Målene for den økonomiske politikken er arbeid til
alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig
fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av
politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Hovedoppgaven for den økonomiske politikken i
2009 og 2010 har vært å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav. Dette har vi lyktes godt med. Nedgangen i produksjon og oppgangen
i arbeidsledighet har vært liten i internasjonal sammenheng. Det
siste halve året har sysselsettingen pekt forsiktig oppover og ledigheten
ligget på 3 1/4–3 1/2 pst. av arbeidsstyrken. Ledighetsnivået er
klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under
nivået i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er
å ta vare på disse gode resultatene ved å opprettholde handlefrihet
i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.
Den aktive finanspolitikken har brakt bruken
av oljeinntekter opp på et høyt nivå, selv om tall fra statsregnskapet
for 2009 viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter
i 2009 var klart lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Også
for 2010 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som
gir lavere underskudd enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Samtidig framstår
vekstutsiktene for 2010 og 2011 nå som mer normale, og situasjonen
i arbeidsmarkedet ser litt lysere ut enn da regjeringen la fram
budsjettet i fjor høst. I lys av dette har regjeringen ved revisjonen
av 2010-budsjettet lagt vekt på å utnytte muligheten som ligger
i reduserte utgiftsanslag og økte anslag for utbytter og strukturelle
skatte- og avgiftsinntekter, til å styrke budsjettbalansen. Hensynet
til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte sektorer
tilsier også en slik innretning av revisjonen av 2010-budsjettet.
Regjeringens forslag til revisjonen av budsjettet for
2010 innebærer en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet, på 131,5 mrd. kroner. Dette
er 17 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010,
og bringer bruken av oljeinntekter vesentlig nærmere 4-prosentbanen.
Med regjeringens opplegg styrkes innsatsen på enkelte høyt prioriterte
områder, herunder samferdsel, arbeidsmarkedstiltak og tiltak rettet
inn mot verftsnæringen. Som følge av den betydelige reduksjonen
i underskuddet for 2009 framstår etterspørselsimpulsen fra 2010-budsjettet som
litt sterkere nå enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Ser
en derimot 2009 og 2010 under ett, er den samlede etterspørselsimpulsen
svakere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010.
Aktiviteten i internasjonal økonomi er på vei
opp igjen etter at finanskrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget
siden andre verdenskrig. Finansmarkedene fungerer bedre, og både
handel og økonomisk aktivitet har tatt seg opp. Oppgangen har vært
sterkest i framvoksende økonomier som Kina og India, men også i
USA er aktiviteten på god vei oppover. Raske og kraftige tiltak
fra myndighetene har bidratt til omslaget. De siste månedene har
det imidlertid vært tegn til en viss avdemping i veksten, særlig
i euroområdet og Japan. Det er store forskjeller i vekstutsiktene
mellom de ulike eurolandene, hvor flere land nå har store utfordringer
knyttet til høy statsgjeld og store budsjettunderskudd.
Etter et fall på hele 3 pst. i 2009, anslås
nå BNP-veksten hos Norges handelspartnere til 2,5 pst. i år og nærmere
3 pst. neste år. For 2010 er vekstanslaget fordoblet siden nasjonalbudsjettet 2010,
der veksten ble anslått til 1,2 pst. Oppjusteringen skyldes ikke
bare bedrede vekstutsikter, men også at framvoksende økonomier i
Asia har fått større vekt ved beregning av tall for Norges handelspartnere.
Arbeidsledigheten har steget kraftig, og ligger
nå rundt 10 pst. i USA og euroområdet, 8 3/4 pst. i Sverige og 7 3/4
pst. i Storbritannia. Det ventes ikke vesentlig reduksjon i arbeidsledigheten
i 2010 og 2011. Erfaringer fra tidligere økonomiske tilbakeslag
tilsier at arbeidsledigheten kan komme til å holde seg høy lenge
etter at den økonomiske veksten har tatt seg opp igjen. Høy ledighet
stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer i mange
OECD-land, der betydelig oppmerksomhet nå også må rettes inn mot
å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn igjen. Svikt i tilliten
til at myndighetene makter å rette opp offentlige finanser, kan
føre til en destabiliserende økning i lange renter, slik vi har
sett i Hellas. Når flere land nå må stramme inn i budsjettpolitikken,
kan det bidra til at sentralbankenes styringsrenter blir liggende
lavt lenge. Høy ledighet som varer over tid, kan også føre til sterke
sosiale spenninger og gi en mer ustabil utvikling i det enkelte
land.
Situasjonen i Hellas er særlig alvorlig. Landet har
kommet i en dyp og akutt statsfinansiell krise. Stabiliseringsprogrammet
som Hellas, IMF og EU ble enige om 2. mai, skal sikre at den greske
staten kan betjene sin gjeld framover. Tiltakene i programmet skal
styrke offentlige finanser kraftig, bedre konkurranseevnen og gjenopprette
tilliten til gresk økonomi. Krisen i Hellas har ført til uro rundt
den finansielle stillingen til andre land i euroområdet med høy
eller raskt økende statsgjeld og svake vekstutsikter, som Portugal,
Irland, Spania og Italia. EU-landene ble natt til 10. mai enige
om omfattende nye ordninger for finansiell støtte til utsatte euroland
i form av lån eller garantier. Den statsfinansielle krisen utgjør
likevel et betydelig usikkerhetsmoment for den videre økonomiske utviklingen
i Europa.
Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land
gjennom krisen. Etter nedgang i 2. halvår 2008 og inn i 2009 tok
den økonomiske aktiviteten seg opp igjen fra 2. kvartal i fjor.
Vekst i privat og offentlig konsum, og etter hvert også i eksporten
av tradisjonelle varer, bidro til å trekke aktiviteten opp.
Mens BNP hos våre handelspartnere falt med over
3 pst. i 2009, anslås nedgangen hos oss til 1,5 pst. i fastlandsøkonomien.
For 2010 anslås en oppgang på vel 2 pst., på linje med anslaget
i nasjonalbudsjettet 2010. For 2011 anslås veksten i fastlandsøkonomien
til 2 3/4 pst.
Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen utløste
et fall i sysselsettingen i Norge. Nedgangen ser ut til å ha blitt
avløst av en forsiktig oppgang de to siste kvartalene. Også yrkesdeltakelsen
har avtatt, særlig blant de yngste, noe som har bidratt til å dempe
oppgangen i arbeidsledigheten. Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen
(AKU) har ledigheten sesongjustert ligget på 3 1/4–3 1/2 pst. av
arbeidsstyrken siden 3. kvartal i fjor. Oppgangen i ledigheten har
vært klart lavere enn antatt i fjor vinter. I revidert nasjonalbudsjett 2009
fra mai i fjor ble AKU-ledigheten for 2010 anslått til opp mot 4 3/4
pst. for 2010, mens anslaget i nasjonalbudsjettet 2010 i fjor høst
var knapt 3 3/4 pst. Utviklingen de siste månedene og de økonomiske
utsiktene framover tilsier at ledigheten gjennom 2010 og 2011 kan
ventes å stabilisere seg rundt 3 1/2 pst. Dette er klart under gjennomsnittet
for de siste 20 årene på 4 1/4 pst. Også i internasjonal sammenheng
er den norske ledigheten svært lav.
Nedgangen i sysselsettingen har særlig rammet industrien.
Siden 3. kvartal 2008, da sysselsettingen var på topp, tilsvarer
nedgangen i industrisysselsettingen vel halvparten av den totale nedgangen
i sysselsettingen. Styrking av kronen og lavere etterspørsel og
priser i markedene for viktige norske eksportprodukter har bidratt
til en krevende situasjon for mange konkurranseutsatte næringer.
I verfts- og verkstedsindustrien, som står for over 40 pst. av industrisysselsettingen,
faller nå aktiviteten som følge av fallende ordretilgang og slankere
ordrebøker. Ny informasjon fra olje- og gasselskapene peker i retning av
litt lavere investeringer i petroleumsvirksomheten. Selv om anslaget
for lønnsveksten i 2010 er satt noe ned, ligger kostnadsveksten
i Norge klart høyere enn hos våre handelspartnere, samtidig som
kostnadsnivået vårt er høyt. Norske bedrifter er sårbare for en
ytterligere styrking av kronen. Det er derfor viktig at finanspolitikken ikke
bidrar til å legge ytterligere press på rente og kronekurs.
Norge har en meget åpen økonomi. Våre viktigste
eksportvarer selges til priser satt i internasjonale markeder. Norge
er samtidig en stor kapitaleksportør og en stor investor i internasjonale
markeder. Dette betyr at vi er sårbare for variasjoner i internasjonal
økonomi. Senest merket vi dette gjennom finanskrisen.
Vi kan ikke hindre at internasjonale kriser
slår inn i Norge. Vi kan likevel forberede oss ved å bygge forsvarsverker
som kan begrense virkningene av slike kriser. Vårt viktigste forsvarsverk mot
kriser som kommer utenfra, er orden i egen økonomi. Samtidig kan
styring etter sunne økonomiske prinsipper forebygge at vi påfører
oss selv kriser. For å kunne møte kriser må vi bygge opp reserver
i gode tider, som kan nyttes for å dempe virkningen av nedturer
i økonomien. Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter legger
et godt grunnlag for dette. Denne regelen sier at vi i det enkelte
års statsbudsjett normalt skal bruke 4 pst. av kapitalen i Statens
pensjonsfond utland. Slik sikrer vi en bruk av oljeinntektene som
bærer over tid. Samtidig bygger vi opp reserver for kommende generasjoner.
Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjør
som setter hensynet til konkurranseutsatte næringer i forgrunnen.
En hovedoppgave framover blir dessuten å styrke produksjonsgrunnlaget
i fastlandsøkonomien slik at vi har mer å bygge på når oljevirksomheten
etter hvert avtar. Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste
ressurs, og investeringer i arbeidskraften – utdanning, opplæring,
helse – er derfor særlig viktig for inntektsgrunnlaget framover.
Det hadde ikke vært mulig å bygge landet og den norske velferdsstaten
uten tilgang på nok og god arbeidskraft.
Norges økonomiske situasjon er spesiell. Svært få
land har så sterke statsfinanser som Norge. I tillegg har befolkningen
gjennomgående høy materiell velstand og nyter godt av en velferdsstat
av høy kvalitet. Dette har blitt til over lang tid. De siste tiårene
har vi hatt betydelig vekst i norsk økonomi, og sterk velferds-
og velstandsøkning. Det er ikke naturgitt at det vil fortsette slik.
Blant annet møter vi nå store utfordringer knyttet til aldringen
av befolkningen og klimaspørsmålet. Vi må ikke te oss slik i dag at
det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss.
De politiske valg vi gjør i dag må i stor grad ha et langsiktig
mål.
Finanskrisen og det påfølgende internasjonale økonomiske
tilbakeslaget innebar en betydelig fare for at også norsk økonomi
skulle gå inn i den sterkeste nedgangskonjunkturen på flere tiår. Pengepolitikken
ble lagt kraftig om, og Norges Banks styringsrente ble gjennom høsten
2008 og fram til sommeren 2009 redusert med 4 1/2 prosentpoeng,
til det laveste nivået noensinne. I tillegg ble det gjennomført
omfattende tiltak for å bedre forholdene i finansmarkedene og lette tilgangen
på lån for husholdninger, bedrifter og kommuner. I lys av den økonomiske
situasjonen ble også finanspolitikken lagt om i kraftig ekspansiv
retning i 2009.
Den økonomiske politikken skal legge til rette for
en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. En stabil
utvikling i økonomien er viktig for å sikre lav arbeidsledighet
og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Regjeringen følger
handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter
i norsk økonomi. Slik sørger vi for at petroleumsformuen kan bli
til glede både for nåværende og framtidige generasjoner.
Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning
i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst.
av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken
av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy
aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet
da regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar
2009 og i revidert nasjonalbudsjett samme år, der regjeringen forsterket
tiltakspakken ved å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder.
Usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen var fortsatt stor
da budsjettet for 2010 ble lagt fram, og regjeringen fant det derfor riktig
å øke bruken av oljeinntekter også for inneværende år.
