Salget av EU-kvoter for 2010 startet 4. mai. Fram
til 12. november 2010 skal det samlet selges 6,33 millioner kvoter,
fordelt på jevne daglige volum. Basert på prisene på EU-kvoter i perioden
fra 1. januar til midten av april 2010 er prisen justert ned fra
130 kroner perkvote til 109 kroner. På dette grunnlaget er anslaget
for inntekter fra salg av klimakvoter satt ned med 135 mill. kroner
til 690 mill. kroner. Også disse prisene varierer sterkt, og inntektsanslaget
er beheftet med usikkerhet.
Regjeringen foreslår at bevilgningen på kap. 4638
Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, reduseres med 135 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har merket seg at regjeringen har budsjettert
med salg av klimakvoter tilsvarende 6,33 mill. tonn CO2 over Finansdepartementets budsjett for
690 mill. kroner. Dette er en nedgang i anslåtte inntekter med 135
mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2010. Hovedgrunnen
til nedgangen er en nedjustering av anslått pris på klimakvoter.
I Prop. 1 S (2009–2010) var det lagt til grunn en salgspris på 130
kroner, mens prisen på klimakvoter i Prop. 125 S (2009–2010) er anslått
til 109 kroner pr. kvote.
Disse medlemmer viser til at
klimakvotene skal selges inn i EUs klimakvotehandelssystem (ETS). Disse
medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg
ikke er drøftet i proposisjonen.
Disse medlemmer peker på at det
totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet
av kvotesystemet bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter.
Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en
stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et
kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse
til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør
dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp
(dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at
staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre
en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge
kvoter i markedet.
Disse medlemmer peker på at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med 6,33 mill. tonn som følge
av salg av disse kvotene fremfor å slette dem. Regjeringen sørger
med andre ord for at klimagassutslippene i EU øker med 6,33 mill. tonn
CO2-ekvivalenter i 2010. Dette tilsvarer
om lag 12 pst. av Norges årlige klimagassutslipp, eller om lag 6
ganger utslippet fra gasskraftverket på Kårstø.
Disse medlemmer viser til at
Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Disse medlemmer er tilhengere
av handel med utslippskvoter og er enig i at salg av kvoter er en
naturlig del av kvotehandel. Disse medlemmer peker
likevel på at regjeringen gjennom å slette kvotene fremfor å selge
dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas
klimagassutslipp til en relativt lav pris.
Disse medlemmer peker på at sletting
av klimakvoter fremfor salg er ett av de mest treffsikre og virkningsfulle
klimatiltaket norske politikere kan gjennomføre. Et alternativ til
å redusere kvotesalget kan være å bruke inntektene fra salget til
å investere i utslippsreduserende tiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis
å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet
med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende
tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller
øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 der det var budsjettert
med om lag 200 mill. kroner mindre enn regjeringen til salg av klimakvoter.
Dette ville med den kvotepris som nå ligger til grunn ha gitt nesten
2 mill. tonn CO2-ekvivalenter lavere
klimagassutslipp i EU/EØS-området.
Disse medlemmer har merket seg
at samtidig som regjeringen, for å oppfylle Norge Kyotoforpliktelser,
samt overoppfyllelsen fra klimaforliket, kjøper CDM-kvoter i utviklingsland
med svært tvilsom effekt når det gjelder reduksjoner i globale klimagassutslipp,
så selger regjeringen klimakvoter til EU med en svært sikker effekt hva
gjelder globale utslippsøkninger.