 pekt
på alvorlige brud på bevilgningsreglementet ved at Forsvaret fremskynder
betaling av ikke-forfalt faktura ved årsskiftet. I 2008 var beløpet
364 millioner kroner. Hvilke konsekvenser har det hatt for ansvarlig
personell i Forsvaret at det gjennomføres slike alvorlige brudd
på bevilgningsreglementet to påfølgende år?
7. Riksrevisjonen peker på at Forsvarsbygg
ikke har tilfredsstillende internkontroll og at det har medført
manglende innberettning av oppgavepliktige ytelser og brudd på lov
og forskrift om offentlige anskaffelser. Blant annet er det foretatt anskaffelser
for 50 millioner kroner uten godkjenning av ansatt med budsjett-
og disponeringsmyndighet. Mener statsråden, utfra tidigere påpekninger
fra Riksrevisjonen, at departementet har gitt tilstrekkelig prioritet
til arbeidet med å etablere tilfredsstillende styring og kontroll med
Forsvarsbygg?
8. Til tross for at Forsvarsdepartementet
har kontinuerlig fokus på forsvarlig forvaltning og god dialog med
Forsvarsbyggs styre og administrasjon om forbedringstiltak for å
hindre fremtidige regelbrudd, var 73 prosent av de kontrollerte
fakturaene knyttet til drift og vedlikehold for regnskapsåret 2008,
uten tilfredsstillende dokumentasjon. Hvilke andre tiltak enn "kontinuerlig
fokus" har statsråden gjennomført for å hindre slike regelbrudd?
9. Riksrevisjonens undersøkelser har over
tid vist flere alvorlige svakheter ved Forsvaret og dets forvaltning
av tilgodesette midler. Forsvaret som sådan er avhengig av tillit
og deres handlemåte må være troverdig. Hvilke tiltak har statsråden gjennomført
for å gjenopprette tilliten til Forsvaret og Forsvarets disposisjoner?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Forsvarets øvingsaktivitet
har verken i 2008 eller i langtidsperioden, tilfredsstilt Stortingets forventninger.
Hvordan mener statsråden dette påvirker forsvarets evne til å delta
i utenlandsoperasjoner og hvilke tiltak er gjennomført for å kompensere
manglende øvelser for Forsvarets personell?
Forsvarsbudsjettet for 2008, jf. St.prp. nr.
1 (2007–2008), la opp til at øvelsene Cold
Response og Gemini ikke skulle gjennomføres, bl.a. for å prioritere
innføringen av økonomiprosjektet FIF 2.0. For delvis å kompensere
for bortfallet av disse øvelsene ble det i stedet gjennomført to
mindre flernasjonale øvelser, som ga de deltagende enheter et godt
øvingsutbytte. I tillegg var det en viss nedgang i seilingsaktiviteten
som følge av innfasingen av nye kapasiteter, bl.a. innenfor fregattvåpenet,
også dette i tråd med det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Den planlagte reduserte øvingen i 2008 påvirket ikke
øving og trening av styrkebidrag til utenlandsoperasjonene. Slik
øving og trening har høyeste prioritet for å sikre at avdelingene
ute er i stand til å løse pålagte oppgaver selvstendig og i en flernasjonal
ramme. Planlagte styrkebidrag evalueres før avreise til operasjonene,
og de holder et høyt nivå, noe som også gjenspeiles i tilbakemeldinger
fra allierte. Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner var dessuten
i hele forrige langtidsperiode, og spesielt i 2008, på et antallsmessig
høyt nivå. Dette gir i tillegg en betydelig operativ erfaring og
kompetanse som personellet og avdelingene kan bygge videre på etter
retur til Norge.
For Hæren vil samlet øvingsaktivitet i 2009
representere en økning sammenlignet med 2008. Hæren har de åtte
første måneder av 2009 hatt et gjennomsnitt på 20 døgn per befal,
mot 13 døgn i samme periode i 2008. I 2010 legges det opp til at
treningsnivået videreføres i Hæren og Luftforsvaret, mens det vil
øke i Sjøforsvaret og Heimevernet, bl.a. ved økt seilingsaktivitet
samlet sett og trening av inntil 20 % av områdestrukturen. Gjennom
oppfølgingen av langtidsplanen er målsettingen at trening, øving
og seiling skal øke ytterligere i siste halvdel av inneværende langtidsperiode.
På hvilken måte gjorde
departementet Forsvaret oppmerksom på at det var mulig å be om endret gjennomføringstidspunkt
for rapportering i Økonomiprosjektet FIF 2.0?
Standard for investeringsprosjekter i forsvarssektoren
er at det i gjennomføringsoppdraget til aktuell etat fastsettes
mål for kostnad, ytelse og gjennomføringstid. Dersom det er sannsynlig
at målene ikke nås eller at det vil være hensiktsmessig å endre
målene, skal Forsvaret og andre etater rapportere dette til departementet.
Departementet vil, basert på en slik rapport, ta stilling til eventuelle
endringer i målene, og den videre saksgangen. Det er således etablert
en kontinuerlig mulighet for alle prosjekter, inkludert Økonomiprosjektet
FIF 2.0, ved behov, å anmode om endringer til fastsatte krav.
I gjennomføringsoppdraget for økonomiprosjektet
datert 22. desember 2006 skriver departementet:
"2.3 rapportering
Sj FST skal formelt
rapportere til FD om status i prosjektet ved viktige milepæler.
Rapporten skal fokusere på følgende forhold: økonomiske rammer,
personellrammer, status og fremdrift ift. prosjektets planer, usikkerhetsbilde
og andre relevante forhold som har betydning for Økonomiprosjektet."
Forsvarsdepartementet ble ikke anmodet om endring
av gjennomføringsløpet for Økonomiprosjektet.
Hvilke tiltak har statsråden
gjennomført for å kompensere den sannsynlige negative konsekvensen
for Forsvarets operative evne i 2009 og 2010 etter innføringen av
FIF 2.0?
Innføringen av FIF 2.0 har medført enkelte overgangsproblemer
når det gjelder Forsvarets materiellforvaltning. Samtidig er det
iverksatt en rekke tiltak for å sikre at disse problemene ikke får
konsekvenser for Forsvarets operative aktiviteter og evne.
Bl.a. er det iverksatt tiltak for snarest mulig
å sikre et driftsstabilt FIF 2.0, herunder når det gjelder videreutvikling
av kompetanse, reduksjon i antallet ikke-betalte fakturaer og forbedring av
konverterte grunnlagsdata (masterdata).
På lengre sikt vil innføringen av et felles
system for økonomi, styring og forsyning i Forsvaret medføre en
mer effektiv utnyttelse av ressursene, bedret forvaltning og dermed
legge grunnlaget også for økt operativ evne. Forsvarssjefens vurderer
at operativ evne er videreført fra 2008 til 2009. På enkelte områder
er den noe bedret, eksempelvis innenfor Sjøforsvaret gjennom mottak
av nye fartøy. Operativ evne forventes å stige ytterligere i 2010.
Riksrevisjonen peker på
at reservedeler og dokumentasjon til de nye fregattene ikke er levert
i henhold til kontrakten. Er statsråden enig i Riksrevisjonens bemerkning
og i så fall hva er gjort for å gjøre leveransen i tråd med avtalen
på dette punkt?
Det er korrekt at det har vært mangler knyttet
til anskaffelse av reservedeler og utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon
til de nye fregattene. Spesielt er det vedlikeholdsdokumentasjon
og grunnlag for anskaffelse av reservedeler til det amerikanske
våpensystemet om bord, som ikke har vært tilfredsstillende.
For å unngå at det anskaffes reservedeler som
det ikke er behov for, valgte Forsvaret dessuten å avvente erfaringer
fra bruk før reservedelsomfanget for de nye fregattene ble endelig
fastsatt. Forsvaret har, basert på erfaring og forbedret dokumentasjon
fra leverandøren, nå et tilstrekkelig grunnlag for kjøp av reservedeler.
For å anskaffe reservedeler til våpensystemene er det inngått avtale
direkte med US Navy. Så langt har Forsvaret anskaffet reservedeler
for ca. 50 % av det avsatte beløpet til dette formålet, og det er
planlagt å bestille resten i løpet av 2010.
Mangelen på tilgjengelige reservedeler og dokumentasjon
har ikke begrenset testprogrammet for fregattene, og seilingsprogrammet
er i stor grad opprettholdt. Forsvarsdepartementet vil også understreke
at de nye fregattene som så langt er levert, har hatt tilgjengelighet
som planlagt og at denne gradvis blir bedre etter hvert som garantifeil
blir rettet og Forsvaret får mer driftserfaring.
Øvrig dokumentasjon kvalitetssikres av Forsvaret
fortløpende. Det har vært uenighet mellom Forsvaret og verftet om
hvordan dokumentasjonen skal være utarbeidet. Forsvaret har nå laget en
konkret kravliste over behov for forbedringer som leverandøren skal
gjennomføre.
Riksrevisjonen opplyser
at syv av 25 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med fire
til seks år. Hvordan har statsråden sørget for at forsinkelsen ikke
medfører nedsatt forsvarsevne og således uoverensstemmelse med Stortingets vedtak
og forutsetning for implementeringen av ny forsvarsstruktur?
Forsinkelser i store materiellprosjekter er uheldig
og kan påvirke implementering av ny forsvarsstruktur negativt. Konsekvensene
av forsinkelsene er av forskjellig karakter avhengig av om prosjektene
skal erstatte eksisterende kapasitet eller innføre en ny. Når det
gjelder disse syv prosjektene, er seks av dem oppgraderingsprosjekter
knyttet til eksisterende struktur og berører derfor i liten grad
implementering av ny struktur. Dette gjelder oppgradering av kystvaktfartøyer, erstatning
av materiell til Marinens jegerkommando og oppgradering av systemer
i tilknytning til Orion overvåkingsfly. Like fullt er den operative
evnen knyttet til kystvaktoppgaver, marinejegernes oppdrag og maritim
overvåkning videreført på et høyt nivå også de senere år.
Blant de syv prosjektene er det anskaffelsen
av nye helikoptre som medfører en reell ny kapasitet. For å begrense
konsekvensene av forsinket levering av NH-90 har Forsvaret oppgradert Lynx-helikoptrene,
og i noen tilfeller leid inn sivile helikoptre.
Forsinkelsene er i hovedsak leverandørbetinget. Det
legges stor vekt på at Forsvaret ikke skal være årsak til forsinkelser
og at våre forpliktelser følges opp i henhold til kontraktene.
Forsvarsdepartementet vurderer løpende hvilke konsekvenser
forsinkelser i materiellinvesteringsporteføljen vil ha. Når det
gjelder utfordringer knyttet til den operative strukturen og den
videre utviklingen av Forsvaret, er disse blitt omtalt i de årlige
budsjettproposisjonene.
Riksrevisjonen har i 2007
og 2008 pekt på alvorlige brudd på bevilgningsreglementet ved at Forsvaret
fremskynder betaling av ikke-forfalt faktura ved årsskiftet. I 2008
var beløpet 364 millioner kroner. Hvilke konsekvenser har det hatt
for ansvarlig personell i Forsvaret at det gjennomføres slike alvorlige
brudd på bevilgningsreglementet to påfølgende år?
Forsvarsdepartementet har tydelig presisert overfor
Forsvaret at regnskapsføringen skal skje i henhold til regelverket.
Det er også understreket at Forsvaret ikke har adgang til å forsere normale
utbetalingsrutiner ved årsskiftet. Det er ikke anledning til å forsere
betalinger uten at prisavslag er skriftlig avtalt med leverandøren. Dersom
utbetalinger forseres, skal dette dokumenteres på en god måte, slik
at det enkelte bilag kan ilegges selvstendig revisjon. Forsvarsstaben har
opplyst at disse retningslinjene er innskjerpet overfor de kapittelansvarlige
i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009.
