Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, frå Senterpartiet, leiaren
Erling Sande, og frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
viser til at INON (inngrepsfrie naturområde i Noreg) gir ein statusoversikt
og ein oversikt over utviklinga av inngrepsfrie naturområde.
Komiteen meiner at
det er viktig å ta omsyn til dei ulike miljøverdiane som t.d. område
for naturmangfald, friluftsområde m.m., når utbyggingsplanar blir
vurdert. Dette er eit omsyn som må balanserast i høve til andre
omsyn – som t.d. skogsvegar som er naudsynt for eit aktivt skogbruk
eller omsyn til anna næringsverksemd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, meiner det er bra at det no er eit samarbeid
mellom Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
for å utgreie og vurdere korleis ein best kan balansere desse ulike
omsyna.
Fleirtalet viser til at det i
brev frå miljøvernministeren datert 15. mars 2010, som er lagt ved, mellom
anna står:
«Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med en sak om inngrepsfrie naturomåder.»
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser derfor fram
til at ein snart får ei sak om inngrepsfrie naturområde, og foreslår
at Dokument 8:37 S blir lagt ved protokollen.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, medlemene
frå Høgre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og medlemen
frå Kristeleg Folkeparti, meiner at spørsmål om privat eigedomsrett
og lokalt sjølvstyre er svært viktige prinsipp i norsk politikk,
og som har stor viktigheit for dei som blir råka. Spørsmålet rundt
begrepet «inngrepsfrie naturområde» (INON) reiser viktige problemstillingar
i denne debatten. Det bør difor få ei brei handsaming i Stortinget.
Desse medlemene har merka seg
at mange kommunar opplever innvendingar mot arealplanar utelukkande
med henvising til at området er INON. Desse medlemene reiser
spørsmål ved om dette er rettsleg haldbart.
Desse medlemene viser til brev
frå statsråd Erik Solheim, datert 15. mars 2020. Statsråden viser
her til ei rekkje politiske dokument frå ulike regjeringar, som
viser til begrepet inngrepsfrie naturområde og omtalar verdien av
desse. Felles for mykje av omtalen av «inngrepsfrie naturområde»
er ikkje som eit mål i seg sjølv, men som ein indikator. INON har
etter desse medlemene si meining ikkje vore politisk handsama
som eit politisk mål i seg sjølv. Brevet frå statsråden visar at
«inngrepsfrie naturområde» likevel har spela ei stor rolle i mange lokale
arealsaker.
Desse medlemene meiner at det
er viktig å ta vare på verdiar knytt til dei inngrepsfrie områda. Desse
medlemene peikar imidlertid på at begrepet «inngrepsfrie
naturområde» inneheld upresise definisjonar og er ufullstendig. Desse medlemene peikar
mellom anna på at med den definisjonen «inngrepsfrie naturområde»
har, så vil ein liten skogsbilveg redusere inngrepsfrie naturområde,
medan eit hyttefelt ikkje gjer det.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre peikar på at i sum utgjer alle inngrepsfrie område
om lag 45 prosent av landarealet i Noreg, eller det dobbelte av
produktivt skogareal.
For å bevare alle inngrepsfrie område som inngrepsfrie,
må ein også sørgje for å unngå inngrep i eit belte med ein kilometers
bredde rundt dei inngrepsfrie områda. Det er konsekvensen av definisjonen
av inngrepsfrie områder. Til saman berører dei inngrepsfrie områda
derfor 70 prosent av Noreg sitt landareal. Det å ta vare på inngrepsfrie
naturområder handlar derfor om mykje meir enn å ta vare på siste
rest av urørt natur.
Desse medlemene viser til ein
sak i Nationen 21. november 2009, der ein veg vest for Femunden
blir vurdert til å ha bygd ned natur på austsida. Etter det som
blir opplyst, ser ein nesten ikkje vegen frå fjellet eller frå sjøen,
og den gav det veglause folket på Femundshytta bilveg i 1999. Den
10 kilometer lange vegen er rundt 5 meter brei frå grøft til grøft,
og byggjer dermed ned 0,05 kvadratmeter natur, men den er registrert
å ha medført at 72 kvadratkilometer, eller 1 440 gongar så mykje
natur, er «bortfald». Vegen skal etter dette vere det femte største
naturinngrepet i nyare tid. I 1822 var området rundt Femundshytta
snaut og nedrøykt. På 100 år hadde smeltehytta og dei 200 menneska
som dreiv den, brent opp all skogen i området for å utvinne kopar.
Men på inngrepsfrie naturområde sitt kart (INON) er området rundt
Femundshytta «villmarksprega» i år 1900. Desse medlemene meiner
at denne saken er ein god illustrasjon på behovet for at «inngrepsfrie
naturområde» blir gjenstand for debatt i folkevalgte organ.
Desse medlemene meinar at den
upresise definisjonen av «inngrepsfrie naturområde» ikkje er eit
så stort problem dersom «inngrepsfrie naturområde» berre skal brukast
som en indikator. Dersom «inngrepsfrie naturområde» skal brukast
som eit kriterium som skal tilleggjast avgjerande vekt ved forvaltningsavgjerder, blir
dette annleis. For mange bygder har «inngrepsfrie naturområde» på
mange måtar utvikla seg til ein effektiv flaksehals i høve til arealplanlegginga
og den lokale utviklinga.
Desse medlemene har merka seg
at leiaren for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, 1. desember 2009
inviterte til debatt om Oslo-dominansen i Noreg. Ho lanserte ein
MOTMAKT-kampanje, og meinte at nettopp MOTMAKT-begrepet er eit eigna
perspektiv for ein debatt om desse spørsmåla i Stortinget. Desse medlemene har
vidare merka seg at Arbeidarpartiets Torstein Rudihagen, som er
saksordførar for denne innstillinga, i Nationen 23. mars meinte
at vi burde få ei brei saksutreiing av heile komplekset rundt «inngrepsfrie
naturområder». Desse medlemene er einige med Rudihagen
i dette, og ser fram til ei slik saksutreiing.
Desse medlemene meiner på denne
bakgrunn at det er behov for ein heilskapleg gjennomgang av begrepet
«inngrepsfrie naturområde».
Desse medlemene meiner at ein
slik gjennomgang må resultere i at begrepet «inngrepsfrie naturområde»
vert avvikla som kriterium i arealforvaltninga, herunder grunnlag
for innsigingar mot kommunale arealplanar, og eventuelt berre vert
nytta som ein statistisk indikator ved gjennomgang av miljøtilstanden.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis politiske program
for perioden 2009–2013, hvor det står at Kristelig Folkeparti vil
klargjøre begrepsbruken omkring inngrepsfrie naturområder, INON. Dette
medlem mener det er behov for en gjennomgang av definisjon
og status for begrepet inngrepsfrie naturområder, og støtter Høyres
forslag. Dette medlem vil samtidig understreke at
Kristelig Folkeparti ikke ønsker noen generell utvanning av INON-begrepet.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti tek opp forslaget i Dokument
8:37 S (2009–2010).