Nærings- og handelsdepartementet fremmet 19. februar
2010 Prop. 79 S (2009–2010) SAS AB – statens deltagelse i kapitalforhøyelse.
I proposisjonen ble det foreslått at staten på visse vilkår skal
delta proratarisk i en egenkapitalutvidelse av aksjer i selskapet
for 5 mrd. SEK. Ett av vilkårene er at selskapet får på plass en langsiktig
refinansiering av obligasjonslån på om lag 2 mrd. SEK som forfaller
i april og september inneværende år. Konvertible obligasjoner er
ett av flere instrumenter som kan brukes for å oppnå langsiktig
finansiering. Styret i SAS AB har besluttet å be generalforsamlingen
i april om fullmakt til å kunne benytte dette instrumentet i sin
refinansiering ved ta opp et konvertibelt obligasjonslån på inntil
2 mrd. SEK.
Eierne av et konvertibelt obligasjonslån har
i motsetning til eierne av et vanlig obligasjonslån en rettighet,
men ikke en plikt, til å konvertere lånet til egenkapital dersom
visse vilkår blir oppfylt. En konvertering vil medføre en utvanning av
aksjepostene til eksisterende aksjonærer på konverteringstidspunktet.
For å kunne stemme for et forslag om å etablere et konvertibelt
lån må departementet innhente fullmakt fra Stortinget til å redusere
statens eierandel i SAS AB i forbindelse med en eventuell konvertering.
Et konvertibelt lån har normalt en løpetid på
5 år, slik at en reduksjon av statens eierandel som følge av en
eventuell konvertering av et slikt lån tatt opp i 2010, trolig først
vil komme i 2015.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å stemme for forslaget
om å gi styret fullmakt til å ta opp et konvertibelt obligasjonslån
på inntil 2 mrd. SEK.
SAS har en svak kredittvurdering, noe som i dagens
kredittmarked bidrar til at det er stramme vilkår for lånefinansiering.
Departementet vurderer at et konvertibelt obligasjonslån kan være et
viktig element i å sikre en samlet refinansiering, som er en forutsetning
for statlig deltakelse i egenkapitalutvidelsen, til akseptable kostnader og
løpetider.
En konsekvens for eksisterende aksjonærer ved bruk
av konvertible obligasjoner er at noe av oppsiden ved en god utvikling
i aksjekursen vil tilfalle obligasjonseierne dersom lånet konverteres
til egenkapital. På den andre siden vil en slik konvertering styrke
selskapets egenkapital og balanse. I tillegg utvides eierbasen,
noe som innebærer en bredere risikodeling. Dersom obligasjonen ikke
konverteres kan dette anses som et helt vanlig obligasjonslån, men
til en lavere rente og gunstigere løpetid. Den samlede størrelsen
på mulig refinansiering vil også kunne påvirkes positivt. Den verdidelingen
og utvanningseffekten som potensielt oppstår ved en konvertering, må
vurderes mot en sikrere og billigere finansiering, herunder gunstigere
løpetid. Slik situasjonen er nå, er det regjeringens vurdering at denne
løsningen ivaretar selskapets og statens interesser på en god måte.
De vurderinger departementets rådgiver har gjort,
tyder på at avkastningen på statens investering gjennom en emisjon
i svært begrenset grad vil bli påvirket ved et slikt konvertibelt
lån. Konklusjonen om at det kan oppnås en markedsmessig avkastning
ved en deltagelse i egenkapitalutvidelsen, selv med mer forsiktige forutsetninger
enn det selskapet legger til grunn, står ved lag.
Departementet legger til grunn at utvanningen av
statens aksjer ikke skal overstige 2 prosentpoeng og at lånets størrelse
vil måtte tilpasses dette. Det forutsettes fortsatt at finansieringen
av eksisterende obligasjonslån er på plass før staten tegner seg
for sin proratariske andel aksjer i forbindelse med egenkapitalutvidelsen.
Departementet legger til grunn at den svenske og den danske stat
også vil stemme for forslaget, som en forutsetning for at den norske
stat skal gi sin tilslutning.
Det får ingen direkte økonomiske konsekvenser for
staten om SAS etablerer et konvertibelt obligasjonslån på inntil
2 mrd. SEK.
Ved en eventuell konvertering av lånet i 2015
er det forutsatt at statens eierandel i SAS AB vil kunne reduseres
med inntil 2 prosentpoeng gitt at staten, som i dag, har en eierandel
på 14,3 pst. i forkant av konverteringen. Utvidelsen av antall aksjer
innebærer at inntjeningen må fordeles på flere aksjer, slik at aksjekursen
må forventes å bli noe lavere enn uten en konvertering. Utvidelsen
av aksjekapitalen styrker på den andre siden selskapets soliditet,
og gir et mer solid finansielt grunnlag for selskapets videre utvikling.