Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om statstilskott til arbeidstakere som tar ut
avtalefestet pensjon i privat sektor
(AFP-tilskottsloven)
Kapittel 1 Formål og definisjoner
§ 1 Formål
Loven her angir vilkårene for statstilskott til arbeidstakere
som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor etter avtale mellom
landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere
eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere.
Avtaler som nevnt må omfatte alle arbeidstakere i den enkelte
bedrift som avtalen gjelder for, med unntak av arbeidstakere som
etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år.
Det kan i vedtekter etter § 19 gis en nærmere definisjon av «bedrift» og
bestemmes at nærmere angitte grupper av arbeidstakere skal unntas
fra, eller inkluderes i, virkeområdet for avtalefestet pensjon.
§ 2 Definisjoner
Med «arbeidstaker» menes enhver som arbeider i en annens
tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.
Med «grunnbeløpet» menes grunnbeløpet i folketrygden, se
folketrygdloven § 1-4.
Med «inntekt» menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven
§ 3-15.
Kapittel 2 Avtalefestet pensjon – ny ordning
§ 3 Hvem kapitlet gjelder for
Reglene i kapitlet her gjelder for statstilskott til arbeidstakere
født i 1944 eller senere og som tilstås avtalefestet pensjon med
virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011.
§ 4 Vilkår for rett til statstilskott
Arbeidstakere kan bare gis statstilskott til avtalefestet
pensjon dersom de
a) på uttakstidspunktet har en inntekt som omregnet til
årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp, og hadde en inntekt
over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående året,
b) på uttakstidspunktet er reelle arbeidstakere i en bedrift
som er omfattet av en avtale som nevnt i § 1, og
c) ved fylte 62 år hadde vært arbeidstakere i minst 7 av
de siste 9 årene i én eller flere bedrifter som var omfattet av
en avtale som nevnt i § 1.
Ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav c
skal tallet «7» erstattes med tallet «3» og tallet «9» erstattes
med tallet «5» for arbeidstakere født i årene 1944 til 1951. For
arbeidstakere født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med
ett år for hvert år de er født etter 1951.
I vedtekter etter § 19 kan kravene i første og andre ledd
om å være arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av en avtale
som nevnt i § 1, utfylles og presiseres, og det kan tas inn tillegg
til eller lempninger av disse kravene.
§ 5 Krav til utforming av avtalefestet
pensjon
Statstilskott til avtalefestet pensjon kan ytes når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Avtalefestet pensjon må tidligst kunne tas
ut ved fylte 62 år.
b) Ved uttak før fylte 70 år må avtalefestet pensjon tas
ut sammen med alderspensjon fra folketrygden.
c) Pensjonen må gis som en ugradert, livsvarig ytelse uten
prøving mot arbeidsinntekt.
d) Pensjonen må beregnes i samsvar med bestemmelsene i §§
6 og 7.
§ 6 Grunnlaget for beregning
av avtalefestet pensjon
Grunnlaget for avtalefestet pensjon skal være summen av
vedkommendes inntekt i de enkelte år med registrert pensjonsgivende
inntekt i folketrygden, inkludert opptjening etter folketrygdloven §§ 20-6,
20-7 og 20-8 og poengtall godskrevet etter folketrygdloven §§ 3-16
og 3-19. Registrerte poengtall omregnes til inntekt.
For arbeidstakere som er født i 1948 eller senere og som
i år før 1992 utførte omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven
§ 3-16 første ledd bokstav a, skal det for slike år ikke regnes
med en lavere inntekt enn fire ganger gjennomsnittlig grunnbeløp
for vedkommende år.
Inntekten i det enkelte år før 2010 skal oppjusteres i
samsvar med forholdet mellom grunnbeløpet per 1. januar 2010 og
gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Ved oppjustering i
2010 og senere gjelder reglene i fjerde ledd.