Den aktive finanspolitikken har brakt bruken
av oljeinntekter opp på et høyt nivå. Etter hvert som situasjonen
i norsk økonomi normaliseres må bruken av oljeinntekter bringes
tilbake til 4-prosentbanen, slik regjeringen har varslet.
Vekstutsiktene for 2010 og 2011 framstår nå som
mer normale, og situasjonen i arbeidsmarkedet ser noe lysere ut
enn lagt til grunn da regjeringen la fram budsjettet i fjor høst.
I denne situasjonen er det i tråd med handlingsregelen at vi nå
tar betydelige skritt for å vende tilbake til 4-prosentbanen for
bruken av oljeinntekter. Hensynet til generasjonskontrakten og langsiktig
bærekraft i budsjettpolitikken trekker også i denne retningen.
Innretningen av finanspolitikken må også ta
hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv
om renten er økt med 3/4 prosentpoeng fra bunnivået i fjor sommer.
Norges Bank har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer
normalt nivå to–tre år fram i tid. Banken har samtidig pekt på at
fortsatt høy bruk av oljeinntekter isolert sett vil bidra til at
renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfellet.
Utfordringene for pengepolitikken forsterkes av at den sterke gjeldsveksten
i en del industriland gir behov for betydelig finanspolitisk konsolidering
som kan bidra til en lang periode med svært lave styringsrenter
internasjonalt. I en slik situasjon kan en særnorsk renteoppgang raskt
slå ut i en sterkere krone, som særlig vil ramme det konkurranseutsatte
næringslivet. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken vil vi lette
presset på pengepolitikken og dermed også på konkurranseutsatt sektor,
som har blitt svekket av lav internasjonal etterspørsel og et høyt
norsk kostnadsnivå.
Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
ble bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2010 anslått til
148,5 mrd. kroner i 2010, en økning på knapt 15 mrd. kroner fra 2009
og nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Etter dette har det
kommet endelig statsregnskap for 2009 og statistikk for den løpende
økonomiske utviklingen som har betydning for tallene både for 2009
og 2010.
For 2009 anslås nå det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet til 110 mrd. kroner, som er om lag 20 mrd. kroner lavere
enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Nærmere 10 mrd. kroner av
denne forbedringen skyldes økte anslag for strukturelle skatter
mv., mens vel 10 mrd. kroner skyldes reduserte utgifter og økte
inntekter utenom skatter. Sammenliknet med nysaldert budsjett som
ble lagt fram i slutten av november, er underskuddet redusert med
14,5 mrd. kroner.
Oppjusteringen av skatteinntektene må ses i sammenheng
med at innbetalte skatter og avgifter i 2009 ble 10,5 mrd. kroner
høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Denne høyere skatteinngangen
kan ikke uten videre forklares av ny informasjon om utviklingen
i norsk økonomi. Samtidig har vi nå et mer helhetlig bilde av samvariasjonen
mellom skattene og aktiviteten i norsk økonomi gjennom den markerte konjunktursykelen
de siste årene. Samlet sett tilsier dette bildet at det underliggende
nivået på skatteinntektene anslås litt høyere relativt til aktiviteten
i norsk økonomi enn tidligere lagt til grunn.
Forventet fondsavkastning for 2009 er vel 91 mrd.
kroner, og avstanden til 4-prosentbanen anslås nå til knapt 19 mrd.
kroner. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås etterspørselsimpulsen
fra budsjettet nå til 2,1 prosentpoeng, mot 3 prosentpoeng i nasjonalbudsjettet
2010.
For 2010 foreligger bl.a. følgende ny informasjon:
Anslaget for strukturelle
skatte- og avgiftsinntekter mv. er satt opp med 10 mrd. kroner siden
saldert budsjett. Dette er en videreføring av det høyere nivået
i 2009, jf. ovenfor. Det er da tatt hensyn til dom i Høyesterett om
oppgjør av latente skatteforpliktelser i rederiskatteordningen,
som isolert sett reduserer de strukturelle skatteinntektene med
knapt 1,3 mrd. kroner i 2010.
Statens inntekter utenom skatter, i hovedsak
utbytteinntekter, anslås nå 4,0 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett.
Også i inneværende år ligger det an til
at utgiftene på statsbudsjettet kan bli noe lavere enn tidligere
anslått, samlet sett om lag 3 mrd. kroner utenom dagpenger og renter.
Bevilgningene til kjøp av klimakvoter foreslås satt ned med 1,1 mrd.
kroner, bl.a. som følge av lavere kvotepris og senere levering av
kvoter enn tidligere lagt til grunn. Lavere nettoutgifter i Statens
pensjonskasse gir en besparelse på 500 mill. kroner, og lavere utgifter
til igangsatte byggeprosjekter er i samme størrelsesorden. Utgiftene
til EØS-finansieringsordningene anslås nå om lag 450 mill. kroner
lavere enn i fjor høst, og utgiftene til drift av statlige mottak
for flyktninger og asylsøkere foreslås redusert med vel 320 mill.
kroner. På den annen side er anslagene for utgifter til de regelstyrte
ordningene i folketrygden oppjustert med til sammen 445 mill. kroner.
Også enkelte andre utgifter ligger an til å bli endret fra i fjor høst,
jf. nærmere omtale i Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010.
Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond
utland ved inngangen til 2010 ble litt høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet
2010. Forventet fondsavkastning for 2010 anslås nå til 105,7 mrd.
kroner, en oppjustering på 1,8 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet
2010.
Både hensynet til pengepolitikken, kronekursen og
konkurranseutsatte næringer, og hensynet til å vende tilbake til
4-prosentbanen, taler sterkt for at økte inntektsanslag brukes til
å styrke budsjettbalansen. I tillegg er utgiftene utenom dagpenger
og renter redusert med 3,0 mrd. kroner. Dette gir et strukturelt,
oljekorrigert underskudd på 131,5 mrd. kroner, en reduksjon på 17
mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet 2010.
Innenfor denne rammen for revisjon av 2010-budsjettet
har regjeringen foreslått å styrke enkelte høyt prioriterte områder,
bl.a.:
Det settes i verk
tiltak for verftsindustrien for 200 mill. kroner. Dessuten økes
rammen for GIEKs alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner,
til i alt 120 mrd. kroner.
Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås økt
med 247 mill. kroner. Bevilgningen anslås å gi rom for om lag 75 000
tiltaksplasser i gjennomsnitt for 2010. Samtidig vris innsatsen
i retning av tiltak som er mer hensiktsmessige og bedre tilpasset
brukernes behov, men dyrere enn den tiltakssammensetningen som lå
til grunn i saldert budsjett.
Bevilgningene til vedlikehold og utbedring
av jernbanenettet økes med til sammen 274 mill. kroner.
Statens vegvesen tilføres ytterligere 259
mill. kroner, fordelt med 200 mill. kroner til drift, vedlikehold
og investeringer i riksveier og 59 mill. kroner til økt vederlag
til tidligere igangsatte OPS-prosjekter.
Regjeringens forslag til gjennomføring av revisjonen
av budsjettet for 2010 gir følgende hovedtall for budsjettet for
2010:
En bruk av oljeinntekter,
målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjett-underskuddet,
på 131,5 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 17 mrd. kroner sammenliknet
med nasjonalbudsjettet 2010. Avstanden til 4-prosentbanen anslås nå
til knapt 26 mrd. kroner, mot nesten 45 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet
2010.
Et strukturelt, oljekorrigert underskudd
tilsvarende 6,8 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er
en økning på 0,8 prosentpoeng fra nivået i 2009. Ifølge denne indikatoren
framstår dermed det reviderte budsjettet for 2010 som litt mer ekspansivt
enn det opprinnelige budsjettforslaget, der impulsen ble anslått
til 0,6 prosentpoeng. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at
anslaget for underskuddet i 2009 er kraftig nedjustert. Som følge
av dette anslås nå impulsen i 2009 til 2,1 prosentpoeng, mot 3,0
i nasjonalbudsjettet 2010. For de to årene sett under ett er etterspørsels-impulsen
nedjustert fra 3,6 til 2,9 prosentpoeng.
En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter
på 2 1/2 pst. regnet i forhold til regnskapet for 2009. Dette er
3/4 prosentpoeng høyere enn i det opprinnelige budsjettforslaget,
noe som må ses i sammenheng med at utgiftsnivået for 2009 nå anslås
lavere.
I meldingen legges det også fram nye tall som
gir en betydelig nedjustering av statens netto kontantstrøm etter
2015. De nye tallene innebærer at det meste av rommet for økt bruk
av oljeinntekter i norsk økonomi ligger bak oss, selv om nivået
på bruken av oljeinntekter i 2010 nå anslås lavere enn før.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, der
det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som
følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra fondet
er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til 139,6 mrd.
kroner i 2010. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås
til 261,5 mrd. kroner, som er 41 mrd. kroner høyere enn anslått
i nasjonalbudsjettet 2010. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at
oljeprisanslaget er økt med 50 kroner til 475 kroner pr. fat. Netto
avsetning til Statens pensjonsfond anslås til knapt 122 mrd. kroner.
I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på drøyt 108
mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 230 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond ved utgangen
av 2010 anslås til 3 090 mrd. kroner, mens kapitalen ved inngangen
av 2010 var 2 759 mrd. kroner. Kursgevinster anslås da til 101 mrd. kroner,
basert på verdien av fondet ved utgangen av april og en forutsetning
om 4 pst. realavkastning gjennom resten av året. Samtidig anslås verdien
av allerede opparbeidede rettig-heter til alderspensjon i folketrygden
å øke med om lag 250 mrd. kroner i løpet av 2010, til 4 770 mrd. kroner
ved utgangen av året. Den beregnede virkningen av pensjonsreformen
på framtidige pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget. Markedsverdien
av Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2010 anslås til 2 966
mrd. kroner, mens kapitalen ved inngangen av 2010 var 2 642 mrd.
kroner.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i Prop.
125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2010.
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun et begrenset
antall endringer som bør iverksettes i 2010. Det foreslås å:
Fjerne avgiften på
forbrenning av avfall fra 1. oktober 2010.
Innføre CO2-avgift
på gass fra 1. juli 2010.
Innføre utvidet merverdiavgiftsplikt på
kultur- og idrettsområdet fra 1. juli 2010, se Prop. 119 LS (2009–2010).
Som følge av forslagene øker skatteinntektene
i 2010 med om lag 41 mill. kroner påløpt og om lag 27 mill. kroner
bokført i forhold til saldert budsjett.
Det foreslås også endringer i rederiskatten
og noen mindre justeringer av skatte- og avgiftsreglene. Skatte-
og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen og
i Prop. 126 LS (2009–2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane
mv.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel,
kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere
tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger
og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning
for et godt velferdstilbud i hele landet.
Regjeringen satser på kommunesektoren. For perioden
fra 2005 til 2010 anslås den gjennomsnittlige årlige realveksten
i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2,8 pst., tilsvarende i
overkant av 40 mrd. kroner for femårsperioden sett under ett. Til
sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden 1990–2005
på 2,3 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005
har kommet i form av økte frie inntekter.
Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra
2009 til 2010 anslås nå til 7,0 mrd. kroner eller 2,2 pst., regnet
i forhold til oppdaterte anslag på regnskap for 2009. Veksten i
kommunesektorens frie inntekter anslås til 3,5 mrd. kroner, tilsvarende
1,6 pst.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingens
avsnitt 3.3.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra
2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks
rentesetting. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie
hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet
i produksjon og sysselsetting. Norges Banks operative gjennomføring
av penge-politikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon,
definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.
Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om
valutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Som følge av den internasjonale finanskrisen
og betydelig svekkede økonomiske utsikter reduserte Norges Bank,
i likhet med sentralbankene i de fleste andre industrilandene, styringsrenten markert
gjennom høsten 2008 og første halvår 2009. Sammen med omfattende
finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene
bidro den ekspansive pengepolitikken til at man utover sommeren
i fjor igjen så tegn til oppgang i økonomien. I lys av den økonomiske
utviklingen satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng
på rentemøtene i oktober, desember og mai, til 2,0 pst. Norges Banks
renteprognose ble i den pengepolitiske rapporten fra mars i år noe
nedjustert sammenliknet med prognosen i rapporten fra oktober i
fjor, men indikerer fortsatt en gradvis økning av styringsrenten,
til 2 1/2 pst. ved utgangen av inneværende år og 3 1/4–3 1/2 pst. ved
utgangen av neste år. Norges Bank skrev i pressemeldingen etter
rentemøtet 5. mai at hovedstyret også vurderte å holde renten uendret i
lys av økt risiko for en svakere utvikling i Europa framover. Usikkerheten
internasjonalt knytter seg særlig til de store utfordringene flere land
står overfor med store offentlige budsjettunderskudd og høy og sterkt
økende gjeld. Behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i
mange land vil kunne bidra til en lang periode med svært lave styringsrenter
internasjonalt.
Situasjonen i finansmarkedene bedret seg betraktelig
gjennom 2009. Risikopremiene i det norske penge- og kredittmarkedet
har gjennomgående kommet ned mot nivåene vi så før finanskrisen,
og tilgangen på kreditt for banker, husholdninger og foretak er
langt på vei normalisert. Tiltakene regjeringen og Norges Bank satte
i verk for å bedre situasjonen i finansmarkedene bidro vesentlig
til dette. De særlige tiltakene rettet mot finansmarkedene ble i
stor grad utfaset gjennom 2009.
Krisen i Hellas og uroen rundt den finansielle stillingen
i andre land i euroområdet, særlig Portugal, Irland, Spania og Italia,
har gitt kraftig økte statsobligasjonsrenter i de berørte landene. Samtidig
har euroen svekket seg overfor de øvrige hovedvalutaene. Eurosvekkelsen
har også bidratt til en sterkere norsk krone. EU-landene ble natt
til 10. mai enige om omfattende nye ordninger for finansiell støtte
til utsatte euroland i form av lån eller garantier. Offentliggjøringen
av tiltakene ble godt mottatt i markedene, men usikkerheten rundt
den videre økonomiske utviklingen er fortsatt stor. Norske myndigheter
følger situasjonen nøye ut fra den virkning krisen i euroområdet
kan få for norsk økonomi.
Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et hovedmål
for regjeringen er et inkluderende arbeidsliv. Sysselsettingspolitikken
skal legge til rette for økt tilgang på arbeidskraft og lav arbeidsledighet
over tid, slik at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Avdempingen
i norsk økonomi siden 2008 har ført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft
i flere sektorer, og arbeidsledigheten har gått noe opp. Det er
viktig at vi har gode ordninger som trygger inntekten til de som
står utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig må politikken innrettes
slik at den legger til rette for arbeid og hindrer at marginale
grupper støtes ut av arbeidsmarkedet og over i trygdeordningene. Sysselsettingen
er høy i Norge sammenliknet med i andre OECD-land. Samtidig er også
sykefraværet og andelen uføretrygdede høy i Norge, og om lag 1/5
av befolkningen i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte
ordninger eller AFP.
Utsiktene for norsk økonomi er lysere nå enn
i fjor vinter, og løpende arbeidsmarkedsindikatorer underbygger
bildet av at etterspørselen etter arbeidskraft er på vei opp. I
en slik situasjon vil en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken
være å legge til rette for jobbsøking og formidling til jobb. Selv
om langtidsledigheten har økt noe, er det samtidig mange som bare
er ledige i kortere perioder. I tillegg til bruk av arbeidsmarkedstiltak
er det derfor viktig å legge vekt på tett oppfølging, egenaktivitet
og jobbsøking for de som er blitt arbeidsledige.
For å møte den økte arbeidsledigheten har nivået på
arbeidsmarkedstiltakene blitt styrket betydelig siden 2008. Regjeringen
foreslår nå en ytterligere økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak
for å legge til rette for endringer i sammensetningen av tiltakene
slik at de bedre kan tilpasses brukernes behov. En slik vridning
vil føre til en høyere gjennomsnittlig pris pr. tiltaksplass enn
lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Den foreslåtte bevilgningen
anslås å gi rom for om lag 75 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt
for 2010. Antallet plasser som kan realiseres med den gitte bevilgningen,
er noe usikkert bl.a. som følge av endringer i tiltakssammensetning
og tiltakspriser.
Et fleksibelt permitteringsregelverk kan redusere
faren for at levedyktige bedrifter går over ende som følge av kortsiktig
svekket etterspørsel. Ordningen kan også bidra til at en unngår
at ansatte mister en jobb de med relativt stor sannsynlighet vil
kunne fortsette i når konjunkturene bedres. Regelverket ivaretar
derfor de ansattes jobbsikkerhet og inntektssikring. Endringen i permitteringsregelverket
i 2009 siktet bl.a. mot å gjøre det lettere å holde på kvalifisert
arbeidskraft. Fra 1. februar ble den maksimale dagpengeperioden
ved permitteringer utvidet fra 30 til 52 uker, og fra 1. april ble
antall lønnspliktdager for arbeidsgiver redusert fra 10 til 5 dager.
Fra 1. juli fikk flere permitterte videre rett til dagpenger ved
at kravet om permitteringsgrad ble redusert fra 50 til 40 pst.
Selv om den samlede arbeidsledigheten ser ut
til å flate ut på et lavere nivå enn tidligere lagt til grunn, har
etterspørselssvikten rammet ulikt i ulike bransjer. Flere sektorer
vil fortsatt ha et betydelig behov for å benytte seg av permitteringer. Regjeringen
vil derfor videreføre endringene i permitteringsregelverket fra
i fjor også i 2010.
Regjeringen og partene i arbeidslivet ble i
februar i år enig om en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv
(IA-avtale) for perioden 1. mars 2010–31. desember 2013. IA-avtalen
inneholder ulike tiltak for å redusere sykefraværet og hindre utstøting
fra arbeidslivet, herunder tidligere innsats overfor sykmeldte.
Det arbeides med å konkretisere de ulike tiltakene med sikte på
iverksetting neste år. En endring i arbeidsgivers medfinansieringsansvar
av sykelønnsordningen er også til vurdering.
Regjeringen legger stor vekt på å forhindre
sosial dumping i arbeidslivet. Som en oppfølging av dette innførte
regjeringen i 2008 krav om id-kort i bygge- og anleggsbransjen.
I handlingsplan 2 mot sosial dumping, som ble presentert i nasjonalbudsjettet
2009, pekte regjeringen på at en ville vurdere å innføre id-kort
i renholdsbransjen, og et slikt forslag er nå på høring.
Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del
av den økonomiske politikken i Norge. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert
lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler
først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer
som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet
over tid.
Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri
enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer
at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å
øke også i år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi
må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover.
Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene
er partenes ansvar.
Årets inntektsoppgjør er et hovedoppgjør. Den 11. april
kom Fellesforbundet og Norsk Industri fram til et anbefalt meklingsforslag
for de overenskomster som danner frontfagene. Arbeidstakerne har
nå gitt tilslutning til forslaget i uravstemning. Det er også oppnådd
enighet innenfor flere andre områder, deriblant hotell og restaurant,
varehandel, transport, bygg og anlegg og finansnæringen. Oppgjørene
i stat og kommune er gått til mekling etter at det ble brudd i forhandlingene
30. april. Meklingen skal være avsluttet innen midnatt 26. mai.
Resultatene i oppgjørene så langt kan tyde på
at lønnsveksten fra 2009 til 2010 blir litt lavere enn tidligere
lagt til grunn. Lønnsveksten i 2010 anslås nå til 3 1/4 pst., 1/4
prosentpoeng lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Lønnsveksten
ligger likevel an til å bli klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere,
der den anslås til 1 3/4 pst.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i meldingens avsnitt 3.6.
Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland
i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs
internasjonal klimaavtale. Utgangspunktet for en slik avtale bør
være at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med
mer enn 2°C fra førindustrielt nivå. For å nå de langsiktige globale målene
kreves det tidlig innsats. Ifølge FNs klimapanel må industrilandene
fram til 2020 redusere sine samlede utslipp med mellom 25 og 40
pst. sammenliknet med nivået i 1990, mens utslippsveksten i utviklingslandene
må begrenses. Norge går i klimaforhandlingene inn for å gjøre disse
målene operative og rettslig bindende.
København-avtalen (the Copenhagen Accord) fra
desember 2009 gir tilslutning til at klimaendringene skal begrenses
til 2°C over førindustrielt nivå. Avtalen mangler tallfestede mål
for reduksjoner i globale utslipp på kort og mellomlang sikt, men
fastslår at industrilandene skal ta på seg forpliktelser om utslippsreduksjoner
og at utviklingsland skal legge til rette for utslippsreduserende
tiltak. I midten av april hadde 76 land, som til sammen står for
80 pst. av de globale utslippene, meldt inn mål og tiltak til FNs
klimakonvensjon.
Mange land har levert betingete mål, avhengig av
ambisjonsnivået til andre land. Tilbudene fra industrilandene anslås
å kunne gi utslippsreduksjoner på mellom 12 og 19 pst. i forhold
til utslippsnivået i 1990. Anslaget er betinget av at USAs midlertidige
mål blir vedtatt av Kongressen. Det er også knyttet stor usikkerhet
til omfanget av klimatiltak i utviklingsland framover. De samlede
innmeldte mål og tiltak ser ut til å ligge et godt stykke unna det
som kreves av tidlig innsats for å bringe utslippene ned på en bane
i samsvar med togradersmålet.
Norge og Japan er de eneste industrilandene
som har meldt inn mål i samsvar med anbefalinger fra FNs klimapanel.
I klimaavtalen mellom regjeringspartiene og opposisjonen ble det
enighet om at Norge skulle bidra til å redusere de globale utslippene
i 2020 tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990. I regjeringsplattformen
og i forbindelse med København-avtalen har Norge sagt at dette målet
kan økes til 40 pst. dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs
klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.
Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt
i avsnitt 3.7 i meldingen.
Det vises til nærmere omtale av fordelingsutvalgets
innstilling i avsnitt 3.8 i meldingen.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norge så langt har klart seg bedre gjennom finanskrisen og
det påfølgende internasjonale tilbakeslaget enn de fleste andre
industriland. Både nedgangen i produksjonen og økningen i arbeidsledigheten
har vært liten i internasjonal sammenheng. Flertallet merker
seg at etter nedgang i 2. halvår 2008 og inn i 2009, tok den økonomiske
aktiviteten seg igjen opp fra 2. kvartal i fjor. Vekst i privat
og offentlig konsum, og etter hvert også i eksporten av tradisjonelle varer,
bidro til å trekke aktiviteten opp. Oppgangen i realøkonomien ble
videre understøttet av en klar bedring i finansmarkedene gjennom fjoråret,
som fulgte etter de massive offentlige støttetiltakene mot bank-
og finanssektoren i Norge og internasjonalt i 2008 og 2009.
Flertallet viser til at omfattende
og målrettede tiltakspakker fra norske myndigheter rettet mot husholdninger,
banker, bedrifter og kommuner, har vært viktige for å motvirke krisens
negative konsekvenser og påfølgende nedgang i økonomien. Også næringsstrukturen
i Norge, samt høy aktivitet i petroleumssektoren, har i stor grad bidratt
til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Flertallet viser
også til at rentenedsettelsene fra Norges Bank ga kraftige stimulanser
til det private forbruket, og således bidro til å begrense følgene
av det internasjonale tilbakeslaget.
