Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
å halvere aborttallene innen 2013.
II
Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med
gratis prevensjon til å gjelde for gruppen 19–24 år.
III
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en målrettet seksualundervisning.
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping i engangsstøtten
for gravide til 2 G.
V
Stortinget ber Regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre bedre rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på informasjon om rettigheter ved graviditet, støtteordninger og
mulige fysiske og psykiske ettervirkninger.
VII
Stortinget ber Regjeringen styrke støtteapparatet for
kvinner som har vært gjennom en abort ved å sikre mer informasjon
knyttet til ettervirkninger av en abort og hvor man kan få spesialisert
hjelp.
VIII
Stortinget ber Regjeringen sikre økt støtte
til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide gjennom organisasjoner
som Amathea.
IX
Stortinget ber Regjeringen sikre mer forskning knyttet
til årsaker og ettervirkninger av abort.»
Forslagsstillerne framholder at det gjennom mange
år har vært stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av å forebygge
aborter, men at det de siste årene i liten grad har blitt foretatt
noe tverrpolitisk løft for å sette dette temaet på dagsordenen.
Det påpekes at antallet aborter i Norge i dag ligger på samme nivå
som på 1980-tallet (over 16 000). Forslagsstillerne mener det er
behov for et nytt tverrpolitisk samarbeid for å redusere aborttallene
i Norge.
Det uttales at samfunnet bør ha et overordnet
mål om at vi skal ha så gode ordninger for gravide at en kvinne
velger å beholde barnet hun bærer på selv om graviditeten ikke er
planlagt.
Det redegjøres nærmere for forslag til tiltak
på følgende områder:
plan for å halvere
aborttallene innen 2013
økt tilgjengelighet til gratis prevensjon
mer målrettet seksualundervisning
økt engangsstøtte for gravide
målrette forebyggende tiltak mot utvalgte
grupper
bedret rådgivning og informasjon
bedre oppfølging av kvinner som har tatt
abort:
sikring av støtte til rådgivning og hjelp
til vanskeligstilte gravide
mer forskning knyttet til årsaker og ettervirkninger
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
mener det er viktig at forebygging av abort settes kontinuerlig
på den politiske dagsordenen. Det er med bekymring komiteen registrerer
at antall aborter øker, selv om det er satt i gang mange ulike tiltak
for forebygging gjennom flere år. Det er viktig å merke seg at antall aborter
øker mest i aldersgruppa 20–24 år, der Troms og Oslo er på topp,
og det er, slik komiteen ser det, nødvendig å gjøre
spesielle tiltak rettet mot denne gruppen. Det er derfor positivt at
det er gjennomført et prøveprosjekt med økt tilgjengelighet til
prevensjon for disse områdene, som nå skal evalueres og eventuelt
videreføres.
Komiteen mener det er positivt
at Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført et ettårig prøveprosjekt
med gratis prevensjon for den aktuelle aldersgruppen i kommunene
Tromsø og Hamar. Komiteen viser til at sluttrapporten,
som Sintef har gjort på vegne av Helsedirektoratet for prosjektet,
konkluderer med at aborttallene for gruppen er halvert i løpet av
året prosjektet har pågått sammenliknet med kontrollkommunene. Komiteen mener
dette er svært gode tall, og legger til grunn at rapporten fra forsøksprosjektet
blir grundig gjennomgått med tanke på om, og på hvilken måte, prosjektet skal
følges opp.
Komiteen vil understreke at kvinner
som deltok i prosjektet, følte seg trygge på at de visste nok om
hormonell prevensjon, men at de likevel ønsket mer informasjon om
hormonell prevensjon og bivirkninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at ordningen med subsidiert prevensjon for gruppen 19–24
år vurderes utvidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at fra 2002 fikk jenter i alderen 16
til 19 år tilbud om gratis hormonell prevensjon. I 2006 ble det
innført egenandel. Parallelt med innføringen av egenandel har antall
aborter for denne aldersgruppen økt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
gratis prevensjon for gruppen 19–24 år.»
Komiteen mener at
en målrettet seksualundervisning er viktig, og at det er nødvendig
å ansvarliggjøre både jenter og gutter for egen seksualitet og helse.
