Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om statsråders bruk
av embetsverk på politiske arrangementer i og utenfor valgkamp. Komiteen viser
til brev til komiteen fra statsråd Rigmor Aasrud av 30. april 2010,
hvor statsråden svarer at:
«Det er derfor, etter mitt skjønn, ingen ting i veien
for at embetsverket følger statsråden på reiser som omfatter politiske
arrangementer. Det må være opp til den enkelte statsråd å utvise skjønn
når det gjelder hvilke oppgaver statsråden krever bistand til, men
her må også embetsverket kjenne sin rolle. Jeg ser ikke behov for
å lage egne retningslinjer for statsrådenes bruk av embetsverket
på reiser og møter med partipolitisk preg.»
Komiteen viser også til svar
fra statsminister Jens Stoltenberg til stortingsrepresentant Per Kristian
Foss, skriftlig spørsmål 15:156 (2009–2010), om samme problemstilling.
Her svarer statsministeren:
«Det vil variere i hvilken grad statsrådene har behov
for bistand fra embetsverket i forbindelse med deres reiser til
og tilstedeværelse på valgkamparrangementer. Departementene har
ulike behov for å kunne være i løpende kontakt med statsråden når
denne er på reiser. Tilsvarende vil behovet for bistand til pressehåndtering
kunne være avhengig av de til enhver tid pågående mediesaker som
gjelder statsrådens ansvarsområde. Det vil derfor være opp til hver
enkelt statsråd å utvise et skjønn når det gjelder hvilken bistand vedkommende
i slike situasjoner har behov for. På den ene side må statsråden
ivareta sin oppgave som departementssjef også i perioder hvor det
pågår valgkamp, men på den annen side må statsråden sørge for å
ikke misbruke embetsverket i en partipolitisk sammenheng.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at spørsmålet om ulike sider ved statsrådenes bruk av
embetsverket er drøftet bredt i St.meld. nr. 11 (2000–2001). Utgangspunktet
er helt klart: Embetsverket skal bistå statsrådene som departementssjefer.
Det ligger utenfor embetsverkets ansvar og oppgaver å bistå statsrådene
i deres egenskap av å være partipolitikere. Dette prinsippet er
slått fast i «Etiske retningslinjer for statstjenesten». Flertallet har
merket seg at statsråd Rigmor Aasrud i sitt brev av 30. april 2010
slår fast at hun vil vurdere å presisere dette skillet tydeligere
i forbindelse med at retningslinjene nå er under revisjon.
Flertallet vil understreke at
en statsråd også er sjef for sitt departement når vedkommende er
på reise eller deltar på politiske arrangementer. Også i slike situasjoner
vil det være behov for bistand fra embetsverket til oppgaver som
håndteres av statsråden som departementssjef. Behovet for bistand
til pressehåndtering vil avhenge av den interessen det til enhver
tid er for departementets arbeidsfelt. Det vil derfor være opp til den
enkelte statsråd å utvise skjønn når det gjelder den bistand vedkommende
har behov for. Etter flertallets syn er praksisen
på dette området et uttrykk for at det utvises godt skjønn og ryddighet
både fra den politiske ledelsens og embetsverkets side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener statsrådene må utvise
aktsomhet når det gjelder å medbringe embetsverket, spesielt i en valgkampsituasjon.
Det har vært en formidabel økning i antall kommunikasjonsrådgivere
som arbeider for departementene. I juni 2005 hadde man ansatt 99,9
kommunikasjonsrådgivere, i juni 2009 var dette tallet økt til 134,2.
Dette er en økning på 34 prosent. Det er med andre ord snart flere
kommunikasjonsrådgivere i departementene enn det er stortingsrepresentanter. Disse medlemmer registrerer
denne utviklingen, og vil peke på at denne økningen medfører en
ekstra kostnad på 16 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at det er åpenhet og innsyn i hvem statsrådene medbringer
på ulike reiser og hva formålet med reisene er, slik at opinionen
kan danne seg et bilde av om formålet med reisevirksomheten er i
tråd med de krav statsministeren setter til skjønnsutøvelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, går inn for at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er av stor betydning at embetsverkets samkvem i politisk ledelse
i sine fagdepartementer avgrenses tydeligere enn det som i dag er
tilfellet, særlig når det gjelder deltakelse i valgkamper og partipolitiske
arrangementer. Disse medlemmer peker på at den anselige
økningen i antallet politiske medarbeidere inklusive kommunikasjonsmedarbeidere muliggjør
en slik avgrensning, og fremtvinger klarere skillelinjer mellom
politisk ledelse og embetsverk. Disse medlemmer anser
ikke en slik avgrensning som problematisk. Embetsverkets rolle som
et partipolitisk nøytralt redskap for enhver politisk ledelse er
en forutsetning for en tillitvekkende transparens og åpenhet som
reduserer avstanden mellom politiske makthavere og befolkningen.
Disse medlemmer viser utover
dette til argumentasjonen i representantforslaget og tillater seg
derfor å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for statsrådenes bruk av embetsverket på reiser og møter med partipolitisk
preg.»