Flertallet viser til at regjeringens
forslag til revisjon av budsjettet for 2010 innebærer en bruk av
oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
på 131,5 mrd. kroner. Dette er 17 mrd. kroner lavere enn anslått i
nasjonalbudsjettet 2010, og bringer bruken av oljeinntekter vesentlig
nærmere 4-prosentbanen. Flertallet merker seg imidlertid
at som følge av den betydelige reduksjonen i underskuddet for 2009,
fremstår etterspørselsimpulsen fra 2010-budsjettet som litt sterkere
nå enn da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Ser en derimot 2009 og
2010 under ett, er den samlede etterspørselsimpulsen svakere enn
anslått i nasjonalbudsjettet 2010. Flertallet er
videre positiv til at regjeringens opplegg styrker innsatsen på
enkelte områder. Dette gjelder særlig tiltak for verftsindustrien,
økningen i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, samt økte midler
til vedlikehold og utbedring av jernbanenettet og riksveier.
Flertallet viser til at tilbakeslaget
i kjølvannet av krisen utløste et fall i sysselsettingen i Norge, men
at nedgangen ser ut til å ha blitt avløst av forsiktig oppgang de
siste to kvartalene. Flertallet merker seg at den
positive utviklingen de siste månedene og de økonomiske utsiktene
fremover, tilsier at ledigheten gjennom 2010 og 2011 kan ventes
å stabilisere seg rundt 3,5 pst. Flertallet er imidlertid
svært urolig for utviklingen i konkurranseutsatt næringsliv, hvor nedgangen
i sysselsetting særlig har rammet industrien hardt. Styrking av
kronen og lavere etterspørsel og priser i markedene har bidratt
til en krevende situasjon for mange konkurranseutsatte næringer.
I et vanskelig internasjonalt marked opplever følgelig også norske
bedrifter svikt i etterspørselen etter viktige eksportvarer, redusert
inntjening og vanskeligere tilgang på finansiering. Norske bedrifter
er dermed ekstra sårbare for en ytterligere styrking av kronen.
Flertallet tar til etterretning
at Norges Bank, som følge av bedre utsikter for norsk økonomi, har
vært blant de første sentralbankene internasjonalt som har økt renten
etter finanskrisen. Sentralbanken begynte å sette opp renta i oktober 2009,
og har varslet at renten kommer til å bli gradvis satt opp fremover,
som følge av sentralbankens inflasjonsprognoser der innenlandsk
etterspørsel utgjør en vesentlig faktor. Samtidig er det varslet
langvarige lave rentenivå i mange andre land. Flertallet er
bekymret for konsekvensene av et særnorsk høyt rentenivå over tid,
fordi det kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende
forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Flertallet viser
til at regjeringen har varslet at når økonomien tar seg opp igjen,
må finanspolitikken komme tilbake til 4-prosentbanen for bruken
av oljeinntekter, for blant annet å dempe presset på konkurranseutsatt
næringsliv. Budsjett- og pengepolitikken må her virke sammen for
å redusere dette presset, og bidra til målet om en stabil utvikling
i norsk økonomi. Flertallet er på dette grunnlag
av den klare oppfatning at det er viktig at finanspolitikken fremover
ikke bidrar til å legge ytterligere press på rente og kronekurs.
Flertallet vil understreke at
arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Flertallet konstaterer
at norsk arbeidskraft ifølge Norges Bank aldri har vært så dyr som
nå, og at kostnadsnivået er høyt målt mot våre handelspartnere.
Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere er
følgelig blitt svekket. Flertallet vurderer denne
utviklingen som svært utfordrende for framtidig verdiskaping i det
konkurranseutsatte næringslivet. Flertallet understreker
at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken
må virke sammen for å unngå at veksten i bruk av oljeinntekter i
norsk økonomi får samme store og negative effekter for Norge, som
Nederland opplevde. Flertallet vil vektlegge viktigheten
for Norge av at man sammen lykkes med dette.
Flertallet vil samtidig påpeke
at det i økonomiske nedgangstider er viktig å få til omstilling av
næringslivet i en mer fremtidsrettet retning, og at staten bør legge
forholdene til rette for dette. Flertallet viser
til at en slik målrettet omstilling av norsk industri også må kunne
være basert på lange verdikjeder av norske naturressurser og da
foredling av disse ressursene. Flertallet understreker
viktigheten av at regjeringen ser på virkemidler for å framskynde
en slik omstilling og ber regjeringen i denne sammenhengen også
om å være åpne for å ta i bruk kraftfulle økonomiske virkemidler.
Flertallet vil videre understreke
at det er knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen i internasjonal
økonomi. Særlig er det stor risiko knyttet til utfasingen av de
massive finans- og pengepolitiske stimuliene internasjonalt. Ved
å fase dem ut for raskt kan man kvele oppgangen og bidra til lavere
økonomisk vekst. Blir de derimot faset ut for sent, kan det etter
hvert bli vanskelig å håndtere underskudd og høy statsgjeld. Flertallet vil
her peke på at det internasjonalt nå først og fremst er økningen
i statsgjeld som bekymrer. Omfattende statlige finanspolitiske tiltak,
økte statlige overføringer til blant annet arbeidsledighetstrygd,
samt lavere skatteinngang som følge av finanskrisen, har ført til
store underskudd på offentlige budsjetter og oppbygging av statsgjeld
i flere land. Mislighold av denne gjelden kan utløse en ny tillitskrise
i finansmarkedene, som igjen kan utgjøre en reell trussel mot finansiell
og økonomisk stabilitet. Flertallet poengterer i
denne sammenheng viktigheten av at regjeringen følger situasjonen nøye
ut fra den virkning krisen i euroområdet kan få på norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for
nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg II sitt
vedtatte budsjett for 2010. Disse medlemmer må akseptere
at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2010, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse
medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag
på de områder vi finner det høyst påkrevd. Disse medlemmer vil
derfor i forbindelse med budsjettet for 2011, som skal behandles
høsten 2010, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.
Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke
Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Disse medlemmer viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2010 der disse medlemmer hadde
en annen profil enn regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning
over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt
offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på
norsk innenlandsøkonomi.
Disse medlemmer viser til at
det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det
derfor er avgjørende å fremme verdiskapning og produktivitet både
i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk
og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. Disse
medlemmer mener dette fokus er tilnærmet fraværende i regjeringens fremlegg
til revidert statsbudsjett. Målene som regjeringen trekker opp for
den økonomiske politikken setter i liten grad fokus på verdiskapning.
Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjonen
som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer vil
hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette
for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft,
dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og
redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, samferdsel
og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Etter disse medlemmers oppfatning er det også behov
for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser
for næringslivet. Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke
lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning,
omstillinger og effektiv drift. Lov- og forskriftsjungelen må ryddes
opp i, slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører kan bli
enklere.
Etter disse medlemmers oppfatning
er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy. Handlingsregelen
representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht.
Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere
å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større
effektivitet og produktivitet over tid. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så
lenge dette vedvarer, er det disse medlemmers oppfatning
at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å
fremme vekst eller verdiskapning, hvilket er helt grunnleggende
for norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere
og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.
Etter disse medlemmers oppfatning
evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes
til over statsbudsjettet. Disse medlemmer understreker
at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En
krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone
brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig
kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien
med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke
samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå
hvorfor man i et av verdens rikeste land fortsatt har omfattende
problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende
ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.
Disse medlemmer vil understreke
at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe
som tilsier at større systemendringer er påkrevd. Offentlig sektor
har over tid vokst seg stor og ineffektiv. Et omfattende byråkrati
fører til rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter
setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig
utvikling. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen
ikke har større fokus på å effektivisere offentlig sektor. Det er
nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen
for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte-
og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det er naturlig
å sammenligne oss med.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i den internasjonale økonomien, og spesielt da i Europa. Utviklingen
viser at den økonomiske uroen ikke er over, og at situasjonen i
flere europeiske land kan medføre at norsk eksportrettet næringsliv
fortsatt står ovenfor store utfordringer. Disse medlemmer mener
derfor at man gjennom behandlingen av revidert budsjett for 2010
må komme med forslag som kan lette situasjonen for vårt næringsliv.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om bl.a. lettelser i arbeidsgiveravgiften,
bedrede avskrivningsregler og en egen grensehandelspakke med fokus
på reduksjon av enkelte særavgifter og tollsatser.
Videre konstaterer disse medlemmer at
på flere områder er situasjonen blitt forverret siden statsbudsjettet
ble vedtatt høsten 2009. Spesielt viser disse medlemmer til
utfordringene i helsesektoren, justissektoren og at det fortsatt
er stort etterslep når det gjelder nødvendige investeringer i infrastruktur. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om økte bevilgninger på disse
områdene for å forbedre velferden, og få satt i gang med flere nødvendige
investeringer på samferdselssektoren.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets merknader i Innst. 345 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen,
hvor Fremskrittspartiets økonomiske politikk overfor kommunesektoren
er presentert. I tillegg viser disse medlemmer til
sine merknader fremsatt i Meld. St. 12 (2009–2010) Finansmarknadsmeldinga.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2010
fremsette følgende budsjettendringer:
FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT
2010 FRP | | |
| | Endringer ifht
regjeringen: |
ØKTE FORESLÅTTE OFFENTLIGE
BEVILGNINGER | | (mill. kr) |
| | |
ØKT OFFENTLIG
FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (FrP) | | 3 900 |
REDUSERTE OFFENTLIGE
INNTEKTER (FrP) | | 2 372 |
Finansieringsbehov | | 6 272 |
| | |
OVERFØRING TIL
STATENS PENSJONSFOND (Oljefondet)
REGJERINGEN i 2010 | | 121 900 |
OVERFØRING TIL
STATENS PENSJONSFOND (Oljefondet) FRP i 2010 | | 115 628 |
| | |
REDUSERTE / ØKTE OFFENTLIGE
UTGIFTER | | |
| | |
| | |
STATSFORVALTNING
Ramme 1 | | 0 |
| | |
FAMILIE/FORBRUKER
Ramme 2 | | 9 |
| | |
KULTUR Ramme 3 | | 5 |
| | |
UTENRIKS Ramme
4 | | 0 |
JUSTIS Ramme 5 | | |
Politiet | 235 | |
Oslopolitiet | 90 | |
Tingrett, lagmannsrett | 15 | |
Kriminalomsorg | 29 | |
Fjerne ordningen
med hjemmesoning | -20 | |
| | 349 |
KOMMUNAL/INNVANDRING
Ramme 6 | | |
Investeringstilskudd
til omsorgsboliger, sykehjemsplasser | 183 | |
Retur og tilbakevending
av flyktninger | 10 | |
Rentekompensasjon
kirkebygg | 27 | |
Rentekompensasjon
- skole og svømmeanlegg | 50 | |
| | 270 |
ARBEID/SOSIAL/DAGPENGER
Ramme 7 | | |
Arbeidsmarkedstiltak | 105 | |
Foreløpig uførepensjon | 10 | |
Hjelpemidler for
bedring av funksjonsevne | 10 | |
Ikke utvide regional
verneombudsordning i hotell/restaurant/renholdsbransjen | -6 | |
| | 119 |
FORSVAR Ramme
8 | | |
Kystvakten | 15 | |
Hæren, etterretning,
investeringer | 45 | |
Forsvarets musikk | 5 | |
| | 65 |
NÆRING Ramme 9,
10, 11 | | |
Innovasjon Norge,
nettverk, profilering, FoU | 57 | |
Innovasjon Norge,
Økt reiselivssatsing | 100 | |
| | 157 |
ENERGI Ramme 12 | | |
Reduksjoner Kårstø
og Mongstad pga. regjeringens endrede fremdrift, med mer. | | -432 |
| | |
MILJØ Ramme 13 | | 0 |
| | |
KONTROLL Ramme
14 | | 0 |
| | |
HELSE Ramme 15 | | |
Regionale helseforetak | 990 | |
Rehabilitering,
kjøp av opptreningstjenester | 252,5 | |
Psykisk helse | 100 | |
Samhandlingsreform | 60 | |
Diabetesplan,
rusmiddelforebygging | 33 | |
| | 1 436 |
KUNNSKAP Ramme
16 | | |
Skoleskip | 4 | |
Universiteter
og høyskoler | 10 | |
Presteskapet | 10 | |
| | 24 |
TRANSPORT Ramme
17 | | |
Kystverket, utstyrsanskaffelser | 20 | |
Kompensasjon for
vulkanaske | 200 | |
Veiinvesteringer,
veidrift, raskostnader | 1 338 | |
Jernbane, investeringer,
drift raskostnader | 300 | |
Økt sikkerhet
i skolebusser | 30 | |
| | 1 888 |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | | |
Styrkede riksveifergetjenester | 10 | |
| | 10 |
| | |
FINANS Ramme 21 | | 0 |
| | |
SUM ØKNING OFFENTLIGE UTGIFTER | | 3 900 |
| | |
| | |
REDUSERE STATENS INNTEKTER | | |
| | |
| | |
Skatte- og avgiftslettelser | | |
| | |
Redusert arbeidsgiveravgift
for seniorer med 2 pst. poeng fra 1. juli | 198 | |
Fjerne arb.giv.avg
for lærlinger fra 1. juli | 370 | |
Økt avskrivningssats
for saldogruppe d) biler, maskiner, inventar til 25 pst. | 500 | |
Ikke innføre CO2-avgift på gass | 13 | |
Fjerning av grunnrenteskatt
for småkraftverk | 90 | |
Halvering av produktavgift
på saftprodukter | 35 | |
Fritak for dieselavg.
