Myndighetene har satt fokus på energiomlegging
av hensyn til både miljø og forsyningssikkerhet. Energiomlegging
betyr omlegging av energiproduksjonen mot større andel av fornybare
energikilder og mer effektiv utnyttelse av energi. Som et av de
viktigste virkemidlene for å ivareta energiomleggingen, ble Enova
opprettet ved kongelig resolusjon av 1. juni 2001, med virkning
fra 22. juni 2001. Enovas formål er å fremme miljøvennlig omlegging
av energibruk og -produksjon. Ansvaret for energiomleggingsarbeidet
ble overført til Enova 1. januar 2002. Ved opprettelsen av Enova
ble det lagt vekt på at virksomheten skulle være liten og lite byråkratisk.
Eksterne aktører skal brukes når det er hensiktsmessig.
Enovas formål ivaretas hovedsakelig gjennom forvaltningen
av midlene fra Energifondet, som tildeles i form av investeringsstøtte
til definerte prosjekter. Energifondet ble opprettet i 2001 i forbindelse
med opprettelsen av Enova. Fondet er statlig eid og får inntekter
gjennom påslag i nettariffen, avkastning fra Grunnfondet og fra bevilgninger
over statsbudsjettet. Grunnfondet er et statlig innskuddsfond opprettet
i 2006. Ved utgangen av 2008 var beholdningen på Energifondets konto
nærmere 3,1 mrd. kroner. Energifondets samlede inntekter i 2008
var om lag 1,4 mrd. kroner. Av dette utgjorde inntekter fra påslag
på nettariffen om lag 723 mill. kroner. Tildeling av tilskudd gjennom
Enovas ulike programmer utgjorde om lag 1,2 mrd. kroner samme år.
Videre benyttes Energifondets midler til å dekke administrasjons-
og driftskostnader som påløper ved forvaltning av fondet og kostnader
i forbindelse med avtalefestede oppgaver eller aktiviteter, som
informasjonstjenester, analysevirksomhet og internasjonalt arbeid.
Statens eierskap i Enova forvaltes av Olje-
og energidepartementet. Departementet er samtidig oppdragsgiver
for Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet og fungerer som
regulerende myndighet for energisektoren. Energifondets vedtekter
slår fast at Olje- og energidepartementet og Enova skal inngå fireårige
avtaler om bruk av Energifondets midler. Intensjonen er å sikre
at midlene fra Energifondet blir forvaltet i tråd med mål og forutsetninger
for Stortingets vedtak.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om Enova
effektivt fremmer miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk
av energi. Målet er operasjonalisert i følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad nås
målene som er satt for Enova og Energifondet når det gjelder miljøvennlig omlegging
av produksjon og forbruk av energi?
2. I hvilken grad er Enovas tilskuddsforvaltning innrettet
på en effektiv og hensiktsmessig måte?
3. I hvilken grad er det etablert en tilfredsstillende
selskapsledelse og internkontroll i Enova?
4. I hvilken grad har Olje- og energidepartementet
etablert god styring og oppfølging av Enova?
Rapporten gjør rede for gjennomføring av undersøkelsen,
datainnhentingen mv. For å belyse Enovas energiresultater på programområdene industri,
bolig, bygg og anlegg (BBA) og varme (inkludert biobrenselforedling),
har eksterne konsulenter bistått Riksrevisjonen i etterprøving av
rapporterte resultater.
Enova opererer med tre kategorier energiresultat som
belyser måloppnåelsen på ulike tidspunkt av et prosjekts levetid:
Kontraktsfestet energiresultat
er forventet realisert energiresultat på kontraktstidspunktet
Sluttrapportert energiresultat er en oppdatert prognose
på realiserte resultater på prosjektets sluttføringstidspunkt
Realiserte energiresultater måler i hvilken
grad et gjennomført prosjekt faktisk produserer eller sparer energi.
Undersøkelsen viser at sluttrapportert energiresultat
for perioden 2001–2008 er på om lag 4,1 TWh. Det er lagt til grunn
at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir
ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år
innen utgangen av 2011. En sammenligning av sluttrapporterte og
realiserte energiresultater viser at realiserte resultater gjennomgående
er lavere enn sluttrapporterte resultater. For et utvalg av sluttrapporterte
prosjekter på områdene varmeenergi, biobrensel, BBA og industri
er realisert energiresultat anslått å være 1 149 GWh, mot et sluttrapportert
energiresultat på 1 309 GWh.
Ifølge Olje- og energidepartementets merknader til
undersøkelsen ble Enovas virksomhet betydelig påvirket av finanskrisen,
både ved at de langsiktige kraftprisene falt betydelig og at det
ble mer krevende enn tidligere å få lån til risikofylte prosjekter.
Dette anses som særlige forhold som kan være grunnlag for reforhandling
av avtalen mellom departementet og Enova.
I undersøkelsen sammenlignes kontraktsfestet og
sluttrapportert energiresultat for prosjekter ferdigstilt i perioden
2002–2008. Sammenligningen viser at majoriteten av ferdigstilte prosjekter
(585 av 695) har oppnådd et sluttrapportert energiresultat som er
like høyt eller høyere enn det kontraktsfestede. Likevel var det samlede
sluttrapporterte energiresultatet for samtlige ferdigstilte prosjekter
lavere enn det kontraktsfestede energiresultatet (3 252,4 GWh mot
3 359,8 GWh). Dette betyr at enkelte prosjekter har hatt betydelig
lavere sluttrapportert enn kontraktsfestet resultat.
Mange prosjekter som er tildelt støtte, er senere kansellert
av ulike grunner. Undersøkelsen viser at kanselleringsgraden øker
i takt med tiden som er gått fra prosjektet fikk tilsagn. Kanselleringer av
prosjekter medførte at det opprinnelige kontraktsfestede energiresultatet
i perioden 2001–2008, som var på 14,4 TWh, ble redusert med 2,8 TWh.
Dermed oppnådde Enova ved utgangen av 2008 et kontraktsfestet energiresultat
på 11,6 TWh. For 2002 og 2003 er rundt 40 prosent av opprinnelig
kontraktsfestet resultat kansellert. Basert på disse opplysningene
krever det etter revisjonens vurdering betydelig innsats for at Enova
skal oppnå et kontraktsfestet resultat på 18 TWh innen utgangen
av 2011.
Olje- og energidepartementet bemerker at omfanget
av kanselleringer belyser at mange av prosjektene er risikofylte
og at Enova ikke kan eller bør eliminere all risiko i enkeltprosjekter med
sine virkemidler. Enovas målgruppe er først og fremst prosjekter
med manglende lønnsomhet og med betydelig risiko. At enkelte prosjekter ikke
gjennomføres eller at prosjektene endres, er en naturlig konsekvens
av dette. Samtidig gir departementet uttrykk for at kanselleringsgraden
i de første årene etter etableringen er lite relevant for en drøfting
av måloppnåelse framover, og at det må legges til grunn at Enova
har utviklet både virkemidler og rapportering i positiv retning
etter oppstart.
