2.1 Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

2.1.1 Innledning

Alle som er bosatt eller arbeider i Norge er omfattet av folketrygden, som blant annet gir rett til alderspensjon. Arbeidstakere i offentlig sektor omfattes dessuten av tjenestepensjonsordninger som gir pensjon ut over folketrygden. I tillegg gjelder ordninger med avtalefestet pensjon (AFP), som gir rett til tidligpensjon fra 62 år.

Fra 1. januar 2011 innføres det nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon fra folketrygden, og dagens regler vil bli gradvis utfaset. Reglene for offentlig tjenestepensjon skal videreføres med visse tilpassinger.

Det vises til proposisjonens kapittel 3 hvor det er nærmere redegjort for gjeldende regler for:

• Alderspensjon fra folketrygden

• Offentlig tjenestepensjon

• Generelt om pensjonsordningene i offentlig sektor

• Utmåling og beregning av alderspensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger – bruttopensjon og samordning

• Uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon

• Regulering av offentlig tjenestepensjon

• Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor

• Medlemmer og utbetalte pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger.

Dagens ordninger er ikke gjengitt i innstillingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at AFP i offentlig sektor i vesentlig grad skiller seg fra AFP i privat sektor og at dette skaper disharmoni i pensjonssystemet. AFP-ordningen som partene ble enige om i lønnsoppgjøret i 2009, tar i liten grad hensyn til et av det nye pensjonssystemets hovedtrekk, nemlig at det gjennomgående skal lønne seg å stå i arbeid lenger. Følgelig blir det mer krevende for ansatte i offentlig sektor, sammenlignet med ansatte i privat sektor, å kompensere levaldersjusteringen. Flertallet peker på at mange offentlig ansatte i realiteten står overfor valget om å fortsette i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidig pensjonsinntekt.

Flertallet peker videre på at AFP i offentlig sektor bidrar til å komplisere hele pensjonssystemet og vanskeliggjør overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.2 Hovedtrekk i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden

2.2.1 Innledning

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 ble det blant annet innført nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av alderspensjon fra folketrygden. Nye opptjeningsregler fases gradvis inn for personer født fra og med 1954 til og med 1962, og gjelder fullt ut for personer født fra og med 1963. Fleksibel alderspensjon fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning fra 2011, og gjelder for alle som er født fra og med 1943. Ny regulering innføres fra 2011 med virkning for alle alderspensjonister.

Innfasingen av nye opptjenings- og beregningsregler innebærer at alderspensjon fra folketrygden i de første årene etter 2011 er opptjent og blir beregnet med dagens regler. Fleksibilitet og levealdersjustering gjennomføres ved at slik opptjent og beregnet alderspensjon justeres med bruk av forholdstall, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

Stortingets vedtak fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 innebærer at offentlig tjenestepensjon, AFP i offentlig sektor og samordningsregelverket skal videreføres, men tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. I første omgang må det foretas tilpasninger i regelverket for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor som er nødvendig i forhold til endringer i folketrygdens alderspensjon som skal gjelde fra 1. januar 2011. Det foreslås endringer i regelverket for de årskullene som vil få sin alderspensjon fra folketrygden i sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, det vil si til og med 1953-kullet. For disse årskullene skal som nevnt gjeldende regler for beregning og samordning videreføres med visse tilpasninger. Noen av forslagene er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene, for eksempel forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling. De nye opptjenings- og beregningsreglene i folketrygden, som vil innføres gradvis fra og med 1954-årskullet, vil kreve ytterligere tilpasninger, blant annet i samordningsregelverket. Dette må utredes nærmere, og departementet vil komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer.

2.2.2 Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon og tilpasning til fleksibel alderspensjon fra folketrygden

Det har ikke kommet særlige innvendinger mot viktige hovedprinsipper når det gjelder innføring av levealdersjustering og tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden.

Det foreslås at både alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger (bruttopensjonen) og samordningsfradraget skal levealdersjusteres ved at både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene divideres med forholdstallet som er fastsatt i folketrygden. Levealdersjusteringen og samordningen skal skje tidligst fra 67 år. I de tilfeller alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn 67 år skal samordningen skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år, eventuelt senere dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år. Det foreslås videre at brutto tjenestepensjon ved arbeid etter 67 år kan øke slik at en kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Det vil si at pensjonen kan øke inntil forholdstallet er 1. Arbeid utover denne alderen vil normalt ikke få betydning for samlet pensjon, bortsett fra tilfeller der pensjonsgrunnlaget blir høyere eller tjenestetiden øker.

2.2.3 Nærmere om innføring av levealdersjustering – individuell garanti

Levealdersjusteringen av offentlig tjenestepensjon innebærer at offentlig tjenestepensjon på samme måte som alderspensjon fra folketrygden reduseres ved gitt uttaksalder dersom levealderen øker. Avtalen fra tariffoppgjøret 2009 inneholder imidlertid en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011. Garantien gjelder dermed for alle årskull født til og med 1958. Det vil si at garantien gjelder for alle som omfattes av lovforslagene i denne proposisjonen.

