Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet Arne Bergsvåg og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at partene i arbeidslivet i privat sektor i lønnsoppgjøret 2008 inngikk avtale om en ny avtalefestet pensjon som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Den nye AFP-ordningen legger til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon. Samtidig skal ordningen med tidligpensjon gjøre det lønnsomt å stå i arbeid lenger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil innledningsvis uttrykke sin anerkjennelse til partene i arbeidslivet som har forhandlet frem en ny avtalefestet pensjonsordning for sine medlemmer. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne har fremforhandlet en tilpasning av den eksisterende AFP-ordningen til ny alderspensjon i folketrygden. Det er positivt at partene i arbeidslivet er blitt enige om en ny AFP-ordning i forlengelsen av pensjonsreformen som bygger på et bredt forlik i Stortinget. Det trepartssamarbeidet som ligger til grunn for AFP-ordningen, altså samarbeidet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og myndighetene, er viktig for velferdssamfunnet. Dette samarbeidet har bidratt til stabile og forutsigbare forhold i arbeidslivet for både ansatte, arbeidsgivere og myndighetene.

Flertallet understreker betydningen av et organisert arbeidsliv og at politiske myndigheter har respekt for fremforhandlete avtaler.

Komiteen viser til at det foreliggende forslag erstatter lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven). Forslaget er i det vesentlige en lovfesting av AFP-avtalene fra lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008.

Lovforslaget innebærer at:

• Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G frem til 62 år.

• Årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.

• AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP i perioden 62–67 år, mottar et høyere beløp frem til fylte 67 år enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville innebære.

• AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.

• Det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.

• Det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.

• Staten betaler en tredjedel og arbeidsgiverne to tredjedeler av pensjonen.

• Et felles fond skal bidra til å sikre de fremtidige forpliktelsene for arbeidsgiverne.

Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen er innforstått med at arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, kommer med i den nye AFP-ordningen. For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947, foreslås en gradvis innfasing av ny AFP. Arbeidstakere født i 1948 er det første årskull som fullt ut kan benytte den nye AFP-ordningen.

Komiteen slutter seg også til at det innføres et kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Disse arbeidstakerne vil naturlig nok ha begrensede muligheter til opptjening av rettigheter etter det nye systemet.

Komiteen viser til at arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, får AFP etter dagens regler, inkludert reglene om godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år.

Komiteen har for øvrig ingen merknader til Regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at AFP i privat sektor bare gjelder den delen av arbeidstakerne som har tariffavtaler og som er tilknyttet LO/NHO-området, finansnæringen eller Spekter. Andre arbeidstakere har ikke noen slik mulighet.

Disse medlemmer viser videre til at da AFP-ordningen ble etablert, skulle den gi "sliterne" en mulighet for å gå ut av arbeidslivet med verdighet, uten å tape økonomisk. Med andre ord, ordningen skulle være for slitne arbeidstakere som ikke klarte å jobbe lenger, men ville unngå uføretrygd.

Disse medlemmer konstaterer at lønnsoppgjøret i 2008 i privat sektor og den nye fremforhandlede AFP-ordningen ikke lenger handler om "sliterne". Dette bekreftes ved at de som orker å stå i stillingen i mange år, vil komme betydelig bedre ut med den nye ordningen. Mens arbeidere med slitsomme yrker, som i tillegg har jobbet deltid, trolig ikke vil ha råd til å tenke på en pensjonisttilværelse når de blir 62 år uten å kombinere dette med fortsatt arbeid. Dette fordi verken folketrygden eller AFP-kontoen har blitt stor nok.

Disse medlemmer mener den nye fremforhandlede AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner, og mener videre at det er dypt urettferdig at om lag 700 000 personer ikke har adgang til AFP, og blant disse er det flest kvinner og ansatte i små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer mener at ordningen nå er blitt en tidligpensjonsordning både for "sliterne" og for andre, og fra 2011 vil hele befolkningen kunne få alderspensjon fra de er 62 år. Da blir AFP en del av det ordinære pensjonssystemet og blir et tillegg til alderspensjonen for dem som har AFP-avtale, der staten finansierer 1/3 del av kostnadene.

Disse medlemmer har merket seg at flere fagforeninger og næringsorganisasjoner, som Akademikerne, YS, NHO og HSH, har uttalt at AFP bør gjelde for alle og at den nye ordningen kan virke urettferdig og udemokratisk.

Når vi ser at store grupper faller utenfor, mener disse medlemmer at det er dypt urettferdig at ikke flere får tilgang til den ekstra opptjeningen så lenge alle bidrar til å betale regningen over skatteseddelen.

Disse medlemmer tar avstand fra en politikk hvor staten skal subsidiere pensjonen til noen utvalgte, slik at disse skal få en gullkantet tidligpensjonsordning.

Disse medlemmer mener at statens oppgave skal være å sørge for gode, generelle velferdsordninger, og disse både skal og må vedtas av Stortinget, og ikke i lønnsoppgjør. Derfor er det rett og rimelig at staten yter det samme økonomiske bidraget til alle pensjonistene.