Departementet påla for få år siden Forsvaret
å innføre en egen rubrikk i skjemaet for personellets tjenesteuttalelser,
som særskilt omtaler den enkeltes utviste evne til forvaltningsansvar, herunder
materiell- og økonomiansvar. Ved anførte mangler vil slike kunne
få konsekvenser for den enkeltes videre karriereløp.
Departementet vil fortsatt følge Forsvarets
budsjettstyring tett opp, bl.a. for å bidra til å sikre at utbetalinger
foregår i henhold regelverket.
Riksrevisjonen peker på
at Forsvarsbygg ikke har tilfredsstillende intern kontroll og at
det har medført manglende innberetning av oppgavepliktige ytelser
og brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Blant annet
er det foretatt anskaffelser for 50 millioner kroner uten godkjenning
av ansatt med budsjett- og disponeringsmyndighet. Mener statsråden,
ut fra tidligere påpekninger fra Riksrevisjonen, at departementet
har gitt tilstrekkelig prioritet til arbeidet med å etablere tilfredsstillende
styring og kontroll med Forsvarsbygg?
Forsvarsdepartementet er enig i at det fortsatt ikke
er oppnådd tilstrekkelig kvalitet på den interne kontrollen i alle
deler av Forsvarsbygg.
Forsvarsbyggs styre er ansvarlig for å sørge
for en forsvarlig og effektiv organisering av virksomheten i tråd
med vedtekter for Forsvarsbygg. I mars 2008 anmodet Forsvarsdepartementet formelt
overfor styret i Forsvarsbygg å legge særlig vekt på oppfølging
av de manglene som Riksrevisjonen hadde avdekket. Oppfølging av Riksrevisjonens
funn skjer gjennom Forsvarsbyggs tiltaksplan for virksomhetsstyring.
Departementet har også klargjort sine krav og forventninger i møte
med ny styreleder våren 2009. Det ble i tillegg gjennomført et ekstraordinært
etatsstyringsmøte 15. mai 2009 hvor oppfølging av Riksrevisjonens
funn var eneste sak.
Forsvarsdepartementet legger betydelig vekt
på dialogen med Forsvarsbyggs styre og administrasjon om forbedringstiltak
for å hindre fremtidige regelbrudd. Konkrete tiltak følges opp gjennom
etatsstyringen av Forsvarsbygg, og i den daglige dialogen mellom
departementet og Forsvarsbyggs administrasjon. Forsvarsbygg skal
rapportere status og fremdrift for tiltakene i forbindelse med tertialvise
resultat- og kontrollrapporter. I tillegg rapporteres planen månedlig og
følges løpende opp i arbeidsmøter mellom departementet og Forsvarsbyggs
administrative ledelse.
Jeg anser på bakgrunn av ovenstående at arbeidet
med forsvarlig forvaltning er gitt høy prioritet i Forsvarsbygg
og i styringsdialogen mellom departement og etat.
Til tross for at Forsvarsdepartementet
har kontinuerlig fokus på forsvarlig forvaltning og god dialog med
Forsvarsbyggs styre og administrasjon om forbedringstiltak for å
hindre fremtidige regelbrudd, var 73 prosent av de kontrollerte fakturaene
knyttet til drift og vedlikehold for regnskapsåret 2008, uten tilfredsstillende
dokumentasjon. Hvilke andre tiltak enn "kontinuerlig fokus" har
statsråden gjennomført for å hindre slike regelbrudd?
Som følge av dialogen mellom FD og Forsvarsbygg
for å etablere tilfredsstillende styring og kontroll i etaten er
det iverksatt en rekke tiltak. Med virkning fra 12. mai 2009 omorganiserte Forsvarsbygg
innkjøpsvirksomheten ved å ansette en dedikert innkjøper i hvert
markedsområde med ansvar for områdets anskaffelser. Fra 1. januar
2010 er det i tillegg planlagt at antall ansatte med bestillingsfullmakt
skal være redusert fra ca. 250 til rundt 40 personer.
Det er videre gjennomført opplæring for bestilling
og innkjøp, samt tilrettelagt for elektronisk læring for relevant
personell. Presisering og innskjerping av innkjøpsrutiner for aktuelle
personellgrupper pågår i tillegg til at de ulike forretningsområdene
har satt opp egne tiltak knyttet til opplæring.
Det er også lagt vekt på å sikre sporbarhet
mellom regnskap og anskaffelsesdokumentasjon. I denne sammenhengen
har revisjonsfirmaet KPMG foretatt en utredning, og konkrete tiltak for
å sikre sporbarhet mellom leverandørfakturaer og avtaler er under
iverksetting. Det er også under utarbeidelse en innkjøpshåndbok
som planlegges ferdigstilt 1. januar 2010.
Forsvarsdepartementet vil fortsatt følge opp disse
tiltakene i styringsdialogen med Forsvarsbygg.
Riksrevisjonens undersøkelser
har over tid vist flere alvorlige svakheter ved Forsvaret og dets forvaltning
av tilgodesette midler. Forsvaret som sådan er avhengig av tillit
og deres handlemåte må være troverdig. Hvilke tiltak er gjennomført
for å gjenopprette tilliten til Forsvaret og Forsvarets disposisjoner?
Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring
har stått sentralt i Forsvarsdepartementet og Forsvaret de senere
år. Arbeidet har gitt tydelige og synlige resultater. Forbedringene
er et resultat av et systematisk arbeid hvor en kombinasjon av nytt
eller oppdatert regelverk, opplæring, bevisstgjøring, nye rutiner
og nye systemer har vært utslagsgivende. Dette har medført kvalitetsheving
innenfor en rekke prosesser. Eksempelvis er prognoseverktøyet og
-arbeidet vesentlig forbedret, noe som har medvirket til at Forsvarets
regnskap de senere årene har gått i balanse. Videre er gjennomføringsevnen
på materiellinvesteringer merkbart forbedret, noe som har medført
sterkt redusert mindreforbruk på posten for større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold. I tillegg er antallet feilutbetalinger av lønn vesentlig
redusert. Over tid er det blitt færre og mindre alvorlige merknader til
Forsvarets regnskap fra Riksrevisjonen.
Forsvarsdepartementet har etablert god dialog med
etatene om forbedrede forvaltningsrutiner. Departementet er imidlertid
ikke tilfreds med at det fortsatt er enkelte såkalte gjengangere
blant Riksrevisjonens merknader til Forsvarets regnskap. Forhold
knyttet til disse områdene er fortløpende og systematisk blitt adressert
i oppfølgingen og styringsdialogen med Forsvaret. Det er etablert
en kampanjeplan for forbedret forvaltning i Forsvaret. Kampanjeplanen
er en omfattende og detaljert plan for å bringe Forsvarets forvaltning
opp på et tilfredsstillende nivå på alle områder. Den omfatter Forsvarets
sjefer på alle nivåer. Sammen med operative leveranser og endring
av ledelsesstrukturen har denne kampanjen hatt forsvarssjefens høyeste
prioritet i 2009.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008.
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Helse- og omsorgsdepartementets område:
1. Mål og resultatstyring
er et viktig virkemiddel for å sikre at oppfølgingen av tilskuddsordninger er
i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Statsråden har
i svar til Riksrevisjonen vurdert behovet for slik styring som noe
mindre hva gjelder Helsedirektoratets arbeid med tilskuddsordningene
fordi direktoratet er sterkt involvert i utformingen av Prop.1 St.
Dette til tross for at 100 millioner kroner av tilskuddsmidlene
er gått til drifting av tilskuddsordningene, hvilket Riksrevisjonen
påpeker er i strid med Stortingets forutsetninger og bevilgningsreglementet.
På hvilken måte mener statsråden at Helsedirektoratets medvirkning
under utformingen av Prop.1 St., overflødiggjøre normale krav til mål
og resultatstyring?
2. Riksrevisjonen peker på at 100 millioner
kroner i tilskuddsmidler er brukt til drift av tilskuddsordningene
i strid med Stortingets forutsetninger og bevilgningsreglementet.
Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at de vedtatte formål får
nyte godt av de 100 millionene som er brukt feil i 2008?
3. Gjennomsnittlig behandlingstid for saker
som går til Norsk pasientskadeerstatning er 2,5 år i de tilfeller
det gis erstatning. Ved behandling i Pasientskadenemnda er ventetiden
ytterligere ett år. Hva mener statsråden er forsvarlig saksbehandlingstid,
hvilke tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig saksbehandlingstid
og når mener statsråden tiltakene vil gi full effekt?
4. Riksrevisjonen har påpekt mangler ved
dataene i Norsk pasientregister. Hva har departementet gjort for
å sikre en bedre kvalitet?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Det vises til brev av 18.11.2009 fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen med spørsmål til Dokument 1 (2009–2010).
Svar på spørsmålene følger nedenfor.
"Mål og resultatstyring er et viktig virkemiddel for
å sikre at oppfølgingen av tilskuddsordninger er i tråd med Stortingets
vedtak og forutsetninger. Statsråden har i svar til Riksrevisjonen
vurdert behovet for slik styring som noe mindre hva gjelder Helsedirektoratets
arbeid med tilskuddsordningene fordi direktoratet er sterkt involvert
i utformingen av Prop.1 St. Dette til tross for at 100 millioner
kroner av tilskuddsmidlene er gått til drifting av tilskuddsordningene, hvilket
Riksrevisjonen påpeker er i strid med Stortingets forutsetninger
og bevilgningsreglementet. På hvilken måte mener statsråden at Helsedirektoratets
medvirkning under utformingen av Prop.1 St., overflødiggjøre normale
krav til mål og resultatstyring?"
Helsedirektoratet har en sentral rolle knyttet
til iverksetting av vedtatt politikk. I det ligger et ansvar for
å forvalte tilskuddsordninger på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Formålene
for tilskuddsordninger fremgår av Prop. 1 S. Ved utforming av Helse-
og omsorgsdepartementets årlige tildelingsbrev til Helsedirektoratet
har departementet ikke sett det som hensiktsmessig å innføre nye
eller særskilte mål for ordningene utover det som fremgår av Prop.
1 S. Nye premisser for disponering av tilskuddene som følger av
Stortingets behandling av budsjettet blir innarbeidet i tildelingsbrevet.
Det forutsettes at Helsedirektoratet er kjent med omtalen i Prop.
1 S. Det bidrar også til at tildelingsbrevet ikke blir for omfattende.
Helsedirektoratets medvirkning til utforming
av Prop 1. S overflødiggjør imidlertid ikke normale krav til mål-
og resultatstyring. Forbedring av mål- og resultatrapportering inngår
i departementets løpende utviklingsarbeid.
"Riksrevisjonen peker på at 100 millioner kroner i
tilskuddsmidler er brukt til drift av tilskuddsordningene i strid
med Stortingets forutsetninger og bevilgningsreglementet. Hvilke
tiltak er iverksatt for å sikre at de vedtatte formål får nyte godt
av de 100 millionene som er brukt feil i 2008?"
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport om regnskapsføring
av drifts- og tilskuddsmidler i 2008 foretar Helse- og omsorgsdepartementet,
i samarbeid med Helsedirektoratet, en gjennomgang av direktoratets
budsjett- og regnskapsrutiner. Helsedirektoratet har derfor fått
i oppdrag frem til arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett for 2010,
å legge frem tiltak for å lukke avvikene. For å sikre bedre rutiner
er det etablert rapportering på ledelsesnivå knyttet til Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning.
Departementet legger til grunn at disse tiltakene for fremtiden
vil sikre en bedre og riktigere regnskapsføring.