I dette arbeidet spiller skolen en viktig rolle, og komiteen registrerer
at det er utarbeidet nytt materiell til undervisning i grunnskolen
fra 2009.
Komiteen viser til at helsestasjonstjenesten
for ungdom gjør et viktig arbeid med prevensjonsveiledning og rådgivning
ved tidlig graviditet.
Komiteen vil vise til evalueringen
av den siste handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap
og abort fra Econ, der det står følgende:
«Utviklingen i Danmark og Finland tilsier at det er
potensiale for å redusere abortraten blant unge kvinner i Norge.
Strategiene for å forebygge uønsket svangerskap er mye de samme
i de nordiske landene, men i Finland og Danmark spiller skolen en
større rolle i satsingen. Vi mener derfor at for å styrke den primærforebyggende innsatsen
for å forebygge uønsket svangerskap bør man se nærmere på hvordan
undervisning om seksualitet kan integreres mer i skolen slik det
er gjort i Danmark og Finland.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en målrettet
seksualundervisning.»
Komiteen er enig med
statsråden i at det er nødvendig å sette inn spesielle tiltak rettet
mot minoritetsgrupper og andre utsatte grupper, komiteen vil
vise spesielt til det viktige arbeidet som gjøres ved blant annet
Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet (før Klinikk for seksuell
opplysning, KSO) i Oslo. Det er landets største senter for seksuell
og reproduktiv helse for unge voksne. Her gis det råd, prevensjonsveiledning,
gratis kveldspoliklinikk for unge til og med fylte 25 år. Sex og
samfunn utarbeider også metodebok på oppdrag fra Helsedirektoratet
som inneholder informasjon, retningslinjer og prosedyrer som er
relevant i arbeidet med ung seksualitet, og siden 1992 har senteret
også undervist alle 10.-klasser i Oslo.
Komiteen mener slike gode lavterskeltilbud
til nettopp disse gruppene bør styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også vise til Stiftelsen
Amathea som driver informasjon og veiledning mer spesifikt rettet mot
unge som har blitt gravide, det vil si et arbeid knyttet til svangerskap
og abort, samtale underveis og etter fullført svangerskap og samtale før
og etter abort. Amathea tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets
arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort, og utvikler
ny kunnskap og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og
psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økt støtte
til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide gjennom organisasjoner
som Amathea.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers
alternative budsjetter for 2010 hvor det ble fremmet forslag om
5 mill. kroner for å styrke det abortforebyggende arbeidet i frivillig
regi gjennom Stiftelsen Amathea.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til § 2 i lov om
svangerskapsavbrudd om informasjon i forbindelse med en graviditet. Denne
informasjonen må utvikles bedre og kvalitetssikres, og det bør derfor
utarbeides et informasjons- og veiledningsopplegg for alle som søker
abort, også for barnefaren.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre bedre rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på rettigheter ved graviditet, støtteordninger og informasjon om
mulige psykiske og fysiske ettervirkninger av en abort.»
Komiteen vil vise
til at kvinner som har vært gjennom en abort, kan slite med psykiske
ettervirkninger. Vi trenger mer kunnskap om dette gjennom forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at disse kvinnene bør
bli møtt av et sterkere støtteapparat gjennom mer informasjon i
informasjonsmateriell fra helseinstitusjonene om mulige ettervirkninger
og om hvem man kan oppsøke for spesialisert hjelp.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke støtteapparatet
for kvinner som har vært gjennom en abort, ved å sikre mer informasjon
knyttet til ettervirkninger av en abort og hvor man kan få spesialisert
hjelp.»
«Stortinget ber regjeringen sikre mer forskning knyttet
til årsaker og ettervirkninger av abort.»
Komiteen er fornøyd
med at flertallsinnstillingen fra Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) når
det gjelder forebygging av uønskede svangerskap og abort, nå følges
opp, og ser fram til konkrete tiltak videre. Komiteen mener
også at prosjektet som gir jordmødre og helsesøstre kompetanse til
å sette inn p-implantat, og jordmødre spiral, er positivt. Det er
etter komiteens syn viktig at prevensjon er tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at en utvidelse av ordningen med
gratis kondom er et godt tiltak.
