Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskrise i kraftforsyningen
til Trøndelag og Møre og Romsdal, og legge denne frem for Stortinget
i løpet av vårsesjonen 2010.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle
Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til at forbruksvekst og begrenset utbygging av ny kraft i Norge
har gjort at kraftsituasjonen er anstrengt i perioder nasjonalt.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge er likevel spesiell med
en stor underdekning av produksjon i forhold til forbruk.
Komiteen viser til at regionale
ubalanser og manglende overføringskapasitet har ført til at Norge
er delt inn i flere prisområder. De høye prisene som særlig Midt-Norge
og dels Nord-Norge har opplevd denne vinteren i hovedsak er importerte
kraftpriser som følge av en underdekning i det nordiske kraftsystemet.
Denne underdekningen ble dels skapt av en kald vinter i Norden og
dels at en betydelig andel av de svenske kjernekraftverkene var
ute av drift i perioder.
Komiteen peker samtidig på at
det i flere år har vært en betydelig underbalanse i forholdet mellom
produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Midt-Norge med betydelige
flaskehalser i overføringskapasiteten for elektrisk kraft inn i
regionen. Dette har gjort Midt-Norge særlig sårbar for svingninger
i kraftproduksjonen og forbruksøkninger.
Komiteen mener den alvorlige
situasjonen for Midt-Norge påkrever iverksetting av både kortsiktige
og langsiktige tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
her til hva olje- og energiministeren skriver i sitt svarbrev til
komiteen 24. mars 2010, som er vedlagt. Her framkommer det at regjeringen
allerede i desember 2006 la fram en foreløpig handlingsplan der hovedtrekkene
i politikken for å forbedre kraftsituasjonen ble trukket opp.
Statsråden understreker i brevet at:
«Regjeringen har fulgt opp handlingsplanen med omfattende
tiltak. Særlig er det gjennomført betydelige utbedringer av kraftnettet.»
Flertallet viser til at det
er bygd ny 420 Kv-linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Nyhamna,
og at importkapasiteten i området er styrket med 9 kondensatorbatterier
og 2 SVC-anlegg. Videre har Statnett i samarbeid med Svenska kraftnät
bygd og fått i drift den viktige overføringsforbindelsen Nea–Järpstrømmen.
Komiteen viser til
at en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre vil forbedre
forsyningssituasjonen vesentlig. Statnett har fått konsesjon av
NVE, men NVEs vedtak er påklaget til Olje- og energidepartementet.
Saken er nå til behandling i departementet. Komiteen vil understreke
betydningen av å forsterke nettet til Midt-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med en
rask avklaring i departementet i forhold til spørsmålet om ny overføringslinje
mellom Ørskog og Fardal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende viktig å satse
på utbygging av fornybar energi og energiøkonomisering for å forbedre
kraftsituasjonen for industri, næringsliv og alminnelig forbruk
i regionen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i 2010 er Enova tilført 1,8 mrd. kroner til sitt arbeid
og det er 2,5 ganger så mye som i 2005. I 2008 og 2009 er prosjekter
i Midt-Norge tildelt 350 mill. kroner som vil gi ny energiproduksjon
tilsvarende mellom 500 og 600 GWh. Ett av disse prosjektene er Elkem
Thamshavn i Orkanger som vil gi 180 GWh gjenvunnet elektrisitet.
Dette flertallet viser til at
et annet spennende prosjekt er Norske Skog på Skogn. Enova har gitt
tilsagn om 50 mill. kroner i støtte til et energieffektiviseringsprosjekt
med en kostnadsramme på til sammen 320 mill. kroner. Til sammen
vil resultatet bli 250 GWh/år redusert elektrisitetsforbruk. Dette
prosjektet er under sluttføring.
Komiteen viser til
at avtaler med industrien i regionen er viktig for forsyningssikkerheten
i anstrengte kraftsituasjoner.
