Det fremmes i proposisjonene forslag til ny lov om statstilskott
til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor
(AFP-tilskottsloven). Forslaget skal erstatte lov 23. desember 1988
nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon
(tilskottsloven).
Forslaget i Prop. 17 L (2009–2010) tilsvarer forslaget i Ot.prp.
nr. 111 (2008–2009) Om lov om statstilskott til arbeidstakere som
tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven),
som ble fremmet 4. september 2009. Forslaget i Ot.prp. nr. 111 (2008–2009)
ble ikke behandlet i sesjonen (2009–2010). I henhold til Stortingets
forretningsorden § 33 tredje ledd må Regjeringen fremsette forslaget
på nytt i den nye valgperioden.
I Prop. 17 L (2009–2010) er det, med de unntak som det blir gjort
rede for i punktene 2 til 5, tatt inn et likelydende lovforslag
som i Ot.prp. nr. 111 (2008–2009). Begrunnelsen for forslaget ligger
i Ot.prp. nr. 111 (2008–2009).
Det vises til kapittel 7 i Ot.prp. nr 111 (2008–2009) og til
kapitlene 2, 3, 4 og 5 i Prop. 17 L (2009–2010) for nærmere redegjørelse
av merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget, samt presiseringer og
lovtekniske justeringer i andre berørte lover, blant annet i:
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon).
Pensjonsreformen krever tilpasninger i regelverket for AFP-ordningen,
og partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret
2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon som er tilpasset den nye
alderspensjonen i folketrygden. Den nye AFP-ordningen bidrar til
et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, legger til rette for en
fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, og stimulerer til arbeid
slik at pensjonssystemets bærekraft styrkes. Staten yter i dag tilskott
til AFP i privat sektor etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott
til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven). Denne loven
erstattes av forslaget i denne proposisjonen om en ny AFP-tilskottslov tilpasset
den nye AFP-ordningen. Forslaget er i det vesentlige en lovfesting
av AFP-avtalene fra lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008, og det
øvrige grunnlaget for en ny AFP-ordning som redegjort for i punkt 1.2,
inkludert Stortingets vedtak 23. april 2007. Alminnelig høring er
derfor ikke ansett nødvendig i henhold til utredningsinstruksen.
Forslaget er utarbeidet i samråd med de berørte parter.
Etter dagens regler ytes avtalefestet pensjon (AFP) i perioden
mellom fylte 62 og 67 år. Den er tilpasset dagens folketrygd, som
gir alderspensjon fra fylte 67 år. Staten yter tilskott til pensjonsutbetalingene
i privat sektor fra fylte 64 år. Videre bidrar staten ved at det
medregnes poengtall og poengår i folketrygden for perioden mellom
AFP-uttaket og pensjonsalderen. Alderspensjonen blir dermed ikke
redusert som følge av uttak av AFP.
Ny AFP innebærer at:
Retten til AFP tjenes opp med 0,314
pst. av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1
G fram til 62 år.
Årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.
AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP
i perioden 62–67 år, mottar et høyere beløp fram til fylte 67 år
enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville
innebære.
AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.
Det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt
i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik
bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.
Det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.
Statens økonomiske bidrag opprettholdes. Dette innebærer
at staten og arbeidsgiverne skal betale henholdsvis én tredel og
to tredeler av pensjonen.
Et felles fond skal bidra til å sikre de framtidige forpliktelsene
for arbeidsgiverne.
Det foreslås at arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt
i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye AFP-ordningen.
For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 foreslås en gradvis innfasing
av ny AFP, slik at arbeidstakere født i 1948 vil være det første
årskull som kan tilstås full ny AFP. Det foreslås videre innført
et kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944 til
1962 med bakgrunn i at arbeidstakere som tar ut pensjon de nærmeste
årene, vil ha hatt begrensede muligheter til opptjening under det
nye systemet.
Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar
2011, får AFP etter gjeldende regler, inkludert reglene om godskriving
av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved
arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Dette
vil være arbeidstakere som er født i årene 1944 til 1948.
Ny AFP gjennomføres som en felles løsning for alle de aktuelle
tariffavtalene. Dette krever en felles finansieringsløsning med
den samme premie fra de berørte arbeidsgiverne, samt et felles fond
til sikring av framtidige forpliktelser. Fordi AFP utformes nøytralt,
det vil si med sikte på at samlet utbetaling skal være uavhengig
av uttaksalder, er det lite hensiktsmessig med egenandeler for siste
arbeidsgiver. Den felles finansieringen gjør det også nødvendig
med en felles administrasjon som forvalter fondsmidler innbetalt
fra arbeidsgiverne og behandler spørsmål knyttet til de avtalemessige
vilkårene for AFP (krav til arbeidstakernes tilknytning til bedriften/tariffområdet).
Staten skal dekke én tredel av arbeidstakernes pensjon i ny AFP,
mens to tredeler skal dekkes ved premie fra arbeidsgiverne. Kompensasjonstillegget dekkes
av staten.
Finansieringen av AFP for arbeidstakere som tar ut pensjon i
2010 eller tidligere, videreføres, inkludert gjeldende regler om
egenandel for siste arbeidsgiver. Statens tilskott vil utgjøre 40
pst. av pensjonen i alderen 64–67 år, eksklusive vedtektsfestede
tillegg (AFP-tillegget).
Det vises til kapittel 2 for nærmere redegjørelse av gjeldende
AFP-ordning.