Komiteen er kjent
med at det gjøres mange gode abortforebyggende tiltak, og at det
fins mange gode tilbud der unge kan få råd og veiledning. Det er
etter komiteens syn viktig å ha et mangfoldig tilbud
for å nå flest mulig. Amateha, Senter for sex og samfunn, ulike
telefontjenester som Klara Klok, Suss og skolehelsetjenesten er
noen av dem som jobber med dette som tema. Komiteen er
også opptatt av at de tilbud som fins, gir god informasjon om både
abortforebygging og seksuelt overførbare sykdommer, slik at unge
mennesker har best mulig kunnskap for å beskytte seg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at økonomisk utrygghet er en av grunnene
til at unge kvinner i 20-årene tar abort. Det bør være slik at kvinner
ikke ser seg nødt til å ta abort på bakgrunn av økonomi. Derfor
bør man sikte mot et betydelig løft til 2 G i engangsstøtten for
gravide og samtidig ta større hensyn til gravide som er i overgangsfase
mellom studier og arbeid. En slik utvidet engangsstøtte kan fordeles
ut over et lengre tidsrom etter fødsel. Dette medlem vil
vise til at i statsrådens brev, datert 4. februar 2010, fremkommer
det en bekymring for at ytelser fra det offentlige som uføreytelser,
attføringspenger, rehabiliteringspenger, overgangsstønad, dagpenger
eller fødselsstipend fra lånekassen sammen med en engangsstønad
på 2 G i mange tilfeller kan bli større enn foreldrepenger. Dette
medlem mener at samtidig som engangsstøtten for gravide
økes til 2 G, bør det foretas en vurdering av hvordan denne ytelsen bør
ses i sammenheng med andre offentlige trygdeytelser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet,
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden
for gravide til 2 G.»
Komiteen viser til
vedlagte svarbrev av 4. februar 2010 fra statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
der hun redegjør for dagens situasjon og planer, og mener at det
er mange positive signaler i svaret. Komiteen er
tilfreds med at det nå skal legges fram ny handlingsplan mot abort, sammen
med andre konkrete tiltak som er varslet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er beklagelig at
det har tatt så lang tid å ferdigstille en ny handlingsplan for
å forebygge uønskede svangerskap og abort, og imøteser fortgang
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det bør settes konkrete måltall
for å få ned antallet aborter, og at et slikt måltall bør være en
halvering innen 2013. Dette måltallet kan spesifiseres nærmere for
utvalgte og/eller utsatte grupper eller grupper der aborttallene
øker. Slike grupper er blant annet tenåringer, der det fra 2007
til 2008 var en økning i antall aborter per 1 000 jenter fra 17
til 18 aborter. Kvinner i aldersgruppen 20–24 år har den høyeste
aborthyppigheten, med 30,6 aborter per 1 000 kvinner. Oslo og Troms
hadde i 2008 den høyeste hyppigheten av svangerskapsavbrudd i denne
aldersgruppen med hhv. 41,8 og 37,1 per 1 000 kvinner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for
innen 2013 å nå et mål om å halvere aborttallene.»
Komiteen vil vise
til evalueringene av handlingsplaner for forebygging av uønsket svangerskap
og abort fra 2008 fra Econ (2009) der det framheves at kvinner med
minoritetsbakgrunn (særlig flyktningbakgrunn) har betraktelig høyere
abortforekomst enn kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Rapporten
nevner også andre sårbare grupper som unge funksjonshemmede og rusmiddelavhengige.
For utvalgte grupper bør det også utarbeides spesielle målrettede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en målrettet seksualundervisning.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre økt støtte
til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide gjennom organisasjoner
som Amathea.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre bedre rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på rettigheter ved graviditet, støtteordninger og informasjon om
mulige psykiske og fysiske ettervirkninger av en abort.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen styrke støtteapparatet for
kvinner som har vært gjennom en abort, ved å sikre mer informasjon
knyttet til ettervirkninger av en abort og hvor man kan få spesialisert hjelp.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sikre mer forskning knyttet
til årsaker og ettervirkninger av abort.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan
for innen 2013 å nå et mål om å halvere aborttallene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
gratis prevensjon for gruppen 19–24 år.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet,
bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden
for gravide til 2 G.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:36 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og
Dagrun Eriksen om abortforebyggende tiltak for å halvere aborttallene
innen 2013 – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 15.1.2010 der komiteen
ber om min uttalelse til ni private forslag fra representantene
Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om abortforebyggende
tiltak for å halvere aborttallene innen 2013. Siden forslagene også
berører Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet, er uttalelsen utarbeidet i samråd med
disse statsrådene.
Tall fra 2008 viser at antallet provoserte aborter øker.
I 2008 ble det utført 16 073 svangerskapsavbrudd, nesten 908 flere
enn i 2007. Av de 16 073 abortene var 15 420 selvbestemte og 634 nemndbehandlede.
Antallet nemndbehandlede aborter holder seg stabilt. Det var imidlertid
en økning i antall tenåringsaborter per 1000 kvinner fra 17,0 i
2007 til 18,0 i 2008. Aldersgruppen 20–24 år har hatt den høyeste
aborthyppigheten sett over en 20-årsperiode, og hadde også den høyeste
raten i 2008, da det ble utført 30,6 svangerskapsavbrudd per 1000
kvinner i denne aldersgruppen. Oslo og Troms hadde i 2008 den høyeste
hyppigheten av svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 20–24 år, på
henholdsvis 41,8 og 37,1 per 1000 kvinner.
Jeg ser med bekymring på at antallet aborter
øker. Aborttallene viser at det er viktig at vi fortsetter det arbeidet
som lenge har pågått med å forebygge uønsket svangerskap og abort.
Vi har siden 1990 hatt fire handlingsplaner for forebygging av uønskede
svangerskap og abort. Flere viktige tiltak er iverksatt. Noen eksempler
er at gratis p-piller til tenåringsjenter i alderen 16–19 år ble
tilgjengelig fra 1. januar 2002, og fra 1. juni samme år kunne helsesøstre
og jordmødre med rekvireringsrett rekvirere visse p-piller til denne
aldersgruppen tenåringsjenter. Fra 1. mars 2006 ble ordningen med
gratis p-piller erstattet av en fast bidragssats på 400 kroner per
år per tenåringsjente, samt at helsesøstres og jordmødres rekvireringsrett
ble utvidet til å omfatte flere typer hormonell prevensjon.
Vi må på tross av innsatsen innse at vi ikke
har nådd våre mål i dette arbeidet. De to siste handlingsplanene
for forebygging av uønsket svangerskap og abort er evaluert i 2000
og i 2008 av henholdsvis Asplan Analyse 2000 og Econ 2009. En hovedkonklusjon
i begge evalueringene er at det må satses videre på hovedstrategiene,
men at de må spisses tydeligere både med tanke på innsatsområder
og oppfølgingsansvar. Den siste evalueringen konkluderer blant annet med
at selv om satsingene er i overensstemmelse med strategier og tiltak
i planen, er hovedmålet om en redusert generell abortrate ikke nådd.
Det relateres særlig til at det er mange påvirkningsfaktorer på
seksuelle handlinger som ligger utenfor handlingsplanens område.
Endrede fertilitetsmønstre blant unge voksne, herunder at kvinner
ønsker å vente lengre enn tidligere med å få barn, nevnes som en
forklarende faktor for økende aborttall blant kvinner i aldersgruppen 20
– 30 år. Samtidig fremhever evalueringen at strategier og tiltak
som bygger på lett tilgjengelig prevensjon og veiledning har bidratt til
at de yngste aldersgruppene er blitt flinkere prevensjonsbrukere,
og at innsatsen har medvirket til lavere abort- og fødselsrater,
til tross for at tenåringer har et mer aktivt seksuelt liv. Evalueringen
i 2008 reiser særlig spørsmål ved om i hvilken grad satsingen har
nådd frem til etniske minoritetsgrupper og særlig utsatte målgrupper. Den
konkluderer blant annet med at abortforekomsten blant enkelte etniske
minoritetskvinner over 25 år er betraktelig høyere enn blant kvinner
med etnisk norsk bakgrunn, spesielt blant kvinner med flyktningbakgrunn.
Evalueringen fremhever også problemer med å vurdere i hvilken grad
iverksatte tiltak samlet sett fanger opp særlig sårbare målgrupper,
som for eksempel unge funksjonshemmede og rusbrukere.
Helsedirektoratet utarbeider for tiden, på oppdrag
fra Helse- og omsorgsdepartementet, en ny handlingsplan for forebygging
av uønsket svangerskap og abort. Planen, som altså er den femte
i rekken, er forsinket, men vil om kort tid bli lagt frem. Til oppfølging
av den nye handlingsplanen er det for 2010 bevilget 28 512 000 kroner
over kap. 762 post 73. Dette er en økning på 884 000 kroner i forhold
til i 2008.
Ettersom handlingsplanen ennå ikke foreligger, kan
jeg ikke beskrive konkret hvilke tiltak denne vil inneholde. Det
vil imidlertid være viktig å videreføre og bygge videre på de tiltak
som til nå har vist seg å være effektive, herunder tiltak for å
sikre god veiledning om og lett tilgjengelig prevensjon. Vi må samtidig
gjøre justeringer i forhold til tidligere strategier og tiltak,
for i størst mulig grad følge opp det forbedringspotensialet som
er avdekket. Vi må blant annet sikre at tiltakene blir mer spisset
og målrettet i forhold til grupper med høye aborttall, og vi må
sikre tiltak som når ut til etniske minoritetsgrupper og særlig
utsatte målgrupper.
Hovedmålsettingen i arbeidet med å forebygge uønsket
svangerskap og abort må være at færrest mulig kvinner settes i en
situasjon der valget om abort er aktuelt. Samfunnet må derfor legge
best mulig til rette for at kvinner i størst mulig grad kan bestemme
om og når de ønsker å bli gravide. En forutsetning for dette er
kunnskap. Jeg er derfor enig i at et svært viktig tiltak er å sikre
god og oppdatert undervisning i samliv, seksualitet og prevensjon.
Jeg viser her til omtalen av forslag 3.
Et av de viktigste tiltak på kort og lang sikt
for å redusere aborttallene, særlig i aldersgruppen 20–24 år, er
å sørge for økt tilgjengelighet til de sikreste prevensjonsmidlene,
og spesielt de langtidsvirkende prevensjonsmetodene for kvinner,
dvs. spiral, hormonspiral og implantat. Helsedirektoratet har gitt
tydelige signaler om at tiltak i forhold til aldersgruppen 20–24
år skal prioriteres ved årets tildeling av midler, og spesielt studenthelsetjenestene.
Direktoratet vil i samråd med fylkesmennene, som fra 2009 har ansvar
for prosjektene med prevensjon og prevensjonsveiledning ved landets
studiesteder, og studenthelsetjenestene, vurdere om og hvordan disse
tiltakene kan styrkes.
Det er viktig at helsetjenesten har god kunnskap og
kompetanse om bruk av prevensjon og aktivt markedsfører de sikreste
prevensjonsmidlene. For å styrke kompetansen skal det igangsettes
et prosjekt for å skolere jordmødre i å sette inn spiral og både
helsesøstre og jordmødre i å sette inn implantat. Prosjektet skal
brukes til å vurdere om slik rekvirering fra helsesøstre og jordmødre skal
kunne bli en landsdekkende ordning.
Et annet tiltak som vil bli vurdert er å utvide
retten helsesøstre og jordmødre i dag har til å forskrive hormonell
prevensjon til å gjelde flere enn tenåringsjentene. Jeg viser i
den forbindelse til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) fra Stortinget
til statsbudsjettet 2007, kapittel 719 post 71 Forebygging av uønskede
svangerskap og abort. Flertallet viser her til at helsesøstre og
jordmødre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2002
har fått rett til å forskrive p-piller til jenter i alderen 16 til
og med 19 år, samt at ordningen fra 2006 ble utvidet til å gjelde
flere typer hormonelle prevensjonsmidler. Flertallet viser til at abortraten
er høyest i aldersgruppen 20–24 år. ”På bakgrunn
av dette ber flertallet departementet å vurdere muligheten for å
utvide retten jordmødre og helsesøstre har til å forskrive hormonelle
prevensjonsmidler, til også å omfatte denne aldersgruppen”. Helse-
og omsorgsdepartementet har under arbeid oppfølging av dette fleretallsvedtaket.
Departementet vil likeledes vurdere å utvide ordningen
med gratis prevensjon til å gjelde for gruppen 19–24 år, jamfør
redegjørelsen knyttet til forslag 2.
Utvidelse av ordningen med gratis kondomer vil også
være et viktig tiltak. En landsdekkende ordning der gratis kondomer
kan bestilles direkte av den enkelte på nett www.gratiskondomer.no,
starter opp i februar. Dette er samfinansiert med midler fra Nasjonal
hivstrategi 2009–2014 og de tidligere handlingsplanene for forebygging
av uønskede svangerskap og abort.
Det er antakelig sosiale forskjeller i systematisk bruk
av prevensjon, og enkelte utsatte grupper ser ut til ha problemer
både med å få tak i og å bruke prevensjon, samt å nyttiggjøre seg
eksisterende tilbud om informasjon og veiledning. Direktoratet
har informert meg om at tiltak for disse gruppene blir vurdert som
en del av den nye planen.
Den nye handlingsplanen som er under arbeid
i Helsedirektoratet vil i tillegg ha et bredere helsefremmende perspektiv
enn de forrige planene. Arbeidet for bedre seksuell helse vektlegges
i sterkere grad og vil bli integrert i det lokale folkehelsearbeidet.
Kvinner i alderen 20–24 år har, som beskrevet over,
hatt den høyeste abortraten blant kvinner i Norge de siste tjue
årene. Det er derfor svært viktig å se på tiltak for å nå denne
gruppen. Ett tiltak som da må vurderes er å utvide ordningen med
gratis prevensjon til å gjelde for gruppen 19–24 år. Sluttrapporten
fra forsøksprosjektet med gratis/bidrag til hormonelle prevensjonsmidler
i ett år til kvinner i alderen 20–24 år vil foreligge i februar
2010. Prosjektet er gjennomført i kommunene Tromsø og Hamar. Når
den endelige rapporten fra forsøket foreligger, vil jeg ta stilling
til oppfølging.
Utdanningsdirektoratet ferdigstilte et nytt
hefte om undervisning i seksualitet i grunnskolen i november 2009.
Ressursmateriellet ble utviklet i tett samarbeid mellom ulike fagmiljøer,
der Helsedirektoratet har bidratt med kunnskap om virksomme forebyggingsstrategier
for å fremme seksuell helse. Heftet tar for seg ulike tema relatert
til seksualitet, og da også problematikk rundt abort. God opplæring
om seksualitet skal blant annet gi elever informasjon om prevensjon. Heftet
omfatter et helt kapittel viet til arbeid i skolen om selvbestemmelse
og ansvar. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen, og
inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og
litteratur som kan brukes i opplæringen. Heftet er sendt til alle
grunnskoler og helsestasjoner i november 2009, men kan også lastes
ned fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Materialet er et
tilbud som lærere kan velge å benytte seg av. Formålet med opplæring
i skolen er nedfelt i læreplanen, og det finnes flere læreplanmål
som kan knyttes opp mot disse temaene. Veiledningsmateriellet viser
til slike kompetansemål i læreplanen, og disse kompetansemålene
er ikke endret siden Læreplanverket for Kunnskapsløftet ble innført.
I regi av tilskuddsordningen for forebygging
av uønsket svangerskap og abort er det i tillegg utviklet supplerende
materiell og metoder som vil støtte opp om skolens seksualundervisning.
I dette utviklingsarbeidet blir det lagt stor vekt på tverrfaglig
samarbeid, brukermedvirkning og at intervensjonene både i skolen
og på andre arenaer, som i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
får en tydelig forankring i virksomhetens planarbeid. Den nye handlingsplanen
for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 vil bidra
til en ytterligere styrking av denne innsatsen.
I tillegg har Helsedirektoratet sendt ut en
ny lærebok om seksualitet og samliv til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
til bruk i tjenestens opplysnings-, veilednings- og rådgivningsarbeid som
omfatter blant annet temaene samliv, seksualitet og prevensjon.
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon ytes i
dag kvinner som ikke har rett på foreldrepenger eller ikke ønsker
dette fordi engangsstønad i visse tilfeller er mer lønnsomt. Det
ytes en engangsstønad per barn. Engangsstønaden utgjør 35 263 kroner
og er skattefri. I 2008 mottok 11 334 kvinner og 21 menn engangsstønad.
Fra 2006 til 2008 er antallet mottakere av engangsstønad redusert
med 1 527. I 2010 vil utgiftene til engangsstønad være om lag 410
mill. kroner. Merutgiftene med å øke engangsstønaden til 2 G er
anslått til om lag 1,5 mrd. kroner. Det er her lagt til grunn at
foreldre som ville fått utbetalt lave, løpende foreldrepenger vil
velge engangsstønad. Anslaget er derfor netto økning over statsbudsjettet.
Mange av mottakerne av engangsstønad får også en
annen ytelse fra det offentlige som uføreytelser, attføringspenger,
rehabiliteringspenger, overgangsstønad, dagpenger eller fødselsstipend fra
lånekassen. Summen av en engangsstønad på 2 G og en annen ytelse
kan derfor i mange tilfeller bli større enn foreldrepenger.
Det vises til redegjørelsen under forslag 1.
I henhold til lov om svangerskapsavbrudd § 2 skal
kvinnen, hvis et svangerskap fører til alvorlige vansker for henne,
tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby
henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige
valget. Tilbudet omfatter også informasjon om støtteordninger til
gravide som velger å fullføre svangerskapet.
Direktoratet har opplyst meg om at forskning
tyder på at allerede eksisterende psykiske helseplager kan forsterkes
gjennom en uplanlagt graviditet som ender i svangerskapsavbrudd. Også
kvinner med rusmisbruk og/eller som lever i forhold med vold er
særlig utsatt for psykiske ettervirkninger. Det gjelder også kvinner
som uventet må foreta en abort sent i svangerskapet etter fosterdiagnostikk.
Det er viktig at helsepersonell som kommer i kontakt
med kvinner i en abortsituasjon eller etter en abort, er oppmerksom
på spekteret av reaksjoner den enkelte kvinne kan ha, og kan formidle
tilbud om veiledning og ettersamtaler dersom kvinnen ønsker det.
Vi ønsker å legge økt vekt på dette i arbeidet framover.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har utarbeidet brosjyren Småbarnsforeldres
rettigheter som omtaler de lovfestede rettigheter foreldre
har under svangerskap, fødsel, adopsjon og når barna er små. I brosjyren
redegjøres det også for støtteordninger.
Når det gjelder gravide kvinner som er yrkesaktive,
kan arbeidsgiver fritas for ansvaret for sykepenger dersom arbeidstaker
er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom. Det er en forutsetning
at tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten
ikke er mulig. Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om
at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden,
jf. folketrygdloven § 8-20 andre ledd. Formålet med bestemmelsen
er å motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre
problemer på arbeidsmarkedet for gravide.
Helsetjenesten må være oppmerksom på psykiske
reaksjoner hos kvinner som har tatt abort, for å kunne gi tilbud
om veiledning og ettersamtaler til kvinner som har behov for det. Dette
gjelder både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten
vil kunne tilby samtale etter å ha utført aborten. I tillegg vil kvinnene
kunne få hjelp hos fastlegen eller ved helsestasjon for ungdom.
Stiftelsen Amathea er i hovedsak finansiert
over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og den årlige budsjettprosessen
danner grunnlaget for Amatheas årlige tildeling over statsbudsjettet.
I 2010 er det over statsbudsjettet bevilget 15 465 000 kroner til
Amathea. Ifølge årsrapporten for 2008 har Amathea veiledningskontorer
i 17 av landets 19 fylker. Stiftelsen hadde 9 898 konsultasjoner
i 2008, det vil si en økning på 23,4 prosent sammenliknet med 2007.
Både forskningsprogram for folkehelse og for psykisk
helse vil kunne være aktuelle programmer å søke forskningsmidler
fra når det gjelder forskning knyttet til årsaker og ettervirkninger av
abort. Program for folkehelse og for psykisk helse går ved årsskiftet
inn i siste år av programperioden 2006–2010, men programmene videreføres
i ny periode fra 2011–2015.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 18. mars 2010
Bent Høie |
Sonja Mandt |
leder |
ordfører |