"Gjennomsnittlig behandlingstid for saker som går
til Norsk pasientskadeerstatning er 2,5 år i de tilfeller det gis
erstatning. Ved behandling i Pasientskadenemda er ventetiden ytterligere
ett år. Hva mener statsråden er forsvarlig saksbehandlingstid, hvilke
tiltak er iverksatt for å sikre forsvarlig saksbehandlingstid og
når mener statsråden tiltakene vil gi full effekt?"
Det har vært et mål å opprettholde den gjennomsnittlige
saksbehandlingstid omtrent på det nivå som var etablert da Norsk
pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN) ble opprettet
som statlige forvaltningsorgan i 2003. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid
i NPE var i 2003 vel 2 år for saker som oppnådde erstatning. I de
påfølgende årene 2004 – 2007 lå den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
om lag på dette nivået. I 2008 og 2009 økte den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden, og er i dag på vel 2,5 år. Økningen i saksbehandlingstid
må sees i sammenheng med sterk vekst i antall nye saker i perioden
frem til 2007 og høy "turn over" i NPE i 2007 og 2008.
I perioden 2003 – 2006 økte saksmengden med 61
prosent, mens tildelt driftsbudsjett økte med 36 prosent. Departementet
har derfor hatt oppmerksomheten rettet mot å gjøre organisatoriske grep
og øke kravene til effektiv ressursbruk for å kompensere for at
veksten i saksmenge har vært større enn ressurstilførselen.
I 2007 og 2008 var det svært høy "turn over"
i NPE. Etaten mistet viktig kompetanse pga et meget stramt arbeidsmarked,
spesielt for jurister. Selv om det var en nedgang i antall nye saker
i disse årene var det også en reduksjon i antall saker som NPE klarte
å ferdigbehandle. Av nye tiltak for å redusere saksbehandlingstiden
har departementet i tildelingsbrevet til NPE for 2009 satt som et
av flere styringsparametre at antall avviklede saker skal økes vesentlig
i 2009, og skal ligge på samme nivå som i 2006.
2006 er det året hvor NPE har avviklet flest
antall saker (samtidig som gjennomsnittlig saksbehandlingstid var
på ca to år). Videre ble det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 gitt en tilleggsbevilgning til NPE på 5,5 mill. kroner
til behandling av saker fra den offentlige helsetjeneste. For PSN
var beløpet 2,3 mill. kroner. I Prop. 1 S er det foreslått en styrking
på 10,75 mill. kroner til NPE og 3,85 mill. kroner til PSN sammenliknet
med saldert budsjett for 2009.
Arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden har
høy prioritet. Det forventes at den foreslåtte veksten i budsjettrammene
for 2010 i kombinasjon med at NPE har lagt bak seg de negative effekter
av høy "turn over", fører til en vesentlig økning i antall behandlede
saker i 2010. Dersom det ikke finner sted en vesentlig økning i
antall nye saker vil saksbehandlingstiden bli redusert i løpet av
2010. Det antas at det tar lengre tid å komme ned på en gjennomsnittlig
saksbehandlingstid på to år. Det skyldes at NPE vil komme til å
behandle relativt flere saker som har lagt i en særskilt køordning
og som derfor vil trekke opp saksbehandlingstiden.
I PSN var gjennomsnittlig saksbehandlingstid
ca 6 måneder i 2003. Saksbehandlingstiden økte til om lag 14 måneder
ved utgangen av 2007, og har deretter blitt redusert til forventet
saksbehandlingstid på 8,5 måneder ved utgangen av 2009. Flere tiltak
som bl.a. økning i budsjettrammene, organisatoriske endringer i
etaten, innføring av delegasjon ved behandling av de enkleste sakene fra
nemnda til sekretariat, styrking av den juridiske kompetanse i etaten,
ekstra sett av medlemmer i nemnda, har ført til at utviklingen med vekst
i saksbehandlingstiden har snudd til en nedgang. Det understrekes
at saksbehandlingstiden i PSN i vesentlig grad påvirkes av antall
saker som NPE avvikler, og som dermed kan danne grunnlag for eventuelle
klager.
"Riksrevisjonen har påpekt mangler ved dataene i
Norsk pasientregister. Hva har departementet gjort for å sikre en
bedre kvalitet?"
Helse- og omsorgsdepartementet foretar løpende vurderinger
av kvaliteten på datamaterialet fra Helsedirektoratet, avd. Norsk
pasientregister, og følger opp arbeidet med datakvaliteten gjennom styringssignaler
til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. I oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene for 2008 ble de bedt om å sikre
kompletthet og god kvalitet i rapporterte virksomhetsdata. De regionale
helseforetakene har rapportert måloppnåelse til Helse- og omsorgsdepartementet
gjennom årlig melding for 2008. Helse- og omsorgsdepartementet mente
at rapporteringen var av varierende kvalitet, og de regionale helseforetakene ble
derfor bedt om å tilleggsrapportere på de områdene hvor vi mente
det var mangelfull rapportering i årlig melding. I foretaksmøtene
i januar 2009 ble de regionale helseforetakene bedt om å levere
data som er komplette og av god kvalitet til Norsk pasientregister
og andre aktuelle dataleverandører. Det ble særlig framhevet behovet for
å forbedre datakvaliteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
og innen psykisk helsevern for voksne.
Ny forskrift (Norsk pasientregisterforskrift)
som beskriver hvilke krav som skal oppfylles for å kunne samle inn
og behandle personidentifiserbare data er gjeldende fra 15. april
2009. Med Norsk pasientregister blir det nå mulig å gjennomføre
forskning som forutsetter personidentifiserbare data. Dette vil
også kunne bidra til å forbedre datakvaliteten.
Det har vært satt fokus på forbedring av datakvaliteten
innen psykisk helsevern og RHF-ene ble i 2008 tildelt 3,25 mill.
kroner for å bedre datakvaliteten innen dette området. Både Norsk pasientregister
og departementet følger opp dette arbeidet. Dette ble også understreket
i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2009 hvor Norsk pasientregister
ble bedt om å iverksette tiltak for å bedre datakvaliteten innen
psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008.
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Justis- og politidepartementets område:
1. Riksrevisjonen viser
til at Nødnettprosjektet er forsinket. Hvilke merkostnader har forsinkelsen medført
for nødetatene?
2. På hvilken måte har statens eventuelle
manglende kompetanse ved kontraktsinngåelse påvirket fremdriftsplanen
for utbygging av et nytt nødnett?
3. Er det avklart om leverandøren har tilstrekkelig
finansiell styrke til å stå økonomisk til ansvar for kontraktsbrudd,
og på hvilket tidspunkt ble dette i tilfelle avklart?
4. Politi- og lensmannsetatens IKT-system
er sårbart, hvilket er påpekt av Riksrevisjonen og bekreftet av
et dataangrep mot etaten i 2009. Hva er årsaken til at denne svakheten
ikke er rettet opp?
5. Uavklarte forhold knyttet til leiligheter
i Oslo politidistrikt har medført at de er forfalt til ubeboelig
standard. På hvilken måte har departementet arbeidet for å hindre
slikt misbruk av offentlige midler?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Justis- og politidepartementet viser til brev
fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 18.11.2009.
Spørsmålene en til tre i brevet av 18.11.2009
om Nødnettprosjektet besvares av settestatsråd Trond Giske. De øvrige
spørsmål, spørsmål fire og fem, besvares av statsråd Knut Storberget.
I tillegg til at det vil påløpe merutgifter
til drift av eksisterende sambandsløsninger, innebærer forsinkelsene
en senere realisering av de gevinster som følger av nytt felles
digitalt radiosamband for nødetatene enn det som ble forutsatt i
St.prp. nr. 30 (2006–2007).
I St.prp. nr. 21 (2008–2009) opplyste Justisdepartementet
at det i 2008 var budsjettert med inntil 17,5 mill. kr på kap. 456
til å dekke deler av etatenes merkostnader knyttet til forsinkelsen. Det
ble opplyst at midlene skulle deles likt mellom etatene, dvs. 5,833
mill. kr til hver etat. Det ble videre opplyst at Politietaten ville
benytte sin del av refusjonen til dekning av merutgifter til drift
i sitt delprosjekt. Brannetaten ville benytte 4,355 mill. kr på
drift av sitt delprosjekt og 1,478 mill. kr på investeringer. Det
ble også opplyst at helseetaten vil benytte hele sin del av beløpet
til investeringer. Etatenes ønsker om å benytte refusjonene på investeringer
ble forklart med behov for nødvendige endringer i kommunikasjonssentralene
for egen etat.
Justisdepartementet registrerer Riksrevisjonens forutsetning
i Dokument 1 (2009–2010) om at departementet skal innhente informasjon
og dokumentasjon på merutgifter i nødetatene, som følge av leverandørens
forsinkelse, og at det i tillegg skal beregnes tap av gevinster
for nødetatene. Departementet vil så langt mulig søke å innhente
dokumentasjon for beregning av merutgifter og tap av gevinst for
etatene som følge av forsinkelsen.
Konkurransegrunnlaget for Nødnettprosjektet ble
sendt til markedet våren 2005 etter en meget omfattende prosess
hvor brukermedvirkningen fra nødetatene var betydelig. Tilbud fra
markedet ble mottatt høsten 2005 og det ble forhandlet i konkurranse
med to tilbydere gjennom hele 2006. Spesifikasjonen i konkurransegrunnlaget og
senere kontrakt oppleves fortsatt som tilfredsstillende og forhandlingene
med tilbyderne resulterte i et resultat som fremstår som økonomisk
attraktivt for staten. Samtidig er Nødnettkontrakten ambisiøs og
krevende for alle involverte parter ved at den omfatter koordinerte leveranser
av radionett, kommunikasjonssentraler, driftsorganisasjon og radioterminaler
til tre etater.
Staten inngikk 22.12.2006 kontrakt med Siemens
AS om leveranse av et nytt digitalt radiosamband til nød- og beredskapsetatene. Kontrakten
gir leverandøren et totalansvar.
Leverandøren skal levere et komplett, nøkkelferdig
anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være ferdige og virke
i samspill før staten overtar eierskapet. Kontrakten inkluderer
også en drift- og vedlikeholdsavtale som gir leverandøren ansvaret
for å bygge opp og levere de løpende operatørtjenestene for hele
nødnettets levetid. Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre
utbygging av radionettet. Videre er leverandøren ansvarlig for å
levere utstyr til kommunikasjonssentraler for brann (fagsentraler
– 110), politi (operasjonssentraler – 112) og helse (akuttmedisinske
kommunikasjonssentraler – 113, akuttmottak i sykehus og kommunale legevakter).
Arbeidet gjennomføres av Nokia Siemens Networks, som ble opprettet
1.4.2007, som resultat av at nettverksdivisjonene til Nokia og Siemens
fusjonerte og dannet et nytt selskap.
Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skal eie
og forvalte det nye digitale radionettet for nød- og beredskapsetatene,
Nødnett, på vegne av staten. Direktoratet har det overordnede ansvaret for
å følge opp Nødnettleveransen. DNK skal videre tilrettelegge og
koordinere i forhold til innføringsprosjektene i brann-, helse-
og politi. Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlige for at nødetatenes
delprosjekter er koordinert opp mot DNK, hovedprosjektet og utbyggingen.
Den største utfordringen i Nødnettprosjektet
har vært at leverandøren ikke har overholdt fremforhandlet fremdriftsplan
og levert i henhold til dette, ikke statens eventuelle manglende
kompetanse ved kontraktsinngåelsen. Staten benyttet anerkjente rådgivere
i alle faser av anbuds- og kontraktsprosessen.