Komiteen vil også understreke
at NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter som kan bidra
til å styrke forsyningssikkerheten i særlig utsatte regioner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det siden 2005 er gitt endelig konsesjon til prosjekter
med en årlig produksjonskapasitet på om lag 720 GWh vannkraft og
om lag 1 TWh vindkraft i Midt-Norge, en kraftig økning sammenlignet med
situasjonen før 2006. En rekke utbyggingsprosjekter er også til
behandling.
Flertallet mener det er nødvendig
å følge opp handlingsplanen med stor politisk kraft framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kraftforsyningen til Møre og Romsdal
og Trøndelag gjennom flere år har vært anstrengt, og at det over
flere år har vært advart mot at vi kunne oppleve en stram forsyningssituasjon
for elektrisk kraft dersom produksjonen eller overføring av elektrisk
kraft inn i regionen blir lavere enn normalt, slik som skjedde vinteren
2010. Som følge av den manglende kapasitet i kraftoverføringen inn
til Midt-Norge har regionen de siste årene i lange perioder vært
et eget markedsområde for elektrisk kraft, med periodevis til dels
betydelig høyere strømpriser enn i Sør-Norge. Omleggingen av markedsområder
er hjemlet i NVEs forskrift om systemansvar, og er et virkemiddel
for å motvirke energiknapphet i et område eller region og håndtere
større flaskehalser i systemet.
Disse medlemmer viser til at
de skyhøye kraftprisene vinteren 2010 skapte betydelige problemer
for husholdninger og næringsliv i Midt-Norge. De høye kraftprisene
førte til at bedrifter fikk svekket sin konkurranseevne. Mange industribedrifter
måtte stanse eller redusere sin produksjon. Høye strømpriser gjør dessuten
regionen til et mindre attraktivt sted å etablere seg for nye bedrifter.
Husholdningene fikk økt sine strømutgifter betydelig og mange fikk
problemer med å betale strømregningene. Disse medlemmer peker
på at høye strømutgifter rammer de med lavest inntekt mest.
Disse medlemmer viser til at
til tross for advarsler om underdekningen av elektrisk kraft i regionen
har det, med unntak for bygging av to reservekraftverk, skjedd lite
utbygging av ny permanent kapasitet for energiproduksjon i denne
landsdelen. Dårlige rammevilkår fra politiske myndigheter har gjort
at utbygging av småskala kraftproduksjon delvis har stanset opp. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen gjennom å stille
særnorske krav om full CO2-håndtering fra dag én i realiteten har
sagt nei til Industrikraft Møre sine planer om å bygge et gasskraftverk
i regionen. Disse medlemmer peker videre på at det
har tatt uforholdsmessig lang tid å få på plass tilstrekkelig overføringskapasitet
for elektrisk kraft inn i regionen, og at det ennå vil ta flere
år før tilstrekkelig kapasitet er på plass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at daværende olje-
og energiminister Odd Roger Enoksen allerede i Stortinget 1. juni 2006
lovte å legge frem en handlingsplan for å møte den anstrengte kraftforsyningen
i Midt-Norge. Til tross for at det siden den gang har gått fire
år, kan ikke disse medlemmer se at en slik plan er
blitt presentert for Stortinget. Dette til tross for at forsyningssituasjonen
for elektrisk kraft i Midt-Norge fortsatt er alvorlig, noe vinterens
stramme kraftforsyning og skyhøye priser klart viste. Vinterens
kraftsituasjon viser klart at det fortsatt er behov for en plan
for å møte den utfordring dagens sårbare kraftforsyning i Trøndelag
og Møre og Romsdal representerer.
Disse medlemmer tar på denne
bakgrunn opp forslaget i Dokument nr. 8:71 (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har videre merket seg at regjeringen har hatt flere
samråd med lokale aktører om kraftsituasjonen i regionen. Disse medlemmer finner
det bemerkelsesverdig at regjeringen innkaller til samråd om en
problemstilling som har eksistert siden de overtok regjeringsmakten,
og hvor regjeringen burde fremlagt handlingsplaner fremfor å arrangere
ytterligere «terapigrupper». Disse medlemmer mener kraftsituasjonen
i Midt-Norge ikke skyldes mangel på informasjon om status quo, men
at regjeringens politikk ikke er egnet til å løse problemene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene selv har avslått flere løsningsforslag fra opposisjonen.