Den individuelle garantien omfatter personer som pr. 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, og sikrer 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Det foreslås at garantien anvendes etter at pensjonen er beregnet, levealdersjustert og samordnet. Det gis et garantitillegg dersom summen av tjenestepensjonen etter samordning og alderspensjonen fra folketrygden, som også er levealdersjustert, blir lavere enn det garanterte nivået på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Det foreslås at det ved prøving av garantien skal legges til grunn at folketrygdens alderspensjon er tatt ut samtidig med tjenestepensjonen. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, skal garantien prøves ved uttaksalderen. Videre foreslår departementet at den individuelle garantien skal gjelde forholdsmessig for personer med mindre enn full opptjeningstid.

Noen høringsinstanser mener at all tjenestepensjon for opptjening før 1. januar 2011 må beregnes uten levealdersjustering. Dette innebærer at det må foretas en todelt beregning og samordning, der pensjon for opptjeningsår før 1. januar 2011 beregnes uten levealdersjustering, og pensjon for opptjeningsår etter 1. januar 2011 beregnes med levealdersjustering. Det er også stilt spørsmål ved om grunnlovsvernet for opptjente rettigheter pr. 1. januar 2011 i de offentlige tjenestepensjonsordningene er tilstrekkelig ivaretatt med forslaget.

Etter forslaget gjennomføres levealdersjusteringen på hele pensjonen uten at en skiller mellom opptjening før og etter 1. januar 2011. Dermed gjennomføres levealdersjusteringen på samme måte som i folketrygden. Det viser i denne sammenheng til avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 der det blant annet heter:

«I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres [...] etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.»

Grunnlovsvernet for opptjente rettigheter ivaretas ved den individuelle garantien som sikrer at samlet pensjon, etter levealdersjustering, er 66 pst. av sluttlønn ved full opptjening.

2.2.4 Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag

Det foreslås at oppsatte rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet. Det følger av Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås i samsvar med dette at alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. På samme måte som i folketrygden skal dette gjelde uavhengig av om alderspensjonen er tatt ut ved 67 år eller tidligere fra en særaldersgrense. Departementet foreslår videre at også AFP i offentlig sektor skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst.

Det foreslås at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har mottatt alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon skal omregnes ved 67 år ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsesalderen til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år, og fra 65 år skal ha AFP beregnet som tjenestepensjon.

Uføre- og etterlattepensjon fra folketrygden skal reguleres med lønnsveksten frem til 67 år, da disse pensjonene avløses av alderspensjon. Uføre- og etterlattepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er livsvarige ytelser, og departementet foreslår at disse pensjonene skal reguleres med lønnsveksten frem til 67 år og deretter reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.

2.2.5 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at partene i offentlig sektor i tariffoppgjøret i 2009 ble enige om at dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skal videreføres og tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. Flertallet konstaterer at arbeidstakerorganisasjonene i ettertid har innvendinger mot vesentlige sider av regjeringens forslag. Det gjelder for innfasingen av levealdersjusteringen, samordning av tjenestepensjon og alderspensjon ved uttak av alderspensjon etter 67 år og samordningen av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor. Dette ble bekreftet under komiteens høring.

Flertallet viser til at pensjonsforliket og avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 tilsier at reglene for offentlig tjenestepensjon skal videreføres, men tilpasses alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal altså levealdersjusteres på samme måte, og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden, altså fra fylte 67 år.

Flertallet viser til at de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden fases gradvis inn fra 2016, mens fleksibelt uttak og levealdersjustering gjennomføres fra 2011 ved at opptjent og beregnet pensjon justeres for uttaksalder og gjennomsnittlig forventet levetid etter et bestemt forholdstall. Forholdstallet ved 67 år er satt til 1 for 1943-årskullet. Nye årskull etter 1943-årskullet må dermed arbeide lenger for å oppnå samme pensjon. Flertallet viser i den forbindelse til eksemplene som er brukt i proposisjonen, som viser at en person fra 1953-årskullet må stå i stilling til han eller hun er 68 år for å oppnå samme bruttopensjon som vedkommende ville fått ved 67 år uten levealdersjustering.

Under komiteens høring kom det frem at de ansattes organisasjoner i staten uten unntak mener at staten i den foreliggende proposisjon har trukket avtalen ved tariffoppgjøret i 2009 altfor langt. De hevder at allerede opptjente rettigheter i tjenestepensjonen er vernet av grunnloven og at en levealdersjustering fra 2011 ikke kan gis tilbakevirkende kraft. De mener at kun rettigheter som opparbeides etter at Stortinget har gjort vedtak om endrede opptjeningsvilkår, kan levealdersjusteres.

Flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling flere ganger har uttalt seg om pensjonsrettigheters grunnlovsvern. Offentlige tjenestepensjoner har et sterkere grunnlovsvern enn rettigheter etter folketrygden fordi tjenestepensjon anses som en del av arbeidsavtalen. Departementet forholder seg til at grunnlovsvernet for offentlige tjenestepensjonsordninger gjelder det beløp som pensjonisten har krav på etter tjenestepensjonens regelverk, det vil si 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening.

Flertallet er oppmerksomme på at reglene for samordning med folketrygden innebærer at samlet pensjon ved full opptjening som oftest blir høyere enn 66 pst., selv etter levealdersjustering.

Flertallet har videre merket seg at de ansattes organisasjoner bestrider regjeringens vurderinger og at de vil støtte medlemmer som ønsker grunnlovsvernet prøvd rettslig.

Flertallet vil peke på at de ansattes organisasjoner har inngått en avtale med staten om å videreføre dagens AFP-ordning og tjenestepensjon tilpasset den nye alderspensjonen i Folketrygden. Levealdersjustering er et bærende prinsipp i pensjonsreformen og er følgelig felt ned i den inngåtte avtalen. Levealdersjustering betyr i realiteten at pensjonen reduseres med 0,5 pst. årlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.3 Endringer i lov om Statens Pensjonskasse

Det foreslås endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse i tråd med forslagene i proposisjonens kapittel 4 Hovedtrekk i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon i folketrygden, se innstillingens punkt 2.2

2.3.1 Endringer i beregningsreglene – levealdersjustering

Siden dagens bruttoordning skal videreføres, skal også de sentrale bestemmelsene om beregning av alderspensjon fra Statens Pensjonskasse videreføres. Det må imidlertid foretas en del endringer i lov om Statens Pensjonskasse da det skal foretas enkelte tilpasninger i alderspensjonen.

Alderspensjon fra Statens Pensjonskasse skal levealdersjusteres på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.

Forslaget om levealdersjustering foranlediger enkelte presiseringer i loven. Det foreslås også en presisering av at barnetillegg skal beregnes av alderspensjonen etter levealdersjustering.

Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 at det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling ut over 67 år. Som utgangspunkt skal det ved beregning av pensjonen benyttes forholdstallet ved den alderen vedkommende fratrer stillingen. Det foreslås imidlertid at det ikke kan benyttes et lavere forholdstall enn 1, jf. proposisjonens kapittel 4.

Reglene for levealdersjustering må tilpasses de tilfeller der en fratrer stillingen delvis og tar ut pensjon i forhold til den stillingsandelen som er fratrådt. Det foreslås at den delen av pensjonen som tas ut, beregnes med forholdstallet ved alder for uttaket. Tilsvarende skal den resterende delen av pensjon som tas ut senere, beregnes med forholdstallet som da er aktuelt. Det foreslås en hjemmel i loven, slik at det kan gi forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.

2.3.2 Individuell garanti

Hovedinnholdet i den individuelle garantien følger av avtalen i tariffoppgjøret i 2009, jf. proposisjonens kapittel 4.3. Det foreslås at bestemmelsen om individuell garanti tas inn i lov om Statens Pensjonskasse.

Garantien gjelder for alle årskull som er omfattet av lovforslagene her (årskullene til og med 1953-kullet). Garantien skal sikre et garantert pensjonsnivå for personer som pr. 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år.

Garantien, som tidligst gjelder fra 67 år, skal anvendes på summen av den alderspensjonen som utbetales fra Statens Pensjonskasse og alderspensjonen fra folketrygden. Brutto tjenestepensjon vil da være levealdersjustert og samordnet med folketrygden.

Den individuelle garantien skal sikre et garantert samlet pensjonsnivå ved fylte 67 år på minst 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full tjenestetid. Som omtalt i proposisjonens kapittel 4 foreslås det at det også gis en garanti til personer som ikke har full tjenestetid i Statens Pensjonskasse. Det garanterte pensjonsnivået skal da utgjøre et forholdsmessig beløp avhengig av tjenestetiden.

Garantibestemmelsen kommer til anvendelse dersom samlet pensjon kommer under det garanterte nivået. I slike tilfeller skal det utbetales et garantitillegg slik at samlet pensjon inklusive garantitillegget kommer opp på garantinivået. Det foreslås at eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved anvendelse av garantiregelen.

Fordi folketrygdens alderspensjon fra 2011 kan tas ut fleksibelt fra 62 år, vil folketrygden kunne være tatt ut før garantien skal prøves ved 67 år. Dette kan gjelde både for ordinær alderspensjon fra Statens Pensjonskasse som tas ut ved 67 år og for alderspensjon fra Statens Pensjonskasse som er tatt ut tidligere etter særaldersgrense. I slike tilfeller skal samordningen gjennomføres fra 67 år som om alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut ved 67 år, jf. proposisjonens kapittel 7. Dette gjennomføres ved at alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen beregnes som basispensjon og divideres med forholdstallet ved 67 år. Dette betyr at garantiberegningen gjennomføres som om både alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen var tatt ut ved 67 år. For personer som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, må det foretas en særskilt beregning av garantibeløpet slik at tjenestepensjonsordningen ikke kompenserer for tidlig uttak av folketrygden. Både ved beregningen av samordningsfradragene og ved fastsettelsen av den alderspensjonen fra folketrygden som inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen fra folketrygden med forholdstallet ved 67 år.

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, gjennomføres garantiberegningen som om begge pensjonene var tatt ut ved uttaksalderen for tjenestepensjonen. Også i slike tilfeller kan alderspensjonen fra folketrygden være tatt ut tidligere enn tjenestepensjonen, slik at den faktiske alderspensjonen fra folketrygden vil være mindre enn den som inngår i garantiberegningen. Både ved beregningen av samordningsfradragene og ved fastsettelsen av den folketrygden som inngår i garantiberegningen, divideres basispensjonen fra folketrygden med forholdstallet ved uttaksalderen for tjenestepensjonen. For medlemmer av Statens Pensjonskasse som går over fra uførepensjon til alderspensjon senere enn 67 år, benyttes likevel den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.

I forslaget til § 24 a sjuende ledd er det presisert at også oppsatt alderspensjon fra Statens Pensjonskasse omfattes av garantibestemmelsen. I slike tilfeller vil full tjenestetid normalt være mer enn 30 år, maksimalt 40 år. Det garanterte nivået fastsettes i forhold til tjenestetidsbrøken.

2.3.3 Regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag

Dersom Stortinget vedtar å endre lønningene til statens arbeidstakere, skal også spørsmålet om å regulere pensjonene fra Statens Pensjonskasse legges frem for Stortinget. Ved uttak av oppsatt pensjon skal pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet oppreguleres på samme måte som pensjoner fra arbeidstaker fratrådte stillingen. Tilsvarende gjelder pensjonsgrunnlaget for medlemmer av Statens Pensjonskasse som har gått over fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag.

Pensjoner og pensjonsgrunnlag i Statens Pensjonskasse har siden 1. mai 1986 blitt regulert i samsvar med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.

2.3.3.1 Nye regler for regulering

I Statens Pensjonskasse gjennomføres regulering av pensjon ved at pensjonsgrunnlaget reguleres. Det foreslås at det lovfestes at alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai ved at pensjonsgrunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Dermed vil all alderspensjon etter lov om Statens Pensjonskasse bli regulert på denne måten. Reguleringen vil også omfatte alderspensjon etter særaldersgrenser og avtalefestet pensjon beregnet som alderpensjon etter lov om Statens Pensjonskasse fra 65 år.

For å sikre at tjenestepensjon og samordningsfradrag reguleres likt etter uttak av pensjon, er det behov for særskilte regler for første regulering etter pensjonsuttak. Det foreslås, at på samme måte som i folketrygdens alderspensjon, skal fratrekket på 0,75 pst. settes ned forholdsmessig ved første regulering dersom pensjonen er tatt ut i månedene juni til april.

I proposisjonens kapittel 4 foreslås det at uførepensjoner og etterlattepensjoner reguleres med lønnsveksten frem til 67 år, og senere med lønnsveksten som deretter fratrekkes 0,75 pst. Det vil si at all regulering av pensjon fra Statens Pensjonskasse fra 67 år blir den samme. Det foreslås at barnepensjoner reguleres med lønnsveksten.

Det foreslås også i kapittel 4 at pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har alderspensjon etter særaldersgrense eller avtalefestet pensjon, skal omregnes ved 67 år ved at grunnlaget reguleres i samsvar med lønnsveksten fra fratredelsesalderen og frem til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer med avtalefestet pensjon som fra 65 år får pensjonen beregnet som alderspensjon fra Statens Pensjonskasse.

I proposisjonens kapittel 4 er det foreslått at pensjonsgrunnlaget ved uttak av oppsatt pensjon skal oppreguleres med lønnsveksten fra det tidspunkt arbeidstaker fratrådte stillingen og frem til uttakstidspunktet. Det tilsvarer reguleringen av pensjonsrettigheter under opptjening i folketrygden. Det foreslås at pensjonsgrunnlaget til arbeidstakere som har gått fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag reguleres på tilsvarende måte.

Lønnsvekst skal defineres på samme måte som i folketrygden. I tråd med dette skal forventet lønnsutvikling i reguleringsåret legges til grunn for reguleringen, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Dette gjennomføres ved at en benytter de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven.

2.3.4 Overgang fra uførepensjon til alderspensjon

2.3.4.1 Innledning

Uførepensjonister i Statens Pensjonskasse får alderspensjon fra og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen for stillingen, det vil si senest ved fylte 70 år. I folketrygden skjer overgangen til alderspensjon ved fylte 67 år.

I de fleste tilfellene vil alderspensjon fra Statens Pensjonskasse være den samme som den uførepensjonen en tidligere hadde. I en del tilfeller der pensjonisten har hatt deltidsstilling vil imidlertid alderspensjon fravike fra uførepensjonen. Alderspensjonen kan i noen tilfeller bli høyere, og i andre tilfeller lavere.

2.3.4.2 Departementets vurdering og forslag

Forslagene i proposisjonen innebærer at alderspensjon fra Statens Pensjonskasse som tas ut etter 67 år, beregnes ved å benytte forholdstallet på uttakstidspunktet, men begrenset til 1, jf. proposisjonens kapittel 4.2 og 5.2. En videreføring av dagens alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon vil, uten andre tilpasninger, innebære at uførepensjonister i offentlig sektor med aldersgrense 70 år får kompensert for levealdersjusteringen.

Det er gode grunner til at alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon er sammenfallende i de offentlige tjenestepensjonsordningene og i folketrygden. En endring av alderen for overgang vil imidlertid ha konsekvenser for pensjonen i en del tilfeller som må utredes nærmere. Det arbeides med forslag til ny uføreytelse i folketrygden. Det foreslås derfor at dagens alder for overgang fra uførepensjon til alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene opprettholdes inntil videre. Det foreslås videre at forholdstallet ved 67 år skal benyttes ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år for disse pensjonistene.

2.3.5 Justeringer i bestemmelsene om AFP beregnet som alderspensjon fra Statens Pensjonskasse

2.3.5.1 Innledning

Avtalefestet pensjon (AFP) i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., og dels i lov om Statens Pensjonskasse. Loven fra 1993 gjelder avtalefestet pensjon mellom 62 og 65 år. Lov om Statens Pensjonskasse hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen i staten. Blant annet følger reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt av tariffavtalen.

Etter avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 skal dagens AFP-ordning i offentlig sektor videreføres. Det følger av avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Dette må konkretiseres og dessuten lovfestes for statlig sektor. Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og offentlig AFP.

2.3.5.2 Departementets forslag til justeringer

Det vises til forslag til § 3 bokstav e annet til fjerde punktum i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 6.2.6. Bestemmelsene skal regulere forholdet mellom AFP i statlig sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP. Det foreslås at det tas inn tilsvarende bestemmelser i lov om Statens Pensjonskasse. For øvrig foreslås det forenklinger, samt at det henvises til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse.

2.3.6 Enkelte mindre justeringer

• Delvis alderspensjon

  Det foreslås at det klargjøres i lov om Statens Pensjonskasse at medlemmet får alderspensjon også når stillingen ikke fratres helt.

• Tidspunktet for når oppsatt alderspensjon kan utbetales

  Det foreslås at det i lov om Statens Pensjonskasse gjøres endringer slik at det uttrykkelig går frem av bestemmelsen at oppsatt alderspensjon (for dem med aldersgrense 70 år) utbetales fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden.

• Justering av enkelte bestemmelser om uførepensjon

  Bestemmelsene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå skal ikke anvendes ved beregning av uførepensjon. Det foreslås at bestemmelser reguleres i loven.

2.3.7 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har videre merket seg at regjeringen har foreslått at det skal gis en individuell garanti som sikrer alle med full opptjening en pensjon som minst er 66 pst. av sluttlønn ved avgang 67 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

Reguleringen av pensjon og pensjonsgrunnlag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen foreslår at oppsatte rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger skal reguleres med lønnsveksten frem til uttakstidspunktet, og at all alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte frem til uttak ved oppnådd aldersgrense på 67 år. Flertallet viser videre til at regjeringen foreslår at pensjonsgrunnlaget for pensjonister med alderspensjon etter særaldersgrense eller AFP omregnes ved 67 år, ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet til 67 år. Tilsvarende skal gjelde ved 65 år for medlemmer som har tatt ut AFP før 65 år og fra dette tidspunkt skal ha AFP beregnet som tjenestepensjon.

Flertallet er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

Nye regler for regulering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at noen av forslagene i proposisjonen omfatter alle årskull, for eksempel reguleringen av pensjon under utbetaling. I de senere årene har reguleringen av pensjonene fulgt lønnsveksten i samfunnet. Den nye reguleringen, som trer i kraft fra 2011, innebærer at all utbetalt alderspensjon og AFP reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Flertallet slutter seg også til regjeringens forslag om at AFP i offentlig sektor også reguleres som alderpensjon, det vil si med lønnsveksten, og deretter fratrekkes 0,75 pst.

Alderspensjonene vil dermed få en noe svakere regulering enn lønnsveksten i samfunnet.

Flertallet understreker at dette er i samsvar med pensjonsforliket og av hensyn til bærekraften i pensjonssystemet.

Flertallet vil dessuten peke på at realverdien av pensjonene likevel vil vokse med 50 pst. frem mot 2050.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

Overgang fra uførepensjon til alderspensjonen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at uførepensjonen i Statens Pensjonskasse løper frem til fylte 70 år. I Folketrygden gis alderpensjon ved fylte 67 år. Flertallet peker videre på at Stortinget nylig har behandlet tilpasningen av nåværende uføretrygd til alderpensjon i folketrygden. Stortingsflertallet gikk da inn for levealdersjustering av alderspensjon ved 67 år, og flertallet peker på at uførepensjonen ikke levealdersjusteres. I og med at aldergrensen for overgang fra uførepensjon til alderspensjon settes til 70 år, skjermes uførepensjonister mot levealdersjusteringen for årene fra 67 og frem til fylte 70 år.

Flertallet er enig i at denne skjermingen opprettholdes inntil videre, men likevel slik at forholdstallet ved 67 år skal legges til grunn ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved fylte 70 år.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker imidlertid at skjermingsreglene for levealdersjustering av uføretrygd skal gis endelig utforming ved behandling av lovsak om ny uførestønad.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil komme tilbake til en endelig vurdering av saken i forbindelse med regjeringens varslede forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandling av overnevnte proposisjon, jf. Innst. 251 L (2009–2010).

2.4 Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse

2.4.1 Innledning

Etter avtalen fra tariffoppgjøret 2009 skal dagens AFP-ordning i offentlig sektor videreføres. Det ble også avtalt at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

AFP-ordningen i statlig sektor er dels hjemlet i lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl., dels hjemlet i lov om Statens Pensjonskasse. AFP-ordningen i statlig sektor er også regulert i hovedtariffavtalen i staten, jf. punkt 4.2 i gjeldende hovedtariffavtale. Det vises til proposisjonens kapittel 3.4 der det er redegjort nærmere for dagens AFP-ordning i offentlig sektor og kapittel 5.6. som omhandler AFP i statlig sektor mellom 65 og 67 år.

2.4.2 Ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse

2.4.2.1 Innledning

Det foreslås at gjeldende regler for AFP i statlig sektor mellom 62 og 65 år fra 1. januar 2011 videreføres i ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse. Gjeldende lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. foreslås opphevet fra samme dato. Høringsinstansene som har uttalt seg har ikke hatt vesentlige merknader til lovutkastet.

2.4.2.2 Omfang

AFP-ordningen i statlig sektor før 65 år skal som i dag omfatte arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse.

2.4.2.3 Vilkår for rett til AFP

For å ha rett til AFP må arbeidstakeren, som i dag, fratre stillingen etter fylte 62 år når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part. Det foreslås at tilsvarende bestemmelser tas inn i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse. Det foreslås videre at det også presiseres at tariffavtale, godkjent av departementet, er likestilt med tariffavtale hvor staten er part. Dette skyldes at loven også gjelder medlemmer av Statens Pensjonskasse utenfor det statlige hovedtariffområdet. Det må i slike tilfeller inngås særskilte tariffavtaler om AFP for hver virksomhet, som departementet må godkjenne.

Andre vilkår som skal videreføres er at arbeidstakeren må; være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet, ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, samt ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. I tillegg må vedkommende ha minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra fylte 50 år til og med året før uttaksåret. Istedenfor dette vilkåret kan vedkommende etter tariffavtale ha minst 10 års medlemskap i Statens Pensjonskasse etter fylte 50 år. Det er bestemt i tariffavtale at medlemskap i andre offentlige tjenestepensjonsordninger er likestilt med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er dessuten et vilkår at medlemmet i de 10 beste årene fra 1967 til og med året før uttak av AFP har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Det foreslår at de nevnte vilkårene for rett til AFP gjengis i loven. Det alternative vilkåret om 10 års medlemskap i Statens Pensjonskasse etter fylte 50 år, som følger av tariffavtale, foreslås tatt inn i loven.

2.4.2.4 Beregning av AFP

AFP fra 62 til 65 år består i dag av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg som beregnes etter reglene i folketrygdloven kapittel 3. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng som for folketrygdens uførepensjon. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på 20 400 kroner pr. år. Det er en øvre begrensning i pensjonsnivået på 70 pst. av tidligere inntekt, for å unngå at pensjonen blir høyere enn den inntekten den skal erstatte.

Det foreslås at dagens beregningsregler videreføres. Herunder videreføres bestemmelsene om at bergningen av AFP skal skje uten at det tas hensyn til eventuell avdød ektefelles trygdetid eller poengopptjening, og at forsørgingstillegg skal begrenses til tillegg for forsørging av ektefelle som har fylt 60 år. Visse unntak i forhold til beregningsreglene for uførepensjon som er videreført fra tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd videreføres også.

2.4.2.5 AFP i kombinasjon med arbeidsinntekt

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen i dag reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. AFP avkortes ikke dersom den pensjonsgivende inntekten er under 15 000 kroner (toleransebeløp).

Det foreslås at reglene om AFP og arbeidsinntekt videreføres. Det vises til at forskrift 22. mai 2000 nr. 532 om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), som i dag er hjemlet i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 7, har utfyllende avkortingsbestemmelser og regler for fastsetting av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det legges til grunn at det gis en tilsvarende forskrift med virkning fra 1. januar 2011 med hjemmel i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse § 7, jf. proposisjonens kapittel 6.2.9.

2.4.2.6 Forholdet til andre ytelser

AFP mellom 62 og 65 år kan i dag ikke ytes for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden. Det foreslås at denne bestemmelsen videreføres.

Det foreslås videre at forholdet til alderspensjon fra folketrygden og AFP etter AFP-tilskottsloven reguleres her. Det følger av avtalen fra tariffoppgjøret 2009 at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Det foreslås at personer som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis, og som senere ønsker å ta ut AFP, må ha anledning til dette dersom utbetalingen av folketrygdens alderpensjon stoppes. Tilsvarende foreslås det at om man har tatt ut AFP kan man senere velge å ta ut folketrygdens alderspensjon. Forutsetningen da vil være at AFP faller bort.

I AFP-tilskottsloven § 8 tredje ledd er det bestemt at AFP i privat sektor ikke kan ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor. Det foreslås at en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for AFP i offentlig sektor, slik at en ikke kan motta AFP i offentlig sektor dersom en allerede mottar eller har mottatt AFP i privat sektor. Det vises til tilsvarende regulering av forholdet mellom disse ytelsene og AFP beregnet som alderspensjon fra Statens Pensjonskasse, jf. omtale i proposisjonens kapittel 5.6.