Det redegjøres i proposisjonens kapitel 1.2 nærmere for Stortingets
vedtak i forbindelse med pensjonsforliket av 26. mai 2005, samt
Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og
uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 168 (2006–2007).
På bakgrunn av Stortingets vedtak ble åtte organisasjoner i arbeidslivet
invitert til å delta i utvalget som skulle utforme nye regler for
AFP i privat sektor. Målet var å legge et grunnlag for partenes
drøfting i hovedtariffoppgjøret i 2008.
I utvalgets rapport som ble lagt frem 6. februar 2008, ble det
skissert ulike løsninger for en ny AFP uten at det ble tatt stilling
til valg av modell.
I lønnsoppgjøret 2. april 2008 inngikk LO og NHO avtale om en
ny AFP tilpasset reglene for ny alderspensjon. Avtalen innebar at
ny AFP utformes som et nøytralt påslag til alderspensjonen fra folketrygden.
YS og NHO inngikk likelydende avtale. Avtalene i andre tariffområder
innebar at partene sluttet seg til LO/NHO-ordningen.
Statsministeren varslet i brev til Riksmeklingsmannen, i forbindelse
med lønnsoppgjøret 2008, at Regjeringen var innstilt på å foreslå
et eget tillegg (kompensasjonstillegg) til personer som omfattes
av ny AFP og dagens opptjeningsregler i folketrygden, samt en gradvis
innfasing av levealdersjusteringen:
Forslaget om en gradvis innfasing av levealdersjusteringen ble
fulgt opp i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om ny alderspensjon, jf.
Innst. O. nr. 67 (2008–2009) og endringslov 5. juni 2009 nr. 32.
Det samme gjaldt forslaget om medregning av den livsvarige delen
av AFP-påslaget ved vurdering av vilkåret for å ta ut alderspensjon
fra folketrygden før 67 år. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd
er opprettet. Forslaget om et kompensasjonstillegg følges opp i denne
proposisjonen.
Avtalen mellom LO og NHO bygde på at ny AFP og ny alderspensjon
skulle tre i kraft 1. januar 2010. Avtalen innebar at arbeidstakere
født i 1948 (fyller 62 år i 2010) eller senere tilstås AFP etter
nye regler, mens arbeidstakere født i tidligere år skulle følge gamle
regler også ved uttak i 2010 eller senere.
Iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden
ble forskjøvet fra 2010 til 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Dette innebar at det måtte foretas tilpasninger i forhold til partenes
avtale våren 2008. Det har i tillegg i økende grad kommet frem ønsker
om videre adgang til å kombinere arbeidsinntekt og AFP enn det dagens regler
om AFP gir åpning for.
I forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet sendte statsministeren
også brev til partene i arbeidslivet 7. oktober 2008 hvor det blant
annet ble presisert at Regjeringen tok sikte på å legge frem et forslag
til regler for ny AFP og for overgangen fra dagens regler til ny
ordning blir lagt frem i en lovproposisjon vår 2009.
Det ble så arbeidet videre med en innfasing av ny AFP tilpasset
den endrede iverksettingen av pensjonsreformen samt ønsket om utvidet
adgang til å kombinere arbeid og pensjon.
I brev av 13. mai 2009 fra arbeids- og inkluderingsministeren
til partene i arbeidslivet redegjøres det for en justert innfasing
av ny AFP som Regjeringen i samråd med partene var innstilt på å
foreslå for Stortinget:
Dette følges opp i proposisjonen hvor det foreslås at arbeidstakere
som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli
gitt ytelser etter den nye AFP-ordningen. For arbeidstakere født
i årene 1944 til 1947 foreslås en gradvis innfasing av ny AFP, slik
at arbeidstakere født i 1948 vil være det første årskull som kan
tilstås full ny AFP. Pensjonene etter den nye AFP-løsningen er et
påslag til alderspensjon fra folketrygden, og det foreslås at ytelsen bare
skal kunne tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Det
foreslås videre innført et kompensasjonstillegg for arbeidstakere
født i årene 1944 til 1962 med bakgrunn i at arbeidstakere som tar
ut pensjon de nærmeste årene, vil ha hatt begrensede muligheter
til opptjening under det nye systemet.
Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar
2011, får AFP etter gjeldende regler, inkludert reglene om godskriving
av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved
arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Dette
omfatter arbeidstakere som er født i årene 1944 til 1948.
Gjeldende AFP-ordning bygger på dagens alderspensjon i folketrygden,
med en nedre aldersgrense for å ta ut alderspensjon på 67 år. Når
det åpnes for fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år fra 1. januar
2011, må AFP tilpasses dette. Tilpasningen har skjedd i samarbeid
med partene i arbeidslivet og på bakgrunn av et bredt politisk forlik
om pensjoner.
Det legges vekt på at den nye AFP-ordningen bygger opp under
prinsippene for pensjonsreformen og bidrar til et godt tidligpensjonssystem
fra 62 år. Ny AFP innebærer – i motsetning til dagens ordning –
at den årlige pensjonen vil øke ved å arbeide lenger enn til 62
år, og at man kan kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen
avkortes.
Det foreslås derfor i proposisjonen en ny lov om statstilskott
til avtalefestet pensjon i tråd med skissen fra lønnsoppgjøret 2008
med visse tilpasninger, blant annet som følge av at fleksibel alderspensjon
først vil gjelde fra 2011.