Etter at staten inngikk avtale om levering av Nødnett
i 2006 har det skjedd et bytte av aktørene på leverandørsiden. Statens
opprinnelige kontraktspartner var Siemens AS, men pga en fusjon
mellom nettverksvirkomshetene til Siemens og Nokia har nødnettkontrakten
blitt overført til det nye selskapet Nokia Siemens Networks Norge
AS (NSN Norge AS).
Et sentralt punkt for staten ved kontraktsoverføringen
fra Siemens AS til NSN Norge AS har vært sikring av statens økonomiske
interesser i tilfelle konkurs eller økonomiske problemer i dette
nye selskapet. Avtalemekanismer for å sikre statens økonomiske interesser
i slike tilfeller kan for eksempel være krav til selskapets finansielle
styrke og morsselskapsgarantier. Utformingen av disse avtalemekanismene
har etter kontraktsoverdragelsen måttet tilpasses den nye kontraktspartneren
NSN Norge AS. Inntil en ny avtale om finansiell sikkerhet er ferdig
har staten tatt visse forbehold overfor Siemens og i tillegg fått
ekstra bankgarantier. Det har i den senere tid vært forhandlinger
mellom Siemens-konsernet, NSN-konsernet og staten v/DNK. Stortinget
vil bli orientert om saken på en egnet måte.
Justis- og politidepartementet viser til brev
fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 18.11.2009.
Spørsmålene en til tre i brevet av 18.11.2009 besvares
av settestatsråd Trond Giske. De øvrige spørsmål, spørsmål fire
og fem, besvares av statsråd Knut Storberget.
"Politi- og lensmannsetatens IKT-system er sårbart,
hvilket er påpekt av Riksrevisjonen og bekreftet av et dataangrep
mot etaten i 2009. Hva er årsaken til at denne svakheten ikke er
rettet opp?"
Innenfor tildelte rammer, tar Politidirektoratet IKT-utfordringene
på største alvor og har i 2009 startet en fornyelse av politi- og
lensmannsetatens IKT-infrastruktur. Politidirektoratet har i 2009
brukt 40 mill på IKT-infrastruktur, og planlegger i 2010 og 2011
å bruke henholdsvis 80 mill og 50 mill innenfor rammene på å ferdigstille
arbeidet. Utrulling av ny IKT-infrastruktur skal etter planen være
gjennomført i løpet av 2011. Parallelt med prosjektet for fornyelse
av IKT-infrastrukturen arbeider Politiets data- og materielltjeneste
fortløpende med tiltak som reduserer sårbarheten i eksisterende
IKT-infrastruktur.
Det er i tillegg behov for å foreta en fornying
og delvis utskifting av politiets straffesakssystemer, dvs. bl.a.
SSP (Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret), Strasak
(politiets sentrale registreringssystem) og BL (Basisløsninger). Fremdriften
mht. fornyelser av straffesakssystemene vil være avhengige av de
årlige budsjettene.
"Uavklarte forhold knyttet til leiligheter i
Oslo politidistrikt har medført at de er forfalt til ubeboelig standard.
På hvilken måte har departementet arbeidet for å hindre slikt misbruk
av offentlige midler?"
Forvaltningen av tjenesteleilighetene og leieforholdene
i Rådyrveien har vært delegert til og håndtert av politimesteren
i Oslo. Etter opprettelsen av Politidirektoratet har oppfølging
av saken vært håndtert av direktoratet. Oppfølgingen og vedlikeholdet
av leilighetene har dessverre blitt forsømt over år. Som eier av leilighetene/boretten
erkjenner departementet at rutinene for oppfølging beklageligvis
ikke har vært gode nok.
Departementet har i samråd med Politidirektoratet
lagt opp til salg av leilighetene i 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010).
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Kommunal- og regionaldepartementets
område:
1. Riksrevisjonen peker
på at bruken av tilskuddene til regional utvikling skal dokumenteres med
hensyn til målretting og resultatoppnåelse. Det fremgår at departementet
har en annen oppfatning. Når og på hvilken måte har statsråden meddelt
Stortinget at det ikke vil følge opp Stortingets forutsetning på
dette området?
2. Når og på hvilken måte er Stortinget
informert om at det er inngått avtale med ansatte i Husbanken om
redusert arbeidstid i strid med Hovedtariffavtalen som påfører staten
20 millioner kroner i merutgifter i perioden 2005-2008?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité stiller
i brev av 18. november 2009 to spørsmål i forbindelse med Riksrevisjonens
merknader i Dok. nr. 1 (2009-2010). Nedenfor følger Kommunal- og
regionaldepartementets svar.
"Riksrevisjonen peker på at bruken av tilskuddene
til regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting
og resultatoppnåelse. Det fremgår at departementet har en annen
oppfatning. Når og på hvilken måte har statsråden meddelt Stortinget
at det ikke vil følge opp Stortingets forutsetning på dette området?"
Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr.
1 (2009–2010) påpekt at departementet ikke har fulgt opp Stortingets
forutsetning om at bruken av tilskuddene til fylkeskommunene til
regional utvikling skal dokumenteres med hensyn til målretting og
resultatoppnåelse.
Det er viktig å framskaffe god informasjon om effektene
av midlene Stortinget bevilger, og dette gjelder selvfølgelig også
innenfor regional utvikling. De nasjonale målene for regional utvikling
er vide og har mange berøringspunker med andre politikkområder.
God rapportering av virkemiddelbruken på området
krever bruk av årlig rapportering, og supplerende evalueringer.
Departementet mottar årlige aktivitetsrapporteringer fra fylkeskommunene
og virkemiddelaktørene. Den aktivitetsbaserte rapporteringen er
rettet inn mot distrikts- og regionalpolitiske mål. Det tar som
regel noe tid før en kan måle effektene av innsatsen, samtidig som
det er krevende å isolere effektene av regionalpolitikkens innsats.
Dette må derfor i hovedsak dekkes gjennom evalueringer. Dersom evalueringer
gir indikasjoner på lite effektiv ressursbruk, endrer departementet
innretningen for å sikre at bruken av midlene gir mest mulig igjen i
forhold til innsatsen. I departementets budsjettproposisjon gis
det Stortinget en årlig, mer aktivitetsbasert rapportering samt
informasjon om resultatene av evalueringene.
Departementet gjennomførte i 2008--2009 en evaluering
av kap. 551, post 60. Funnene fra evalueringen er referert i Prop.
1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Det skal også
nevnes at Innovasjon Norge årlig gjennomfører kundeeffektundersøkelser.
Departementet er således uenig med Riksrevisjonen
i vurderingen av at Stortingets forutsetning med hensyn til målretting
og resultatoppnåelse ikke er fulgt opp. Departementet ønsker en
best mulig målretting av virkemidlene samt å gi Stortinget god informasjon. Departementet
søker derfor kontinuerlig å forbedre både den årlige rapporteringen
og evalueringene, bl.a. ved å videreutvikle metodene for å måle
og synliggjøre resultater og effekter. Departementet er nå i dialog
med fylkeskommunene om hvordan vi kan få frem bedre årlig rapportering
på resultater, effekter og måloppnåelse, samt gjennomføring av nasjonale
evalueringer.
"Når og på hvilken måte er Stortinget informert om
at det er inngått avtale med ansatte i Husbanken om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen som påfører staten 20 millioner kroner
i merutgifter i perioden 2005-2008?"
Riksrevisjonen har i sine merknader i Dok. nr.
1 (2009–2010) påpekt at de finner det kritikkverdig at Husbankens
tilsatt fra 2005-2008 har hatt en avtale om redusert arbeidstid
i strid med Hovedtariffavtalen i staten. Riksrevisjonen anslår at
dette har ført til en samlet merutgift for Husbanken på over 20
mill. kr.
Stortinget er ikke blitt informert om midlertidig redusert
arbeidstid i Husbanken. Bakgrunnen for dette er at Husbanken foretok
en vurdering av at redusert arbeidstid var innenfor Hovedtariffavtalens
bestemmelser. Ordningen med redusert arbeidstid i Husbanken var
en særavtale som var inngått mellom Husbanken og fagorganisasjonene.
Ordningen var midlertidig og gjaldt perioden 2005–2008. Den må sees
i sammenheng med den omfattende omstillingen av Husbanken, og flytteprosessen
av sentrale deler av virksomheten fra Oslo til Drammen og Arendal.
Kommunal- og regionaldepartementet fikk flere orienteringer
om at Husbanken ønsket å ta i bruk ulike virkemidler ifm Husbankens
omstillingsutfordringer. Departementet ble i møter informert om
de ulike delelementene, deriblant ordningen med redusert arbeidstid.
Departementet mottok ikke noen skriftlig orientering om saken. Departementet
hadde en forståelse av at Husbanken hadde gjort de nødvendige juridiske
vurderingene i forbindelse med de ulike omstillingstiltakene. Særavtalen
om redusert arbeidstid ble verken forelagt departementet eller Fornyings- og
administrasjonsdepartementet til godkjenning. Riksrevisjonens gjennomgang
avdekket at Husbanken har fortolket Hovedtariffavtalen slik at det
var hjemmel for tiltaket, og mente at det ikke var nødvendig å forelegge
saken særskilt for departementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Jeg mener at det var uheldig at det har vært praktisert en ordning
som ikke var i tråd med Hovedtariffavtalen.
Riksrevisjonen har anslått at ordningen med redusert
arbeidstid har ført til en samlet merutgift for staten på over 20
mill. kr. Sett i ettertid burde de økonomiske konsekvensene av ordningen
ha blitt vurdert, både alene, og sett i sammenheng med de øvrige
omstillingstiltakene. Omstillingen har blitt gjennomført på en god måte
og uten å skape større uro i organisasjonen. Dette kan tyde på at
omstillingstiltakene, deriblant redusert arbeidstid, har bidratt
til å redusere omstillingskostnader.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som et ledd i
sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål
om rapporteringen på Kultur- og kirkedepartementets område:
1. Med hvilken hjemmel
har Norsk Tipping AS kunnet gi det heleide datterselskapet Fabelaktiv AS
oppdrag uten konkurranse?
2. Hva er årsaken til at det i 2008 ikke
foreligger klare retningslinjer i forhold til driften av datterselskapene
til Norsk Tipping AS, til tross for kontroll- og konstitusjonskomiteens
påpekning av dette forholdet i 2003?
3. Hva er årsaken til at Riksrevisjonens
påpekning fra 2006 og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknad
om manglende risikostyring på departementets ansvarsområde ikke
er brakt i orden?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 18.11.09 vedrørende ovennevnte.
Nedenfor følger vårt svar til spørsmål 1, 2
og 3 i brevet.
Jeg viser til Dokument 1 (2009-2010) side 149 hvor
Riksrevisjonen (RR) under punkt 1.3.1 omtaler Norsk Tipping AS’
kjøp av produksjon av TV-trekninger fra fjernsynsproduksjonsselskapet
Fabelaktiv AS. Departementet legger i forhold til dette følgende
til grunn:
Etter å ha gjennomført anbudskonkurranse inngikk
Norsk Tipping AS 30.8.06 en rammeavtale med Fabelaktiv AS for perioden 1.11.06
– 1.11.10, hvoretter Fabelaktiv AS skal "produsere ukentlige TV-trekninger"
for Norsk Tipping AS. Avtalen omfattet produksjon av TV-trekninger
for samtlige av Norsk Tipping AS’ spill. På avtaletidspunktet utgjorde
dette spillene Extra, Lotto med Joker og Vikinglotto med Joker.
Da Norsk Tipping AS i 2007 startet spillet Keno, ble
rammeavtalen med Fabelaktiv AS også gjort gjeldende for TV-trekningene
for dette spillet. Norsk Tipping AS har opplyst til departementet at
produksjonen av selskapets TV-trekninger igjen vil bli lagt ut på
anbud når dagens avtale utløper.