for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst
30 pst. | 3 | |
Forbedret rederiskatteordning | 38 | |
Forbedret Skattefunn | 0 | |
| | |
Grensehandelspakke | | |
Halvering av sjokolade-
og sukkervareavgiften fra 1. juli | 250 | |
Reduksjon av avgifter
på alkohol (øl, vin, brennevin) med 10 pst. fra 1. juli | 320 | |
Nedbygging av
tollbarrierer, diverse | 50 | |
| | |
Andre skatte- og avgiftslettelser | 10 | |
SUM SKATTE-/AVGIFTSLETTELSER
Ramme 23 | | 1 876 |
| | |
Utbytte | | |
Redusert utbytte
Baneservice AS | 20 | |
Redusert utbytte
NSB AS | 27 | |
Redusert utbytte Statkraft
SF | 449 | |
SUM | | 496 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i denne innstillingen, samt i Innst.
351 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig å legge om politikken i Norge for å skape trygghet
for jobbene og velferden i årene som kommer. Flere europeiske land
sliter med en alvorlig gjeldskrise, den økonomiske veksten er lav
og arbeidsledigheten høy i Europa og USA. Japan opplever lav vekst,
og det er ulike signaler om utviklingen i Kina. Den svake økonomiske
utviklingen internasjonalt vil også få konsekvenser for Norge.
Disse medlemmer viser til at
Norge er godt stilt. Med et betydelig pensjonsfond har Norge unngått
å låne for å finansiere krisetiltak under finanskrisen. Tiltakene
rettet mot bank og finansmarkedet virket raskt i Norge. Med en stor offentlig
sektor er det mange som i liten grad blir berørt av den økonomiske
nedgangen – i hvert fall i første omgang. Samtidig er mange bedrifter avhengig
av eksport. Med fallende markeder, et særnorsk høyt kostnadsnivå
og rødgrønne skatteøkninger kan mange arbeidsplasser være utsatt.
Disse medlemmer viser til at
sentralbanksjef Svein Gjedrem i høring med Stortingets finanskomité
18. mai 2010 tegnet et dystert bilde for deler av de konkurranseutsatte
bedriftene:
«Den økonomiske geografien i Norge vil endre seg
de neste 10-15 årene. Vårt kostnadsnivå og lav vekst i Europa vil
sette arbeidsplasser og næringslivet i industrisamfunn under press.
Tap av arbeidsplasser vil ramme hardest der industrien veier tyngst.
Hele industrigrener kan gå tapt.»
Disse medlemmer mener at denne
advarselen må tas alvorlig. Både sentralbanksjefen og OECD har påpekt
at Norge må stramme inn på statsbudsjettet for å unngå en for sterk
kostnadsvekst og press på kronekursen.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen erkjenner utfordringen, men er skuffet over at Stoltenberg-II
regjeringen ikke handler. Revidert nasjonalbudsjett viser at oljepengebruken har
gått ned med om lag 17 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet ble
lagt frem. Denne nedgangen skyldes imidlertid ikke at regjeringen
har redusert utgiftsveksten, men at utbyttene fra statsselskapene
har økt, at skatteinntektene har blitt høyere og budsjettet for
2009 noe mindre ekspansivt enn tidligere antatt.
Disse medlemmer viser til regjeringens anslag
for arbeidsledighet, lønnsvekst og oljepris, og mener regjeringen
har valgt å benytte i overkant optimistiske anslag.
Disse medlemmer vil også peke
på at utfordringene for bedriftene forsterkes av at næringslivets
konkurranseevne har blitt klart svekket under rødgrønt styre, og
innovasjonsevnen er ifølge den europeiske innovasjonsrapporten tydelig
svekket. Fremfor å stramme inn på budsjettene, og prioritere vekstskapende
politikk ser det ut til at regjeringen velger å skyve problemene
foran seg. Det kan gjøre omstillings- og innstrammingsbehovet enda
større.
Disse medlemmer mener at politikken
må legges om slik at utgiftsveksten over statsbudsjettet går ned
og omstillingsevnen både i offentlig sektor og næringslivet går
opp. Disse medlemmer viser til at Høyre tar tydelige
skritt i den retning i sine forslag til revidert nasjonalbudsjett
2010.
Høyre reduserer bruken av penger fra pensjonsfondet
med 2,6 mrd kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Dette
er ett av flere skritt som skal bidra til å dempe presset på kronekursen
og kostnadsveksten som svekker konkurranseevnen.
Høyre fremmer en rekke reformforslag som skal bidra
til å modernisere offentlig sektor og øke innovasjonsevnen i privat
sektor. Bedriftenes rammebetingelser bedres gjennom økt satsing
på SkatteFunn, forskning, FoU-kontrakter, bedriftsintern opplæring,
bedre avskrivningsregler og låneordninger. I tillegg fjernes arveavgiften
som rammer mange familieeide bedrifter.
Høyre omprioriterer slik at det skapes rom for økt
satsing på prioriterte områder: Vedlikehold av veier økes med 200
mill. kroner, drift og vedlikehold av jernbanen med 100 mill. kroner,
kompetanseheving for lærere 75 mill. kroner, økte basisbevilgninger
til høyere utdanning 125 mill. kroner og om lag 100 mill. kroner
mer til politiet.
Disse medlemmer vil prioritere
følgende områder, alle tall i mill. kroner:
| Redusert bruk av penger fra
pensjonsfondet | 2600,2 |
| SKATT OG AVGIFTER | 501,1 |
5501.72 | IPS ordning utvides
til 40.000 kr | 25 |
5501.72 | BSU, øke sparebeløp
til 25.000 og tak til 200.000, øke sats til 28 pst., øke aldersgrense
ett år | 90 |
5536.77 | Reversere avgiftsøkningen
for høyinnblandet biodiesel B 30 til B 100 | 2,5 |
5521.70 | Fjerne mva på
leasing og batteriskifte for el biler fra 1.juli | 2,6 |
5700.72 | Halv arbeidsgiveravgift
nye lærlinger fra 1.juli | 45 |
5556.70 | Halvere produktavgiften
for saftprodukter fra 1.juli | 35 |
5501.72 | Øke Skattefunn
ref vårt Dokument 8:102 (2007-2008) | 0 |
928.71 ny | Gjeninnføre tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn | 40 |
5501.72 | Avskrivningssats
saldogruppe d (10 pst.startavskrivning) | 160 |
5506.70 | Fjerne arveavgiften
fra 1. juli | 60 |
5506.70 | Herreløs arv tilfaller
ideelle organisasjoner | 3 |
5501.73 | Rederiskatt (miljøfondsavsetning) | 38 |
5501.72 | Heve nedre grense
for grunnrenteskatt kraftverk til 10 MW | 0 |
| | |
| UTGIFTER | 1256,6 |
| | |
| Arbeidsliv | |
634.76 | Raskere tilbake
(øremerket innenfor arbeidsmarkedstiltak) | 200 |
634.76 | Bedriftsintern
opplæring (øremerket innenfor arbeidsmarkedstiltak) | 50 |
634.21 | Arbeids- og utdanningsreiser | 2,5 |
2661.75 | Opprettholde stønad
til standard datautstyr | 20 |
| | |
| Helse | |
761.67 | Tilskudd til samhandlingstiltak | 60 |
718.21 | Rusforebyggende
arbeid (unngå kutt) | 2,3 |
733.21 | Rehabilitering
(unngå kutt) | 0,9 |
733.21 | Resonare, tilbud
til døve på Briskeby | 2,5 |
733.72 | Kjøp av opptrening
(unngå kutt) | 0,2 |
763.21 | Rustiltak (unngå
kutt) | 0,4 |
| | |
| Kunnskap og forskning | |
225.80 ny | Kompetanseheving
lærere inklusiv senior tiltak lærere (realfag) | 75 |
260.50 | Høyere utdanning,
basisbevilgning Universiteter og Høyskoler | 125 |
2410.70 | Utenlandsstudenter | 2,8 |
228.76 | Skoleskipene GANN
og Sjøkurs | 4 |
| | |
| Kommune | |
571.60 | Gradert barnehagepris,
sosialtiltak, øremerket | 50 |
| | |
| Miljø | |
1427.90 | Miljøteknologifond
5 mrd | 0 |
| | |
| Samferdsel | |
1320.23 | Veibevilgning,
vedlikehold | 200 |
1350.23 | Jernbanedrift/-vedlikehold | 25 |
1350.30 | Jernbaneinvesteringer | 75 |
1330.90 ny | Vedlikeholdsfond
50 mrd. | 0 |
1062.70 | Oljevernberedskap
Redningsselskapet | 25 |
| | |
| Justis | |
440.1 | Økt bevilgning
til politiet | 60 |
441.1 | Økt bevilgning
til Oslo politidistrikt | 20 |
430.1 | Telemark Fengsel,
avd Skien | 7 |
430.1 | Utdanning og drift
av flere hundeekvipasjer | 1,5 |
430.1 | Flere varetektsplasser | 10 |
430.70 | Frivillige org,
forebygging tidligere straffedømte | 1,5 |
440.1 | Tvangsretur av
personer uten krav på opphold | 15 |
490.72 | Frivillige returer
for personer uten krav på opphold | 10 |
| | |
| Næring | |
920.50 | Næringsrettet
FoU BIA | 50 |
2421.50 | Møbel | 10 |
2421.71 | Reiseliv | 15 |
900.73 | Ungt entreprenørskap | 5 |
2421.72 | FoU-kontrakter | 25 |
2421.50 | Innovasjon Norge
låneordning - tapsavsetning for 200 mill utlån | 66 |
| | |
| Kultur / Familie | |
315.82 | Mva-kompensasjon
til kultur og idrett | 25 |
854.81 | Støtteordninger til betaling
av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra særlig
ressurssvake hjem (via NAV) | 15 |
Disse medlemmer dekker inn 4357,9
mill. kroner gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. De viktigste
inndekningsforslagene:
Landbruk 600 mill.
kroner
Utbytte 95 pst.Statskraft 492 mill. kroner
Økt barnehagepris med 200 kr 459 mill.
kroner
Byråkrati 300 mill. kroner
Regional utvikling 300 mill. kroner
Bistand 300 mill. kroner
Tiltak for redusert sykefravær 200 mill.
kroner
Salg av eiendom 200 mill. kroner
Strammere asylpolitikk 156 mill. kroner
Redusert kjøp av ulønnsomme
post- og banktjenester 150 mill. kroner
Tak for støtte til nettolønn 135 mill.
kroner
Nøytral moms i staten 125 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at det er positivt at man nærmer
seg handlingsregelen for oljepengebruk, selv om økte skatteinntekter
og utbytte er hovedårsaken til dette. Den internasjonale utviklingen,
med sterkere fokus på kostnadskutt og strammere offentlige budsjettrammer,
gir også et forsterket behov for Norge til å tilpasse seg endrede
internasjonale økonomiske forutsetninger, særlig for å sikre den
konkurranseutsatte industrien.