Stortinget har satt et særskilt mål for fornybar varmeproduksjon
på 4 TWh/år innen 2010. Undersøkelsen viser at kontraktsfestet resultat
ved utgangen av 2008 var 3289 GWh, mens sluttrapportert resultat
kun utgjorde 927 GWh. En gjennomgang av grunnlagsdataene for disse opplysningene
viser at det i perioden 2001–2008 er kansellert prosjekter som utgjør
21 prosent av opprinnelig kontraktsfestet resultat på området. En
sammenligning av energiresultater viser at den anslåtte realiserte
produksjonen i 2008 samlet sett var høyere enn både kontraktsfestet
og sluttrapportert energiresultat. I undersøkelsen er det stilt
spørsmål ved om målene kan anses som oppnådd når mindre enn en tredel
av de kontraktsfestede resultatene er sluttrapportert.
Stortinget har også definert et mål for fornybar vindkraftproduksjon
på 3 TWh/år innen 2010. Totalt sluttrapportert energiresultat for
prosjekter med produksjon i 2008 var 958 GWh, inkludert resultatet
fra sluttrapporten i 2009. Undersøkelsen viser at disse prosjektene
hadde realisert et energiresultat på 788 GWh.
I budsjettproposisjonen for 2010 uttalte Olje-
og energidepartementet at muligheten for å nå målet om 3 TWh/år
vindkraft innen utgangen av 2010 ikke var til stede. Kontraktsfestet
resultat for vindprogrammet ved utgangen av 2008 var 1 393 GWh.
En gjennomgang av grunnlagsdataene for disse opplysningene viser
at det i perioden 2001–2008 er kansellert prosjekter som utgjør
om lag 50 prosent av opprinnelig kontraktsfestet resultat på området.
De mange kanselleringene har sammenheng med at støtteregimet for
vindkraft i Norge har vært preget av ustabilitet. Usikkerheten er
blant annet knyttet til manglende avklaringer om et såkalt grønt sertifikatmarked.
I september 2009 kom norske myndigheter til enighet med Sverige
om gjennomføring av et grønt sertifikatmarked med sikte på oppstart
fra 1. januar 2012.
På områder der resultatene ikke kan kvantifiseres
og måles entydig, spesifiserer avtalen mellom Enova og Olje- og
energidepartementet hvor Enova skal ha virksomhet. Undersøkelsen
viser at Enova i hovedsak oppfyller de kriterier som avtalen stiller
til aktivitetstilbud. Enova tilbyr programmer rettet mot husholdninger,
kommuner og barn og unge. I tillegg finnes et landsdekkende tilbud
av informasjons- og rådgivningstjenester gjennom telefontjenesten «Enova
svarer». Enova har videre et relativt omfattende internasjonalt
engasjement og har dessuten en rådgiverrolle overfor Olje- og energidepartementet
innenfor sitt virkeområde. Dette bidrar til å fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Det er også forutsatt at Enova skal ha regelmessig
kontakt med og koordinere sin virksomhet mot andre myndigheter som
forvalter virkemidler med betydning for energiomleggingen. Undersøkelsen
viser at Enova har et utstrakt og mangeartet samarbeid med et stort
antall aktører. Samarbeidet er i ulik grad formalisert, samarbeidsavtalene
har svært ulik utforming og det er fra Enovas side ikke etablert
noen faste kriterier for hvordan avtalene skal utformes.
I St.meld. nr. 22 (2001–2002) framkommer det at
det er viktig at det rapporteres med samme grundighet på sektorpolitiske
som forretningsmessige mål. Undersøkelsen viser at Enova i hovedsak
rapporterer kontraktsfestede energiresultater i sine årlige resultat-
og aktivitetsrapporter. Fra 2005 har Enova inkludert sluttrapporterte
resultater. Enova rapporterer ikke realiserte energiresultater.
Enovas rapportering av kontraktsfestede resultater gir ikke dekkende
informasjon om hvilke energiresultater som faktisk vil bli oppnådd
gjennom de inngåtte kontraktene. Kansellerte prosjekter fjernes
i de fleste tilfeller fra resultatrapporteringen, men konsekvensene
av kanselleringer for måloppnåelsen tydeliggjøres ikke.
Enova skal ifølge avtalen med Olje- og energidepartementet
etablere et rapporteringssystem for alle prosjekter og aktiviteter
som finansieres over Energifondet. Systemet skal sikre at målte, registrerte,
lagrede og rapporterte data for alle prosjekter er pålitelige, nøyaktige
og relevante. Undersøkelsen viser svakheter i kvaliteten og validiteten
av de rapporterte energiresultatene, som i stor grad utgjør grunnlaget
for den eksterne evalueringen av Enovas virksomhet. Dette har sammenheng
med flere forhold. Enova etterprøver i liten grad de sluttrapporterte
resultatene. Gjennom undersøkelsen kommer det også fram at enkelte
prosjekter som Enova har rapportert som aktive, i virkeligheten
er kansellerte. På vindkraftområdet har Enova kjennskap til realiserte
produksjonstall uten at produksjonstallene kommer fram av resultatrapporteringen.
Enovas rapportering viser heller ikke en sammenligning
av sluttrapporterte resultater og kontraktsfestede resultater for
de enkelte prosjektene/prosjektgruppene. Undersøkelsen viser at
datagrunnlaget som benyttes til resultat- og aktivitetsrapportene,
ikke er arkivert separat og derfor ikke er tilgjengelig for intern
kontroll og revisjonsformål. Det er heller ikke mulig for saksbehandler
å ta ut rapporter på aggregert nivå fra saksbehandlingssystemet
for sine områder. Det er ikke dokumentert at Olje- og energidepartementet
har kontrollert at avtalebestemmelsene om utformingen av og validiteten
på rapporteringssystemet er ivaretatt.
Olje- og energidepartementet gir i sine kommentarer
til undersøkelsen uttrykk for at rapporteringen av energiresultater
først og fremst må ses på som en rapportering på hva midlene fra
Energifondet blir brukt til på det tidspunktet de er disponert.
Departementet anser den løpende rapporteringen av kontraktsfestede
og sluttrapporterte resultater som nødvendig for en forsvarlig styring
av virksomheten og kontroll med bruken av midlene. Departementet
gir videre uttrykk for at kontraktsfestede resultater har vist seg
som en god indikator for senere sluttrapporterte resultater.
Samtidig er departementet opptatt av hvilke
resultater som faktisk blir realisert, og departementet mener at
Riksrevisjonens undersøkelse av realisering av prosjekter er relevant,
spesielt med tanke på virkemiddelutforming og metode for resultatmåling.