Med utgangspunkt i ovennevnte kan departementet
ikke se at Norsk Tipping AS har gitt Fabelaktiv AS oppdrag uten
konkurranse.
I Innst. S. nr. 145 (2004–2005) fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen til Dokument nr. 1 (2004–2005) heter det
under punkt 8.1.2 blant annet:
"Komiteen er enig i at det er behov for klare retningslinjer
for Norsk Tipping AS og styret i Norsk Tipping AS i forhold til
premissene for driften av datterselskapene og forutsetter at slike regler
kommer på plass så snart som mulig".
8. april 2005 ble vedtektene for Norsk Tipping AS
endret ved kongelig resolusjon, blant annet slik at følgende setning
ble tatt inn i vedtektene § 4 første ledd:
"Beslutning om iverksettelse av annen virksomhet
eller om opprettelse av datterselskaper skal tas i generalforsamling".
I henhold til § 1 annet ledd annet punktum i
instruks 11. desember 1992 for styret i Norsk Tipping AS har styret
"ansvaret for en forsvarlig forvaltning av selskapet, herunder regulering
av datterselskaper og forholdet til forhandlerne, og skal påse at
bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll."
Departementet har ikke funnet grunn til å utarbeide
generelle retningslinjer for Norsk Tipping AS’ drift av datterselskaper
ut over ovennevnte.
Det vises til Dokument 1 (2009-2010) side 151 hvor
RR under punkt 3.2 fant det kritikkverdig at departementet hadde
brukt lang tid på å innføre risikostyring som et verktøy i mål-
og resultatstyringen.
Revisjonen av regnskapet for 2006 viste at både departementet
og flere underliggende virksomheter ikke hadde etablert et formalisert
system for vurdering av risiko og vesentlighet. Departementet opplyste
i brev av 14.08.07 til RR at departementet ville etablere rutiner
for styring basert på risiko og vesentlighet for departementets
egen virksomhet i forbindelse med revisjon av departementets overordnede
virksomhetsplan og handlingsplan for 2008. Departementet opplyste
videre at underliggende virksomheter ble pålagt å etablere interne
rutiner for risiko- og vesentlighetsvurderinger i tildelingsbrevene
for både 2006 og 2007. Risikostyring var også et av hovedtemaene
på et seminar avholdt 15.03.07 i regi av departementet for mellomledere
og nøkkelmedarbeidere innenfor økonomi og regnskap ved underliggende
virksomheter.
Arbeidet med å etablere systemer for risikostyring
som verktøy i mål- og resultatstyringen var prioritert høyt i samtlige
underliggende virksomheter i 2008. I et nytt seminar om virksomhetsstyring
04.02.08 for etatslederne var etablering av rutiner for risikostyring
igjen et av hovedtemaene som ble gjennomgått av Statens senter for
økonomistyring. Det ble også gjennomført flere andre tiltak for
å få på plass slike systemer. Det ble bl.a. stilt krav om redegjørelse for
etablering av system for risiko- og vesentlighetsvurdering i virksomhetenes
årsrapporter for 2008. I tildelingsbrevene for 2008 la departementet
til grunn at virksomhetene har implementert et system for risikostyring
fra 1. januar 2009. Samtlige underliggende virksomheter under departementet
har nå etablert rutiner for risiko- og vesentlighetsvurdering.
I brev av 26.06.08 til RR ble det opplyst om
at departementet hadde gjennomført og oversendt en overordnet risikovurdering
for departementet med analyse av utvalgte risikoområder. Departementets
overordnede risikovurdering legger rammene for vurdering av risiko
på departementets ansvarsområder og for hvilke operative prosesser
som skal vurderes nærmere.
I kjølvannet av den overordnete analysen var
det nødvendig å bruke en del tid til tilpasningen av metoden, til
videreutvikling av en felles mal og på å opparbeide kunnskap om
og eierskap til fagområdet. I løpet av første halvår 2009 ble det
arbeidet intenst med denne tilpasningen som til slutt munnet ut
i Overordnet Virksomhetsplan (OVP) for 2009 med risikovurderinger
som ble oversendt i brev av 19.06.09 til RR.
Risikovurderinger er nå implementert på hele ansvarsområdet
til departementet, og blir brukt som en integrert del av departementets
etablerte styringssystemer og prosesser. Arbeidet blir videreført
i OVP 2010 med risikovurderinger som også RR vil benytte som grunnlag
for revisjonen i 2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009-2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008.
Som et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Kunnskapsdepartementets område:
1. Det fremkommer av
Dokument 1 (2009-2010) at statsråden mener UH-sektoren selv skal
bestemme styrehonorar for medlemmer av styrene til universiteter
og høyskoler. Hvorfor mener statsråden det er akseptabelt at studentrepresentanter
i ett styre mottar 200.000,- kroner i honorar, mens eksterne styremedlemmer
kun mottar 80.000,- kroner for samme jobben, og viser ikke dette
at det er påkrevd med noen overordnede retningslinjer for slike
styrehonorar?
2. I forbindelse med en personalsak ved
Universitetet i Bergen har stiftelsen Bergens medisinske forskerstiftelse
overtatt arbeidsgiveransvaret for tidligere direktør ved UiB, mot
et tilsvarende støttebeløp fra UiB tilsvarende 900.000,- kroner pluss
sosiale kostnader årlig frem til 2015. Departementet beskriver i
sitt svarbrev til Riksrevisjonen at avtalen også innebærer at UiB
kjøper forvaltnings- og forretningsførertjenester fra den aktuelle
stiftelsen. På hvilken måte er denne avtalen i tråd med anskaffelsesreglementet?
3. I følge Riksrevisjonen har universiteter
og høyskoler feilrapportert MVA for tjenester som fjernleveres fra
utlandet. Hvor stort er statens tap som følge av denne feilrapporteringen
for 2008?
4. Riksrevisjonen har pekt på svakheter
i regnskapskvaliteten i de underliggende virksomhetene til Kunnskapsdepartementet
over flere år. Departementet meddeler i brev at departementet vil
legge opp til en styringsstrategi og bruk av virkemidler som er
tilpasset regelverket, oppgavens art, risikobildet og det overordnede
ansvar som tilligger departementet. Hvilke konkrete tiltak har departementet
gjennomført eller planlagt gjennomført i tråd med denne formuleringen?
Av hensyn til den videre fremdriften i saken
bes det om snarlig svar.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
18. november 2009, og har følgende kommentarer til de spørsmål komiteen
tar opp.
Departementet vil innledningsvis peke på at
universitets- og høyskoleloven bestemmer at styremedlemmer og rektor
har krav på en rimelig godtgjørelse for vervet etter regler som
styret fastsetter. Under henvisning til at styrearbeidet ved institusjonene
kan være av svært ulikt omfang har departementet sett det som hensiktsmessig
at institusjonene har fleksibilitet til selv å fastsette godtgjørelsen
til styremedlemmene, og har derfor så langt ikke fastsatt overordnede
retningslinjer slik loven på dette punktet gir anledning til. Departementet
vil understreke at man ikke har tatt stilling til om den godtgjørelse
det er referert til er akseptabel eller ikke, men har konkludert
med at det på bakgrunn av et enkeltstående tilfelle ikke er tjenlig
å fastsette overordnede retningslinjer for godtgjørelse til styremedlemmer
i sektoren.
Departementet har i tilslutning til anmerkningen gått
nærmere inn i grunnlagsmaterialet for vedtaket fra desember 2005
om godtgjørelser i vedkommende institusjons styre. Det fremgår at honoraret
til studentrepresentantene også godtgjør arbeid i ulike andre samarbeidsfora
og -utvalg og i Studentparlamentets organer i tillegg til selve
styrevervet. Departementet vil ta forholdet opp med vedkommende
institusjon slik at godtgjørelse for styrevervet skal fastsettes
for seg og adskilt fra andre funksjoner.
Dette gjelder en personalsak som ble løst ved
at tidligere universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen tiltrådte
en nyopprettet stilling som direktør ved Bergens medisinske forskningsstiftelse
med grunnlag i avtale mellom institusjonene. Departementet har vurdert
det slik at avtalen som er inngått mellom universitetet og stiftelsen
vil komme UiB til gode all den tid nevnte stiftelse har som formål
å støtte forskning ved UiB og Helse Bergen HF, og at saken i praksis
gjelder forhold knyttet til arbeidsforhold og ansettelseskontrakter.
Departementet har på bakgrunn av dette lagt til grunn at anskaffelsesreglementet
ikke kommer til anvendelse. Departementet viser til de orienteringer
vi tidligere har gitt til Riksrevisjonen i denne saken. Det vises
til vedlagte brev av 06. april 2009 og 19. mai 2009.
Departementet fikk høsten 2008 fikk kjennskap til
at det var utfordringer knyttet til behandling av merverdiavgift
blant annet på tjenester som leveres fra utlandet som følge at Universitetet
i Oslo orienterte departementet om at man på eget initiativ hadde
startet en undersøkelse av merverdiavgiftsbehandlingen ved institusjonen som
tydet på at det var mangler på dette området ved universitetet.
Departementet konkluderte ut fra de opplysningene som forelå fra
Universitetet i Oslo med at det var sannsynlighetsovervekt for at
også andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren sto
overfor tilsvarende utfordringer. Som følge av dette utviklet departementet
med bistand fra et konsulentselskap våren 2009 en selvtest for merverdiavgiftshåndtering
ved statlige universiteter og høyskoler for å identifisere områder
hvor man ikke har tilstrekkelig kontroll med hensyn til beregning
og innberetning av merverdiavgift. Samtlige institusjoner i sektoren
har nå benyttet selvtesten og identifisert risikoområdene.
Departementet forutsetter at institusjonene
etterlever gjeldende lover og regler. Departementet vil derfor foranledige
at institusjonene gjennomgår leveransene av tjenester fra utlandet
og sørger for at det beregnes og innbetales korrekt merverdiavgift
på slike tjenester. Det vil derfor ikke oppstå tap på statens hånd
når prosessene ved institusjonene er fullført og eventuelle feil
er gjort opp.
Det er departementets vurdering at selv om det fortsatt
finnes avvik, kan det registreres at regnskapskvaliteten utvikler
seg positivt. Departementets oppfølging og tiltak både særskilt
og i den ordinære styringsdialogen har gitt resultater i form av
forbedringer ved enkeltinstitusjoner og i universitets- og høyskolesektoren,
hvor de fleste avvikene er registrert. Departementet har lagt vekt
på at regelverket som styrer regnskapsføringen skal være godt gjennomarbeidet
og at praksis skal være kontrollerbar. I tilslutning til dette vil
vi nevne at universitetene og høyskolene avlegger regnskap etter
prinsipper fastsatt i de forløpige statlige regnskapsstandardene.
For å sikre enhetlige regnskap har departementet med utgangspunkt
i regnskapsstandardene fastsatt og utarbeidet tertial- og årsoppgjørspakker som
institusjonene skal benytte når regnskapene presenteres. I tilknytning
til regnskapspakkene har departementet utviklet kontroller som skal sikre
at regnskapsavleggene er konsistente og at de ikke inneholder formelle
feil. Dokumentasjon av kontrollene inngår som en obligatorisk del
av regnskapsmaterialet ved tertial- og årsoppgjørene. Regnskapskvaliteten
og de formelle kravene til regnskapene ble særskilt vektlagt i regionsseminarene
i oktober 2009. Departementet vil fortsatt ha fokus på å bedre regnskapskvalitet gjennom
å forsterke internkontrollen og følge opp at institusjonene har
den nødvendige kompetanse og kapasitet til å ivareta god kvalitet,
både gjennom generelle tiltak, ved oppfølging av enkeltinstitusjoner
med særlige behov og ved utvidet kontroll.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009-2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Landbruks- og matdepartementets område:
1. På hvilken måte har
Bioforsk rapportert til departementet om overskridelser ved diverse
innkjøp påpekt av Riksrevisjonen, og hva gjorde statsråden med informasjonen
på det tidspunkt den kom frem til departementet?
2. Bioforsk kjøpte i 2008 aksjer i Solrot
AS for 60.000 kroner uten forbehold om Stortingets godkjenning.
Selskapet er nå under avvikling eller avviklet. Mener statsråden
kjøpet av aksjer i Solrot AS representerer forsvarlig forvaltning
av felleskapsverdier?
3. Bioforsk har kjøpt aksjer i flere selskaper
i 2008. Samlet sett har verdien på aksjene blitt nedskrevet med
over en million kroner i kjøpsåret. Hvordan vurderer statsråden
statens tap på kort og lang sikt og er det i vurderingen ved kjøp av
aksjene foretatt en grundig analyse av den merverdi kjøpene er ment
å gi staten ved Bioforsk?
Av hensyn til den videre fremdriften i saken
bes det om snarlig svar.
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité av 18. november 2009 i forbindelse med behandlingen
av Dokument nr. 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Komiteen ber meg besvare
enkelte spørsmål om regnskapet til Bioforsk for 2008.
Spm 1: På hvilken måte
har Bioforsk rapportert til departementet om overskridelser ved
diverse innkjøp påpekt av Riksrevisjonen, og hva gjorde statsråden
med informasjonen på det tidspunkt den kom frem til departementet?
Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar
Riksrevisjonens kritikk av anskaffelser i Bioforsk alvorlig. Anskaffelser
er et sentralt punkt i departementets styring og oppfølging av Bioforsk, og
Landbruks- og matdepartementet har overfor Riksrevisjonen sagt seg
enig i at antall anskaffelser hos Bioforsk som blir dyrere enn antatt, har
vært for mange.
Bioforsk har ikke rapportert konkret om overskridelser
knyttet til enkeltkjøp. I den løpende styringsdialogen med styret
og administrasjon har departementet i tråd med gjeldende styringsprinsipper
heller ikke fokusert på enkeltsaker, men snarere på systemer og
rutiner for intern kontroll og konkrete tiltak generelt. Jeg kan
her opplyse at problemstillingen som komiteen tar opp, har vært
tema på departementets styringsmøte med Bioforsk i 2008 og 2009.
Det er også iverksatt oppfølgingsmøter fra høsten 2009 med Bioforsk
som vil fokusere på instituttets interne kontroll, spesielt i forbindelse
med instituttets planlegging og gjennomføring av prosjekter.
Jeg forventer således at de tiltakene som ble igangsatt
sommeren 2008 og utover, og som jeg har redegjort for i Dokument
nr. 1, vil resultere i forbedringer knyttet til anskaffelser og
intern prosjektstyring.
Spm 2: Bioforsk kjøpte
i 2008 aksjer i Solrot AS for 60.000 kroner uten forbehold om Stortingets godkjenning.
Selskapet er nå under avvikling eller avviklet. Mener statsråden
kjøpet av aksjer i Solrot AS representerer forsvarlig forvaltning
av felleskapsverdier?
Jeg kan bekrefte at kjøpet ble gjort uten at
Stortingets hjemmel forelå. I den grad spørsmålet også omfatter
denne dimensjonen, er jeg enig i at dette ikke er korrekt fremgangsmåte
i denne type saker. Jeg har tidligere beklaget dette overfor Riksrevisjonen,
og det aksepteres ingen slike etableringer uten at Stortinget har
godkjent disse på forhånd.
Bioforsks engasjement og kjøp av aksjer i Solrot AS
er en oppfølging av politisk prioriterte mål om å øke kommersialisering
fra forskning, dvs. at resultater fra forskning søkes utviklet til
et kommersielt interessant produkt. Økt innovasjon og kommersialisering
av den forskningsrettede aktivitet med sikte på økt næringsutvikling
på landbruksområdet er et sentralt politisk mål, jf. forskningsmeldingen
– St.meld. nr. 30 (2008–2009) og innovasjonsmeldingen - St.meld.
nr. 7 (2008–2009).
Instituttsektoren har i denne sammenheng et spesielt
ansvar. Et ikke uvanlig virkemiddel er at institutter etablerer
aksjeselskaper sammen med andre offentlige eller private aktører
for videreutvikling og uttesting av gode ideer, som forskningsinstitusjonene
eier.
Solrot AS er dannet med utgangspunkt i mange års
lovende forskningsresultater og med kommersialisering som formål.
I selskapets regi er forskningsideen videreutviklet med sikte på produksjon
av et salgbart produkt. Denne videreutviklingen og selskapets kontakter
med markedet har i 2009 vist at det ikke er grunnlag for å gå videre
med idéen. Som en konsekvens av dette er Solrot AS vedtatt avviklet.
Det er ikke mulig for meg å vurdere om denne idéen
var et godt nok grunnlag for å satse på etablering av et selskap
på det tidspunktet denne avgjørelsen ble tatt. Bioforsk vurderte
at det var det. Det vil alltid foreligge en risiko for at man ikke
lykkes, noe man altså raskt har tatt konsekvensene av i Solrot AS.
I ettertid kan man slå fast at idéen ikke var god nok.
Ut fra det overordnede målet om å øke kommersialisering
fra forskning, det beskjedne aksjebeløpet i denne saken, og min
tiltro til at dette er grundig behandlet i Bioforsks organer, har
jeg ikke grunnlag for å si at dette ikke representerer forsvarlig
forvaltning av fellesskapsverdier.
Spm 3: Bioforsk har kjøpt
aksjer i flere selskaper i 2008. Samlet sett har verdien på aksjene
blitt nedskrevet med over en million kroner i kjøpsåret. Hvordan
vurderer statsråden statens tap på kort og lang sikt og er det i
vurderingen ved kjøp av aksjene foretatt en grundig analyse av den
merverdi kjøpene er ment å gi staten ved Bioforsk?
Innledningsvis kan jeg opplyse at ut over Solrot AS
som er omtalt ovenfor, omfatter kjøpene ITAS og Sagaplant AS.
Bioforsk kjøpte i 2008 aksjepostene til Nofima Mat
AS og Nofima Marin AS for til sammen kr 913 300. I regnskapet er
aksjene bokført med kr 100 000. Stortinget har behandlet kjøpet
i revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009).
Kjøpet var en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere
påpekning av at Bioforsks bruk av ITAS ikke kunne oppfattes som
egenregi, og således kunne komme i konflikt med regelverket for
offentlige anskaffelser. Bioforsk kjøpte derfor ut de to private
eierne. Selskapet er nå 100 pst. statlig eid (60 pst. av institusjoner
under LMD og 40 pst. under KD), og den delen av holdingsselskapet
som betjener Bioforsk betjener utelukkende sine eiere.
ITAS har siden forskningsmiljøet på Ås etablerte
selskapet i 1991, vært en helt avgjørende samarbeidspartner for
Bioforsk innenfor måleteknikk og instrumentering for biologi- og miljøovervåking,
samt datanettverk og datamaskiner. Alternativet ville vært å bygge
opp parallell kompetanse i egen regi, noe instituttet både ut fra
vurderinger av økonomi og sårbarhet ikke har funnet riktig.
Som et resultat av Riksrevisjonens påpekninger nevnt
ovenfor, ble det gjort en grundig vurdering av alternativene til
å kjøpe ut de private eierne. Konklusjonen er at den valgte modellen
gir en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
Sagaplant AS overtok virksomheten til Gartnerhallens
Eliteplantestasjon Sauherad. Selskapets formål er å drive fremavl
av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning,
for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter,
samt aktører i grøntanleggsmiljøet, får tilgang til friskt, klimatilpasset og
sortsekte plantemateriale. Aksjekjøpet er lagt frem for Stortinget
i forbindelse med behandlingen av nysalderingen av statsbudsjettet
for 2008, jf. St. prp. nr. 22 (2008–2009).
Landbruks- og matdepartementet har sett det som
faglig viktig at forskningsmiljøer er tett knyttet opp mot denne
type virksomhet, og det er departementet som har bedt Bioforsk gå
inn på eiersiden med 6 pst. av aksjene ved en innbetaling på 120 000.
Ut fra denne beskrivelsen går det frem at jeg har vurdert at denne
modellen har en merverdi som forsvarer aksjekjøpet.
I Finansdepartementets årlige rundskriv om årsavslutning
og frister for innrapportering til statsregnskapet presiseres det
at det er omsetningsverdien på transaksjonstidspunktet, dvs. når
aksjen ble kjøpt/anskaffet, som skal føres opp som bokført verdi
i statens kapitalregnskap. Historisk kost legges til grunn for oppføring,
og bokført verdi skal derfor ikke justeres ved svingninger i markedsverdi.
I sitt internregnskap har Bioforsk foretatt
nedskrivinger av aksjeverdien til pålydende verdi. Som utgangspunkt
har departementet lagt til grunn at Bioforsk som nettobudsjettert
virksomhet følger regnskapslovens så langt det passer for en statlig
virksomhet. Dette går også frem av departementets økonomiinstruks
til alle forskningsinstituttene departementet har ansvar for.
Bioforsk har benyttet pålydende verdi når aksjene
er ført i regnskapet. Det er med andre ord ikke tale om noe verditap,
men en ren teknisk nedskrivning. Jeg vurderer det således dit hen
at det i disse tilfellene ikke er snakk om tap for staten, men snarere
at Bioforsk ikke har benyttet korrekt fremgangsmåte når det gjelder
verdsettelse av aksjene i sitt internregnskap. Som omtalt i Dokument
nr. 1, skal instituttene så langt det passer, følge regnskapsloven
og Norsk Regnskaps Standard, hvor det heter at nedskrivning som hovedregel
skal foretas til "gjenvinnbart beløp" når det er lavere enn balanseført
verdi.
Det har således eksistert en viss uklarhet knyttet til
hvilket verdivurderingsprinsipp Bioforsk skulle ha lagt til grunn
i sitt interne virksomhetsregnskap. Jeg kan i denne sammenheng opplyse at
departementet planlegger å oppdatere instruksverket, herunder også
departementets økonomiinstruks til departementets underliggende
virksomheter, blant annet som en følge av de uklarheter som Riksrevisjonen
har avdekket. Jeg forutsetter at Landbruks- og matdepartementet
har kontakt med Riksrevisjonen, Finansdepartementet og Senter for
statlig økonomistyring, slik at vi fremover unngår uklarheter knyttet
til hvilke prinsipper for føring av regnskap som instituttene skal
legge til grunn.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009-2010) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som et ledd i
sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål
om rapporteringen på Miljøverndepartementets område:
Mener statsråden at Riksrevisjonen skal ha tilgang
til grunnlagsdokumentasjon, også på detaljnivå, i forbindelse med
sine undersøkelser om departementets risikoanalyser? Hvis ikke, med
hvilken hjemmel mener statsråden at innsyn kan nektes?
Av hensyn til den videre fremdriften i arbeidet med
saken bes det om snarlig svar.
Jeg viser til Stortingets brev av 18. november
d. å.
På møte med Riksrevisjonen 15. april 2009 ble bl.
a. Miljøverndepartementets avslag på et detaljert innsyn i departementets
risikoanalyser kommentert. Riksrevisjonen uttrykte ønske om å drøfte
avslaget videre i et eget møte med departementet. Det ble videre
opplyst av Riksrevisjonen at de oppfatter at det er ulik praksis
i departementene rundt slike innsyn, og at Riksrevisjonen arbeidet
med en veileder om dokumentinnsyn som skal klarlegge og gi en omforent forståelse
av dette spørsmålet mellom Riksrevisjonen og alle departementene.