Ny AFP utgjør et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden
og beregnes ut fra arbeidstakerens pensjonsgivende inntekt frem
til og med det året man fyller 61 år. De første årskullene med ny AFP
vil i tillegg motta et kompensasjonstillegg, som utgjør et angitt
kronebeløp for hvert årskull til og med årskullet født i 1962.
De nye reglene foreslås gitt virkning for alle arbeidstakere
som tar ut AFP med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011. I
samråd med partene i arbeidslivet foreslås dermed en noe annen løsning
enn lagt til grunn ved lønnsoppgjøret i 2008, som forutsatte at
arbeidstakere født før 1948 skulle gis AFP etter gjeldende regler
også ved uttak etter at pensjonsreformen hadde trådt i kraft. Det
foreslås i stedet at også disse gruppene – med en gradvis innfasing
– gis rett til ny AFP ved uttak i 2011 eller senere.
Som etter gjeldende regler forutsetter retten til AFP at arbeidstakeren
kan regnes som yrkesaktiv på uttakstidspunktet og er i arbeid i
en bedrift som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon.
Det kreves at inntekten på uttakstidspunktet minst tilsvarer grunnbeløpet
når inntekten omregnes til årsinntekt, og at vedkommende hadde en
tilsvarende inntekt i året før uttaksåret. I tillegg kreves at vedkommende
har vært omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon i minst 7
av de siste 9 årene før vedkommende fylte 62 år.
Med en felles ordning for privat sektor vil ikke arbeidstakeren
miste rettigheter ved å skifte mellom arbeidsgivere som tilhører
to ulike ordninger.
Ulikhetene i kravet til tidligere yrkes- og avtalemessig tilknytning
innebærer at det vil kunne forekomme at arbeidstakere som ved utgangen
av 2010 fylte vilkårene for AFP etter gjeldende regler, ikke fyller
de nye vilkårene. Det foreslås i samråd med partene en overgangsordning
der dette kravet lempes på for de første årskullene, slik at eventuelle
uheldige utfall unngås. De må imidlertid fylle vilkårene om avtaledekning
og inntekt på uttakstidspunktet.
Etter forslaget skal ny AFP kunne tas ut tidligst ved fylte 62
år. Uttaket må skje sammen med uttak av alderspensjon fra folketrygden,
slik at det bare gis AFP dersom vilkårene for alderspensjon er oppfylt, inkludert
kravet om at pensjonen må være av en slik størrelse at pensjonisten
minst vil være sikret full garantipensjon ved fylte 67 år. Etter
nevnte bestemmelser skal for øvrig den livsvarige delen av AFP tas med
ved vurdering av om vilkårene for å tilstå alderspensjon er oppfylt.
Årlig AFP øker ikke dersom uttaket utsettes til etter fylte 70 år.
Dette innebærer at det alltid vil lønne seg å ta ut AFP senest ved
70 år. Det er derfor ikke rimelig å kreve samtidig uttak av alderspensjon
dersom AFP tas ut ved fylte 70 år.
Det er etter forslaget bare mulig å ta ut AFP med fullt beløp.
Gradering av AFP er ikke mulig, og det er derfor heller ikke mulig
å endre pensjonsgrad for AFP når pensjonen er under utbetaling.
Dette vil imidlertid ikke være til hinder for å endre pensjonsgraden
i folketrygden eller kombinere AFP med en gradert alderspensjon.
Avtalefestet pensjon foreslås å utgjøre 0,314 pst. av summen
av årlig pensjonsgivende inntekt i årene til og med det året arbeidstakeren
fyller 61 år, likevel slik at inntekt i det enkelte år ut over 7,1
ganger grunnbeløpet ikke tas med. Det vil si at opptjeningsgrensen
blir den samme som for ny alderspensjon ifølge folketrygdloven.
Opptjeningsgrensen på 61 år muliggjør en høyere prosentsats for
beregningen av pensjonen enn om grensen var satt høyere. Stansen
i opptjeningen innebærer altså en omfordeling til fordel for dem
som har startet tidlig i arbeid og/eller tar ut pensjon tidlig.
Det gir også sammenheng i reglene når arbeidsgiverne samtidig ikke
skal betale premie til AFP-ordningen for arbeidstakere som arbeider
etter det året de fyller 61 år.
For å fastsette inntektsgrunnlaget må registrerte poengtall i
folketrygden etter de tidligere reglene omregnes til inntekt. Dette
gjelder også registrerte omsorgspoeng og fremtidige poengtall for
uføre som er godskrevet som faktiske poengtall etter reglene i folketrygdloven.
Dersom det i enkelte år ikke er opptjent pensjonspoeng, men likevel
er registrert pensjonsgivende inntekt, skal dette også tas med.
Dette vil gjelde for år den pensjonsgivende inntekten er lavere
enn grunnbeløpet. For år fra og med 2010 gjelder opptjeningsreglene
for alderspensjon etter folketrygdloven slik disse bestemmelsene
vil lyde fra 1. januar 2010.
Etter forslaget skal det på tilsvarende måte som i ny alderspensjon
i en viss utstrekning gis omsorgsopptjening for små barn med tilbakevirkning,
det vil si omsorgsopptjening for år før 1992.
I lønnsoppgjøret 2008 ble det avtalt at ny AFP skal beregnes
– som ny alderspensjon – på bakgrunn av livsinntekten (alleårsregel),
og med tilbakevirkende omsorgsopptjening. Det foreslås at årskullene
fra og med 1948 også omfattes av tilbakevirkende omsorgsopptjening
ved beregning av ny AFP. Årskullene 1944 til 1947 vil ha muligheter
til å ta ut dagens AFP før 2011, der pensjonen beregnes på bakgrunn av
en besteårsregel der de 20 beste opptjeningsårene teller.