Disse medlemmer viser til at
de rød-grønne partiene har kun ett genuint prosjekt å vise til – de
to mobile gasskraftverkene, men hvor konsesjonsreglene er urimelig
strenge. Øvrige prosjekter er svært marginale eller har en historikk
tilbake til regjeringen Bondevik II. Derimot har rød-grønn politikk
skrinlagt fire gasskraftprosjekt samt flere vindkraftprosjekt i regionen. Disse
medlemmer mener dette vitner om en regjering som lar interne
konflikter overskygge behovet for robuste løsninger i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
foreslått mer offensive rammebetingelser for å bygge gasskraftverk,
mer liberale regler for å ta i bruk de mobile gasskraftverkene, en
egen støtteordning til fornybar energi i Midt-Norge samt styrke
Statnetts egenkapital. Alt dette har de rød-grønne partiene stemt
imot.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Norge trenger en ny energipolitikk som
tar innover seg lærdommen fra Midt-Norge. Det skal ikke kunne skje
at det i en region planlegges for mer forbruk enn forsyningskapasiteten,
uten at det settes i gang tiltak som sikrer forsyningen i takt med
forbruksveksten.
Dette medlem viser til at ved
den ellers så vellykkede dereguleringen av kraftsektoren for 20 år
siden, overlot myndighetene for mye av ansvaret til markedet, og
forvaltningen inntok en for tilbakelent rolle i tiltro til at markedsmekanismene
sikrer forsyningen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har foreslått endringer i energiloven for å styrke den
politiske styringen og styrke olje- og energiministerens ansvar
for forsyningen. Dette medlem viser til at den rødgrønne
regjeringen har ikke ønsket å følge opp dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskrise i kraftforsyningen
til Trøndelag og Møre og Romsdal, og legge denne frem for Stortinget
i løpet av vårsesjonen 2010.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:71 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Linda C. Hofstad
Helleland, Lars Myraune, Siri A. Meling og Bjørn Lødemel om en handlingsplan
for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag
og Møre og Romsdal – vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 4. mars d.å. fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag 71 S (2009–2010) fra
stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Linda C Hofstad
Helleland, Lars Myraune, Siri A Meling og Bjørn Lødemel om en handlingsplan
for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og
Møre og Romsdal.
Denne regjeringen har fra den tiltrådte hatt
høy prioritet på arbeidet med å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge.
Allerede i desember 2006 la Regjeringen fram en foreløpig handlingsplan.
I denne planen trakk Regjeringen opp hovedtrekkene i politikken
for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Videre ble det i planen
redegjort for viktige tiltak. Det vises i denne forbindelse for
øvrig til brev til Stortinget av 4. mars 2008 vedrørende behandling
av representantforslag 8:41 (2007-2008) om tiltak for å hindre langvarig
kraftkrise i Midt-Norge og brev til Stortinget av 5. mars 2009 vedrørende
representantforslag 8:30 (2008-2009) om en handlingsplan for å hindre
en forsyningskrise i Midt-Norge.
Regjeringen har fulgt opp handlingsplanen med omfattende
tiltak. Særlig er det gjennomført betydelige utbedringer av kraftnettet.
Statnett har foretatt svært omfattende utbedringer i overføringsnettet
innen og inn til regionen med utgangspunkt i foreliggende nettutviklingsplaner. Statnett
har blant annet bygd ny 420 kV-linje mellom Sunndalsøra og Fræna,
og Fræna og Nyhamna. Videre har Statnett idriftsatt 9 kondensatorbatterier
og 2 SVC-anlegg for å opprettholde importkapasiteten til området.
Overføringsforbindelsen Nea – Järpströmmen ble idriftsatt i slutten
av 2009, og Svenska kraftnät skal gjennomføre de avsluttende arbeider
rundt påsken 2010. Denne forbindelsen har økt overføringskapasiteten
mellom Midt-Norge og Sverige betydelig.
Nettforsterkningene har gjort det mulig å importere
mer strøm til Midt-Norge og gitt bedre kraftflyt i regionen. Dette
har vært viktig i situasjonen vi har hatt den siste tiden. Samlet
har Statnett i løpet av de siste årene foretatt investeringer for om
lag 5 mrd kroner i regionen, inkludert kostnadene for reservekraftverkene.
Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for rundt
3 mrd kroner.
Det viktigste enkelttiltaket i Regjeringens
arbeid for ytterligere å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er
å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre.
Statnett har fått konsesjon av NVE, men NVEs vedtak er påklaget
til Olje- og energidepartementet. Saken er nå til behandling i departementet.
En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen
i Midt-Norge vesentlig.
Satsingen på fornybar energi og energieffektivisering
er viktige elementer i arbeidet for å bedre forsyningssikkerheten
i Norge. I 2010 får Enova overført 1,8 mrd. kroner til sitt arbeid. Dette
er 2,5 ganger så mye som i 2005. Dette gir grunnlag for en betydelig
satsing også i år.
I 2008 og 2009 har Enova tildelt over 350 mill. kroner
til industri-, varme- og vindprosjekter i Midt-Norge. Disse prosjektene
vil gi ny energiproduksjon eller spart energiforbruk tilsvarende
mellom 500 og 600 GWh/år.
Et av disse prosjektene er Elkem Thamshavn på Orkanger.
Enova ga i 2009 tilsagn om 90 millioner kroner i støtte et energigjenvinningsprosjekt
med en kostnadsramme på til sammen 515 millioner kroner. Til sammen
vil resultatet bli 180 GWh/år gjenvunnet elektrisitet. Det bygges
også ut viktige fjernvarmeprosjekter i Midt-Norge. For eksempel
ble det gitt 35 mill. kroner i støtte til fjernvarmeprosjekter i
Trondheim kommune i 2009. Dette vil gi fornybar varme tilsvarende
over 60 GWh/år.
NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter
som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i
utsatte regioner. Dette er presisert i Prop. 1 S (2009-2010). Tilsvarende presisering
i forhold til prioriteringen av Midt-Norge og/eller utsatte regioner
er også gjort i tre tidligere budsjettproposisjoner. Prioriteringen har
gitt resultater i Midt Norge. Siden 2005 er det gitt endelig konsesjon
til prosjekter med en årlig produksjonskapasitet på om lag 720 GWh
vannkraft og om lag 1 TWh vindkraft innenfor området NO3 - Midt-Norge.
For vindkraft er da også prosjekter lokalisert utenfor kysten av
Møre og Romsdal inkludert. I tillegg kommer nye fjernvarmeprosjekter.
Til sammenligning ble det i perioden 2002-2005 gitt konsesjon tilsvarende
en årlig produksjon på om lag 240 GWh vannkraft og 380 GWh vindkraft.
Videre er flere prosjekter omsøkt og ligger
til konsesjonsbehandling. Fosen og Namdalen er et av områdene som
har blitt prioritert først i NVEs regionvise samordnede konsesjonsbehandling av
vindkraft- og nettprosjekter. NVE er nå i sluttfasen av en omfattende
runde med samordnet behandling av vindkraftprosjekter og nettforsterkninger
i denne regionen. Totalt er 23 vindkraftprosjekter på til sammen
4100 MW meldt eller søkt i Fosen og Namdalen. Selv med nye kraftledninger
fra Nea til Järpstrømmen og med en ny overføringsforbindelse mellom
sogn og Møre vil det bare være plass til rundt 800 MW i nettet de
nærmeste årene. Omfattende utbygging av vindkraft i denne regionen
krever parallell forsterking av nettkapasiteten; derfor er koordinert
behandling avgjørende for å finne en god helhetlig løsning.
Regjeringen har en plan for å bedre kraftsituasjonen
i Midt-Norge, og som består av å bygge mer nett, sørge for økt fornybar
energiproduksjon og energieffektiviserende tiltak.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29. april 2010
Erling Sande |
Snorre Serigstad Valen |
leder |
ordfører |