Riksrevisjonen har foreløpig ikke tatt initiativ til et slikt møte.
I Dok. nr. 1 (2009-2010) viser Riksrevisjonen
til at det pågår et samarbeid mellom Statsministerens kontor og
Riksrevisjonen for om mulig å få utgitt en omforent veiledning for
departementenes og Riksrevisjonens praktisering av dokumentinnsyn
i samsvar med lov og instruks for Riksrevisjonen. Det uttrykkes
videre at "oppfølging i forhold til Miljøverndepartementets avslag
er derfor stilt i bero i påvente av at arbeidet med en slik veileder
kan avsluttes. Forholdet er derfor ikke tatt med i Riksrevisjonens
bemerkninger."
Jeg anser våre risikoanalyser som viktige grunnlag
for departementets planlegging av det fremtidige arbeidet i departementet
og underliggende etater. Departementet har definert overordnede
risikoanalyser som analyser av miljøvernforvaltningens arbeidsmål
slik de legges fram i de årlige Prop. nr. 1 S. Beslutning om hvilke
mål som skal risikoanalyseres, fattes ved starten av det løpende
planarbeidet i miljøvernforvaltningen ved behandling av departementets overordnede
virksomhetsplan i september/oktober hvert år. I denne planen er
det tatt med hvilke mål som skal risikoanalyseres. På anmodning har
Riksrevisjonen fått den overordnede virksomhetsplanen.
Selve analysearbeidet gjennomføres i hovedsak den
følgende vinteren/våren. Siktemålet med analysene er å klarlegge
hvilke forhold som kan forhindre måloppfyllelsen (risikofaktorer),
og legge grunnlaget for beslutning om hvilke risikofaktorer som
har kritisk høy risiko og som bør følges spesielt opp i departementets
fremtidige arbeid. Beslutning om hvilke risikofaktorer som anses
å ha så høy risiko, fattes i kommende års overordnede virksomhetsplan
med krav til avdelingene i departementet om oppfølging i sine virksomhetsplaner.
Krav til oppfølging av berørte underliggende etater tas opp i tildelingsbrevene
til disse etatene. Riksrevisjonen får kopi av tildelingsbrev samtidig
med at vedkommende etat får sitt brev. Departementets overordnede virksomhetsplan
og de avdelingsvise virksomhetsplaner betrakter vi derimot som departementets
interne plandokumenter.
Risikoanalysene gjelder imidlertid ikke kun
det ene året, men vil kunne ha betydning så lenge målene gjelder.
Av den grunn har vi rutiner for rullering av analysene. Miljøverndepartementet har
overfor Riksrevisjonen vist til Riksrevisjonens egne kommentarer
til § 12 i lov om Riksrevisjonen der det bl. a. uttales: "Riksrevisjonens kontroll foregår i ettertid,
og det er derfor ikke behov for innsyn i dokumentasjon om planer
mv. for kommende perioder."
I Riksrevisjonens egne kommentarer til § 12
i loven om Riksrevisjonen uttrykkes det også: "(…). I departementene
skjer det også politiske drøftelser og vurderinger som ikke direkte
kan knyttes opp til saker som behandles i regjeringen. Innsyn i
denne type politiske prosesser er normalt ikke nødvendig for at
Riksrevisjonen skal kunne utføre sine revisjonsoppgaver." Miljøverndepartementet
anser risikoanalysene også å være vurderinger av den karakter som
er nevnt i denne kommentaren.
Dette er grunnlaget for Miljøverndepartementets avslag
på Riksrevisjonens anmodning om innsyn i risikoanalysene. Miljøverndepartementet
legger stor vekt på dette og har derfor avventet den forannevnte
veilederen fra Riksrevisjonen i tråd med at Riksrevisjonen i Dok.
nr. 1 (2009–2010) skriver at oppfølgingen av avslaget er stilt i
bero i påvente av veilederen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som
et ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende
spørsmål om rapporteringen på Nærings- og handelsdepartementets
område:
Hva er gjennomsnittlig behandlingstid for saker som
ligger til behandling i Patentstyret i 2008?
Av hensyn til den videre fremdrift i arbeidet
med saken bes de tom snarlig svar.
Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 18. november 2009.
"Hva er gjennomsnittlig behandlingstid for saker som
ligger til behandling i Patentstyret i 2008 ?"
Gjennomsnittlig behandlingstid i Patentstyret for
de patentsøknader som ble ferdigbehandlet i 2008 var 4,2 år. For
varemerkeområdet var den reelle gjennomsnittlige behandlingstiden
for ferdigbehandlede saker i 2008 4,6 måneder, mens det på designområdet
var en gjennomsnittlig behandlingstid på 3,9 måneder.
Jeg viser ellers til den mer utfyllende fremstillingen
som gis i Prop 1 S for Nærings- og handelsdepartementets budsjettkapitler
s. 56 til 57.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument 1 (2009-2010) Riksrevisjonens rapport om den
årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Som et ledd i
sin behandling av saken ønsker komiteen å stille følgende spørsmål
om rapporteringen på Samferdselsdepartementets område:
1. Av 45 anleggs- og
tjenestekontrakter som ble utsatt for kontroll i 2008, hadde 22
betydelige kostnadsoverskridelser. To hadde overskridelser var på
mer enn 100 prosent. Hvilke konkrete tiltak har statsråden gjennomført
for å bedre kontraktskompetansen i Statens vegvesen?
2. På hvilket tidspunkt ble statsråden
kjent med utfordringene knyttet til Merkur sikringsanlegg?
3. På hvilken måte påvirker den ufullstendige rapporteringen
av innstilte tog Samferdselsdepartementets mulighet til å kreve
prisavslag i henhold til kjøpsavtalen med NSB AS?
4. Departementet opplyser at det har vært
vanskelig å sikre nødvendig kompetanse for å fylle opp turnusen
for beredskap i Region Øst. Hvilke tiltak er gjennomført for å bedre
tilgangen på nødvendig kompetanse slik at beredskapen kan komme
på akseptabelt nivå?
5. Er statsråden enig i at det er i Samferdselsdepartementets,
Jernbaneverkets og togselskapenes interesse å avklare årsak og ansvarsforhold for
å sikre bedre punktlighet i togtrafikken, og hvilke tiltak er konkret
igangsatt med sikte på å gi slik oversikt?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken bes
det om snarlig svar.
Jeg viser til brev av 18. november 2009 fra
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Dokument 1 (2009-2010)
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2008. I dette brevet vil jeg svare på de 5 spørsmålene som komiteen
tar opp i nevnte brev.
1. Av 45 anleggs- og tjenestekontrakter
som ble utsatt for kontroll i 2008, hadde 22 betydelige kostnadsoverskridelser.
To hadde overskridelser på mer enn 100 prosent. Hvilke konkrete
tiltak har statsråden gjennomført for å bedre kontraktskompetansen
i Statens vegvesen?
Det vil alltid være mange og individuelle årsaker til
kostnadsøkninger. For de prosjekter som Riksrevisjonen har gått
igjennom, synes det å være et gjennomgående trekk at det er for
dårlig kvalitet på konkurransegrunnlaget. Forundersøkelsene er ikke
grundige nok. Med utilstrekkelige forundersøkelser følger det også hyppigere
forandringer i planer og utførelse, som også har konsekvenser for
kostnadene. Størrelsen på kostnadsøkningene for mengdebasert kontraktsarbeid
og tilleggsarbeid indikerer dette.
Det er en økende bevisstgjøring for viktigheten av
gode forundersøkelser, registreringer og kvalitetssikring i Statens
vegvesen, og det forventes forbedringer. Kvalitetssikring av konkurransegrunnlag
vil derfor være et hovedsatsningsområde for byggherrefunksjonen
i ny organisasjon.
Sommeren 2008 ble det innført begrensninger
i prosjektlederes og byggelederes fullmaktsgrenser for å betale
tillegg ved entreprisearbeider. Ved mer enn 10 % tillegg må nivået
over prosjektleder kobles inn ved behandling av endringsarbeider.
Det må forventes at denne ordningen på lengre sikt vil begrense
omfanget av bestilte endringsarbeider.
Et annet tiltak som er meddelt Riksrevisjonen,
er også igangsatt. Dette gjelder en seminarserie for byggherrepersonell
hvor hovedtema er tiltak for å begrense endringsarbeid og behandle
slike på kontraktsmessig riktig måte.
Jeg vil også vise til den betydelige satsingen Vegdirektoratet
har gjort på opplæring gjennom Byggherreskolen. Denne er betydelig
oppgradert i samarbeid med NTNU, og kvalifiserer nå også til studiekompetanse.
2. På hvilket tidspunkt ble statsråden kjent
med utfordringene knyttet til Merkur sikringsanlegg?
Jeg ble orientert om utfordringene knyttet til Merkur
kort etter min tiltredelse som samferdselsminister i oktober i år.
Jernbaneverket informerte Samferdselsdepartementet
skriftlig i sin tertialrapport for annet tertial 2007 (levert departementet
oktober 2007) at ferdigstillelsen av en søknad til Statens jernbanetilsyn
om godkjenning av signalanlegget (Merkur) på Ganddal lå på kritisk
linje når det gjaldt fremdriften. Jernbaneverket hadde orienteringsmøter
med departementet om konkurranseutsetting av driften av Ganddal godsterminal
våren 2007. Her antydet også Jernbaneverket at det var utfordringer
knyttet til fremdriften i arbeidet med søknaden om godkjenning for
ibruktakelse av Merkur.
Samferdselsdepartementet har siden høsten 2007
fått informasjon om saken fra Jernbaneverket. Frem til søknaden
fra Jernbaneverket til Statens jernbanetilsyn om generisk godkjenning av
Merkur på Ganddal godsterminal ble levert 11.07.2008, og Statens
jernbanetilsyn avslo å godkjenne denne 24.11.2008, oppfattet departementet
at utfordringene omhandlet mangelen på fremdrift i det å få generisk
godkjenning sett opp mot de behov berørte prosjekter hadde for at generisk
godkjenning kom på plass. Å søke om generisk godkjenning av et signalanlegg
er en særdeles omfattende og teknisk krevende prosess. Samferdselsdepartementet
har ikke signalkompetanse til å vurdere innholdet i en slik søknad
eller prosessen med å utarbeide den. I Samferdselsdeparte- mentets
dialog med Jernbaneverket om saken, var fokus primært knyttet til
å sikre tilstrekkelig fremdrift i søknadsutformingen og etablering
av alternativer hvis ikke generisk godkjenning av Merkur ville foreligge tidlig
nok.
Statens jernbanetilsyn fattet vedtak 24.11.2008 om
å avslå generisk godkjenning av ibruktakelse av Merkur ved å avslå
søknad om tillatelse til å ta i bruk signalanlegg, inklusive Merkur
sikringsanlegg, på Orstad stasjon ved Ganddal godsterminal. Avslaget
resulterte i at jernbanedirektør Elisabeth Enger umiddelbart satte
gang et arbeid for å følge opp avslaget. I etterkant har departementet
hatt jevnlig kontakt med Jernbaneverket om saken og orientert Stortinget
på egnet måte, første gang i St.prp. nr. 72 (2208-2009), jf. Innst. S
nr. 312 (2008-2009) og senest i Prop. 1 S (2009-2010). Etter at
Prop. 1 S (2009-2010 ble lagt fram, har Samferdselsdepartementet
gitt ytterligere informasjon til Riksrevisjonen om saken, senest
i brev av 11.11.2009.
