Til Stortinget
Finansdepartementet fremjar i denne proposisjonen forslag om
endringar i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven). Departementet gjer framlegg om å endre rapporteringsmåten
for Noregs Banks representantskap slik at meldingane frå representantskapet
om tilsynet med bankdrifta skal sendast direkte til Stortinget.
I dag skal slik melding (uttalelse) sendast departementet for å
leggjast fram for Kongen og gjerast kjent for Stortinget. Departementet
gjer likeins framlegg om å innføre enkelte minstekrav til innhaldet
i meldinga.
Etter sentralbanklova skal representantskapet oppnemnast av Stortinget,
men kompetansen til å fastsetje godtgjersla det skal ha er lagd
til Kongen. Kongen har delegert kompetansen til Finansdepartementet.
Departementet gjer framlegg om å overføre denne kompetansen til
Stortinget.
Lovframlegget blir fremja etter initiativ frå representantskapet.
Det er meint å vidareutvikle og styrke tilsynsordninga i Noregs
Bank, og vil bringe rutinane for rapportering og fastsetjing av
godtgjersle i samsvar med det som gjeld for andre stortingsoppnemnde
organ.
Representantskapet sende 10. desember 2009 brev til Finansdepartementet
der det går fram at representantskapet arbeider med å utforme ein
strategi for å vidareutvikle og styrke tilsynsordninga i banken.
Representantskapet viste til at Stortinget i juni 2009 vedtok
viktige endringar i sentralbanklova. Noregs Bank vart gjord rekneskapspliktig
etter rekneskapslova, og det vart innført ei ny revisjonsordning der
representantskapet vel ein ekstern revisor. Vidare vart styrings-,
tilsyns- og kontrollfunksjonane til hovudstyret og representantskapet
presiserte i lova. Desse tiltaka har medverka til å gjere tydelegare
dei oppgåvene og det ansvaret representantskapet har. Som eit ledd
i arbeidet med ytterlegare å styrke og tydeleggjere representantskapets
rolle og oppgåver som stortingsoppnemnt organ, ber representantskapet
om at Finansdepartementet vurderer om det er mogleg med ei meir
utvida og direkte rapportering til Stortinget, og om det er mogleg
å overføre kompetansen til å fastsetje godtgjersla det har til Stortinget.
Finansdepartementet sende 4. februar 2010 eit brev til representantskapet
og hovudstyret med framlegg til endringar i sentralbanklova i tråd
med det som var skissert av representantskapet. Hovudstyret og representantskapet
har overlevert merknader til lovforslaget i brev, begge daterte
4. mars 2010.
Representantskapet slutta seg til det materielle framlegget i
forslaget frå departementet. Det peika på at at tilsynet til representantskapet
vil vere basert på eigne vurderingar av kva som til kvar tid er
vesentleg. Forslaget med oppføring av minstekrav vil likevel medverke
å tydeleggjere tilsynsfunksjonen og dei oppgåvene som er omfatta
av tilsyn til representantskapet.
Hovudstyret sluttar seg til dei prinsipielle vurderingane frå
departementet om tilhøvet mellom Stortinget og representantskapet.
Det viser til at dei føreslåtte endringane vil bringe representantskapet
i Noregs Banks meir på linje med andre organ og ombod som er oppnemnde
av Stortinget.
Lovforslaget har ikkje vore på alminneleg høyring, då det etter
departementets vurdering har vore rekna som openbert unødvendig.
Verksemda til Noregs Bank er omfattande og kompleks. Det er derfor
viktig at eit sterkt og uavhengig tilsynsorgan fører tilsyn med
at banken blir driven innanfor rammene av lova, i samsvar med vedtak og
føresetnader gjevne av Stortinget og departementet. Gjennom lovendringane
i 2009 vart tilsynsoppgåvene til representantskapet klargjorde.
Ny ekstern revisor og eige tilsynssekretariat har styrkt representantskapet
sitt rom for å utøve tilsyn. Det er også gjeve ei meir direkte presisering
i lova av kva for tilsynsfunksjonar representantskapet skal utføre.