Undersøkelsen viser at Olje- og energidepartementet
og Enova foreløpig ikke har drøftet hvordan prosjektenes levetid
skal håndteres i Enovas rapportering av energiresultater. Enova
legger til grunn at prosjekter som tildeles støtte, har en viss
levetid. At et tiltak har begrenset levetid, vil innebære at energiresultatene
fra tiltaket må fases ut av resultatrapporteringen når levetiden
er utløpt. I Enovas beregninger av levetid brukes antakelser om
10 års levetid på energispareprosjekter og 20 år på energiproduksjon.
Dette innebærer at fra og med 2011/2012 vil de første tiltakene
ha nådd den forutsatte levetiden og Enova må ta stilling til hvordan
en utfasing av energiresultater skal håndteres.
Olje- og energidepartementet gir i sine kommentarer
til undersøkelsen uttrykk for at problemstillingen vedrørende levetid
ikke er relevant for den inneværende avtaleperioden, men at det
framover vil være viktig å ta hensyn til dette temaet i målformuleringene
og eventuelt i rapporteringsmåte.
Ved opprettelsen av Enova ble det vektlagt at
organisasjonen skal være markedsnær og ha få ansatte. Sett i sammenheng
med energimålene som er satt for Enovas virksomhet, er det i undersøkelsen
konkludert med at Enova har betydelige utfordringer knyttet til
det markedsskapende arbeidet. Utfordringene er knyttet til at prosjektkostnadene
for å nå et gitt energiresultat har økt, at Enova har fått flere
ansatte uten at det skapes et større energiresultat pr. år og at
oppmerksomheten framover i større grad må rettes mot mindre aktører.
Enova har prioritert og har god kontakt med store brukere, mens
det markedsskapende arbeid ikke har vært så vellykket overfor de
mindre aktørene. Det går fram av undersøkelsen at de små aktørene
gjennomgående har mindre kompetanse, og at den økonomiske terskelen
for å søke om støtte og gjennomføre prosjekter relativt sett er
større i små prosjekter. For å møte utfordringen har Enova startet
med å utvikle sjablongmessige støtteordninger.
Enovas rolle som pådriver i å skape prosjekter
er undersøkt i spørreundersøkelsen. Nesten 90 prosent av respondentene
oppgir at de var i kontakt med Enova i løpet av søknadsprosessen,
og 90 prosent av disse tok selv initiativet til kontakten. 48 prosent
av respondentene oppgir at de er uenige i at Enova er en pådriver
for å initiere prosjekter.
Olje- og energidepartementet viser i sine kommentarer
til undersøkelsen til at Stortinget har hatt en klar forutsetning
om at Enova skal være en liten organisasjon samt at midlene skal
forvaltes kostnadseffektivt, og at dette setter begrensninger for
hvor mange små aktører Enova kan nå.
Undersøkelsen viser at saksbehandlers kompetanse
er en sentral ressurs i søknadsbehandlingen og til dels erstatter
bruken av skriftlige rutiner. Enova har utviklet ulike rutiner som
utgjør det metodiske grunnlaget for beregning av støttebeløp. Av
disse er investeringsapplikasjonen mest sentral. Applikasjonen brukes
til å vurdere prosjektøkonomien og beregne støttebeløpet. Saksbehandler
vurderer priser, søkers kompetanse, prosjektenes levetid og annen
relevant informasjon. Fram til vedtak behandles den enkelte sak
i stor grad av én saksbehandler. I undersøkelsen stilles det spørsmål
ved om det er etablert en tilstrekkelig kvalitetssikring og kontroll
med at saksbehandlingen er enhetlig, transparent og etterrettelig.
Avhengig av prosjektets størrelse og hvor godt dokumentert
søknaden er, kan det være flere avklaringsrunder mellom søker og
saksbehandler. Spørreundersøkelsen viser at i overkant av en tredel
av respondentene gjorde store eller noen endringer i prosjektet
i søknadsfasen. Endringene kan medføre at støttebehovet endres,
at prosjektene spesifiseres nærmere eller at søknader trekkes. Nærmere
20 prosent av endringene i prosjektene ble gjort med bakgrunn i at
prosjektet enten var for lønnsomt eller for lite lønnsomt for å
motta støtte.
I undersøkelsen er det stilt spørsmål ved om
Enovas støtte til prosjekter i tilstrekkelig grad har utløsende
effekt. Av St.prp. nr. 1 (2008–2009) framkommer det at støtten som
tildeles, skal være utløsende for prosjektene. Kravet om at støtten
skal være utløsende, innebærer at Enova kan bidra med et beløp som
gjør at et prosjekt som ellers ikke ville blitt gjennomført, av
økonomiske eller andre grunner, likevel gjennomføres. Beregninger
av kostnader og energipriser er viktig for å vurdere støttens utløsende
effekt. Ulike verdier på for eksempel kostnader og energipriser
vil gi store utslag for om prosjektet er støtteberettiget, og for
hvilket støttenivå som skal til for å oppnå utløsende effekt. Kravet
om at støtten skal være utløsende medfører at verdier i prosjektbudsjettet,
som kan være usikre, får en svært sentral rolle. Dette krever god
kompetanse og kvalitetssikring i Enovas saksbehandling.
Undersøkelsen viser at Enova i svært liten grad følger
opp prosjektene etter sluttrapportering. Økonomiregelverket krever
at Enova som tilskuddsforvalter på en egnet måte skal følge opp måloppnåelsen
til prosjekter som har mottatt tilskudd.
Undersøkelsen viser at tilskuddsmottakernes sluttrapportering
til Enova hovedsakelig vektlegger finansielle data, mens energiresultater rapporteres
på en uensartet måte, har ulikt detaljnivå og i enkelte tilfeller
mangler helt. Enova etterprøver i liten grad de sluttrapporterte energiresultatene.
Dette er blant annet knyttet til at Enova ikke følger opp at støttemottaker
rapporterer om realiserte resultater også etter at prosjektet er
sluttrapportert. Det plikter støttemottaker å gjøre i henhold til
kontraktsbestemmelsene. Gjennom undersøkelsen kommer det også fram
at noen prosjekter som Enova har rapportert som aktive, faktisk
er kansellerte.
Det går fram av de generelle reglene for tilskudd fra
Energifondet at tilskuddsmottaker skal samarbeide med Enova om evaluering
av og resultatmåling i prosjektet i en periode på inntil 10 år etter
levering av sluttrapport. En del prosjekter skal rapportere via
Industrinettverket eller Bygningsnettverket. Enova følger imidlertid
ikke opp hvorvidt prosjektene faktisk rapporterer via nettverkene.
Enova benytter ikke innrapporterte tall videre i sin eksterne rapportering
av energiresultater. Utover rapporteringen i Industrinettverket
og Bygningsnettverket er det i liten grad etablert rapporteringssystematikk.
På vindkraftområdet har Enova kjennskap til
at realiserte produksjonstall gjennomgående er lavere enn sluttrapporterte,
uten at dette kommer fram av Enovas resultatrapportering.
Olje- og energidepartementet ivaretar statens eierskap
av Enova og er samtidig oppdragsgiver for Enovas forvaltning av
midlene fra Energifondet. Ved etableringen av Enova ble det lagt
til grunn at departementets rolle som eier er å sette konkrete resultatmål
for virksomheten på bakgrunn av de langsiktige energipolitiske målene,
og å følge opp resultatene. Olje- og energidepartementet opplyser
at fastsettelsen av energimål i stor grad skjer gjennom forhandlinger
om avtalen med Enova, og at det alltid vil være en avveining mellom
å fokusere på å nå de fastsatte energimålene og arbeidet med langsiktig,
bred energiomlegging. Resultatoppfølgingen baseres i hovedsak på
de kontraktsfestede resultatene. Dette begrunnes med at departementet ønsker
å kunne se hvordan midlene i Energifondet disponeres og hva energiomleggingen
koster årlig. På bakgrunn av svakhetene i Enovas rapportering av
energiresultater som undersøkelsen viser, er det stilt spørsmål
ved om departementet har etablert en tilstrekkelig oppfølging av
Enovas resultater.
Olje- og energidepartementet gir i sine kommentarer
til undersøkelsen uttrykk for at det ikke er eiers ansvar å kontrollere
rapporteringssystemene internt i et statsforetak. Etter departementets
oppfatning er det administrerende direktør og styrets ansvar å utøve
den type kontrollfunksjon. Departementet viser for øvrig til at Statskonsults
evaluering av Enova fra 2006 konkluderte med: «Etter vår vurdering
har Enova lagt opp sitt arbeid som sikrer en god kontroll med bruk
av midlene.»
God eierstyring innebærer at staten som eier
skal følge opp at styret fungerer tilfredsstillende. Undersøkelsen
viser at departementet følger opp styret gjennom foretaksmøtet og
kontaktmøtene. På det årlige foretaksmøtet fastsettes Enovas resultatregnskap,
og Enovas årlige rapport om resultater av foretakets virksomhet
presenteres. I kontaktmøtene, som avholdes to ganger per år, diskuteres
budsjett, resultater, regnskap, strategier og andre forhold av betydning
for gjennomføringen av avtalen og de resultatmål og oppgaver som
er fastsatt. Departementet mottar protokoller fra styremøtene, og
har kontakt med styreleder ved behov.
Olje- og energidepartementet skal, ifølge prinsipper
for god eierstyring, følge opp at selskapets rammevilkår er tilpasset
selskapets formål og situasjon. Samlet sett viser undersøkelsen
at Enova, for å oppnå de fastsatte energimålene, er stilt overfor
betydelige utfordringer knyttet til både markedsskapende arbeid,
saksbehandling av den enkelte sak og prosjekt- og resultatoppfølging.
Med bakgrunn i utfordringene Enova står overfor, er det i undersøkelsen
stilt spørsmål ved om departementet ivaretar dette ansvaret på en
tilfredsstillende måte.
Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og
skal se til at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål,
vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Videre har
styret ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretaket.
Styret skal på vegne av eieren utøve en uavhengig kontrollfunksjon
overfor selskapet. Undersøkelsen viser at erfaringene fra arbeidsmiljøundersøkelsen
i 2007 og den etterfølgende varslingssaken var en viktig årsak til
at Enovas administrasjon og styre i 2008 og 2009 gjennomførte et
betydelig arbeid med å forbedre foretakets organisering, interne
styring og risikohåndtering. Dette omfatter blant annet en ryddigere
organisering, gjennomgang og videreutvikling av retningslinjer og
rutiner, og mer systematisk risikohåndtering, kompetanse- og rekrutteringsarbeid.
En ny styreinstruks og fullmaktsstruktur har bidratt til å redusere
omfanget av tilskuddssøknader som blir vurdert og vedtatt av styret.
Styret kan derfor fokusere mer på styringen og organisasjonsutviklingen
i foretaket.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Olje- og energidepartementet
er det lagt til grunn at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal
utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing
tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Riksrevisjonens undersøkelse viser
at de faktiske energiresultatene knyttet til de prosjektene som
Enova har utløst, vil være vesentlig lavere enn de fastsatte målene.
Ved utgangen av 2008 var sluttrapportert resultat på 4,1 TWh. Undersøkelsen
viser også at realisert resultat så langt har vært noe lavere enn
sluttrapportert resultat. Det kommer også fram at kontraktsfestet
resultat ved utgangen av 2008 var 11,6 TWh, og det er usikkert om
Enova vil oppnå et kontraktsfestet resultat på 18 TWh innen utgangen
av 2011. Denne usikkerheten skyldes både foretakets manglende kapasitet
i det markedsskapende arbeidet og det store omfanget av kanselleringer.
Ettersom målgruppen for Enova er prosjekter med betydelig risiko,
er det grunn til å forvente et betydelig omfang av kanselleringer
også i årene som kommer. Etter Riksrevisjonens vurdering er det
nødvendig å styrke kapasiteten i Enovas markedsskapende arbeid for
at Enova skal oppnå de langsiktige målene som er satt.
Et annet funn i undersøkelsen er at Enova i hovedsak
rapporterer kontraktsfestede resultater i sine årlige resultat-
og aktivitetsrapporter, og at denne rapporteringen ikke gir dekkende
informasjon om hvilke energiresultater som faktisk vil bli oppnådd
gjennom de inngåtte kontraktene. Undersøkelsen viser også svakheter
i kvaliteten og validiteten av de rapporterte energiresultatene
og at datagrunnlaget for rapporteringen ikke arkiveres. Etter Riksrevisjonens vurdering
må styret og selskapsledelsen sørge for at kravene om pålitelig,
relevant og etterprøvbar rapportering ivaretas.
Ved etableringen av Enova er det lagt til grunn
at departementets rolle er å sette konkrete resultatmål for virksomheten
på bakgrunn av de langsiktige energipolitiske målene, og deretter
følge opp resultatene. I undersøkelsen framgår det at Olje- og energidepartementets
styring i hovedsak er innrettet mot hva midlene fra Energifondet
blir brukt til på det tidspunktet de er disponert, og ikke på realisering
av energiresultater. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved
om Olje- og energidepartementet gjennom avtalene i tilstrekkelig
grad har lagt til rette for oppfølging av at Enova faktisk realiserer
de forutsatte resultatene for foretaket og Energifondet.
Olje- og energidepartementet skal, ifølge prinsipper
for god eierstyring, følge opp at selskapets rammevilkår er tilpasset
selskapets formål og situasjon. Samlet sett viser undersøkelsen
at Enova, for å oppnå de fastsatte resultatmålene, er stilt overfor
betydelige utfordringer knyttet til både markedsskapende arbeid,
saksbehandling av den enkelte sak og prosjekt- og resultatoppfølging.
Riksrevisjonen vil påpeke Olje- og energidepartementets ansvar for
at rammevilkårene er tilpasset selskapets formål og situasjon. Med
bakgrunn i utfordringene Enova står overfor når det gjelder å nå
resultatmålene, stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om departementet
ivaretar dette ansvaret på en tilfredsstillende måte.
Saken har vært forelagt Olje- og energidepartementet,
og statsråden har i brev av 1. mars 2010 svart:
«(…)
1) Enovas resultat- og aktivitetsrapporter
Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om Olje- og energidepartementet gjennom avtalene
i tilstrekkelig grad har lagt til rette for at Enova kan nå de resultatmålene
som er avtalt.
Departementet styrer Enovas forvaltning
av Energifondet gjennom langsiktige avtaler. Jeg legger stor vekt
på at regjeringen gjennom Enova realiserer varige resultater innen
energiomlegging. Av denne grunn har departementet, i avtalen med
Enova, styrt ressursbruken gjennom å sette konkrete resultatmål
som kan etterprøves. Det er også satt krav om rapportering av energiresultater.
Imidlertid tar det flere år fra et tilsagn blir gitt (kontraktfestet
resultat) til prosjektet blir sluttrapportert, og kommer i drift.
På bakgrunn av dette har departementet falt ned på en modell der
energiresultater skal være 'realiserte, kontraktsfestede eller dokumentert
på annen måte', jf avtalens punkt 11.
Rapportering
av kontraktsfestede resultater (gitte tilsagn) tilfredsstiller krav
i Bevilgningsreglementet § 9 og i Reglement for økonomistyring i staten
§ 4. Enovas oppfølging av tildelingene sikrer også at det ikke utbetales
midler til prosjekter som avviker fra forutsetningene i tilsagnet.
Enova
har kontinuerlig utviklet og forbedret resultatrapportene, blant
annet på basis av tidligere merknader fra Riksrevisjonen. Sluttrapporterting
av prosjekter ble tatt inn i rapporteringen fra 2006. Jeg får årlige
rapporter om dette, og ved utgangen av 2009 var 5,1 TWh/år sluttrapportert.
Av dette ble 1 TWh/år sluttrapportert i løpet av 2009.
Riksrevisjonen
peker også på at de har funnet svakheter i kvaliteten og validiteten
av de rapporterte energiresultatene. De ber styret og selskapsledelsen
sørge for at kravene om pålitelig, relevant og etterprøvbar rapportering
ivaretas. Både departementet og Enova vil arbeide videre med å utvikle
resultatrapporteringen. Framover vil det blant annet bli viktig
å følge med på hvordan de sluttrapporterte prosjektene utvikler
seg.
2) Enovas måloppnåelse
Riksrevisjonen
har påpekt at det er usikkert om Enova vil oppnå et kontraktsfestet
resultat på 18 TWh/år innen utgangen av 2011, slik som det er avtalt
med departementet. I denne sammenheng blir det pekt på manglende
kapasitet i det markedsskapende arbeidet og det store omfanget av
kanselleringer.
Enova er opptatt av å ha tilstrekkelig
kapasitet i det markedsskapende arbeidet. Ved inngangen til 2009
vurderte Enova selv at de hadde for lav kapasitet. Bemanningen på
dette området ble derfor økt med 25 prosent i løpet av 2009. Enova opplyser
at de nå er nær ved å ha den nødvendige kapasiteten på plass.
Målet
som er avtalt med Enova er krevende. Det har vært et bevisst valg.
Det er kun ved å være ambisiøs at målene virker som effektive prioriteringsverktøy.
Det er dermed usikkert om de vil bli nådd, men jeg er sikker på
at Enova vil gjøre sitt ytterste for å nå dem, og at de vil prioritere
de mest kostnadseffektive prosjektene.
Enovas resultat
ved utgangen av 2009 var på totalt 13,8 TWh/år, en økning på 2,2
TWh/år siden 2008. På bakgrunn av dette mener jeg totalmålet på
18 TWh/år innen utgangen av 2011 er innenfor rekkevidde. Det overrasker
meg derfor at Riksrevisjonen så bastant konstaterer i overskriften
at «Energiresultatene er lavere enn de fastsatte målene.»
Jeg
vil også minne om at det har vært satt tre resultatmål for Enova
fra 2001 og frem til henholdsvis 2005, 2006 og 2007. Foretaket har
nådd disse målene. Regnskapene for disse årene er revidert og godkjent
av Riksrevisjonen. I tillegg er resultatrapportene evaluert av en
uavhengig tredjepart.
Departementet er enig med Riksrevisjonen
i at det er knyttet betydelig risiko til prosjekter som får tilsagn
om støtte. Støtten som blir tildelt skal ikke overkompensere prosjektene,
og avkastningen for støttemottakerne vil være begrenset. Det er
derfor naturlig at en del prosjekter kanselleres. Målformuleringen
som er valgt innebærer at kansellerte prosjekter må trekkes ut av
resultatrapporten. Resultatet som er rapportert for et bestemt år,
vil av den grunn bli lavere i ettertid. Kanselleringene frigjør
samtidig midler til nye prosjekter. Enova har i hele perioden klart
å reinvestere disse midlene i nye prosjekter, noe som trekker resultatet
opp. Enova sitter dermed hele tiden med en portefølje som består
av sluttrapporterte prosjekter, prosjekter som er under bygging
og prosjekter som har mottatt tilsagn om tilskudd. Dette resultatet
rapporteres årlig, og Enovas mål er satt ut fra dette. I denne revisjonen har
Riksrevisjonen i mindre grad lagt disse sentrale premissene for
måloppnåelse til grunn.
3) Enovas rammevilkår
Riksrevisjonen
påpeker at Olje- og energidepartementet har ansvar for at rammevilkårene
for Enova er tilpasset selskapets formål og situasjon, og stiller
spørsmål ved om departementet ivaretar dette ansvaret på en tilfredsstillende
måte. Riksrevisjonen mener at dette henger sammen med at Enova er
stilt overfor betydelige utfordringer for å nå de fastsatte resultatmålene. Utfordringene
er knyttet til markedsskapende arbeid, saksbehandling og prosjekt-
og resultatoppfølging.
Departementet er opptatt av
å ivareta styringen av Enova på en god måte. Det er lagt rammer
for virksomheten som stiller store krav. Stortingets forutsetninger
ved opprettelsen av Enova var at '… administrasjonen i dette organet
skal holdes på et minimum', jf. Innst. O. nr. 59 (2000–2001). Dette
ble gjentatt i Innst. O. nr. 41 (2002–2003) gjennom formuleringen:
'… det ikke skal bygges opp et stort byråkrati rundt Enova SF'.
Riksrevisjonen har i liten grad har lagt dette til grunn i sine vurderinger.
Enovas
oppdrag er blitt stadig mer omfattende, noe som har ført til at
organisasjonen har vokst. Antall ansatte har økt fra 12 personer,
da selskapet ble etablert i 2001, til 53 ansatte ved inngangen til
2010. Enovas driftsbudsjett har økt fra 22 mill. kroner i 2002,
til en ramme på 100 mill. kroner for 2009. Med bakgrunn i dette
mener jeg at jeg har ivaretatt hensynet til Stortingets forutsetninger
samtidig som forvaltningen av midlene er ivaretatt på en forsvarlig
måte.
Jeg vil videre vise til Stortingets forutsetning
for opprettelsen av Enova om at 'målsettingen må være å skaffe flest
mulig miljøvennlige og sparte energienheter på en mest mulig kostnadseffektiv måte',
jf. Innst. O. nr. 59 (2000–2001). Dette ble gjentatt i Innst. O.
nr. 41 (2002–2003). Etter mitt syn innebærer Stortingets krav til
kostnadseffektivitet både et krav om å utløse prosjekter med lavest
kostnader per kWh, og et krav om at Enova har en relativt moderat
administrasjon. Dette tosidige kravet til kostnadseffektivitet har
Enova oppfylt, som Riksrevisjonen også har påpekt i undersøkelsen,
ved å konsentrere innsatsen om de mest kostnadseffektive tiltakene.
Riksrevisjonen
har i sin revisjon gjort egne vurderinger av hvordan markedet for
prosjekter vil utvikle seg i fremtiden, samt vurdert at Enova må
styrke sitt markedsskapende arbeid for å nå de mindre aktørene i
markedet. Riksrevisjonen mener dette er nødvendig for at Enova skal kunne
nå målene som er satt. Riksrevisjonen fremmer også forslag om håndtering
av prosjekter etter at levetiden er gått ut.
Enova
gjør også vurderinger av fremtidige muligheter, blant annet gjennom
jevnlig å gjennomføre potensialstudier og evalueringer av sine virkemidler.
Det er gjort potensialstudier som ikke støtter Riksrevisjonens konklusjon
om at oppmerksomheten må rettes mot mindre aktører for å nå resultatmålene.
Et eksempel er studien 'Potensial for energieffektivisering i norsk
landbasert industri (2009/2010)'. Studien viser at de største potensialene
ligger hos store aktører. Enova har imidlertid en målsetting om
å nå bredt ut i samfunnet og på den måten nå mindre aktører. Enova
er i ferd med å videreutvikle tilbudet med dette for øyet.
Departementet
vil nå starte en evaluering av virksomheten med tanke på å etablere
en ny avtale. Dette er tema som naturlig hører hjemme i drøftingene
av en ny avtale der det skal bli enighet om nye resultatmål.»
Riksrevisjonen viser til målet om at Enova gjennom
sin virkemiddelbruk innen 2011 skal utløse prosjekter som gir ny
miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh
per år. Riksrevisjonen registrerer at Olje- og energidepartementet
legger til grunn at dette målet nås gjennom kontraktsfestede resultater. Etter
Riksrevisjonens vurdering kan det ikke legges til grunn at prosjektene
er utløst ved kontraktsfesting. Undersøkelsen viser tvert om at
en stor del av prosjektene blir kansellert etter kontraktsinngåelsen.
Slik Riksrevisjonen ser det, forutsetter målformuleringen at energiresultatene faktisk
realiseres. Riksrevisjonen viser i denne sammenheng til de sluttrapporterte
og realiserte resultatene, og fastholder at energiresultatene er lavere
enn de fastsatte målene. Dette gjelder både totalt og for de særskilte
målene knyttet til varmeproduksjon og vindkraft. På bakgrunn av forutsetningen
om at departementet skulle sette konkrete resultatmål ut fra de
langsiktige energipolitiske målene, er det etter Riksrevisjonens vurdering
kritikkverdig at Olje- og energidepartementet ikke har fulgt opp
at Enova faktisk realiserer de forutsatte resultatene. Riksrevisjonen registrerer
at både departementet og Enova vil arbeide videre med å utvikle
resultatrapporteringen. Riksrevisjonen legger til grunn at departementet
og foretaket vil sørge for at kvaliteten og validiteten av de rapporterte
energiresultatene forbedres.
Riksrevisjonens undersøkelse har påvist svakheter
knyttet til Enovas saksbehandling, rapportering og oppfølging av
den enkelte sak. Det er for eksempel ikke etablert en tilstrekkelig kvalitetssikring
og kontroll med at saksbehandlingen er enhetlig, transparent og
etterrettelig. Riksrevisjonen ser at det kan være utfordrende for
Enova å skulle være en liten, markedsrettet og lite byråkratisk
organisasjon og samtidig ha ressurser til å nå ambisiøse mål og
tilfredsstille kravene som er satt til forsvarlig saksbehandling og
internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering har ikke Olje- og
energidepartementet tatt tilstrekkelig hensyn til disse utfordringene,
og det er viktig at departementet i sin videre styring og oppfølging
av Enova sikrer at foretakets rammevilkår gir grunnlag for en effektiv
og sikker forvaltning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til Riksrevisjonens undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning. Komiteen viser
til at Enovas formål er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og
-produksjon. Komiteen peker på at klimautfordringen
og forsyningssikkerhet har satt økt fokus på energiomlegging. Energiomlegging betyr
omlegging av energiproduksjon mot større andel av fornybare energikilder
og mer effektiv utnyttelse av energi. Som et av de viktigste virkemidlene
for å ivareta energiomleggingen ble Enova opprettet ved kongelig
resolusjon i 2001.
Komiteen viser til at Enovas
formål ivaretas hovedsakelig gjennom forvaltning av midlene fra
Energifondet, som ble opprettet i forbindelse med opprettelsen av
Enova i 2001. Fondet er statlig eid og får inntekter gjennom påslag
i nett-tariffen, avkastning fra Grunnfondet og fra bevilgninger
over statsbudsjettet. Grunnfondet er et statlig innskuddsfond opprettet
i 2006.
Komiteen viser til at målet med
Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om Enova effektivt
fremmer miljøvennlig omlegging av produksjon og forbruk av energi.
Målet er operasjonalisert i følgende problemstillinger:
1. I hvilken grad nås
målene som er satt for Enova og Energifondet når det gjelder miljøvennlig omlegging
av produksjon og forbruk av energi?
2. I hvilken grad er Enovas tilskuddsforvaltning innrettet
på en effektiv og hensiktsmessig måte?
3. I hvilken grad er det etablert en tilfredsstillende
selskapsledelse og internkontroll i Enova?