Inntekten i de enkelte år som inngår i beregningsgrunnlaget for
AFP, skal oppjusteres til inntektsnivået på uttakstidspunktet. Justeringen
frem til 1. januar 2010 skjer ved hjelp av grunnbeløpet, mens lønnsveksten
fra år til år skal legges til grunn ved senere justeringer. Også
dette tilsvarer ordningen ved ny alderspensjon.
Pensjon under utbetaling skal reguleres i samsvar med lønnsveksten
og deretter reduseres med 0,75 pst., det vil si det samme reguleringsprinsipp
som for ny alderspensjon. Kronetillegget ved uttak før 67 år reguleres
ikke.
Pensjon under opptjening og under utbetaling reguleres ulikt.
Det tas hensyn til dette ved at fradragsfaktoren på 0,75 pst. settes
forholdsmessig ned ved første regulering etter uttak, ut fra hvilket
tidspunkt uttaket skjer i løpet av året.
Både pensjonen og kompensasjonstillegget skal justeres ut fra
forventet levealder på uttakstidspunktet samt reguleringen av ytelsene,
basert på samme prinsipper som delingstallene/forholdstallene i
fleksibel alderspensjon.
Ved beregning av AFP vil de samme forholdstallene som for dagens
alderspensjon bli brukt, i tillegg til en parameter for å justere
for tonivå-uttak dersom uttaket skjer før 67 år.
De første årskullene som får ny AFP, omfattes av dagens alderspensjon
fra folketrygden, som er utformet som en årlig ytelse. En har derfor
valgt å gi også AFP en ytelsesbasert utforming, med en opptjeningsprosent
på 0,314 pst. og beregning ved hjelp av forholdstall.
Kompensasjonstillegget justeres ved hjelp av egne forholdstall,
for å ta hensyn til at det ikke reguleres etter uttak og at nivået
ved 62 år skal tilsvare de fastsatte referansebeløpene.
AFP skal utbetales med et høyere beløp før fylte 67 år enn etter
denne alder. Teknisk gjennomføres det såkalte tonivå-uttaket ved
at det gis et fast kronetillegg pr. måned ved uttak av AFP før fylte
67 år. For å ivareta prinsippet om nøytralt uttak, justeres den livsvarige
delen av pensjonen med et beløp beregnet slik at den samlede forventede
nåverdien av pensjonen ikke påvirkes av kronetillegget.
På grunn av utformingen med tonivå-uttak er det ikke hensiktsmessig
med gradering av AFP og fleksibilitet med hensyn til endring av
pensjonsgrad, fordi dette ville gitt svært kompliserte uttaksregler.
AFP må imidlertid tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden,
som vil utgjøre den største delen av samlet pensjon. Fleksibiliteten
i folketrygden gjennom å gradere alderspensjonen, inkludert senere
å endre pensjonsgrad, anses å dekke behovet for å kunne gradere
pensjonsuttaket.
Det foreslås en innfasing av ny AFP som innebærer at alle som
tar ut AFP etter 1. januar 2011, vil få ny AFP. Arbeidstakere i
årskullene 1944 til 1947 vil kunne tilstås ny AFP etter en gradvis
innfasing. Dette vil gi disse årskullene den samme muligheten til
å ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen som ved ny AFP for øvrig.
Andelene av ny AFP for årskullene 1944 til 1947 er fastsatt slik
at summen av fleksibel alderspensjon og ny AFP ved uttak i 2011
om lag skal tilsvare dagens AFP i 2010. Fleksibel alderspensjon
er utformet slik at pensjonen blir høyere desto eldre en er når pensjonen
tas ut. Dette innebærer at de eldste årskullene vil få høyest alderspensjon
ved uttak i 2011, og dermed at disse trenger mindre ny AFP for å
"fylle opp" til nivået for dagens AFP i 2010.
Nivået på AFP-påslaget for årskullene 1944 til 1947 foreslås
satt til henholdsvis 10 pst. (1944-kullet), 20 pst. (1945-kullet),
40 pst. (1946-kullet) og 60 pst. (1947-kullet) av nivået for ny
AFP. Da prosentandelene er basert på en sjablongmessig tilnærming, vil
utslagene av å utsette uttaket fra 2010 variere mellom enkeltpersoner.
Regjeringen var innstilt på å foreslå at det etableres et særskilt
kompensasjonstillegg for arbeidstakere som mottar ny AFP og som
er født i årene 1948 til 1962, jf. brev av 2. april 2008 fra statsministeren
til Riksmeklingsmannen. Innføringen av levealdersjusteringen innebærer
at mange i disse kullene må arbeide lenger for å motvirke effekten
av levealdersjusteringen enn de som får sin pensjon beregnet helt
ut etter nye opptjeningsregler. Dette skyldes at det i dag ikke
gis pensjonsopptjening for arbeid ut over 40 år, gitt at videre
arbeid ikke øker gjennomsnittet av de 20 beste poengårene. Samtidig
er det også kort tid til pensjonsreformen trer i kraft, slik at
den enkelte har små muligheter til å tilpasse seg endringene.
Kompensasjonstillegget skal utgjøre et fast kronebeløp, som fastsettes
med utgangspunkt i et referansebeløp for 2010 for hvert enkelt årskull.