Representantskapet er eit stortingsoppnemnt organ. Departementet
er samd med representantskapet i at det vil vere meir i tråd med
styringsmodellen for banken at representantskapet rapporterer direkte
til Stortinget. Dette er ordninga for andre stortingsoppnemnde ombod
og organ, og etter departementet sitt syn er det ikkje særlege omsyn
som tilseier ei anna løysing for representantskapet.
Representantskapet gjev i sitt brev 10. desember 2009 uttrykk
for at direkte rapportering vil medverke til å synleggjere og styrkje
stillinga det har overfor Stortinget, uavhengig av departementet.
Det vil etter representantskapet sitt syn også kunne medverke til
å styrkje rommet for Stortingets kontroll med Noregs Bank, medrekna
Statens pensjonsfond utland (SPU).
For årsmeldinga og rekneskapen, går departementet ut frå at dagens
formidlingsform med oversending til departementet og framlegg for
Stortinget i kredittmeldinga er mest føremålstenleg. Ettersom Stortinget
gjennom representantskapet har oppretta eit eige tilsynsorgan for
Noregs Bank, synest det ikkje naudsynt eller føremålstenleg at melding
og rekneskap frå banken i heilskap skal leggjast fram for Stortinget.
Når det gjeld meldinga frå representantskapet om tilsynet med
banken, meiner derimot departementet at det prinsipielt sett er
meir føremålstenleg med direkte rapportering frå representantskapet
til Stortinget. Det er Stortinget som er den endelege mottakaren
av denne meldinga, og då verkar det som ryddigast at ho i heilskap
blir lagd fram direkte for Stortinget. I vedlagde lovutkast er det
fremja forslag om dette.
Representantskapet sitt tilsynsarbeid rettar seg i første rekkje
mot hovudstyret. Etter departementet sitt syn vil omsynet til ei
forsvarleg sakshandsaming tilseie at hovudstyret, der det er naturleg,
får høve til å kome med merknader som eit ledd i arbeidet med å utarbeide
meldinga frå representantskapet.
Sjølv om Stortinget er den primære mottakaren for meldinga, vil
innhaldet i henne vedkome Finansdepartementet som ansvarleg for
forvaltinga av SPU og ansvarleg for sentralbanklova. I lovutkastet
blir det derfor lagt opp til at representantskapet særskilt skal
sende gjenpart av rapporten til departementet.
Det ligg i tilsynsfunksjonen representantskapet har, at denne
skal vere kritisk, jf. NOU 1983:39 Lov om Norges Bank og pengevesenet
side 353. Tilsynsorganet skal dermed aktivt vurdere om verksemda blir
driven i samsvar med føresetnadene. Uttalte minstekrav i sentralbanklova
til rapporteringa kan medverke til å gjere dette ansvaret tydelegare
og til å synleggjere dei oppgåvene som høyrer til tilsynsfunksjonen
på ein betre måte.
Eit kritisk tilsynsorgan vil frå tid til annan kunne oppdage
forhold som det er grunn til å påpeike, og der det trengst endringar.
Uttalte minstekrav til rapporteringa kan medføre at det oftare enn
før kjem fram eksplisitte merknader frå representantskapet. Det
er viktig at samfunnet, medrekna hovudstyret, departementet, Stortinget
og ålmenta, gjennom ei offentleg melding blir opplyst om forhold
som representantskapet ønskjer å peike på. Det er viktig å skape
medvit om at det kan vere forhold å rette på, utan at slike forhold
i seg sjølv kan reknast som kritikkverdige. Bankverksemda er svært
kompleks, og sjølv i den mest veldrivne organisasjon vil eit aktivt
tilsynsorgan kunne ha noko å påpeike. Særleg vil dette kunne vere
aktuelt innan kapitalforvaltinga, der store delar av regelverket
jamnleg må tilpassast anerkjent internasjonal praksis.
Departementet vil på denne bakgrunnen føreslå å innarbeide enkelte
minstekrav til meldinga frå representantskapet i sentralbanklova
ny § 30 fjerde ledd. Gjennom minstekrava tek ein ikkje sikte på
å gje representantskapet nye oppgåver. Dei krava til rapporteringa
som er stilte opp der, gjeld alle tilsynsfunksjonar som kan utleiast
av § 5 i lova.
Ved at regelen i § 30 fjerde ledd blir formulert som minstekrav,
vil representantskapet innanfor den kompetanseramma som følgjer
av § 5 tredje ledd i lova stå fritt til også å uttale seg om andre
relevante forhold ved bankdrifta. Etter kvart som bankverksemda
utviklar seg, bør representantskapet jamnleg vurdere om også andre
forhold enn dei som uttrykkjeleg er nemnde i lovteksten bør omtalast
i meldinga.
Når det gjeld utforming av minstekrava, vil departementet dels
føreslå reglar som pålegg representantskapet å gjere greie for korleis
tilsynet har vore organisert, kva for tilsynshandlingar som er gjennomførde
samt å gjere greie for vidare prioriteringar i tilsynsarbeidet –
altså ein nærare omtale av arbeidet representantskapet utfører.
Dels vil representantskapet bli pålagt å gjere greie for resultatet
av tilsynsarbeidet. I denne samanhengen vert det føreslått eit krav
om at representantskapet skal gje ei vurdering av styringa og kontrollen
hovudstyret har med verksemda i banken. Ut over dette skal representantskapet
gje eventuelle særlege merknader som tilsynet måtte gje grunnlag
for.
Banken si forvalting av SPU står i ei særstilling i forhold til
dei tradisjonelle sentralbankoppgåvene som pengepolitikk og finansiell
stabilitet. I ressursar utgjer kapitalforvaltinga over 70 pst. av
kostnadene for banken, og meir enn 70 pst. av dei tilsette i banken
arbeider innan kapitalforvalting. Forvalting av eit fond på meir
enn 2 600 mrd. kroner medfører også ein vesentleg operasjonell risiko
for banken som representantskapet må føre tilsyn med. Dette kjem
i tillegg til tilsynet med korleis banken utfører dei tradisjonelle
sentralbankoppgåvene, og dei risikofaktorane dette representerer.
Desse forholda tilseier etter departementet sitt syn at det bør
stillast krav om eiga rapportering om tilsynet med kapitalforvaltinga.
Innan risikostyring i SPU er regelverket som departementet har
fastsett prinsippbasert. Dette inneber at banken skal lage interne
retningslinjer i tråd med anerkjent internasjonal praksis. Kva som
er rekna som anerkjent internasjonal praksis vil variere over tid.
På denne bakgrunnen meiner departementet det er behov for å oppstille
krav i lova om at representantskapet skal gje ei eiga framstilling
av tilsynet med kapitalforvaltinga banken utfører.
Det er ikkje føremålstenleg å nemne i lova kor utfyllande meldinga
frå representantskapet skal vere. Finansdepartementet legg likevel
til grunn at framstillingane vil vere såpass utfyllande at meldinga
kan lesast som eit sjølvstendig dokument, uavhengig av årsrekneskapen
for banken.
Vanleg praksis i offentleg sektor er at den som vel eit organ
eller eit ombod også fastset godtgjersler. Som døme på andre stortingsoppnemnde
posisjonar kan nemnast riksrevisorane, der Stortinget vel revisorane
og fastset løna deira, jf. riksrevisjonslova §§ 4 og 6, og sivilombodsmannen
som også har denne ordninga, jf. sivilombodsmannslova §§ 1 og 14.
Ei slik ordning har gode grunnar for seg. Gjennom fastsetjing av
godtgjersle blir det gjeve ein peikepinn på kor mykje tid det er
meint at dei valde personane skal bruke på vervet. Det er derfor
føremålstenleg at det organet som står for valet gjennom fastsetjing
av godtgjersle, også indikerer kor mykje tid og arbeid som i utgangspunktet
er føresett å liggje i vervet.
På denne bakgrunnen føreslår departementet derfor at kompetansen
til å fastsetje godtgjersla til representantskapet blir overført
til Stortinget.
Overføring av kompetansen til å fastsetje godtgjersla til representantskapet
vil medføre noko administrativt arbeid for Stortinget. Stortinget
fastset alt no godtgjersle for fleire organ og ombod, og departementet
går ut frå at meirarbeidet ved å fastsetje godtgjersle for representantskapet
vil vere avgrensa. Dette forslaget har ingen andre økonomiske konsekvensar.
Forslaget om å innføre direkte rapportering til Stortinget har
ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvensar. Minstekrava
til meldinga pålegg ikkje representantskapet nye oppgåver, men om
denne meldinga i praksis blir bygd ut, vil det kunne krevje større
sekretariatsressursar mv. Dette vil representantskapet måtte ta
omsyn til i eigne budsjett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas
Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til nærmere omtale av bakgrunn for forslaget, gjeldende rett og
merknader til de foreslåtte bestemmelsene i Prop. 101 L (2009–2010).
Komiteen støtter endringene i sentralbankloven
som medfører at representantskapet i Norges Bank skal sende sin
melding om tilsyn med banken direkte til Stortinget. I dag skal
slik melding sendes til departementet for å legges frem for Kongen
og i ettertid gjøres kjent for Stortinget. Komiteen støtter
også forslaget om at Stortinget skal fastsette godtgjøring til medlemmene
i representantskapet for Norges Bank.
Komiteen mener disse endringene i loven er med
på å styrke og tydeliggjøre representantskapets rolle og oppgaver
som stortingsoppnevnt organ. Komiteen er fornøyd
med at kompetansen til å fastsette godtgjørelse til representantskapet
nå blir overført til Stortinget. Endringene vil bringe representantskapet
mer på linje med andre organ og ombud oppnevnt av Stortinget. Komiteen støtter
også forslaget om minstekrav til rapportering slik departementet
forslår. Komiteen vil i den sammenhengen peke spesielt
på rollen Norges Bank har som forvalter av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og den risikoen dette medfører for banken som representantskapet
skal føre tilsyn med. Forvaltningen av SPU har stor interesse for
Stortinget og endringen med direkte rapportering vil styrke Stortingets
rom for kontroll med forvaltningen av fondet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i sentralbanklova
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 7 sjuande ledd skal lyde:
Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.
§ 30 skal lyde:
§ 30. Beretning, regnskap og representantskapets
uttalelse
Hovedstyret skal hvert år utarbeide årsberetning og årsregnskap.
Årsregnskapet fastsettes av representantskapet.
Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og
bokføringspliktig etter bokføringsloven. Kongen kan i forskrift
fastsette særskilte regler om årsregnskap, årsberetning og bokføring
for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold
av regnskapsloven og bokføringsloven.
Årsberetningen, det reviderte årsregnskapet, revisjonsberetningen og representantskapets
vedtak om fastsettelse av årsregnskapet sendes departementet
for å forelegges Kongen og meddeles Stortinget. Meddelelse fra departementet
til Stortinget om virksomheten i Norges Bank skal finne sted minst
én gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold
tilsier det.
Representantskapet skal minst én gang årlig legge
fram for Stortinget sin uttalelse om hovedstyrets protokoller og
tilsynet med banken, jf. § 5 fjerde ledd femte punktum. Gjenpart
av uttalelsen sendes departementet. Uttalelsen om tilsynet med banken
skal minst inneholde:
1. en redegjørelse for hvordan tilsynet
med banken har vært organisert,
2. en redegjørelse for gjennomførte tilsynsaktiviteter
og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet,
3. en redegjørelse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning,
4. representantskapets vurdering av hovedstyrets styring
og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, jf. § 5 tredje
ledd annet punktum,
5. en redegjørelse for representantskapets arbeid med
vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap, jf.
§ 5 fjerde ledd annet punktum,
6. eventuelle særlige merknader som tilsynet måtte gi
grunnlag for.
Kongen gir retningslinjer for avsetninger og disponering
av bankens overskudd. Vedtak om overføring fra Norges Bank til staten
må godkjennes av Stortinget.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. mai 2010
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |