Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter i 2011 på mellom 4 og 5 mrd. kroner, som tilsvarer
knapt 1 1/2 pst. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til
at mellom 2 1/2 og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter, som
tilsvarer en realvekst på om lag 1 1/4 pst.
Inntektsveksten i 2011 må ses i sammenheng med
konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren.
Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan
få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til den demografiske
utviklingen. Knapt 2 1/4 mrd. kroner av de beregnede merutgiftene
er knyttet til kommunene, mens om lag 170 mill. kroner gjelder fylkeskommunene.
Av samlet vekst i frie inntekter på mellom 2 1/2 og
3 mrd. kroner legges det opp til at 200 mill. kroner fordeles til
fylkeskommunene, mens resterende midler fordeles til kommunene.
På vanlig måte legges det opp til at de kommunale
og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet
til høsten. Som ledd i endringene i inntektssystemet for kommunene
foreslås det at skatteandelen for kommunene reduseres fra 45 til
40 pst.
Det foreslås at Kommunal- og regionaldepartementet
får fullmakt til å fordele 2 504 mill. kroner i skjønnstilskudd
i 2011.
Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren
i 2011 vil gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.
I statsbudsjettet til høsten vil regjeringen komme tilbake med en
ytterligere konkretisering av inntektsrammene for 2011.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at
den samlede skjønnsrammen for 2011 blir satt til 2 504 mill. kroner.
Av denne rammen fordeles 2 097 mill. kroner til kommunene, mens
407 mill. kroner går til fylkeskommunene. Av kommunerammen vil 400
mill. kroner bli fordelt direkte av departementet til kommuner som taper
på omleggingen av inntektssystemet.
Departementet foreslår en basisramme på 1 026 mill.
kroner for kommunene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i 2011.
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift etter avviklingen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) utgjør i
2011 369 mill. kroner for kommunene og 66 mill. kroner for fylkeskommunene.
Skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge
foreslås videreført med 100 mill. kroner i 2011.
Departementet foreslår at det settes av 84 mill. kroner
innenfor skjønnsrammen til kommuner som får uforutsette utgifter
i løpet av budsjettåret. Søknader fra kommunene om ekstraordinære
skjønnsmidler går via fylkesmannen.
Prosjektskjønnet innenfor skjønnsrammen utgjør
143 mill. kroner i 2010. Departementet foreslår at prosjektskjønnet
settes til 119 mill. kroner i 2011, herunder 74 mill. kroner til
E-valgprosjektet.
Pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Pensjonsforliket
fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 innebærer at alderspensjon
fra offentlig tjenestepensjonsordning skal levealdersjusteres og
reguleres som i folketrygden, mens AFP i offentlig sektor skal reguleres
som i folketrygden.
Regelendringene som følge av pensjonsreformen
vil isolert sett medføre betydelig reduserte kommunale pensjonsforpliktelser.
Det er nærmere redegjort for dette i Prop. 107 L (2009–2010).
Konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen
og nye levealdersforutsetninger vil bli nærmere vurdert i kommuneproposisjonen
for 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen legger opp
til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på
mellom 4 og 5 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntekter legges
det opp til at mellom 2,5 og 3 mrd. kroner kommer som frie inntekter.
Av samlet vekst i frie inntekter legges det
opp til at 200 mill. kroner fordeles til fylkeskommunene, mens resterende
midler fordeles til kommunene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2011 vil
gi rom for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Dette
flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet vil
komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene
for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at kommunene vil
få en økning i sine frie inntekter på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner
i 2011. Disse medlemmer vil påpeke at det er halvparten
av det behovet som Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
(KS) varslet i forkant. Disse medlemmer viser til
at det blir stadig flere eldre innbyggere i kommunene, og at spesielt
andelen eldre over 90 år øker. I Kommuneproposisjonen for 2011 viser regjeringen
selv til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalget for
kommunal og fylkekommunal øknomi (TBU) som indikerer at kommunesektoren
kan få merutgifter i 2011 på om lag 2,4 mrd. kroner knyttet til
den demografiske utviklingen. Disse medlemmer viser
til at 400 mill. kroner av de frie inntektene er avsatt til skjønnstilskudd,
som skal fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet til de kommuner
som taper mer enn 100 kr pr. innbygger på omleggingen av inntektssystemet.
Den varslede veksten i frie inntekter for kommunene vil med andre
ord bare være nok til å dekke utgifter som oppstår på grunn av endringene
i sammensetningen av befolkningen. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er riktig at opplegget for kommuneøkonomien i
2011 vil gi mulighet til forbedret tjenestetilbud og fortsatt vekst
utover det demografiutviklingen krever. Realiteten for mange kommuner
vil i beste fall være status quo, og aller mest sannsynlig vil kommuneøkonomien
neste år føre til at mange kommuner må kutte viktige tjenestetilbud
som pleie og omsorg, skole og barnevern.
Når det gjelder kommuneopplegget for neste år, er disse
medlemmer spesielt skuffet over at regjeringen ikke vil
gjennomføre en opptrapping av barnevernet, men kun nøyer seg med
å vurdere utviklingen i barnevernet fram mot budsjettet for 2011.
Det er trist at ikke regjeringen styrker barnevernet. Dette handler
om å gi de mest sårbare barna best mulig omsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke tilfreds med de økonomiske rammer for 2011 som regjeringen
signaliserer gjennom Kommuneproposisjonen 2011. Disse medlemmer mener
at inntektene til kommunene må økes med 2,5 til 3 mrd. kroner utover det
som regjeringen og stortingsflertallet går inn for. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at beløpet samsvarer
med det KS har vurdert som nødvendig nivå.
Disse medlemmer viser til at
KS mener at den samlede veksten på mellom 2,5 og 3 mrd. kroner i
frie inntekter ikke på langt nær oppfyller behovet for å gi alle
eldre som trenger hjemmetjenester eller institusjonsplass et godt
og verdig tilbud, sørge for vedlikehold av veier, skoler, sykehjem
og kirker, miljøvennlig kollektivtrafikk eller begrense kommunenes
kraftige gjeldsvekst. Disse medlemmer er bekymret for
at en allerede anstrengt økonomi i mange kommuner vil forverres.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2011 om å foreslå en økning i inntektene til kommunene med 2,5
til 3 mrd. kroner utover det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 vil ha et
opplegg for kommunesektoren som vil gi sektoren en økonomisk handlefrihet
på om lag samme nivå som regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et kommuneopplegg
som blant annet vil gi større økonomisk handlefrihet, økt lærertetthet
i skolen og en bedre eldreomsorg. Dette innebærer at det økonomiske
opplegget for kommunene bør styrkes utover regjeringens opplegg
for 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene burde beholde
en større del av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer vil
gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen
lokalt. Disse medlemmer viser til sine merknader
og forslag om dette i denne innstillingen.
Disse medlemmer viser til at
et enstemmig landsstyre i KS 28. mai 2010 uttaler:
«Regjeringen foreslår at skatteinntektenes andel av
kommunesektorens inntekter reduseres fra 45pst. til 40pst. Skattesvake
kommuner vil tjene på det, mens kommuner hvor innbyggerne bidrar med
mer skatt taper. Landsstyret i KS mener at lokal forankring av inntektene
er viktig for det lokale selvstyret.»
Disse medlemmer deler denne oppfatningen, og
mener at kommunene må få beholde minst halvparten av egne skatteinntekter.
Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings-
og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og
vekst i skatteinnektene. Ved stadig å redusere skatteinnektenes
betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling.
Disse medlemmer viser til at
kommunene under regjeringen Bondevik II fikk beholde 50 pst. av
skatteinntektene. Nå går regjeringen inn for å redusere andelen
til 40 pst.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
«Stortinget ber regjeringen sikre nødvendig lokal
sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og
tjenesteproduksjonen i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2011
må derfor skatteinntektene som andel av samlede inntekter ligge
på om lag 50 pst., og Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til kommunalt skattøre som ivaretar denne målsettingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er svært viktig at kommunene får beholde
deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for
kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk.
Med regjeringens opplegg hvor man reduserer skatteandelen til kommunene
til 40 pst. og heller ikke lar kommunene beholde en del av selskapsskatten,
er insentivene for utvikling av en vekstkraftig næringspolitikk
i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig, og sender
signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning, hvilket
er stikk i strid med hva disse partiene mener. Disse medlemmer foreslår
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring
av Stortingets skattevedtak slik at 4,25 pst. av selskapsskatten
tilfaller kommunene.»
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å gi Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til fordeling av skjønnsrammen for 2011.