Referansebeløpet foreslås satt til 10 000 kroner for arbeidstakere
født i 1948, men trappes gradvis opp med 400 kroner pr. årskull,
slik at det utgjør 12 000 kroner for arbeidstakere født i 1953.
Deretter trappes det gradvis ned til 1 200 kroner for arbeidstakere
født i 1962, som er det siste årskullet som gis dette tillegget.
Nedtrappingen skjer i takt med innfasingen av ny alderspensjon,
der alle år i arbeid gir økt pensjonsopptjening. Ordningen innebærer
en gradvis overgang til de nye reglene.
Kompensasjonstillegget foreslås gitt med likt beløp til alle,
uavhengig av tidligere inntekt og uavhengig av antall inntektsår.
Kompensasjonstillegget skal være et tillegg til den opptjente pensjonen
og ikke som hovedytelsen. Tillegget kan ikke utgjøre mer enn halvparten
av den livsvarige delen av AFP på uttakstidspunktet.
For årskullene født i årene 1944 til 1947 foreslås en innfasing
av kompensasjonstillegget i tråd med den generelle innfasingen av
ny AFP. Referansebeløpene for årskullene 1944 til 1947 fremkommer
ved at referansebeløpet for 1948-kullet reduseres med 400 kroner
for hvert år arbeidstakeren er født før 1948. Tilstått kompensasjonstillegg
foreslås satt til den samme andelen av disse beløpene som svarer
til de "innfasingsandeler" som er foreslått for pensjonen, det vil
si mellom 10 og 60 pst. av de fulle beløpene.
Referansebeløpene skal reguleres i samsvar med lønnsveksten frem
til uttakstidspunktet. Referansebeløpene fastsettes i 2010-kroner,
slik at første regulering blir pr. 1. mai 2011.
Kompensasjonstillegg under utbetaling skal ikke reguleres. For
å unngå utilsiktede utslag av valg av uttakstidspunkt foreslås likevel
en forholdsmessig regulering ved første reguleringstidspunkt etter
uttak, etter tilsvarende prinsipp som den justerte reguleringen
av AFP og alderspensjon ved første regulering etter uttak.
Arbeidstakere som har fått AFP med virkningstidspunkt før 1. januar
2011, eller som har satt frem krav om AFP med virkningstidspunkt
før 1. januar 2011, fortsetter å motta eller vil bli tilstått AFP
etter gamle regler og går over på alderspensjon ved 67 år. De yngste
arbeidstakerne som kan ta ut AFP etter gamle regler, er født i 1948
og fyller 67 år i løpet av 2015. Dette innebærer at det fra 2016
ikke lenger vil være utbetalinger av AFP utmålt etter gamle regler.
Reglene om utmåling av ytelsen til denne gruppen er en videreføring
av gjeldende rett.
De nye reglene om en felles ordning for AFP i privat sektor vil
medføre at det må etableres felles administrative organer og rutiner.
Det skal etableres et felles organ med et felles styre.
Oppgavene til dette organet vil være vurdering og avgjørelse
av spørsmålet om den enkelte arbeidstaker fyller de individuelle
vilkårene for pensjon. Videre skal organet fastsette og innkreve
premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, og herunder
ivareta nødvendig fondsoppbygging. Det felles organet er et eget
rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser.
Organets avgjørelser vil kunne påklages til organets styre eller
til slikt organ som styret bestemmer.
Det felles organet skal ha statsautorisert revisor og aktuar.
Det felles organet vil etter lovforslaget, og i samsvar med nærmere
bestemmelser i vedtektene, kunne overlate oppgaver til andre organer.
I likhet med det som gjelder for dagens AFP, skal Arbeids- og
velferdsetaten avgjøre andre spørsmål om retten til pensjon og kompensasjonstillegg
enn nevnt ovenfor. Dette omfatter beregning av AFP både etter gamle
og nye regler, kontroll med at vilkårene for fleksibel alderspensjon
er oppfylt og tas ut samtidig med ny AFP, kontroll med vilkåret
om at ny AFP ikke gis til personer som har mottatt uførepensjon
etter fylte 62 år, samt oppfølging av reglene for gammel AFP om
kombinasjon med arbeidsinntekt, om pensjon under institusjonsopphold
og om forholdet til ytelser fra folketrygden. Avgjørelser på disse områdene
kan påklages til overordnet organ innen etaten og deretter ankes
inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr.
9 om anke til Trygderetten. Arbeids- og velferdsetaten skal også foreta
utbetaling av pensjon og kompensasjonstillegg.
Etableringen av AFP som et livsvarig påslag til alderspensjon
og med en felles finansiering for de aktuelle avtaleområdene medfører
en ny langsiktighet, og det er behov for tilsyn med ordningen. Det
vil bli vurdert ulike tilsynsløsninger. I lovforslaget foreslås det
at departementet skal gi regler om tilsyn med fellesorganet og forvaltningen
av innbetalte midler.
Utgiftene til fellesorganets arbeid og til klagebehandling knyttet
til organets avgjørelser vil bli belastet arbeidsgiverne, mens utgiftene
ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten, i likhet
med utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene. Dette tilsvarer
ordningen i dag.
Finansieringen av ny AFP blir delt mellom staten og arbeidsgiverne,
som i dag. Staten skal dekke én tredel av pensjonsutgiftene, mens
to tredeler skal dekkes ved premie fra arbeidsgiverne. Utgiftene
til kompensasjonstillegget skal i sin helhet bæres av staten. Det
er lagt til grunn at statens del av utgiftene til AFP etter dette
vil bli om lag den samme som ved gjeldende AFP-løsning.
Den nye AFP-løsningen med livsvarige pensjoner medfører at ytelsene
til den enkelte vil bli utbetalt over en vesentlig lengre periode
enn dagens AFP, som maksimalt ytes i de fem årene mellom fylte 62 og
67 år, og tilskottet fra staten til pensjonsutgiftene bare ytes
i de tre siste av disse årene.
Denne økte langsiktigheten øker behovet for å bygge opp et fond
som bidrar til sikkerhet for at arbeidsgivernes andel av utgiftene
vil bli dekket dersom pensjonsavtalene skulle opphøre.
Premien fra arbeidsgiverne må fastsettes slik at den i tillegg
til dekning av de løpende utgiftene også gir grunnlag for et pensjonsfond.
Pensjonsfondet skal
"sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt
premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig
sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede fremtidige forpliktelser."
Dette innebærer at det ikke stilles krav om øyeblikkelig og full
dekning for de fremtidige forpliktelsene via fondet.
Lovforslaget gir rom for å fastsette slike tilpasninger av premien
i ordningens vedtekter, gitt at partene er enige om dette. Det er
også vesentlig at inngåelsen av AFP-avtalene forplikter arbeidsgiverne
til å dekke utgiftene som oppstår som følge av avtalene.
Den nye AFP-løsningen skal være felles for alle tariffområdene
som har AFP. Dette gjør det nødvendig med en felles finansieringsløsning,
slik at ulikhetene ved finansieringen av arbeidsgivernes andel av utgiftene
til dagens AFP faller bort. Finansieringen skal skje ved en felles
premie pålagt alle arbeidsgivere som er tilsluttet en avtale som
omfatter slik pensjon.
Premien skal fastsettes som en prosentandel av lønnsutbetalingene,
likevel slik at premien bare skal betales av den del av en arbeidstakers
årslønn som overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Dette tilsvarer
fritaket for premie i forhold til tjenestepensjon. Det skal heller
ikke betales premie av den delen av lønnen som overstiger 7,1 ganger
grunnbeløpet og av lønnsutbetalinger etter det kalenderår da arbeidstakeren
fylte 61 år. Dette må ses på bakgrunn av at inntekt over 7,1 G og
opptjent etter det nevnte året ikke gir grunnlag for opptjening
av AFP.
Det foreslås ikke etablert en egenandel for siste arbeidsgiver
slik det er i gjeldende ordninger.
Ny AFP er utformet med sikte på at samlet utbetaling i perioden
som pensjonist skal være uavhengig av uttaksalder. Utsatt pensjonsuttak
vil ikke innebære lavere AFP-kostnader for bedriftene. En egenandel for
bedriftene er dermed ikke et egnet virkemiddel for å stimulere til
tiltak for å beholde seniorer i arbeid. Samtidig ville en egenandel
ha en negativ innvirkning på bedriftenes ønske om å ansette seniorer. Det
er derfor ikke formålstjenlig med en egenandel i den nye ordningen.
For øvrig gjør også den livsvarige utbetaling av ny AFP at det blir
mindre hensiktsmessig å kreve inn en særskilt premie fra siste arbeidsgiver
gjennom utbetalingsperioden.
For finansieringen av arbeidsgivernes andel av utgiftene til
ny AFP og etableringen av et fond til dekning av fremtidige forpliktelser,
vil det være av avgjørende betydning at premien for arbeidsgiverne fastsettes
på et sikrest mulig grunnlag.
Det felles organet for ny AFP vil stå for beregning og innkreving
av premie fra de enkelte arbeidsgiverne, mens Arbeids- og velferdsdirektoratet
fakturerer organet for arbeidsgivernes samlede andel av utbetalt
ny AFP.
Finansieringen av AFP-ordningen har en annen karakter enn tjenestepensjonsordningene.
Den enkelte arbeidstakers rett til AFP vil – i motsetning til tjenestepensjon
– ikke avhenge av at arbeidsgiveren har lagt til grunn korrekt inntektsgrunnlag
for den premien som innbetales til ordningen. Dette skyldes at AFP ikke
er direkte knyttet til inntekt arbeidstakeren har hatt hos foretak
tilknyttet ordningen, men beregnes ut fra registrert pensjonsgivende
inntekt i folketrygden. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan således
ha felles interesse av å underrapportere inntekt ved fastsettelsen
av premien til AFP. Sammenliknet med leverandører av tjenestepensjonsordninger
innebærer dette et vesentlig større behov for at AFP-organet gis mulighet
til å kvalitetssikre inntektsgrunnlaget.
Når det gjelder AFP etter gamle regler, opprettholdes i utgangspunktet
gjeldende finansiering og administrasjon. Samtidig åpnes det i lovforslaget
for å se finansieringen av dagens og ny AFP i sammenheng i overgangsperioden
dersom alle partene i avtalene er enige om dette. Dette kan være
hensiktsmessig for å unngå utslag som vil kunne være urimelige eller
skape likviditetsmessige problemer for enkelte arbeidsgivere i overgangsperioden
der både dagens og ny AFP skal finansieres. Regler for eventuell
samordning av premiene fastsettes i vedtektene, som skal godkjennes
av departementet. Det forutsettes at dette gjennomføres slik at
samordningen ikke gir urimelige utslag for arbeidsgivere som i dag
tilhører ulike ordninger.
Den nye loven vil få virkning for pensjonsutbetalinger som skjer
tidligst 1. januar 2011. Avgrensningen mellom gammel og ny AFP vil
følge virkningstidspunktet for pensjonsutbetalingene, slik at gammel
AFP bare vil kunne ytes til dem som har satt frem krav om AFP med
virkning senest fra 1. desember 2010. Dersom ytelsen kreves utbetalt
tidligst fra 1. januar 2011, eller dersom vedkommende fyller 62 år
i 2011 eller senere, er aktuell ytelse ny AFP.
Selv om lovens virkninger når det gjelder utbetaling av pensjoner
og tilskott er begrenset til tiden etter 31. desember 2010, vil
det likevel være behov for å anvende lovens regler i ulike sammenhenger
i 2010, blant annet ved behandling av søknader om AFP med virkningstidspunkt
i 2011, etablering av organer etter loven og annen forberedende
behandling. Loven foreslås derfor å tre i kraft 1. januar 2010.
Det foreslås imidlertid ulike ikrafttredelsestidspunkter for endringer
i andre lover, blant annet knyttet til ulike iverksettingstidspunkter
for endringer i folketrygdloven som følge av pensjonsreformen. Gjeldende
tilskottslov foreslås opphevet fra 1. januar 2011.
Dette vil være de første årskullene som omfattes fullt ut av
ny AFP. Personer født i 1948 vil få dagens AFP ved uttak i 2010,
men vil få ny AFP uten noen form for gradering dersom pensjonsuttaket
utsettes til 2011 eller senere. Disse årskullene følger dagens regler
for alderspensjon og vil derfor også motta kompensasjonstillegg.
Pensjonen vil bestå av alderspensjon fra folketrygden, ny AFP
og kompensasjonstillegg. Alle tre pensjonsytelsene justeres etter
uttakstidspunkt, slik at årlig pensjon reflekterer antall år som
pensjonist. Dette innebærer at sent uttak gir høyere årlig pensjon enn
tidlig uttak. Dette skyldes at de opptjente rettighetene skal utbetales
over færre år. I Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) er dette omtalt som
uttaksalderseffekten. Både alderspensjonen, AFP og kompensasjonstillegget
vil øke dersom uttaket utsettes.
Disse årskullene vil få en andel av ny AFP (gradert ny AFP) dersom
de tar ut pensjon med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011.
Som ovenfor, vil en person som ved 62 år har hatt en inntekt lik
6 G (414 648 kroner) i 40 år, ha opptjent et AFP-grunnlag tilsvarende:
Grunnlaget justeres for uttaksalder ved hjelp av de samme forholdstallene
som gjelder for alderspensjon. Forholdstallet for 1947-kullet ved
64 år anslås til 1,195. Videre skal årlig AFP for personer født
i 1947 utgjøre 60 pst. av dette.
Siden uttaket her skjer før 67 år, skal det også justeres for
tonivå-uttak.
Alderspensjonen og kompensasjonstillegget beregnes etter tilsvarende
regler som for personer født i årene 1948 til 1953. Graderingen
av kompensasjonstillegget er tatt hensyn til gjennom fastsettelsen
av referansebeløpene i 2010.
Personer født i årene 1954 til 1962 omfattes fullt ut av ny AFP.
Alderspensjonen fra folketrygden vil for disse bestå av en andel
beregnet etter dagens opptjeningsregler og en andel beregnet etter
nye opptjeningsregler.
Kompensasjonstillegget fases ut i takt med utfasingen av dagens
alderspensjon, slik at årskullene 1954 til 1962 vil motta en andel
av kompensasjonstillegget som samsvarer med andelen alderspensjon beregnet
etter dagens opptjeningsregler. Dette ivaretas gjennom nivået på
referansebeløpene fastsatt i 2010.
Det vises til proposisjonens kapittel 5 hvor det redegjøres nærmere
for de økonomiske effektene for den enkelte av ny AFP og kompensasjonstillegg,
herunder anslag på forholdstall og justeringsbeløp.
Den nye AFP-ordningen vil i en overgangsperiode eksistere parallelt
med dagens tre ordninger. Personer i 1948-kullet som tar ut pensjon
i 2010, vil være de siste som får utbetalinger fra dagens ordninger.
AFP-utvalget dimensjonerte parametrene i den nye ordningen slik
at utgiftene til de første årskullene som skal motta ny AFP, blir
om lag de samme som ved en videreføring av dagens ordninger. Fordelingen
av finansieringen av ny AFP med én tredel på staten og to tredeler
på arbeidsgiverne (jf. avtale i LO/NHO-oppgjøret 2008), samsvarer
med AFP-utvalgets anslag på statens andel av den totale finansieringen
i dagens ordninger. Dette er i tråd med Stortingets tilslutning
til St.meld. nr. 5 (2006–2007). Kompensasjonstillegget til kullene
1944–1962 finansieres av staten og medfører økte utgifter i en overgangsperiode.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har fremskrevet de løpende utgiftene
til AFP ved en videreføring av dagens AFP og ved innfasing av en
ny AFP-ordning fra 2011 i samsvar med lovforslaget.
Det vil bli midlertidig fall i de årlige utgiftene, noe som skyldes
at den årlige utbetalingen av AFP blir mindre enn i dag når ny AFP
spres over flere år. Når ny AFP er fullt innfaset, vil utgiftene
gradvis nærme seg utgiftene ved en videreføring av dagens AFP.