Disse medlemmer mener derfor tiden er inne for å gjøre ordningen tilgjengelig for alle. Med dette mener disse medlemmer at den tilleggsopptjeningsprosenten på 1,05 pst. som ytes av staten, også bør gis til alle, uavhengig av om man er omhandlet av AFP-avtale eller ikke.

Disse medlemmer viser til forskningsstiftelsen Fafo, jf. Fafo-notat 2009:20, hvor det fremkommer i detalj hvilke grupper i tradisjonell privat sektor som faller innenfor og utenfor AFP-ordningen. 58 pst. av de ansatte i denne delen av næringslivet omfattes ikke av AFP.

Disse medlemmer er kjent med at det er store forskjeller i AFP-dekning avhengig av bransje, bedriftsstørrelse og alderssammensetning i bedriften. I industrien omfattes tre av fire (76 pst.) av AFP, og andelen er høy også innen olje, gass og bergverk, transport og kommunikasjon. Men i andre bransjer er mulighetene for AFP tilsvarende mindre. Kun fire av ti (41 pst.) i bygg og anlegg har AFP, og tjenestenæringene, med unntak av transport, kommer enda dårligere ut. I handelsnæringen og i hotell- og restaurantbransjen har tre av ti (henholdsvis 31 og 32 pst.) AFP.

Disse medlemmer viser videre til at i deler av tjenestesektoren er andelen svært lav. Det dreier seg om kompetansekrevende jobber innen blant annet system- og programvare, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting, revisjon og arkitekttjenester. Tilsvarende lav AFP-andel er det innen personlig tjenesteyting som for eksempel frisører, helsestudioer og begravelsesbyråer.

Disse medlemmer har merket seg at andelen personer med AFP-mulighet øker med alder. Mens bare 35 pst. av dem som er under 25 år, jobber i en bedrift med AFP, er andelen 50 pst. i aldersgruppen 50–61 år, som er den alderen da AFP begynner å bli aktuelt. I aldersgruppen 62 til 67 år er AFP-andelen 42 pst.

Disse medlemmer vil også påpeke at AFP er skjevt fordelt i samfunnet. Høyt utdannede kvinner i små og mellomstore bedrifter er blant taperne.

Disse medlemmer kan ikke se at det er noen gode grunner til at denne skjevfordelingen skal fortsette når man får nytt pensjonssystem og AFP blir en del av den ordinære alderspensjonen.

Disse medlemmer registrerer at en del arbeidsgivere er tilbakeholdne med å gi sine ansatte tariffavtale, fordi de da vil få AFP-ordningen med på kjøpet, og kostnadene kan bli for store.

Disse medlemmer vil understreke det faktum at mindre virksomheter er mer sårbare enn de store. For disse kan AFP være det som gjør at de velger å si nei til tariffavtale.

Disse medlemmer har merket seg at AFP-tillegget i den nye ordningen blir større jo flere år man har hatt arbeidsinntekt, og at de gruppene som først omfattes av endringene i folketrygden, ikke vil få store reduksjoner i pensjon. I tillegg får de et kompensasjonstillegg for ikke å ha hatt mulighet til å ta høyde for å kompensere for levealderjusteringen i løpet av arbeidslivet.

Disse medlemmer har videre merket seg at personer som er født i tidsrommet mellom 1954 og 1963, får en overgangsordning som gir mindre og mindre i kompensasjon for effekten av økt levealder.

Disse medlemmer registrerer at de som er født i 1963 eller senere, må belage seg helt på den nye folketrygden og får ingen kompensasjon for økt levealder. Denne gruppen bør derfor sørge for både å jobbe over 40 år, og sørge for å jobbe fulltid hele tiden, samt sikre seg en jobb med god inntekt.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet ønsker en ny og fremtidsrettet tidligpensjonsordning (AFP) som er mer tydelig rettet mot dem som virkelig trenger den. Dette innebærer at man finner tilbake til utgangspunktet, samt at ordningen må utvides til også å omhandle de uorganiserte.

Disse medlemmer ønsker en tidligpensjonsordning (AFP) som inneholder følgende hovedegenskaper:

• At ordningen skal bygge på den opprinnelige intensjonen ved at den ivaretar sliterne, de som er fysisk utslitt.

• At ordningen utvides til også å omhandle dem som ikke er bundet av en tariffavtale, altså at det statlige bidrag til ordningen må utvides til å gjelde alle pensjonister.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot det foreliggende utkast til ny lov og be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny lov, basert på prinsippene i merknaden ovenfor.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt lovforslag som bygger på blant annet følgende hovedegenskaper:

• At ordningen skal bygge på den opprinnelige intensjonen ved at den ivaretar sliterne.

• At ordningen utvides til også å omhandle dem som ikke er bundet av en tariffavtale, altså at det statlige bidraget til ordningen må utvides til å gjelde alle pensjonister."