3. På hvilken måte påvirker
den ufullstendige rapporteringen av innstilte tog Samferdselsdepartementets
mulighet til å kreve prisavslag i henhold til kjøpsavtalen med NSB
AS?
Trafikkavtalen mellom Samferdselsdepartementet
og NSB inneholder en bestemmelse som angir hvordan oppdragsgiver
kan beregne et stipulert prisavslag (bot) i stedet for alminnelig prisavslag
for innstilte avganger. Stipulert prisavslag kan kreves dersom mål
om operatøravhengig regularitet ikke nås per togproduktgruppe per
tertial. "Operatør- avhengig regularitet" innebærer at kun innstillinger
som skyldes forhold som NSB selv rår over, er inkludert i grunnlaget
for prisavslag. Målet er satt til 99 pst. og innebærer at NSB kan
innstille inntil 1 pst. av alle avganger per togproduktgruppe per tertial
uten at dette medfører prisavslag. Dette gir NSB operasjonelt handlingsrom
til blant annet å kunne del-innstille et visst antall tog dersom dette
er det beste for helheten og bidrar til å bedre punktligheten i
systemet. Bestemmelsens utforming vil derfor i normal- situasjoner
innebære at prisavslagets størrelse er tilnærmet likt null. Det
stipulerte prisavslaget er 10.000 kr per innstilt avgang dersom
NSB har sørget for alternativ transport. Hensikten med bestemmelsen
er både å gi NSB operasjonelt handlingsrom og samtidig gi incentiver
til å holde antall innstillinger på et forholdsvis lavt nivå.
Utgangspunktet i trafikkavtalen er at Jernbaneverkets
registreringer av innstilte hel- og del-innstillinger skal legges
til grunn. Videre inneholder avtalen en bestemmelse om at ekstraordinært
del-innstilte tog som har kjørt mer enn 80 pst. av strekningen,
ikke inngår i grunnlaget for prisavslag. Bakgrunnen for å innta
en slik bestemmelse er å sikre at NSB fortsatt har handlingsrom
til å del-innstille tog der dette operasjonelt sett er det beste
for helheten. Eksempelvis vil det kunne være bedre for de reisende
totalt sett å snu et forsinket tog før endestasjonen for å komme
i rute igjen (del-innstille), enn å fullføre med store forsinkelser og
tilhørende ringvirkninger for andre avganger.
I datagrunnlag fra Jernbaneverket fremkommer det
ikke hvilke del-innstillinger som har kjørt mer enn 80 pst. av strekningen.
Etter at det har blitt klarlagt at bestemmelsen ikke fungerte etter hensikten,
har departementet og Jernbaneverket jobbet med å finne alternative
måter å løse bestemmelsen på. Hittil har Jernbaneverket ikke identifisert
noen enkel måte å løse dette på, bortsett fra å manuelt regne hvor
langt hver enkelt del-innstilt avgang har kjørt. Sistnevnte metode innebærer
betydelig manuelt arbeid med stor fare for feil. Samferdselsdepartementet
ser derfor i ettertid at bestemmelsen i avtalen burde vært formulert
annerledes. Vi har av den grunn gått i dialog og forhandlinger med
NSB for å finne alternative måter å utforme bestemmelsen på som
både er enkel å administrere, og som ivaretar hensikten med bestemmelsen
slik at NSB (sammen med Jernbaneverket) tar avgjørelser som gir
best mulig flyt i trafikken.
I kjøpsavtalen mellom departementet og NSB for
2009 har følgende setning blitt tatt inn: "Jernbaneverket har til
nå ikke kunnet fremskaffe datagrunnlag på en effektiv måte slik
at NSB har kunnet avgjøre hvorvidt et ekstraordinært del-innstilt
tog har kjørt over 80 % av den totale strekningen. På dette punkt
er ikke prosedyrene i bilag H implementert. Partene vil arbeide
for at en alternativ løsning oppnås innen 2010."
NSB rapporterer inntil videre kun på hel-innstillinger,
samtidig som departementet ved behov også mottar oversikt over antall
hel- og del-innstillinger fra Jernbaneverket. Det er således kun
andelen del-inntillinger som er kjørt mer enn 80 pst. som det nå
er vanskelig å skille ut fra øvrige del-innstillinger. Departementet
tolker bestemmelsen slik at det er mulig å kreve prisavslag for
hel-innstillinger dersom hel-innstillinger alene gjør at den operatøravhengige regulariteten
er lavere enn målet på 99 pst. per togproduktgruppe per tertial.
Departementet har fokus på å finne en praktisk gjennomførbar løsning
på dette.
4. Departementet opplyser
at det har vært vanskelig å sikre nødvendig kompetanse for å fylle opp
turnusen for beredskap i Region Øst. Hvilke tiltak er gjennomført
for å bedre tilgangen på nødvendig kompetanse slik at beredskapen
kan komme på akseptabelt nivå?
Som det går fram av Dok. 1 (2009-2010) har Jernbaneverket
hatt problemer med å fylle opp "turnusen" på beredskap i Region
Øst. De siste årene har det vær mye fokus på rekruttering og opplæring
i jernbanesektoren, spesielt innenfor "jernbanefagene", hvor det
generelt har vært utfordringer med hensyn til kritiske fagområder, og
spesielt på signalsiden hvor det er knapphet på tilgjengelig kompetanse
både i Jernbaneverket og i Jernbaneverkts leverandørmarked. Det vises
i denne sammenheng til mitt brev av 17. november 2009 til Stortingets
presidentskap om konsekvenser for gjennomføringen av 2010-budsjettet.
For å sikre en optimal beredskap bør det være minimum
24 signalmontører, mens Jernbaneverket i dag har 17 i Region Øst.
Med 24 signalmontører vil det være rom til å håndtere fravær, kompetansetiltak
og ferie, samt at overtiden kan reduseres. I tillegg er det av vesentlig
betydning for kvalitative gode løp for lærlingene at Stor-Oslo er
bemannet tilstrekkelig.
Det er plassmessig iverksatt inntak av lærlinger innen
signalfaget og da med hovedvekt på Oslo-området. Opplærings- og
læretid og nødvendig "bli-kjent-tid" i anleggene spesielt for Oslo
S – Skøyen, er ca. 5 år. Første inntak var i 2006. Det betyr at
de som kom inn i første pulje kan tjenestegjøre selvstendig i løpet
av et års tid fra nå av. Jernbaneverket har opplyst at i 2013 vil Region
Øst ha ønsket bemanning med fullt utdannede montører.
Jernbaneverket har i tillegg igangsatt et arbeid med
å rekruttere tidligere medarbeidere med riktig kompetanse. Det er
også forsøkt å hente inn beredskapsressurser fra eksterne firmaer,
men Jernbaneverket har ikke lyktes med dette. Jernbaneverket opplyser
for øvrig at det ikke er mulig å "låne" kompetente personer fra
andre regioner fordi montører fra andre regioner ikke er godkjente
for anlegget i Oslo-området.
Jernbaneverket har opplyst at en god del av reduksjonen
i beredskapsbemanningen har vært innenfor "banefaget", hvor reduksjonen
ikke har bydd på problemer med hensyn til håndtering av driftsavvik.
I forbindelse med oppfølgingen av saken har Samferdselsdepartementet
fått opplyst at Jernbaneverket har besluttet at det skal etableres
et regime for oppfølging av reell responstid, og vil orientere departementet
når etaten har en god rapportering på dette området. Samferdselsdepartementet
imøteser en bedre oppfølging på dette området.
Når det gjelder beredskapen på andre områder, har
Jernbaneverket til vurdering mulighetene for å øke beredskapen knyttet
til snørydding. Dette vil i så fall ha en positiv påvirkning på
oppetiden og punktligheten i vintermånedene.
5. Er statsråden enig i
at det er i Samferdselsdepartementets, Jernbaneverkets og togselskapenes
interesse å avklare årsak og ansvarsforhold for å sikre bedre punktlighet
i togtrafikken, og hvilke tiltak er konkret igangsatt med å sikte
på å gi slik oversikt.
Riksrevisjonen har tatt opp forsinkelser som
benevnes "uavklarte ansvarsforhold". Det er i alles interesse at
årsakene til punktlighetsbristene er kjent. Registrering av årsakene
til og ansvaret for driftsforstyrrelser er ikke minst viktig for
å ha et godt grunnlag for å prioritere vedlikeholds- og fornyelsestiltak.
Samferdselsdepartementet ser at den løpende klassifiseringen
av driftsavvik kan gjøres på ulike måter, som har ulike styrker
og svakheter, og at det ikke er åpenbart at det ved følgeforsinkelser
o.l. er én "riktig" måte å foreta klassifiseringen på. Departementet
registrerer at det i liten grad er uenighet mellom Jernbaneverket
og togselskapene om klassifiseringen av driftsavvik.
Om lag 95 pst. av det som benevnes som "uavklarte
ansvarsforhold" er følgefor- sinkelser. Et eksempel på en følgeforsinkelse
er når ett tog blir stående blokkert bak et annet tog som har tekniske
problemer. Jernbaneverket har opplyst at det ikke finnes noen god
måte å fordele følgeforsinkelsene på, men vil fra 01.01.2010 fordele følgefor-
sinkelsene med tilsvarende prosentvise andelen på de respektive
primærårsakene. Dette er den beste tilnærmingen innenfor dagens
rutiner og med dagens løsninger. Jernbaneverket mener at den måten
primærårsaker registreres på, gir et godt grunnlag for å iverksette
utbedringstiltak. I dette ligger det en antakelse om at fjernes
primær- årsakene, så fjernes også sekundærårsakene. Men Jernbaneverket
er også av den oppfatning at det ville være formålstjenlig ut fra
en nyttekostnadstankegang å kjenne hvilke primærårsaker som medfører
de største sekundærvirkninger.
I utviklingen av tekniske systemer for registrering
og oppfølging av feil, er det initiert forslag til kobling mellom
registrerte forsinkelser/innstillinger og den aktuelle feil. Løsningen
kan tidligst prøves ut i 2011.
Årsakene til driftsforstyrrelsene er i mange tilfeller
komplekse og sammensatte. Driftsforstyrrelsene skyldes ofte ulike
forhold og aktører. Samferdselsdepartementet har derfor i brev til Jernbaneverket.
presisert at etaten har et ansvarsområde som strekker seg lengre
enn de forhold Jernbaneverket alene rår over. Departementet har
bedt Jernbaneverket ta et totalansvar for driftsstabiliteten. Videre
har Samferdsels- departementet invitert Jernbaneverket til en dialog
om hvordan etaten best mulig kan ivareta en slik rolle, herunder
hvilke virkemidler som kan være aktuelle.
I forskningsprosjektet PEMRO i regi av SINTEF
blir det lagt til grunn en mer viten- skapelig tilnærming til temaet
punktlighet i jernbanedrift. Gjennom prosjektet er det utarbeidet
en felles metode for arbeidet med punktlighetsforbedring i Norge,
PIMS-metoden. Samferdselsdepartementet legger opp til at denne metoden
kan tas i bruk i forbindelse med punktlighetsarbeidet i Norge, og
har bedt Jernbaneverket lede dette arbeidet.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen,den 8. desember 2009
|
Anders Anundsen |
|
|
leder og ordf. for Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet |
|
|
|
|
Ola Borten Moe |
Martin Kolberg |
Bendiks H. Arnesen |
ordf. for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet |
ordf. for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet |
ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet |
|
|
|
Marit Nybakk |
Ulf Erik Knudsen |
Øyvind Vaksdal |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker |
ordf. for Barne- og likestillingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
ordf. for Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet, utenrikssaker |
|
|
|
Per-Kristian Foss |
Even Westerveld |
Trine Skei Grande |
ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet |
ordf. for Justis- og politidepartementet |
ordf. for Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|