Dette medlem viser til at revidert
nasjonalbudsjett først og fremst skal søke å møte akutte behov som
har oppstått i budsjettperioden på ulike områder. Dette medlem mener
at regjeringen har unnlatt å møte flere slike behov i sitt forslag
til revidert budsjett. Dette gjelder særlig innenfor rus, barnebarnevern,
Politiet og den videregående skolen:
Over 4 000 personer
står i kø for å få rusbehandling. I stedet for å fylle tomme behandlingsplasser,
velger regjeringen å dra inn ubrukte midler. Dette medlem har
vanskelig for å forstå en slik prioritering.
Barnevernet har varslet om stor underdekning
i hele landet, ikke minst i storbyene. Dette er en sårbar gruppe
som trenger hjelp nå, ikke på lang sikt.
Politireformens mål om mer synlig og nært
politi, følges ikke opp. I stedet ser vi nå betydelig budsjettkutt
på driften i mange politidistrikt, noe som skaper utrygghet for
innbyggerne.
Og med stadig mer dokumentasjon på frafallet fra
videregående skole, er det oppsiktsvekkende at man ikke bevilger
noe til nye tiltak på dette feltet.
Dette medlem foreslår derfor
50 mill. kroner til rusomsorg i regi av frivillige organisasjoner, 50
mill. kroner til det statlige barnevernet og barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, 156 mill. kroner til oppretting av 440 nye stillinger
i Politiet og 25 mill. kroner til tiltak for å begrense frafallet
i videregående skole.
Dette medlem fremmer dessuten
en rekke andre forslag for å møte behov innen oppvekst og utdanning,
fattigdomsbekjempelse og rus, alderdom og helse og omsorg, frivillighet,
kultur og kirke, miljø og verdiskaping. Forslaget øker blant annet
engangsstønaden ved fødsel og adopsjon for unge mødre med liten
arbeidslivstilknytning til 75 000 kroner (1G), øker investeringstilskuddet
til bygging av sykehjem og omsorgsboliger med 183,5 mill. kroner,
bevilger 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag til samhandlingstiltak
innen helse og omsorg, prioriterer 1 000 flere arbeidsmarkedstiltak, 1 000
flere lærere i skolen og 80 mill. kroner mer i basisfinansiering
til universitet og høyskoler, og innfører en miljøbilpremie på 25 000
kroner for alle som kjøper biler med CO2-utslipp
under 120 g/km.
Dette medlem setter for øvrig
pris på at stat/kirke-forliket i regjeringens forslag følges opp med
en bevilgning på 6 mill. kroner til demokratireformen.
Samlet sett innebærer forslaget til revidert
nasjonalbudsjett for 2010 som dette medlem legger
frem en oljepengebruk som reduserer det strukturelle budsjettunderskuddet
med drøyt 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette
medlem legger fram følgende endringsforslag i forhold til
regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag
i Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og Innst. O. nr. 125 (2008–2009):
Kap. | Post | Beskrivelse | Bokført (mill. kr) | SUM PROFIL |
| | | | |
ØKTE BEVILGNINGER | | |
| | | | |
Trygg
oppvekst og utdanning | | |
231 | 65 | Økning private
barnehager, sikre likebehandling | 40 | |
2530 | 71 | Øke engangsstønad
ved fødsel og adopsjon til 1G. Mål 2G innen 2013 | 155,0 | |
854 | 71 | Tiltak for utsatte barn og
til oppfølging av barn i
fosterhjem | 20 | |
855 | 1 | Styrke det statlige
barnevernet | 40 | |
857 | 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 10 | |
842 | 1 | Driftsutgifter
- tilskudd til familievernet | 5 | |
842 | 70 | Tilskudd Kirkens
familieverntjeneste | 5 | |
221 | 1 | Foreldreutvalget
for grunnskolen: Mandatutvidelse | 1,5 | |
226 | 21 | Bedre samhandling
mellom hjem og skole | 3,0 | |
226 | 21 | Forsøk med praksisrettet
teori i ungdomsskolen | 7,5 | |
226 | 21 | Mentorordning
for nye lærere. Forsøksordning | 10,0 | |
226 | 21 | Begrense frafallet
i videregående opplæring.
Forsøksordning | 25,0 | |
226 | 21 | Kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen | 30,0 | |
228 | 82 | Kapitaltilskudd
friskoler | 10,0 | |
228 | 70 | Ekstrabevilgning
St. Paul, St. Sunniva, KG, Danielsen, Steinerskolen | 2,5 | |
228 | 76 | M/S Gann og M/S
Sjøkurs | 4,0 | |
253 | 70 | Opprette ny folkehøyskole,
Dvergsnestangen | 2,0 | |
255 | 72 | Samarbeidsprosjekt
mellom Stiftelsen arkivet og Never again | 1,0 | |
260 | 50 | Økt basisfinansiering
universitet og høyskoler | 80,0 | |
260 | 50 | Økt forskningsfinansiering
til Universitetet i Stavanger | 5,0 | |
260 | 50 | Økt forskningsfinansiering
til Universitetet i Agder | 5,0 | |
260 | 70 | Økt basisfinansiering
private høyskoler | 7,5 | |
270 | 74 | Økt tilskudd til
studentsamskipnadene | 5,0 | |
286 | 95 | Forskningsfondet | 25 000,0 | |
2661 | 75 | PC-tilskudd elever
med dysleksi | 20 | |
2410 | 70 | Stipend ikke-vestlige
land | 0,3 | |
2410 | 70 | Freshmann-året
USA | 2,5 | |
571 | 60 | Økt lærertetthet
i skolen - 1000 nye lærere | 280,0 | |
571 | 60 | Tiltak frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi | 32,0 | |
410 | 1 | Økt bemanning
i domstolene | 10,0 | |
440 | 1 | 440 nye stillinger
i Politiet | 156,0 | |
430 | 70 | Kriminalomsorgen
- Wayback-prosjektet | 0,5 | |
| | | | 975,25 |
Fattigdomsbekjempelse
og rus | | |
231 | 65 | Forsøk med graderte
barnehagesatser | 10 | |
315 | 75 | Inkluderings-
og fattigdomstiltak i frivillige org. | 4 | |
605 | 1 | 1000 flere arbeidsmarkedstiltak
- NAV adm. | 12,8 | |
634 | 76 | 1000 flere arbeidsmarkedstiltak | 45,6 | |
763 | 71 | Rustiltak, frivillig
arbeid | 50,0 | |
571 | 60 | Rette opp kutt
i midler til kvalifiseringsprogram til 169 kommuner | 28,7 | |
| | | | 151,1 |
Bedre
alderdom, helse og omsorg | | |
586 | 64 | Investeringstilskudd sykehjem
og omsorgsboliger (fra 2500 til 3000 plasser) | 183,5 | |
605 | 1 | 1000 flere på
raskere tilbake, økt bemanning NAV | 12,0 | |
605 | 70 | 1000 flere på
raskere tilbake, NAV | 17,5 | |
634 | 21 | Videreføre 2009-nivå
arbeids- og utdanningsreiser | 2,5 | |
732 | 72 | Psykisk helse
studenter, Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder | 1,0 | |
732 | 73 | Psykisk helse
studenter, Samskipnaden i Stavanger | 0,5 | |
732 | 79 | 1000 flere på
raskere tilbake, helseforetakene | 21,5 | |
761 | 67 | Samhandlingstiltak | 60,0 | |
769 | 21 | Dagtilbud demente,
stimuleringstilskudd | 20,0 | |
| | | | 318,5 |
Frivillighet,
kultur og kirke | | |
225 | 71 | Kvalitetsutvikling
i kulturskolene | 1,0 | |
1590 | 71 | Sjømannskirken
- øke antall årsverk | 2,5 | |
1590 | 71 | Kirkelig ressurssenter
mot vold og overgrep | 1,0 | |
1590 | 75 | Trosopplæring | 10,0 | |
1591 | 1 | Prestestillinger | 15 | |
| | | | 29,5 |
Miljø
og næringsliv | | |
1023 | 21 | Økt forskning
for å sikre en bærekraftig havbruksnæring | 10 | |
2421 | 50 | Innovasjon Møbel | 10 | |
1825 | 70 | Tilskudd elektrisitetssparing
husholdninger | 30,0 | |
| | | | 50 |
Bekjempe
svart økonomi | | |
440 | 1 | Tiltakspakke mot
svart økonomi - styrke Økokrim | 5 | |
1610 | 1 | Tiltak mot svart
økonomi - styrke Tolletaten | 5,0 | |
1618 | 1 | Tiltak mot svart
økonomi - styrke Skatteetaten | 15,0 | |
| | | | 25 |
SUM ØKTE BEVILGNINGER | | 1 549,4 |
| | | | |
Reduserte
utgifter | | |
1580 | 33 | Utsettelse av
byggeprosjekt Statsbygg | -37,5 | |
2445 | 33 | Utsette bygg R6 | -55,0 | |
300 | 1 | Driftsutgifter | -5,0 | |
320 | 79 | Disposisjonspost | -5,0 | |
2650 | 70 | Økte plikter for
arbeidsgivere og arbeidstakere ifm. dialogmøter, sanksjon i sykepengeutbetaling. | -100,0 | |
909 | 73 | Nettolønnsordning:
kompetansemodell og utbetalingstak lik innslagspunktet for toppskatten | -366 | |
1400 | 1 | Redusert økning
av driftsbudsjett for departementet | -5,0 | |
1441 | 1 | Redusert økning
av driftsbudsjett for KFD | -5,0 | |
2309 | 1 | Ymse, generelt
driftskutt | -75 | |
226 | 21 | Utprøving praktisk
arbeidslivsfag | -10,0 | |
226 | 21 | Modeller for bedre
sammenheng skole og SFO | -3,0 | |
228 | 70 | Ikke gjennomføre 1 uketime
+ 8 timer gratis SFO | -5,2 | |
228 | 70 | Reversere økning
5 skoletimer på småskoletrinnet som KrF gikk i mot 2008 | -6,3 | |
258 | 1 | Skal medvirke
til en kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet. Har ikke
fungert etter hensikten. | -1,0 | |
258 | 21 | Skal medvirke
til en kunnskapsbasert politikkutvikling i departementet. Har ikke
fungert etter hensikten. | -10,5 | |
571 | 60 | 1 uketime + 8
timer gratis SFO | -235,8 | |
571 | 60 | 5 ekstra timer på småskoletrinnet
som KrF gikk i mot 2008 | -310,5 | |
Sum reduserte
utgifter | | -1 235,75 |
| | | | |
Økte inntekter | | |
5656 | 85 | 95 pst. utbytte i Statkraft,
50 mill. økt utbytte i Entra | -542,6 | |
| | Sum økte inntekter | | -542,6 |
| | | | |
SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSER | | |
5501 | 72 | Økt gavefradrag
frivillige org. til 18 000 kr | -20 | |
5501 | 72 | Økt grense lønnsoppgaveplikt
for frivillige org. fra 4000 til 8000 kr | -4 | |
5501 | 72 | Økte beløpsgrenser
BSU 25000 pr år / 250 000 tot. | -50 | |
5501 | 72 | Økt grense for
Individuell pensjonssparing med skattefradrag til 40 000 kr | -25 | |
5501 | 72 | Fjerne maksgrense
førte timer til egenfinansiert FoU i Skattefunnordningen. Heve beløpsgrense
til 8 mill. for egenført FoU og 12 for ekstern | 0 | |
5501 | 72 | Frita null-utslippsbiler
fra fordelsbeskatning | -1 | |
5501 | 72 | Økt avskrivningssats
maskiner og utstyr 20-25 pst | -250 | |
5506 | 70 | Herreløs arv tilfaller
frivillige organisasjoner | -3 | |
5511 | 70 | Nulltoll lavinntektsland
også over 75 mill innbyggere | -16,5 | |
5521 | 70 | Momsfritak leasing
og batteriskift el-biler | -2,6 | |
5536 | 71 | Miljøbilpremie
25 000 kr lavutslippbiler under 120 g/km | -600,0 | |
5536 | 77 | Svensk drivstoffavgift
(lav vei-, høy CO2-avgift) | -75,0 | |
5543 | 70 | Ny CO2-avgift på gass - utsette innføring til
1.9.2010 | -8,3 | |
5700 | 72 | Økt grense betaling
arbeidsgiveravgift frivillige organisasjoner 50 000 kr pr ansatt
/ 500 000 kr samlet | -2,5 | |
5700 | 72 | Halvert arbeidsgiveravgift
nye lærlinger | -45 | |
SUM SKATTE- OG
AVGIFTSLETTELSER | | -1102,9 |
| | | | |
Skatte- og avgiftsskjerpelser | | |
5501 | 70 | Økt skatt pga
tiltakspakke mot svart økonomi | 60 | |
5531 | 70 | Økte tobakksavgifter
5 % | 110 | |
5526 | 70 | Økte alkoholavgifter
5 % | 145 | |
5536 | 71 | Økt CO2-komponent engangsavgift 20 pst. for
biler med utslipp over 140 g/km | 110 | |
5541 | 70 | Økt el-avgift
0,5 øre | 135 | |
5542 | 70 | Økt grunnavgift på fyringsolje
10 øre | 60 | |
5543 | 70 | Økt CO2 avgift innenlands flytrafikk med 25
øre pr liter | 40 | |
5560 NY | 70 | Avgift på plastposer 1 kr pr
stk | 330 | |
| | Sum skatte- og avgiftsskjerpelser | | 990 |
| | Sum skatt/avgift | | -112,9 |
| | | | |
| | REDUSERT OLJEKORRIGERT BUDSJETTUNDERSKUDD | | 116,1 |
Komiteens medlem fra Venstre understreker
som de øvrige at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som
presenteres under ikke reflekterer alle Venstres politiske prioriteringer på
alle områder. Dette medlem henviser i så måte til
Venstres alternative budsjett for 2010 slik dette framgår av Innst.