4. I hvilken grad har Olje- og energidepartementet
etablert god styring og oppfølging av Enova?
Komiteen viser til at Stortingets
vedtatte mål for fornybar energi relaterer seg til realiserte sluttresultater. Komiteen viser
her til at det er fastslått at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal
utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing
tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Basisåret er 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
videre til at innen utgangen av 2010 skal Enova bidra til minimum
4 TWh/år i økt tilgang på vannbåren varme basert på nye fornybare
energikilder, spillvarme og varmepumper, og minimum 3 TWh/år i økt produksjon
fra vindkraft.
Flertallet har merket seg at
til tross for at Stortingets vedtatte målsettinger og de målsettinger regjeringen
viser til når det gjelder Enova relaterer seg til realiserte sluttresultater,
så rapporterer Enova om kontraktfestede resultater ved kontraktsinngåelse.
Det samme gjelder regjeringens rapportering til Stortinget om resultatene innen
fornybar energi. Flertallet viser her bl.a. til Prop.
1 S (2009–2010) for Olje- og energidepartementet der det står:
«Enovas kontraktfestede vindkraftresultater var per
31. desember 2008 på 1,4 TWh/år. Inkludert vindkrafttildelingen
sommeren 2009, er resultatet på 1,6 TWh/år.»
Flertallet har merket seg at
Riksrevisjonen slår fast at totalt sluttrapportert energiresultat
for vindkraftprosjekter med produksjon i 2008 var 958 GWh, inkludert
resultatet fra sluttrapporten i 2009. Undersøkelsen til Riksrevisjonen
viser at disse prosjektene hadde realisert et energiresultat på
788 GWh. Dette er betydelig lavere enn de kontraktsfestede resultatene
regjeringen viser til i proposisjonen.
Flertallet viser videre til svar
fra olje- og energiministeren, datert 2. juni 2009, på skriftlig spørsmål
fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet)
om sammenligninger mellom hvor mye Enova bevilger til ulike formål,
samt hvor mange kWt ny/spart energi hver krone gir innen de ulike
områdene (Dokument nr. 15:1227 (2008–2009)). Statsråden skriver
her at:
«Enovas resultater rapporteres årlig gjennom statsbudsjettet.
Her gis det oversikt over hvor mye Enova bevilger til de ulike satsingsområdene
og energiresultatene av dette. Se for eksempel St. prp. nr 1 (2008-2009),
side 58.»
Flertallet peker på at dette
ikke er korrekt. Den tabellen det vises til, viser kun de kontraktsfestede
resultatene, og ikke de reelle energiresultatene som følger av bevilgningen.
Flertallet viser videre til at
det forhold som Riksrevisjonen peker på med hensyn til mangelfull
rapportering om de reelle energiresultatene som følger av Enovas
bevilgninger, ble tatt opp av stortingsrepresentant Line Henriette
Hjemdal (Kristelig Folkeparti) i skriftlig spørsmål til miljø- og
utviklingsminister Erik Solheim 27. mars 2008 (Dokument nr. 15:716
(2007–2008)). Bakgrunnen for spørsmålet var at miljøorganisasjonen
Bellona hevdet i Dagens Næringsliv 27. februar at Enovas resultattall
er misvisende. Ifølge Bellona-rådgiver Ane T. Brunvoll viser Enovas
tall til hvilke kontrakter som er inngått, ikke hvilke prosjekter
som faktisk er realisert. Hun viste blant annet til at det i 2007
ble gitt støtte til et vindkraftprosjekt som ikke ble realisert,
og hvor aktørene bak prosjektet ikke engang hadde fattet en investeringsbeslutning. Statsråden
skrev i sitt svar at han «er svært opptatt av at rapporteringen
skal være etterrettelig». Flertallet konstaterer
at til tross for denne forsikringen fra miljø- og utviklingsministeren, retter
Riksrevisjonen kritikk mot måten rapporteringen skjer på. Statsråden
viste videre i svaret til at rapporteringen var i samsvar med avtalen mellom
Enova og Olje- og energidepartementet om forvaltingen av midlene
i Energifondet. Statsråden viste videre til at i tillegg til kontraktsfestede
resultater redegjør Enova for «sluttrapporterte resultater». Dette
er resultatene for de prosjektene som har gjennomført investeringer
og hvor støtten i sin helhet er utbetalt. Flertallet konstaterer
imidlertid at det kun er kontraktsfestede resultater, og ikke sluttrapporterte
resultater, som regjeringen rapporterer til Stortinget. Flertallet har
merket seg at statsråden i sitt svar til representanten Hjemdal konkluderte
med at «det ikke er grunnlag for å hevde at Enovas rapportering
er misvisende». Han er «svært fornøyd med Enovas resultater, både
resultatene i seg selv og metode». Flertallet kan
konstatere at Riksrevisjonen ikke deler statsråd Solheims tilfredshet
med metodene i rapporteringen. Resultatene ligger også når man ser
på faktisk gjennomførte prosjekter, langt unna de mål regjeringen
har satt for ny fornybar energi.
Flertallet mener det er kritikkverdig
at Stortinget ikke er blitt orientert om de reelle resultatene når
det gjelder prosjekter for fornybar energi finansiert gjennom Enova,
til tross for at så vel Stortingets vedtak og de målsettinger man har
forholdt seg til innen fornybar energi, har dreid seg om realiserte
resultater. De opplysninger regjeringen har gitt Stortinget, er
misvisende i forhold til de mål storting og regjering har satt,
og overdriver i betydelig grad de reelle energiresultater av bevilgningene
gjennom Enova.
Flertallet har merket seg at
Enova har vært det mest sentrale virkemiddelet regjeringen har hatt for
å realisere målsettingene innen fornybar energi, særlig etter at
forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater ble brutt vinteren
2006. Regjeringen har en rekke ganger vist til de bevilgninger den
har foreslått og fått vedtatt stilt til disposisjon for Enova for
å realisere fornybarmålene. Det er derfor etter flertallets mening ekstra
alvorlig at rapporteringen til Stortinget om hvordan resultatene
fra denne satsingen har vært i forhold til de målsettinger regjering
og storting har hatt, har vært mangelfull.
Flertallet har merket seg at
Statskonsult i 2006 i sin evaluering av Enova konkluderte med at «etter
vår vurdering har Enova lagt opp sitt arbeid som sikrer en god kontroll
med bruk av midlene». Flertallet finner på bakgrunn
av Riksrevisjonens rapport med kritikk av manglende rapportering
av oppnådde resultater fra Enova, Statskonsults konklusjon noe merkelig.