Inntekten i 2010 og senere år skal oppjusteres med lønnsveksten
fra opptjeningsåret til og med det tidspunktet da siste regulering
av folketrygdens pensjoner fant sted. Reguleringsfaktoren etter
folketrygdloven § 20-18 første ledd legges til grunn.
Ved fastsettelsen av grunnlaget etter første ledd regnes
ikke med en høyere inntekt for det enkelte år enn 7,1 ganger gjennomsnittlig
grunnbeløp i opptjeningsåret. Siste år som tas med i grunnlaget,
skal være det kalenderår han eller hun fylte 61 år.
§ 7 Beregning av pensjonen
Årlig avtalefestet pensjon skal utgjøre 0,314 prosent av
grunnlaget etter § 6. Pensjonsbeløpet justeres ved hjelp av et forholdstall
for hvert årskull ut fra alderen for uttak av avtalefestet pensjon.
Forholdstallene fastsatt i medhold av folketrygdloven § 19-7 legges
til grunn. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved
fylte 70 år til grunn.
For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 skal årlig
avtalefestet pensjon utgjøre henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent
av pensjonsbeløpet etter første ledd.
Ved uttak av avtalefestet pensjon før fylte 67 år skal
det for hver måned gis et fast kronetillegg til og med den kalendermåneden
arbeidstakeren fyller 67 år. Den livsvarige delen av avtalefestet
pensjon skal reduseres ved pensjonsuttaket, slik at den samlede nåverdien
av pensjonen ikke påvirkes av kronetillegget. Dersom pensjonsbeløpet
etter første og andre ledd ikke er tilstrekkelig til at denne reduksjonen
kan foretas, tilstås ikke kronetillegget.
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer
årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt det faste tillegget
etter tredje ledd, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes
deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven
§ 20-18 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket
forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt
ut.
§ 8 Forholdet til andre ytelser
Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter
fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden. For personer
født i årene 1944 til 1948 ses det i denne sammenhengen bort fra
mottak av uførepensjon før 1. januar 2011.
Tidsrom der uførepensjon ikke er kommet til utbetaling,
men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uførepensjon etter
reglene i folketrygdloven § 12-12 tredje ledd, regnes ikke som tidsrom
med mottak av uførepensjon som nevnt i første ledd.
Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende
for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet
pensjon eller pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger
som angitt i vedtektene etter § 19.
Kapittel 3 Kompensasjonstillegg til pensjon etter kapittel
2
§ 9 Kompensasjonstillegg
Det ytes et kompensasjonstillegg til avtalefestet pensjon
etter kapittel 2 til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Kompensasjonstillegget
må tas ut sammen med pensjonen.
§ 10 Referansebeløp
Kompensasjonstillegget fastsettes med utgangspunkt i et
referansebeløp for 2010. Referansebeløpet skal settes til 10 000
kroner for arbeidstakere født i 1948, men økes med 400 kroner for
hvert årskull født i årene 1949 til 1953. For arbeidstakere født
i årene 1954 til 1962, reduseres referansebeløpet for hvert årskull
med 10 prosent av referansebeløpet for 1953-kullet.
Referansebeløpene for 2010 for arbeidstakere født i årene
1944 til 1947, skal utgjøre henholdsvis 840, 1 760, 3 680 og 5 760
kroner.
Referansebeløpene reguleres 1. mai hvert år, første gang
1. mai 2011, i samsvar med lønnsveksten fra foregående år. Reguleringsfaktoren
etter folketrygdloven § 20-18 første ledd legges til grunn.
§ 11 Fastsetting av kompensasjonstillegget
Kompensasjonstillegget til den enkelte arbeidstaker skal
tilsvare referansebeløpet etter § 10, dividert med særskilte forholdstall.
Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år
til grunn. Kompensasjonstillegget kan ikke overstige halvparten
av den livsvarige delen av pensjonsbeløpet etter § 7 på uttakstidspunktet.