2 S (2009–2010). Dette medlem har i imidlertid valgt
noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet
har en mye mer offensiv og tydligere kurs.
Dette medlem er av den oppfatning
at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2010 nesten
ikke inneholder politikk eller politiske prioriteringer, men er
utelukkende bokholderi. Det er i og for seg bra at regjeringen bruker
det meste av de positive nyhetene når det gjelder økte skatte- og
avgiftsinntekter, økte utbytte og øvrige anslagsendringer til raskere
å nærme oss handlingsregelen, men vi har fortsatt en regjering som
etter fem år ved makten enda ikke har foretatt noen reelle politiske
prioriteringer. Det er ikke et eneste reelt kutt eller en reell omprioritering
i forslaget til RNB 2010, men utelukkende småklatting og oppsummeringer
av anslagsendringer.
Dette medlem er spesielt bekymret
over at den samlede miljøprofilen etter RNB-forslaget er svekket
med over 1 mrd. kroner. Kuttene i kjøp av klimakvoter er ikke overraskende,
det er noe Venstre har påpekt manglende realisme i lenge, men det
er bekymringsfullt at kutt i klimakvoter og kutt i de samlede bevilgningene
til CO2-rensing på Mongstad ikke kompenseres
med økt satsing på andre miljø- og klimaområder, som for eksempel
kollektivtransport, klimaforskning, økt satsing på alternativ energi
og miljøvennlig næringsvirksomhet.
Dette medlem etterlyser også
vilje til å satse på framtiden – på skole, forskning, nyskaping
og de minste bedriftene. Regjeringens hvileskjær når det gjelder
vilje til satsing på forskning, nyskaping, på skole og de minste
bedriftene har med RNB 2010 blitt til et stabilt sideleie. Regjeringen
har etter dette medlems syn abdisert på disse områdene.
Det er ingen vilje til å satse på framtiden eller til å løse de
store utfordringene vi står overfor når det gjelder å få flere og
bedre lærere. Det er ingen vilje til å satse målrettet på forskning
og nyskaping – på de minste bedriftene som vi trenger mange flere
av for å sikre velferden i framtiden. Regjeringens fremste satsing
på skole etter fem år er fortsatt en halv lovpålagt banan.
Dette medlem viser til at Venstres
nyvalgte leder Trine Skei Grande på Venstres landsmøte tidligere
i år pekte på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet
den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard
mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og
småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom. I tillegg kommer
et kraftfullt grønt skatteskifte.
Alt dette følges opp i Venstres alternative
opplegg til revidert nasjonalbudsjett for 2010 hvor det bevilges
om lag en halv milliard mer til hver av disse områdene.
Trine Skei Grande understreket også at dette ikke
skal gjøres uten økt bruk av oljepenger, tvert i mot gjør Venstre
det – som vi har gjort de siste årene ved å prioritere innenfor
ansvarlige økonomiske rammer – oftest strammere enn det regjeringen
selv gjør. Dette medlem viser til at så også er tilfellet
i denne innstilling, hvor Venstres samlede opplegg innebærer en
oljepengebruk som er om lag 100 mill. kroner mindre enn i regjeringens
samlede opplegg.
Dette medlem mener nøkkelen til
en god skole er bedre og mer motiverte lærere. Dette medlem viser
til at Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å
få dette til – både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning
for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Dette
medlem prioriterer spesielt en økt satsing på å få bedre
og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i
framtid. Dette medlem viser til at Venstre foreslår
en samlet økt satsing på skole og lærer med 494,3 mill. kroner. Dette
medlem vil spesielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning
på 225 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft, 75 mill. kroner
til å rekruttere flere lærer og oppfølging av Dokument 8:156 S (2009–2010)
om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning
av lærere, hvor vi øker denne med 20 prosent.
Dette medlem vil ikke akseptere
hvileskjær og kutt i forskning og høyere utdanning. Vi må ha målrettet
satsing. Fra å være ledende er Norge i ferd med å havne ordentlig
i bakleksa når det gjelder vilje til å satse på forskning. Vi må
både øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, og satse målrettet
på miljø- og klimaforskning, men vi må også gi økonomiske insentiver
for næringsliv og andre til å satse mer på forskning. Dette
medlem vil også styrke Skattefunn-ordningen og viser til
en rekke forslag om dette i Venstres alternative opplegg.
Dette medlem foreslår derfor
en samlet økt satsing på forskning og utdanning på 549,7 mill. kroner
i tillegg til å øke forskningsfondet med 23 mrd. kroner. Det er
investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser
til at Venstre bl.a. forslår 200 mill. kroner til økt basisfinansiering
av universitet og høyskoler, ca. 150 mill. kroner samlet til flere
stipendiat, post-doc og nærings-phd-stillinger, økt forskning på klima/fornybar
energi og miljøvennlig drivstoff med 70 mill. kroner og en økt satsing
på næringsrettet forskning med 75 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden
skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til må vi
legge til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst
flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger
for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler,
det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk,
bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Dette
medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter
og næringsliv på 480 mill. kroner, samt en målrettet skattelette
for næringslivet på om lag 1 mrd. kroner.
Dette medlem vil spesielt peke
på forslag om å styrke de selvstendig næringdrivende sosiale rettigheter
bl.a. ved å bevilge om lag 140 mill. kroner til økt kompensasjon
ved egen sykdom fra 65 til 80 pst., gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn, styrket satsing på reislivstiltak med 50 mill. kroner,
50 mill. kroner til flere forsknings- og utviklingskontrakter og sist
men ikke minst opprettelsen av et halvstatlig investeringsselskap,
Klimatek, for å hjelpe fram nytt norsk næringsliv med spesialkompetanse
innen miljø- og klimavennlige løsninger.
Dette medlem viser til at vi
er midt oppe i en varslet krise. Togkrisen. Og er det noen som har sett
denne krisen komme, så er det Venstre. Derfor foreslo Venstre 10
mrd. kroner mer til jernbane enn noen andre da Nasjonal Transportplan ble
behandlet i Stortinget sist vår. Derfor foreslo dette medlem mer
enn 1 mrd. kroner mer til jernbanen i vårt alternative statsbudsjett
i 2010. Venstre har skjønt krisen. Framtiden er de miljøvennlige
løsningene. Derfor foreslår dette medlem økte bevilgninger
til jernbane, sykkelveier og øvrig kollektivtransport på 625 mill.
kroner. Dette medlem foreslår også å bevilge 40 mill.
kroner ekstra til rassikring.
Dette medlem vil først og fremst
prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Dette
medlem har et spesielt engasjement i å få løftet flere fattige
barn og barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser
i så måte til at Venstre i valgkampen tok initiativ til et felles
løft for å få færre fattig barn og barnefamilier. Det var alle enige
om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre,
Dokument 8:2 S (2009–2010) om en felles handlingsplan for bekjempelse
av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Det var og
er etter dette medlems syn svært skuffende. Dette
medlem foreslår å bevilge samlet 652,5 mill. kroner til
ulike tiltak for å bekjempe fattigdom. Bl.a. flere målrettede tiltak som
å bevilge 325 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med 20
pst. eller tilsvarende 1 039 mer pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Dette
medlem foreslår også å bevilge 100 mill. kroner til gradert
foreldrebetaling i barnehager slik at de aller fattigste betaler
mindre enn i dag. Dette medlem foreslår også en økt satsing
på ulike rusrelaterte tiltak på 175 mill. kroner og 50 mill. kroner
til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og
for å motvirke «dropout» av videregående skole.
Dette medlem foreslår videre
at Norge skal ta i mot 500 flere kvoteflyktninger, øke adopsjonsstøtten
til 1 G, tiltak som sikrer villaksen, innføring av selvstendig rett
til pappaperm for alle fedre, og økt støtte til omsorgslønn til
foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne.
Dette medlem viser til at Venstre
ikke er representert i energi- og miljøkomiteen og således ikke
har vært en del av behandlingen av kap. 1833 og kap. 4833. Dette
medlem vil derfor på generelt grunnlag uttrykke at det er
grunn til å sette store spørsmålstegn ved hele regjeringens håndtering
av CO2-håndteringen på Mongstad, både
når det gjelder framdrift og informasjon til Stortinget. Håndteringen
bærer preg av manglende engasjement og slett håndverk fra regjeringens
side.
Etter dette medlems syn bør hele
Mongstad-saken bli gjenstand for en mer omfattende behandling. Det
er fremdeles mange ubesvarte spørsmål knyttet til regjeringens håndtering
av Mongstad-saken.
Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett
er som følger:
Tabell 1: Hovedstørrelser
Tekst | Bokført mill. kr. |
Påplusninger/økte
utgifter | 3 040,1 |
Skatte- og avgiftsopplegget
(netto skattelette) | 30,2 |
Omprioriteringer/kutt | 2 761,3 |
Økte inntekter | 416,0 |
SUM (mindre bruk av oljepenger) | -107,0 |
Tabell 2: Skatte- og avgiftsopplegget
Post.kap | Tekst | Bokført mill. kr. |
5501.72 | Likebehandling
av særfradrag for fedmeoperasjon mv privat-offentlig | -10,0 |
5501.72 | Økt maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15.000,- | -6,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5.000,- | -12,0 -3,0 -5,0 |
5501.72 | Øke det årlige
sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40.000,- | -25,0 |
5501.72 | Økning av satsen
for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst. til 28 pst.. | -70,0 |
5501.72 | Oppheve den totale
sparegrensen i BSU-ordningen | -40,0 |
5501.72 5700.71 | Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10.000,- | -7,0 -2,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3.000,- | -17,0 -5,0 -8,0 |
5501.72 | Halvering av fradraget for
fagforeningskontingent | 160,0 |
SUM SKATTELETTE
LØNNS- OG PENSJONSINNTEKT | -50,0 |
5506.70 | Fjerne hele arveavgiften | -60,0 |
5506.70 | «Herreløs arv» tilfaller frivillige
org. | -3,0 |
SUM ENDRINGER
I ARVEAVGIFTEN: | -63,0 |
5501.72 | Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 25 pst. på «varig basis» | -250,0 |
5501.72 | Gjeninnføre ekstra
startavskrivning på 10 pst. for nye investeringer fra 1.7.10 | -160,0 |
5501.72 | Øke avskrivningssatsen
for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har
påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -100,0 |
5501.72 | Kapitalfunn-ordning
(business angels) (Ingen bokført effekt før i 2012.) | 0 |
5501.72 | Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Verbalforslag | 0 |
5501.72 | Innføre fondsordning
for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og as.Verbalforslag | 0 |
5501.72 | Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne
prosjekter. Ingen bokført effekt før i 2011 | 0 |
5501.72 | Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kroner. Ingen bokført
effekt før i 2011. | 0 |
5501.72 | Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.