Flertallet har merket seg at
Riksrevisjonens gjennomgang av grunnlagsdataene for de rapporterte
resultatene innen vindkraft viser at det i perioden 2001–2008 er
kansellert prosjekter som utgjør om lag 50 prosent av opprinnelig
kontraktsfestet resultat på området. Flertallet har videre
merket seg at Riksrevisjonen også er kritisk til regjeringens generelle
politikk når det gjelder fornybar energi, og slår fast at de mange kanselleringene
har sammenheng med at støtteregimet for vindkraft i Norge har vært
preget av ustabilitet. Det vises til at usikkerheten blant annet
er knyttet til manglende avklaring om et såkalt grønt sertifikatmarked.
Flertallet har videre merket
seg at Riksrevisjonen er kritisk til måten Enova har forholdt seg til
statens økonomireglement på, ved at det kun har vært én saksbehandler
for hvert prosjekt, som følger prosjektet fra søknadsfasen til det
er realisert. Dette gir store muligheter for forskjellsbehandling
mellom prosjekter, avhengig av saksbehandler. Flertallet mener
at det er viktig at like saker behandles likt. Samtidig mener flertallet at
det også er viktig at ikke saksbehandlingen blir for byråkratisk
og at Enova fortsatt skal være en relativt liten organisasjon.
Flertallet vil avslutningsvis
påpeke at den forutsetter at Olje- og energidepartementet følger opp
den kritikken som Riksrevisjonen har rettet mot sentrale sider ved
Enovas virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at Enovas
mål om 18 TWH/år i form av spart energi eller ny miljøvennlig energiproduksjon
innen utgangen av 2011, er krevende å nå i form av realiserte sluttresultater. Dette
skyldes blant annet at det tar lang tid fra et tilsagn blir gitt,
til prosjektet blir sluttrapportert og kommer i drift. Dette gjenspeiles
også i departementets avtale med Enova, som måler resultat på at
de skal være «realiserte, kontraktsfestede eller dokumentert på
annen måte». Dette har også departementet informert Stortinget om
når det gjelder delmål på vind.
Disse medlemmer viser for øvrig
til olje- og energiministerens svar til Riksrevisjonen der et kontraktsfestet
mål om 18 TWH/år innen utgangen av 2011 omtales som innen rekkevidde.
Disse medlemmer har merket seg
kritikken fra Riksrevisjonen om at det rapporteres på kontraktsfestede
tall, og ikke på de faktisk oppnådde resultat. Disse medlemmer deler
oppfatningen av at rapporteringen har vært mangelfull. Disse
medlemmer ber Olje- og energidepartementet om å vektlegge
gjennomføring av prosjekter og bedre rapporteringen på hva som faktisk
er under gjennomføring eller er gjennomført, og legger til grunn
at realiserte sluttresultater også blir rapportert til Stortinget
i fremtiden.
Spriket mellom kontraktsfestede resultater og
realiserte sluttresultater er etter disse medlemmers oppfatning
for stort. Det skaper uklarhet om hva som faktisk blir gjort til
hvilken pris, og effektiviteten i Enova som sådan. Samtidig vil disse
medlemmer understreke at mange av kontraktene har til dels
betydelig risiko, og at det derfor er naturlig med avvik mellom
kontraktsfestede resultater og realiserte sluttresultater. Disse
medlemmer vil likevel be departementet se nærmere på kontraktsformer
som forplikter Enovas avtaleparter mer i fremtiden enn det som er
tilfellet i dag.
Disse medlemmer mener at en rask
gjennomføring av prosjekter som får støtte fra Enova, er viktig. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen i 2009 ba Enova vektlegge
gjennomføring og sluttrapportering av prosjekter. Disse medlemmer merker
seg videre at Enova i resultatrapporten for 2009 rapporterer at
om lag 75 prosent av de kontraktsfestede resultatene totalt sett
er knyttet til prosjekter som enten er sluttrapportert eller som
er igangsatt og der utbetaling av støtte er påbegynt. For de prosjektene
som fikk støtte før 2007, er mer enn 97 prosent av energiresultatene
sluttrapportert eller knyttet til igangsatte prosjekter.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Riksrevisjonen er kritisk til måten Enova har forholdt seg
til statens økonomireglement på, ved at det kun har vært én saksbehandler
for hvert prosjekt, som følger prosjektet fra søknadsfasen til det
er realisert. Disse medlemmer merker seg at støttetildelinger
fra Enova både behandles av et bevilgningsutvalg og av ledergruppen
i Enova. Store tildelingssaker behandles av styret i Enova. Dette
sikrer at søknader behandles likt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at Riksrevisjonen peker på at det vil bli svært krevende for Enova
SF å nå målet om 18 TWh/år energi spart eller ny miljøvennlig energiproduksjon. Flertallet vil
også vise til at målet om 3 TWh/år vindkraft ikke vil bli nådd,
noe flertallet vil peke på er en direkte følge av
at regjeringen har skapt betydelig usikkerhet om vilkårene for ny
fornybar energiproduksjon i Norge. I februar 2006 vraket regjeringen
samarbeidet med Sverige om grønne sertifikater. Dette bidro til
at en rekke fornybarprosjekter ble lagt på is over hele landet. Deretter
ble det innført en ny ordning med produksjonsstøtte til fornybar
elektrisitet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 11 (2006–2007),
jf. Innst. S. nr. 147 (2006–2007) om støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra
fornybare energikilder. Ordningen var så dårlig utredet og gjennomarbeidet
at den ikke i nevneverdig grad bidro med å utløse nye prosjekter.
Ordningen ble vraket av regjeringen kort tid etter at den ble innført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Riksrevisjonens rapport vitner om stor avstand
mellom politiske løfter rundt Enova og leverte resultater innen fornybar
energi og effektiv energibruk. Disse medlemmer viser
til regjeringens løfter vedrørende et grønt sertifikatmarked med
Sverige fra 2012 og mener Enovas rolle fra da vil måtte bli betydelig
endret. I tillegg drøftes en lignende markedsbasert ordning med
såkalte «hvite sertifikater» for energisparing. Disse medlemmer finner
det naturlig om regjeringen i lys av Riksrevisjonens kritikk og
Enovas endrede forutsetninger for fremtiden legger frem for Stortinget
en egen sak om Enova.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til klimaforliket,
avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, der
regjeringen har forpliktet seg til å gjenoppta drøftingene med Sverige
om grønne sertifikater. Disse medlemmer har registrert
at man har kommet viktige skritt i riktig retning i dette arbeidet,
men at en endelig avklaring om oppstart av en slik ordning er skjøvet
ut i tid. Disse medlemmer vil understreke behovet
for at regjeringen holder trykket oppe i dette arbeidet og at man
arbeider med mål om å innføre en slik ordning i samarbeid med Sverige. Disse
medlemmer legger til grunn at regjeringen følger opp klimaforliket og
kommer tilbake med et alternativ som er like virkningsfullt, dersom
man ikke kommer i mål med et samarbeid om grønne sertifikater.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 3:6 (2009–2010) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 1. juni 2010
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |