Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren i brev 11. mars 2010 har avgitt uttalelse til finanskomiteen i saken. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Videre har finanskomiteen avholdt åpen høring i saken 13. april 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at merverdiavgiften er en skatt på forbruk og en sentral inntektskilde for finansiering av statens utgifter, herunder de offentlige velferdsordningene. Flertallet er derfor skeptisk til forslag som vil uthule merverdiavgiften.

Flertallet vil vise til at Kulturdepartementet har nedsatt et uvalg – Mediestøtteutvalget – som skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler, herunder merverdiavgiftsfritaket for aviser. Utvalget skal ferdigstille arbeidet høsten 2010.

Flertallet understreker at den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer for den norske skriftkulturen, men mener at et fritak for merverdiavgift for elektroniske utgaver av papiraviser i liten grad løser disse utfordringene. Samtidig vil en slik regelendring gi opphav til en rekke nye avgrensningsproblemer.

Flertallet viser til at departementet ser argumentet om at det burde vært lik avgiftsmessig behandling av lignende produkter uavhengig av om det omsettes som aviser på papir eller om innholdet distribueres digitalt. Flertallet vil ellers vise til at skatte- og avgiftsopplegget vedtas i de årlige budsjettprosessene.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke vedta forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den teknologiske utviklingen går svært fort, og at aviser i større og større grad distribueres elektronisk. Etter disse medlemmers mening er dette en positiv utvikling. I likhet med situasjonen for e-bøker, jf. behandlingen av Dokument 8:53 S (2009–2010), er imidlertid heller ikke aviser som distribueres elektronisk, innlemmet i merverdiavgiftsfritaket som gjelder papiraviser. Det er således svært betimelig med en politisk avklaring i forbindelse med hvilke rammefaktorer som skal gjelde for denne utgivelsesplattformen.

Disse medlemmer viser til at gjeldende lovverk, merverdiavgiftsloven § 6-1, fritar «aviser som er trykket på papir og som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig» for merverdiavgift. Dette har vært rettstilstanden siden slutten av 1960-tallet. Begrunnelsen for dette fritaket, jf. tilsvarende fritak for bøker, har langt på vei vært språk- og kulturpolitisk – all den tid Norge da, som nå, er et lite språksamfunn, og at merverdiavgiftsfritaket har vært et effektivt virkemiddel både med hensyn til nyhetsproduksjon og samfunnsdebatt.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen anfører at hovedbegrunnelsene for at regjeringen ikke vil innlemme aviser som distribueres elektronisk i det eksisterende merverdiavgiftsfritaket, blant annet er hensynet til statens inntekter og at et slikt unntak fra regelverket vil kunne medføre avgrensningsproblemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre deler ikke disse innvendingene, og viser til at språk- og demokratihensyn tradisjonelt sett har veid tyngre enn rent fiskale hensyn når det gjelder avisenes merverdiavgiftsfritak. Slik bør det fortsatt være, og disse medlemmer deler forslagsstillernes syn om at staten ikke bør avgiftsbelegge nyhetsformidling og samfunnsdebatt. Videre er det etter disse medlemmers mening grunnleggende inkonsekvent å ha forskjellige merverdiavgiftsregler for samme produkt – i dette tilfellet nyhetsformidling – alt etter hvilken innpakning produktet har eller på hvilken teknisk plattform produktet presenteres. Regelverket bør være mest mulig plattformnøytralt.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse for øvrig til sine merknader i tilknytning til behandlingen av Dokument 8:53 S (2009–2010), omhandlende et eventuelt merverdiavgiftsfritak for e-bøker, hvor tilsvarende problemstillinger er drøftet i noe større omfang.

Disse medlemmer er videre kjent med at Kulturdepartementet har nedsatt et utvalg – det såkalte Mediestøtteutvalget – som skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler, herunder merverdiavgiftsfritaket, på medieområdet.

Disse medlemmer vil understreke at representantforslaget som foreligger, er avgrenset til å omfatte aviser som distribueres elektronisk – dvs. «en elektronisk utgave eller versjon av papiravisen». Forslaget omfatter således ikke rene nettaviser. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at Mediestøtteutvalget også vil vurdere om og eventuelt på hvilken måte et merverdiavgiftsfritak, samt øvrige tilskuddsordninger, skal omfatte disse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag for Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innlemming av aviser som distribueres elektronisk, i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger videre til grunn at departementet, i samråd med berørte parter, vil arbeide videre med problemstillingene knyttet til avgrensning.

Disse medlemmer imøteser resultatet av Mediestøtteutvalgets arbeid, men merker seg også at det i høringsnotatet til finanskomiteen fra Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), datert 7. april 2010, påpekes at eventuelle forslag fra Mediestøtteutvalget tidligst vil kunne iverksettes i statsbudsjettet for 2013. MBL påpeker videre at dette er svært lang tid med den utviklingstakten vi har på medieområdet, og at «avisenes posisjon på elektroniske plattformer vil kunne bli vesentlig svekket i denne perioden» med mindre aviser som distribueres elektronisk, innlemmes i merverdiavgiftsfritaket.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ser ut til å være enig med forslagsstillerne i det prinsipielle, at det bør være likt avgiftsregime for lignende produkter uavhengig av distribusjonsteknologi. Departementet ser argumentet om at det burde være lik avgiftsmessig behandling av lignende produkter uavhengig av om det omsettes som aviser på papir eller om innholdet distribueres.

Disse medlemmer mener spørsmålet grunnleggende sett er et kulturpolitisk, og ikke avgiftsteknisk. Disse medlemmer mener også inntil det motsatte er bevist, at kulturpolitikken fortsatt utformes i Kulturdepartementet. Disse medlemmer forutsetter derfor at spørsmålet også underlegges en kulturpolitisk behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Mediestøtteutvalgets arbeid og ønsker å avvente utvalgets innstilling før det konkluderes. Disse medlemmer deler i stor grad synspunktene og betraktningene i merknadene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil vente med en endelig konklusjon og prioritering av virkemidler til utvalget har fullført sitt arbeid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Dokument 8:64 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen om å innlemme aviser som distribueres elektronisk, i merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser – vedlegges protokollen.»