Ingen bokført effekt før i 2011. | 0 |
5700.72 | Ingen arbeidsgiveravgift,
nye lærlinger fra 1. juli 2010 | -90,0 |
5700.71 | Senket trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende til 10.7 pst.- tilbake til gml regeler | -65,0 |
5501.72 | Heve maksimalt sparebeløp i
OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst | -125,0 |
5501.72 | Gjeninnføre skattefritak
for arbeidsgiverbetalt behandlingsutgifter/helseforsikring | -125,0 |
5501.73 | Rederiskatt (miljøfondsavsetning) | -38,0 |
SUM SKATTELETTE
NÆRINGSLIV: | -953,0 |
5536.76 | Økt bensinavgift,
ca. 10 pst. | 250,0 |
5536.77 | Økt autodieselavgift,
ca. 10 pst. | 330,0 |
5536.77 | Reversering av
økt autodieselavgift for biodiesel | -100,0 |
5541.70 | Økt el-avgift
1 øre/kWh | 270,0 |
5542.70 | Øke grunnavgiften
i fyringsolje med ca 10 pst. | 50,0 |
5542.72 | Full CO2-avgift på naturgass, LPG etc | 150,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift på mineralske produkter med ca
10 pst. | 180,0 |
5543.71 | Økt svovelagift,
10 pst. | 5,0 |
5549.70 | Økt NOx-avgift, 10 pst. | 4,0 |
5548.70 | Økt miljøavgift på HFK og PFK,
10 pst. | 10,0 |
SUM ØKTE MILJØAVGIFTER: | 1 149,0 |
5521.70 | Ingen mva-sats
fersk frukt og grønt | -600,0 |
5521.70 | Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 280,0 |
5521.70 | Øke matmomsen
med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og
full sats på brus etc. | 230,0 |
5521.70 | Ingen mva på leasing/langtidsleie
av el-biler og batterier til elbiler. | -2,6 |
5521.70 | Heve grensen for
tollfri import til 500,- | -30,0 |
5521.70 | Innlemme «små
og verneverdige håndverksfag» i kulturmomsordningen | -25,0 |
5521.70 | Heve plikt til
momsregistrering for allmennyttige og veldedige organisasjoner til
500 000,- | -2,0 |
5521.70 | Mva-fritak for e-bøker og pdf-aviser | -25,0 |
SUM ENDRINGER
MOMSSYSTEMET: | -174,6 |
5531.70 | Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 110,0 |
5536.71 | Avgiftsfritak
for politiets utrykningskjøretøy | -10,0 |
3904.01 | 20 pst. reduksjon i Brønnøysund-gebyrene | -38,6 |
SUM ØVRIGE SKATTE-
OG AVGIFTS- OG GEBYRFORSLAG: | 61,4 |
SUM ALLE SKATTE-
OG AVGIFTSFORSLAG: | -30,2 |
Tabell 3: Påplusninger
Post.kap | Tekst | Bokført mill. kr. |
226.21 | Økt statlig delfinansiering
av viderutdanning av lærere | 62,5 |
226.22 | Kompetanseheving/lærerløft | 225,0 |
226.22 | Rekrutteringsplan,
lærere | 75,0 |
226.23 | Leksehjelp | 50,0 |
228.76 | Støtte til skoleskipene
M/S Gann og M/S Sjøkurs | 4,0 |
231.51 | Rekrutteringspakke
førskolelærere | 20,0 |
231.65 | Økt likebehandling
av private barnehager, > 90 pst.fra 1.8. | 55,0 |
2410.70 | Studiestøtte, førsteårsstudier
i utlandet | 2,8 |
SUM BARNEHAGE,
SKOLE OG LÆRERE | 494,3 |
260.50 260.70 | Basis-finansiering,
universitet og høyskoler. | 180,0 20,0 |
260.50 | 250 nye stipendiat-stillinger. | 103,2 |
260.50 | 100 nye Post-doc-stillinger | 41,2 |
285.52 | 50 nye Nærings-phd | 10,3 |
285.52 | NFR | 50,0 |
285.52 | Forskning klima/fornybar
energi | 50,0 |
920.50 | Næringsrettet
forskning | 75,0 |
1301.50 | Forskning, hydrogen og biodrivstoff | 20,0 |
SUM HØYERE UTDANNING
OG FORSKNING | 549,7 |
928.71 | Tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats, Skattefunn | 40,0 |
2421.71 | Ymse reiselivstiltak
i regi av IN | 50,0 |
2421.72 | Forsknings- og
utviklingskontrakter, IN | 50,0 |
2425.01 | Klimatek, driftsutgifter
(ny post) | 20,0 |
2425.51 | Tapsfond, Klimatek
(ny post) | 125,0 |
2541.70 | Redusert krav
til permitteringsgrad for rett til dagpenger til 20 pst. | 45,0 |
2650.71 2650.72 | Styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter | 145,5 4,5 |
SUM SMÅBEDRIFTER/NÆRINGSLIV | 480,0 |
225.51 | Samarbeidstiltak
skole/barnevern (ny post) | 25,0 |
226.21 | Pilotprosjekt
barn og ungdom med skrivevansker | 25,0 |
571.60 | Fast statlige
sosialhjelpssatsene 20 pst. høyere (dvs 1 039 mer pr. mnd. for enslige)
enn dagens veiledende satser | 325,0 |
571.60 | Gradert foreldrebetaling,
barnehager | 100,0 |
634.21 | Arbeids- og utdanningsreiser,
NAV (Tiltak i regi av Blindeforbundet og andre) | 2,5 |
718.63 | Ymse rus-tiltak
(i tillegg til LAR) | 50,0 |
732.70 | LAR | 50,0 |
732.70 | Rehabilitering rusomsorg, helseforetakene | 75,0 |
SUM FATTIGDOM/RUSOMSORG | 652,5 |
1320.31 | Rassikring | 40,0 |
1330.60 | Belønningsordning,
kollektivtransport | 100,0 |
1330.61 | Belønningsordning,
sykkel | 50,0 |
1350.23 | Jernbane. Drift
og vedlikehold | 100,0 |
1350.30 | Div jernbaneinvesteringer | 350,0 |
1350.31 | Dobbeltspor Oslo-Ski | 25,0 |
SUM JERNBANE/KOLLEKTIVTRANSPORT
MV | 665,0 |
490.01 490.73 490.75 820.01 821.60 822.60 3490.03 3490.06 3821.01 | 500 flere kvoteflyktninger | 2,2 2,8 3,0 3,2 71,8 7,7 -3,0 -2,8 -34,7 |
844.70 | Økt kontantstøtte-kostnader
som følge av prisjustering av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager | 7,0 |
852.70 | Økt adopsjonsstøtte
til 1 G fra 1.7. | 6,4 |
1427.21 | Villaks (gyro
mv) | 10,0 |
1427.31 | Friluftstiltak | 20,0 |
1441.39 | Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
2530.70 | Selvstendig opptjeningsrett
for fedre for barn født etter 1.7.2010 | 35,0 |
2410.50 2410.72 | Studiestøtte,
11 mnd. (Ingen budsjetteffekt for 2011) | 0,0 0,0 |
2650.72 | Omsorgslønn til foreldre med
funksjonshemmede barn | 50,0 |
SUM ØVRIGE TILTAK | 198,6 |
SUM PÅPLUSNINGER: | 3040,1 |
Tabell 4: Kutt/omfordeling
Post.kap | Tekst | Bokført mill. kr. |
1510.01 1510.21 | Fylkesmannsadministrasjon
> 5 pst. kutt | 30,2 3,4 |
2445.33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekt, Statsbygg | 25,0 |
231.60 231.61 231.64 231.65 | Prisjustering
av foreldrebetaling (maks-pris) i barnehager | 148,0 8,0 3,0 38,0 |
320.79 | Kulturdep. «til
disp.»-post | 11,0 |
430.01 | Forsøk med soning
med elektroniske fotlenker | 20,0 |
440.01 | DNA-register | 15,0 |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 52,0 |
552.72 | Nasjonale tiltak
for regional utvikling | 25,0 |
605.01 634.76 | 3.000 færre ordinære
tiltaksplasser | 18,0 158,0 |
645.70 | Regionale verneombud | 6,0 |
2542.70 | Forenklinger i
lønnsgarantiregelverket | 100,0 |
909.73 | Avvikling av nettolønnsordningen
for sjøfolk | 560,0 |
1150.50 | Avvikling av tilskudd
til skogsbilveier og skogplanting under Landbrukets utviklingsfond
(LUF) | 35,0 |
1150.70 | Eksportstøtte
for bearbeidede landbruksvarer, Tilskott til råvareprisordninga | 25,0 |
718.63 | Etablering av
kommunale rusforebyggingskoordinatorer | 8,0 |
782.70 | Nasjonale helseregistre | 10,0 |
2751.70 | Redusert apotekavanse
1 prosentpoeng | 23,0 |
228.70 571.60 | Reversering av
timetallsutvidelsen i grunnskolen (en uketime) | 1,1 62,1 |
228.70 571.60 | Reversering av gratis leksehjelp
(SFO) (8 uketimer) | 3,6 173,7 |
572.60 228.71 228.74 228.75 228.76 222.01 2410.70 | Endre dagens ordninger
med ikke-behovsprøvd utstyrsstipend, med et behovsprøvd stipend
på 600 kr pr. mnd. | 308,0 21,1 0,3 0,6 0,2 0,4 0,6 |
1320.36 | E16 Filefjell | 76,0 |
1330.75 | Fraktujamningsordning
for drivstoff | 5,0 |
1370.70 | Kjøp av «ulønnsomme»
posttjenester | 100,0 |
571.60 | Avvikling av gratis
frukt og grønt i ungdomsskolen | 98,0 |
572.60 | Ekstra tilskudd
til lærlinger | 95,0 |
2309.01 | Samordning mellom
helse-regioner, innsparing sengeposter ved bedre hygiene etc. | 75,0 |
2309.01 | Innføre ordning
med momsnøytrale innkjøp i staten | 125,0 |
2309.01 | Ostehøvelkutt
i departementene | 150,0 |
2309.01 | Avvikle ordningen
med eksportstøtte til osteproduksjon | 94,0 |
2460.72 | Tilskudd til adm
av garantiordning for langsiktige kraftkontrakter (GIEK) | 10,0 |
1618.01 | Mindrebehov hos Skatteetaten
som følge av avvikling av arveavgiften | 40,0 |
SUM KUTT/OMFORDELING | 2761,3 |
Tabell 5: Økte inntekter
Post.kap | Tekst | Bokført mill. kr. |
5309.29 | Salg av statlig
eiendom | 75,0 |
5656.85 | Økt utbytte Statkraft
> 90 pst. | 246,0 |
5656.85 | Økt utbytte Entra
Eiendom | 50,0 |
5656.85 | Økt utbytte Argentum > 50 pst. | 45,0 |
SUM ØKTE INNTEKTER | 416,0 |
Tabell 6: Fondsavsetninger
mv. (under streken)
Post.kap | Tekst | Bokført mill. kr. |
2425.91 | Klimatek, investeringskapital | 500,0 |
1825.95 | Fornybarfondet | 2 000,0 |
1432.90 | Kulturminnefondet | 200,0 |
286.95 | Forskningsfondet | 23 000,0 |
950.96 | Gå mot SAS-emisjon | -582,7 |
SUM FONDSAVSETNINGER
MV. | 25 117,3 |