Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 89 S (2009–2010) der Stortinget blir bedt om å samtykke til at Nærings- og handelsdepartementet i generalforsamling kan stemme for at styret i SAS AB gis fullmakt til å ta opp et konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd. SEK. Stortinget bes også om å gi sin fullmakt til at statens eierandel i SAS AB kan reduseres med inntil 2 prosentpoeng i forbindelse med en eventuell framtidig konvertering av lånet.

Komiteen viser i denne sammenheng også til Prop. 79 S (2009–2010), der Stortinget blir bedt om å gi sitt samtykke til at staten på visse vilkår skal delta proratarisk i en egenkapitalutvidelse av aksjer i selskapet for 5 mrd. SEK. Komiteen viser til at ett av vilkårene i forbindelse med emisjonen er at selskapet skal få på plass en langsiktig refinansiering av obligasjonslån på til sammen om lag 2 mrd. SEK som forfaller inneværende år. Komiteen er kjent med at eierne av et konvertibelt obligasjonslån har en rettighet til å konvertere lånet til egenkapital dersom visse vilkår blir oppfylt, og at en slik konvertering dermed kan bidra til å utvanne eksisterende aksjonærers aksjeposter.

Komiteen merker seg at SAS har en svak kredittvurdering, noe som i dagens kredittmarked bidrar til at det er stramme vilkår for lånefinansiering, og at det derfor kan være en fordel for selskapet å ha den fleksibilitet som ligger i ulike låneinstrumenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringen vurderer et slikt konvertibelt lån som et viktig element i å sikre en samlet refinansiering, noe som er en forutsetning for statlig deltakelse i egenkapitalutvidelsen.

På denne bakgrunn gir flertallet sin tilslutning til at staten på SAS ABs generalforsamling kan stemme for å gi styret en fullmakt til å ta opp et konvertibelt obligasjonslån på 2 mrd. SEK. Flertallet legger til grunn at også danske og svenske myndigheter stemmer for fullmakten til å etablere et konvertibelt lån, som en forutsetning for at den norske stat skal gi sin tilslutning.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at statens eierandel i SAS med utgangspunkt i dagens andel på 14,3 pst., kan reduseres til 12,3 pst. ved en eventuell framtidig konvertering av obligasjonslånet til aksjekapital i selskapet. Komiteen har merket seg at et konvertibelt lån normalt har en løpetid på 5 år, og at en reduksjon av statens eierandel som følge av en eventuell konvertering derfor trolig vil komme først i 2015.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot tidligere kapitalutvidelser i SAS og samtidig fremmet forslag om å gi regjeringen en fullmakt til salg av eierposten i SAS AB.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til behandlingen av Prop. 79 S (2009–2010) der disse medlemmer går imot ytterligere bruk av skattebetalernes penger i form av kapitalutvidelse i SAS AB. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til at staten skal være eier i et flyselskap og mener at staten helt eller delvis bør avvikle sitt eierskap i SAS AB.

Disse medlemmer deler altså ikke regjeringens bekymring for redusert statlig eierandel. En løsning med et konvertibelt obligasjonslån slik det foreslås i Prop. 89 S (2009–2010), med mulighet for redusert statlig eierandel, er derfor et forslag disse medlemmer kan støtte, med sikte på å gi selskapet mulighet til å komme på fote.

Disse medlemmer viser til at denne proposisjonen om å gjøre refinansieringen av obligasjonslånet konvertibelt, ble fremmet bare 3 uker etter at regjeringen fremmet Prop. 79 S (2009–2010) om emisjonen i SAS hvor slik refinansiering var en forutsetning. Disse medlemmer mener at fullmakten til å refinansiere med konvertible obligasjoner og dermed foreta en potensiell fremtidig utvanning av eierskapet, burde vært gjort på det tidspunktet. At det ikke ble gjort, viser etter disse medlemmers oppfatning at eierskapsutøvelsen i departementet har hatt for lite fokus på den svake situasjonen selskapet var i og som var velkjent gjennom selskapets dårlige kreditt-rating. Disse medlemmer vil også peke på at regjeringen i Prop. 79 S (2009–2010) selv skriver på side 9 at «det er Regjeringens fastsatte politikk å opprettholde statens eierandel i SAS AB», mens man 3 uker senere ber om Stortingets aksept til eventuelt å redusere det samme eierskap. Disse medlemmer mener også dette er et klart vitnesbyrd om eierskapsutøvelse uten tilstrekkelig kontroll og kontakt med den løpende situasjon i selskapet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til helt eller delvis å avvikle eierskapet i SAS AB ved salg eller ved å inngå i kommersielle, industrielle omorganiseringer.»