Utgiftene tilknyttet personer født i 1944 og senere anslås til
om lag 4,7 mrd. kroner i 2010. Sammenliknet med om dagens AFP ble
videreført, anslås arbeidsgivernes og statens samlede AFP-utgifter
å bli redusert med om lag 490 mill. kroner i 2011, 1 400 mill. i
2012, 2 200 mill. i 2013, 2 700 mill. i 2014 og 3 000 mill. i 2015.
Deretter antas de årlige utgiftene gradvis å nærme seg utgiftene
ved en videreføring av dagens AFP. Utgiftene i 2050 anslås til om
lag 8 mrd. kroner.
For statens del vil forskyvningen av AFP-utgiftene i tid ha motstykke
i at utgifter til alderspensjon fra folketrygden kommer på et tidligere
tidspunkt.
Arbeidsgiverne skal bygge opp fondet til sikring av fremtidige
forpliktelser i AFP-ordningen. Det midlertidige fallet i pensjon
betalt av arbeidsgiverne forventes derfor ikke å medføre reduserte
innbetalinger til AFP-ordningen fra arbeidsgiverne.
Beregningsteknisk er det i fremskrivingene forutsatt samme uttaksmønster
som for 1940-kullet. De nøytrale uttaksreglene gjør at utviklingen
i uttaksalder i liten grad påvirker utgiftene til ny AFP på lang sikt.
Utgiftene på kort sikt vil imidlertid øke dersom flere tar ut pensjon
tidligere enn forutsatt i beregningene. Det er usikkerhet knyttet
til hvor mange i årskullene 1944–1948 som endrer sin tilpasning
på grunn av muligheten til å omfattes av den nye ordningen dersom
pensjonen tas ut i 2011 eller senere.
Omleggingen av AFP-ordningen vil kunne gi økte skatteinntekter
dersom flere arbeider lenger. Den nye AFP-ordningen bygger godt
opp under prinsippene i pensjonsreformen og kan bidra til at flere står
lenger i arbeid sammenliknet med om dagens AFP ble videreført.
Det er også medregnet utgifter til kompensasjonstillegg. Økte
utgifter til alderspensjon fra folketrygden som følge av godskrevet
opptjening frem til 67 år, samt verdien av at AFP-tillegget i LO/NHO-ordningen
er skattefritt, er medregnet. I beregningene av godskrevet opptjening
gjennom dagens AFP er det her lagt til grunn at ny opptjeningsmodell
i folketrygden innfases gradvis fra 1954-kullet, jf. Ot.prp. nr.
37 (2008–2009).
I samsvar med Stortingets tilslutning til St.meld. nr. 5 (2006–2007)
er verdien av godskrevet opptjening og skattefritt AFP-tillegg tatt
hensyn til i fastsettelsen av opptjeningsprosenten for ny AFP. Verdien av
at kompensasjonstillegget er skattefritt, er medregnet.
De administrative prosessene og saksbehandlingsrutinene i Arbeids-
og velferdsetaten og AFP-ordningen må legges om. I tillegg til endrede
beregningsregler mv., skyldes dette at AFP og alderspensjonen knyttes
sammen i sterkere grad enn tidligere.
Den nye ordningen innebærer at retten til å ta ut AFP forutsetter
at det tas ut fleksibel alderspensjon. Saksbehandlingsorganet for
den nye AFP-ordningen skal prøve om de individuelle avtalemessige
vilkårene for rett til AFP er oppfylt, mens Arbeids- og velferdsetaten
skal prøve om vilkårene for uttak av alderspensjon er oppfylt.
Omleggingen krever mer effektiv samhandling og informasjonsutveksling.
Det legges opp til en høyere grad av automatisering i saksbehandlingsrutinene
i Arbeids- og velferdsetaten som følge av flere pensjonsberegninger
for den enkelte. Noe av dette vil det være mulig å realisere før
saksbehandlingen av søknadene om ny AFP tar til i 2010, men full
elektronisk informasjonsutveksling og automatiserte arbeidsprosesser
vil det ta noe lengre tid å få på plass.
I forbindelse med omleggingen til den nye AFP-ordningen vil det
for årskullene fra og med 1948 til og med 1953 gis tilbakevirkende
omsorgsopptjening for AFP-pensjonister for ulønnet omsorg for barn
før 1992 i ny AFP, på tilsvarende måte som i folketrygden for årskullene
fra og med 1954 (ny opptjeningsmodell i folketrygden).
Direktoratet arbeider med å komme fram til de mest effektive
arbeidsprosessene for å håndtere tilbakevirkende omsorgsopptjening
i forbindelse med overgangen til nytt regelverk og på lengre sikt.
AFP i offentlig sektor fra 2011 vil være annerledes bygd opp
enn AFP i privat sektor. Veiledningen av brukerne om uttak av AFP
vil derfor bli noe mer krevende. Sterkere samhandlingen med AFP-ordningen,
både på fag- og IKT-siden, vil innebære et merarbeid som har administrative
konsekvenser. Det vil blant annet være behov for en tettere oppfølging
mot ordningens organer enn i dag.
I Prop. 17 L (2009–2010) er det redegjort for:
Regulering av AFP etter gamle regler
(§§ 14, 16 og 30)
Presisering i § 21 om fastsetting av premie for ny AFP
Lovteknisk justering i § 29 om taushetsplikt
Lovteknisk justering i ligningsloven § 3-13.
Det vises til proposisjonens kapittel 2, 3, 4 og 5 for nærmere
omtale.