Ved uttak av avtalefestet pensjon i månedene juni til april
ytes kompensasjonstillegget på grunnlag av referansebeløpet ved
siste regulering. Ved første reguleringstidspunkt etter uttaket
økes kompensasjonstillegget med en forholdsmessig andel av lønnsveksten
fra forrige reguleringstidspunkt ut fra når i den nevnte perioden
pensjonen ble tatt ut. For øvrig er kompensasjonstillegget ikke
gjenstand for regulering.
Forholdstallene etter første ledd fastsettes det året et
årskull fyller 61 år og skal være felles for kvinner og menn. Forholdstallene
fastsettes for hvert årskull ut fra tidspunktet for uttak av avtalefestet
pensjon og forventet levealder og under hensyn til prinsippene i
folketrygdloven § 19-7, men slik at forholdstallene normeres til
1 ved fylte 62 år for hvert enkelt årskull.
Kapittel 4 Overgangsordning – avtalefestet
pensjon etter gamle regler
§ 12 Hvem kapitlet gjelder for
Reglene i kapitlet her gjelder statstilskott til avtalefestet
pensjon fra 1. januar 2011 til arbeidstakere som er tilstått eller
tilstås slik pensjon med virkningstidspunkt før nevnte dato, og
som på uttakstidspunktet fylte vilkårene for pensjon etter de reglene
som da gjaldt.
§ 13 Tilskottsperiode
Statstilskott ytes fra det tidspunkt arbeidstakeren har
fylt 64 år og fram til arbeidstakeren fyller 67 år.
§ 14 Pensjonen
For å gi rett til tilskott må pensjonen bestå av grunnpensjon,
tilleggspensjon og særtillegg og skal tilsvare ugradert uførepensjon
beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten poengtillegg etter
§ 7-3 nr. 3 i tidligere lov om folketrygd 17. juni 1966 nr. 12.
Det skal heller ikke tas hensyn til avdød ektefelles poengopptjening
eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon
i folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for
forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre.
Pensjon etter første ledd, med vedtektsfestede tillegg,
må på uttakstidspunktet ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt.
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer
årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg
og vedtektsfestede tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten
og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven
§ 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt
etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket
forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.
Ved regulering av forsørgingstillegg legges reguleringsfaktoren
etter folketrygdloven § 19-14 tredje ledd til grunn.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker pensjonen, skal
pensjonen omregnes.
§ 15 Forholdet til arbeidsinntekt
Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjonen,
med vedtektsfestede tillegg, reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten
utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt
for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
§ 16 Forholdet til ytelser fra
folketrygden mv.
Avtalefestet pensjon etter kapitlet her må ikke kunne ytes
for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon,
uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon fra folketrygden.
Ved opphold i institusjon som omfattes av folketrygdloven
§ 3-27 eller 3-29, settes avtalefestet pensjon ned etter reglene
for alderspensjon i folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28.
Kapittel 5 Administrasjon og saksbehandling
§ 17 Avgjørelsesmyndighet mv.
Spørsmålet om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4 og
§ 8 tredje ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter
§ 19, avgjøres av et administrativt organ etablert av avtalepartene
etter § 18. Organets avgjørelser kan påklages til organets styre
eller til slikt organ som styret bestemmer. Vedtektene etter § 19
gir regler om klagefrist mv.
Arbeids- og velferdsetaten avgjør andre spørsmål om retten
til pensjon og kompensasjonstillegg enn nevnt i første ledd, inkludert
beregning av ytelsene. Avgjørelsene kan påklages til overordnet
organ innen etaten etter reglene i folketrygdloven § 21-12, og deretter
ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966
nr. 9 om anke til Trygderetten.
Arbeids- og velferdsetaten foretar utbetaling av pensjon
og kompensasjonstillegg og utarbeidelse av statistikk mv. Etaten
skal også utbetale eventuelle avtalte tillegg til avtalefestet pensjon,
forutsatt at et tillegg til pensjon etter kapittel 2 gis med samme
prosentsats til alle pensjonister og at et tillegg til pensjon etter
kapittel 4 gis med samme beløp til alle pensjonister.
Avgjørelsene etter første og andre ledd kan ikke bringes
inn for domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet
fullt ut.
Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres
av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid
med ankesakene.
§ 18 Administrasjon – avtalemessige spørsmål og forvaltning av midler
Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter
kapittel 2 skal etablere et felles organ med et felles styre til
behandling av spørsmål om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4
og § 8 tredje ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter
§ 19. Organet skal videre innkreve premier fra arbeidsgiverne og
forvalte innbetalte midler, inkludert å bygge opp fond i samsvar
med reglene i kapittel 6. Det felles organet er et eget rettssubjekt
og hefter bare for egne forpliktelser.
Det felles organet skal ha statsautorisert revisor og aktuar.
Revisor og aktuar skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige
for utøvelsen av arbeidet.
For så vidt gjelder pensjon etter kapittel 4, skal oppgavene
nevnt i første ledd behandles av de organer som ble opprettet under
lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for
avtalefestet pensjon, med mindre partene i de ulike avtalene er enige
om helt eller delvis å legge disse oppgavene til organet etter første
ledd.
Bestemmelsene i §§ 17 og 18 er ikke til hinder for at det
felles organet i samsvar med bestemmelser i vedtektene overlater
oppgaver til andre.
§ 19 Vedtekter
Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter
kapittel 2 skal etablere vedtekter som er felles for alle avtaler
om avtalefestet pensjon. Endringer i vedtektene besluttes av styret
for det administrative organet nevnt i § 18 første ledd. Vedtektene
og endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom
vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her,
kan godkjenning ikke nektes.
For så vidt gjelder pensjon etter kapittel 4, videreføres
de vedtektene som er etablert i henhold til lov 23. desember 1988
nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon,
men tilpasses bestemmelsene i loven her, og kan eventuelt innarbeides
i vedtektene nevnt i første ledd. Bestemmelsene i første ledd om
godkjenning av vedtekter og vedtektsendringer gjelder tilsvarende.
Kapittel 6 Finansiering
§ 20 Premie fra arbeidsgivere
Arbeidsgivere som er omfattet av en avtale som nevnt i
§ 1, skal innbetale premie til dekning av den del av utgiftene til
avtalefestet pensjon etter kapitlene 2 og 4 som ikke dekkes av statens
tilskott etter § 23.
Innbetaling av premie som gjelder utgifter til pensjon
etter kapittel 4, skal skje separat for den enkelte avtale og atskilt
fra innbetaling relatert til pensjonsutgifter etter kapittel 2.
Dersom partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon er enige
om dette, kan finansieringen av pensjonsutgiftene etter kapittel
4, uten hensyn til bestemmelsene i § 22, integreres i fastsettingen
og innkrevingen av premie etter § 21 for pensjon etter kapittel
2. Det kan herunder bestemmes at det ved utskriving av premie til
dekning av utgifter etter kapittel 2 skal tas hensyn til om bedriften
også betaler egenandel knyttet til pensjon etter kapittel 4. Vedtektene
kan gi nærmere regler om premieberegning og samordning av premie.
§ 21 Premie til dekning av pensjonsutgifter
etter kapittel 2
Avtaler om pensjon etter kapittel 2 skal ha en felles finansiering.
Arbeidsgiverne skal betale en premie for ansatte i bedriften etter
en premiesats som er felles for slike avtaler og som fastsettes
av styret for det administrative organet nevnt i § 18 som en prosentdel
av lønnsutbetalingene. Det skal bare betales premie av den del av
en arbeidstakers årslønn som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp
i vedkommende år. Det skal ikke betales premie av lønnsutbetalinger
til arbeidstakere etter det kalenderår de fylte 61 år. Det kan i
vedtekter bestemmes at annen godtgjørelse skal likestilles med lønn ved
premieberegningen.
Premien må fastsettes slik at den er tilstrekkelig til
å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for opplegg av
et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes
erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle
opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes
forventede framtidige forpliktelser. Som forventede framtidige forpliktelser
regnes pensjonsutbetalinger etter reglene i loven her til arbeidstakere
som er tilstått eller som fyller vilkårene for avtalefestet pensjon.
Styret for avtalefestet pensjon avgjør plasseringen av
fondets midler.
§ 22 Premie til dekning av pensjonsutgifter
etter kapittel 4
Til dekning av pensjonsutgifter etter kapittel 4 skal det
betales en premie pålagt alle arbeidsgivere som omfattes av den
enkelte avtale, og i tillegg en særskilt premie pålagt den som var
arbeidstakerens arbeidsgiver da pensjonen ble tatt ut. Denne premien skal
utgjøre minst 25 prosent av pensjonen til arbeidstakeren. Det kan
gjøres unntak dersom arbeidstakeren bare har vært ansatt i kortere
tid.
Fond som er etablert i henhold til § 4 første ledd i lov
23. desember 1988 nr. 110, skal anses å knytte seg utelukkende til
pensjon etter reglene i kapittel 4 for arbeidstakere som omfattes
av vedkommende avtale. Videre fondsopplegg skal skje med sikte på
at fondet, sett i sammenheng med arbeidsgivernes erkjente plikt
til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, kan
dekke de utbetalinger som er aktuelle fram til 31. desember 2015.
Dekning av pensjon etter reglene i kapittel 4 kan alternativt
skje ved en premie pålagt den som var arbeidstakerens arbeidsgiver
da pensjonen ble tatt ut, og fondsopplegg kan erstattes med avgivelse
av tilfredsstillende garantierklæringer.
§ 23 Statstilskott
Statens tilskott til pensjon etter reglene i kapittel 2
skal utgjøre 1/3 av pensjonen, mens tilskottet til pensjon etter
kapittel 4, jf. § 13 skal utgjøre 40 prosent av pensjonen.
Kompensasjonstillegg etter kapittel 3 dekkes fullt ut av
staten og utbetales til mottakerne av avtalefestet pensjon sammen
med statstilskottet etter første ledd.
§ 24 Tilsyn
Departementet gir forskrifter om tilsyn med fellesorganet
nevnt i § 18 og utførelsen av oppgavene etter loven her, herunder
forvaltningen av midler innbetalt etter §§ 20 til 22 og fondsopplegg
mv. etter bestemmelsene i de nevnte paragrafene.
Kapittel 7 Forskjellige bestemmelser
§ 25 Virkningstidspunkt for
avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon og kompensasjonstillegg ytes tidligst
fra og med måneden etter den måneden da kravet om ytelsene ble satt
fram.
§ 26 Utbetaling av avtalefestet
pensjon i utlandet
Pensjon etter kapittel 2 og kompensasjonstillegg etter
kapittel 3 utbetales i utlandet uten begrensninger.
Pensjon etter kapittel 4 utbetales i utlandet etter reglene
i folketrygdloven § 19-3.
§ 27 Tilbakekreving av feilutbetalinger
mv.
Ved tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon
eller kompensasjonstillegg etter loven her gjelder reglene i folketrygdloven
§ 22-15 tilsvarende. Ved anvendelsen av nevnte paragraf skal en
arbeidsgiver som gir opplysninger av betydning for retten til avtalefestet
pensjon, anses å opptre på vegne av arbeidstakeren.
Ved etteroppgjør som nevnt i § 15 og ved tilbakekreving
etter første ledd kan for mye utbetalt dekkes gjennom trekk i løpende
avtalefestet pensjon og i løpende alderspensjon fra folketrygden.
§ 28 Tvangsgrunnlag for utlegg
Vedtak om innbetaling av premie etter §§ 20 til 22 er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 29 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for organ som
nevnt i § 18, har taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 7 første ledd.
Taushetsplikten etter første ledd og Arbeids- og velferdsetatens
taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er
ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og
velferdsetaten og organ som nevnt i § 18 i den utstrekning dette
er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven her. Slikt organ
kan herunder gis tilgang til opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
I forbindelse med etteroppgjør som nevnt i § 15, kan Arbeids-
og velferdsetaten gi inntektsopplysninger til andre pensjonsordninger
uten hinder av taushetsplikt.
§ 30 Forskrifter
Departementet gir forskrifter til utfylling av loven, inkludert
forskrifter om
a) fastsetting av grunnlaget for avtalefestet
pensjon etter § 6, herunder regler om fra hvilket tidspunkt inntekt
i det året arbeidstakeren fyller 61 år skal tas med i grunnlaget
og om medregning av inntekt for år før 1992 med omsorg for små barn
b) fastsetting av kronetillegg og justeringsbeløp etter
§ 7 ved uttak av avtalefestet pensjon før fylte 67 år
c) fastsetting av forholdstall etter § 11
d) omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. etter
§ 14
e) fastsetting av tidligere inntekt etter §§ 14 og 15, forholdet
til arbeidsinntekt etter § 15 og forholdet til ytelser fra folketrygden
etter § 16.
Kapittel 8 Ikrafttredelse og endringer i
andre lover
§ 31 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft straks.
Forholdstall som angitt i § 7 første ledd og § 11 første
ledd for årskullene 1944 til 1949 fastsettes i 2010 under hensyn
til bestemmelsene i folketrygdloven § 19-7 slik den vil lyde fra
1. januar 2011.
Lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger
for avtalefestet pensjon oppheves 1. januar 2011.
Endringene i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
trer i kraft straks.
Endringene i skatteloven §§ 5-15 og 17-1 trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2010.
Endringene i folketrygdloven § 3-19 og skatteloven § 2-30
trer i kraft 1. januar 2011.
§ 32 Endringer i andre lover
1. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) skal § 3-13 nytt nr. 8 lyde:
8. Taushetsplikten
etter nr. 1 er ikke til hinder for at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven
§ 18 gis elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt
for arbeidstakere som er omfattet av en avtale om avtalefestet pensjon.
Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.
2. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
skal § 3-19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen
her gjelder også for den som mottar avtalefestet pensjon og som
omfattes av AFP-tilskottsloven § 12.
3. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-30 første ledd bokstavene n og
o skal lyde:
n) A/S Vinmonopolet
o)organ som nevnt i AFP-tilskottsloven
§ 18.
I § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum
og § 17-1 første ledd bokstav e første punktum skal tallet «1947»
endres til «1948».
4. I lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
gjøres følgende endringer:
Avsnittet etter § 19-15 med følgende
ordlyd: «Någjeldende §§ 19-7 til 19-11 blir nye §§ 19-16 til 19-20.»
endres til:
«Någjeldende §§ 19-7 og 19-8 blir nye §§ 19-16 og 19-17.
Någjeldende § 19-9 blir ny § 19-18 og skal lyde:
§ 19-18. Forholdet til avtalefestet pensjon tilstått
før 1. januar 2011
For personer født i 1942 og tidligere år som
fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott,
skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon mellom fylte 67 og
70 år være det samme som i perioden med avtalefestet pensjon. Tilleggspensjonen kan
også beregnes på grunnlag av en avdød ektefelles opptjening, se
§ 3-23.
Fra måneden etter at pensjonisten fyller 70 år, ytes det
alderspensjon også på grunnlag av pensjonspoeng som vedkommende
har opptjent eller fått godskrevet i perioden med avtalefestet pensjon.
Departementet gir forskrifter om beregningsgrunnlaget
for tilleggspensjon for personer født i 1943 og senere år som ble
tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkningstidspunkt
før 1. januar 2011.
Någjeldende §§ 19-10 og 19-11 blir nye §§ 19-19 og
19-20.»