2.4.2.7 Øvrige bestemmelser om utbetaling

Bestemmelsene om utbetaling av AFP i utlandet følger av eksportreglene i folketrygdloven. AFP i form av tilleggspensjon vil alltid kunne utbetales i utlandet. Det samme gjelder grunnpensjonsdelen, forutsatt at pensjonisten har minst 20 års botid i Norge i yrkesaktiv alder. I motsatt fall utbetales bare grunnpensjon og eventuelt særtillegg for det antall botidsår som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen ytes etter. Det foreslås at henvisningen til folketrygdloven videreføres.

Bestemmelsene om tilbakekreving etter feilutbetaling følger i dag av folketrygdloven, og det foreslås at denne henvisningen videreføres.

2.4.2.8 Regulering av AFP

Regulering av AFP følger i dag av hovedtariffavtalen i staten og har skjedd i takt med de årlige økningene i grunnbeløpet i folketrygden, på samme måten som blant annet alderspensjon fra Statens Pensjonskasse. Det viser til proposisjonens kapittel 4.4 der regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag er nærmere behandlet.

Det foreslås at bestemmelser om regulering av AFP under utbetaling tas inn i loven.

2.4.2.9 Forskjellige bestemmelser

Det foreslås at AFP-ordningen i statlig sektor fortsatt administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner. Det foreslås at pensjonsordningen for øvrig administreres av Statens Pensjonskasse.

Ordningen med anke til Trygderetten videreføres, samtidig som det presiseres at ankeadgangen også gjelder vedtak fattet av Statens Pensjonskasse.

Garantien om at ytelser er etter loven statsgarantert videreføres.

Det vil være nødvendig at enkelte bestemmelser i loven utfylles ved forskrift, og det foreslår at det gis hjemmel for dette.

Det foreslås at loven trer i kraft 1. januar 2011, og at lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves fra samme dato. Det presiseres at loven får virkning for avtalefestet pensjon som tas ut med virkningsdato før 1. januar 2011.

2.4.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at AFP i offentlig sektor gjelder aldersgruppen 62 til 65 år og består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg og har en øvre begrensning på 70 pst. av lønn ved tidspunktet for uttak av pensjon. Fra 65 år beregnes AFP som en alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. Dersom en AFP-pensjonist har inntekt ut over 15 000 kroner i tillegg til pensjonen, avkortes pensjonen etter egne regler.

Flertallet peker på at Stortinget nylig behandlet ny AFP i privat sektor. Den nye ordningen er «nøytral» i den forstand at pensjonen øker med senere uttakstidspunkt. AFP gis som tilleggspensjon til alderspensjonen og beholdes livet ut. I privat sektor er det ingen inntektsbegrensninger. Den enkelte kan arbeide og tjenes så mye han eller hun ønsker uten avkorting. Flertallet mener den nye AFP-ordningen i privat sektor er helt i overenstemmelse med hovedhensikten i pensjonssystemet, nemlig at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Videreføringen av dagens AFP i offentlig sektor har ikke samme incitament, hvilket også begrenser mulighetene for å kompensere for levealdersjusteringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør være et klart mål at også pensjonsordningene i offentlig sektor skal oppmuntre til å stå lenger i arbeid.

2.5 Endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser

2.5.1 Innledning

Etter avtalen fra tariffoppgjøret i 2009 skal dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av pensjonsforliket fra 2005. Dette innebærer at også reglene om samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden videreføres med nødvendige justeringer. Blant annet må reglene justeres fordi det innføres levealdersjustering fra 1. januar 2011.

Det vises til proposisjonens kapittel 7.2 hvor det er redegjort nærmere for gjeldende hovedregler for samordning.

2.5.2 Justering av omfangsbestemmelsene mv.

I høringsnotatet ble det foreslått enkelte justeringer i samordningsloven § 1, blant annet for å tilpasse omfangsbestemmelsene til AFP-ordningen i privat sektor, som endres fra 1. januar 2011, jf. lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Ingen hadde merknader til forslaget.

Det foreslås at det gis en ny bestemmelse i samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav e, der det fremgår at livsvarig AFP,som gis som et påslag til fleksibel alderspensjon fra folketrygden omfattes av samordningsloven, jf. AFP-tilskottsloven kapittel 2, jf. proposisjonens kapittel 3.

Omfangsbestemmelsene i samordningsloven vedrørende AFP videreføres, det vil si at AFP i offentlig sektor mellom 65 og 67 år omfattes av § 1 nr. 1 første ledd bokstav a, mens AFP i offentlig sektor mellom 62 og 65 år omfattes av bokstav d. Det samme gjelder AFP i privat sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel 4, som viderefører gjeldende regler for AFP i en overgangsperiode når pensjonen er tatt ut før 1. januar 2011.

Samordningsloven § 3 første ledd regulerer i hvilken grad forsørgingstillegg omfattes av samordningsloven. Forsørgingstillegg inngår i dag bare i samordning av tjenestepensjoner og personskadetrygder, og ikke ved samordning av disse pensjonene med folketrygdens ytelser. Bestemmelsens annet punktum har derfor ikke lenger noen selvstendig betydning. Det foreslår at § 3 første ledd får ny ordlyd der det presiseres at forsørgingstillegg bare inngår i samordningen etter loven kapittel II og III og §§ 16 og 17.

Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut gradert fra 2011. I tråd med gjeldende prinsipper for samordning av graderte pensjoner foreslås det at det presiseres i samordningsloven § 19 at fradraget skal graderes forholdsmessig i slike tilfeller. Det foreslås også en justering av § 20 som gjelder samordning av personskadetrygd.

2.5.3 Supplerende regler for samordning med pensjon fra folketrygden

2.5.3.1 Alders- og uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning

Både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene for alderspensjon fra folketrygden skal først beregnes etter dagens regler, jf. proposisjonens kapittel 4. Deretter skal både brutto tjenestepensjon og samordningsfradragene levealdersjusteres. Den individuelle garantien som blant annet omfatter de årskullene som denne proposisjonen gjelder for, skal anvendes etter at pensjonene er levealdersjustert og samordnet.

Alderspensjon fra folketrygden består i dag av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg og reguleres i dag av samordningslovens §§ 19 og 23. Samordningsreglene skal videreføres fra 1. januar 2011. Det foreslås at supplerende regler for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden tas inn i samordningsloven § 24 nr. 1.

Det fremgår av forslaget at samordningen skal skje med utgangspunkt i basispensjonen. Det fremgår også av forslaget at basispensjonstillegg skal samordnes som særtillegg. Det skal ytes et slikt tillegg dersom basispensjonen utgjør et mindre beløp enn minste pensjonsnivå etter folketrygdloven kapittel 19, jf. folketrygdloven § 19-9 slik den lyder etter den ovennevnte endringsloven. Det kan gis et særskilt tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd for å hindre at pensjonen faller under minste pensjonsnivå. Også dette tillegget skal samordnes som særtillegg.

Det foreslås at levealdersjustering og samordning først skal skje fra 67 år, også i de tilfellene der alderspensjonen fra tjenestepensjonsordning tas ut før 67 år, jf. proposisjonens kapittel 4.2.4. Dette gjennomføres ved at samordningsfradragene beregnes etter reglene i samordningsloven §§ 19 og 23 og deretter divideres med forholdstallet ved 67 år, jf. omtalen av forholdstall i proposisjonens kapittel 4.2.1. Dersom alderspensjon fra folketrygden er tatt ut helt eller delvis før 67 år, skal også forholdstallet ved 67 år benyttes. Dermed vil tjenestepensjonen ikke påvirkes av at alderspensjon fra folketrygden er tatt ut før 67 år.

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter 67 år, foreslås det i proposisjonens kapittel 4.2.4 at bruttopensjonen kan øke inntil det er kompensert for levealdersjusteringen, men slik at den ikke kan utgjøre mer enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. Det foreslås at opptjening av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden ut over dette ikke får konsekvenser for samlet pensjon. For samordningen innebærer dette at forholdstallet som gjelder ved den alderen tjenestepensjonen tas ut, skal benyttes, men aldri lavere enn 1,00. Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut før tjenestepensjonen, skal forholdstallet ved uttaksalderen for tjenestepensjonen benyttes i samordningsberegningen. Dermed unngår man at tjenestepensjonsordningen kompenserer for at alderspensjonen fra folketrygden tas ut før tjenestepensjonen.

Det foreslås at overgang fra uførepensjon til alderspensjon også etter 1. januar 2011 skal skje ved aldersgrensen (normalt 70 år), jf. proposisjonens kapittel 5.5.3. Ved levealdersjusteringen av brutto tjenestepensjon fra 70 år foreslås det å benytte forholdstallet ved 67 år. I perioden mellom 67 og 70 år vil således tjenestepensjonen fortsatt være en uførepensjon som dermed ikke er levealdersjustert. Pensjonen fra folketrygden vil være en alderspensjon som er levealdersjustert. Det foreslås at det presiseres i samordningsloven § 24 nr. 2 at uførepensjonen samordnes med alderspensjonen fra folketrygden etter bestemmelsene i nr. 1. Det vil si at forholdstallet ved 67 år legges til grunn. I disse tilfellene vil det regelmessig være dette forholdstallet som er benytte ved beregningen av alderspensjonen fra folketrygden.

2.5.3.2 Enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning

Enke- og enkemannspensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordning er som utgangspunkt netto pensjonsytelser som ikke skal samordnes med ytelser fra folketrygden. Enke- og enkemannspensjon utgjør 9 pst. av pensjonsgrunnlaget til det avdøde medlemmet av tjenestepensjonsordningen ved full pensjonsgivende tjenestetid. Det er imidlertid fortsatt noen enker og enkemenn som etter en overgangsordning har rett til bruttopensjon, som skal samordnes med blant annet pensjoner fra folketrygden. Slik etterlattepensjon utgjør 39,6 pst. av avdødes pensjonsgrunnlag ved full pensjonsgivende tjenestetid, og pensjonen utbetales livet ut med mindre pensjonisten inngår nytt ekteskap. Det er disse pensjonene som omtales i proposisjonen.

Det foreslås at gjeldende regler for samordning videreføres slik at netto tjenestepensjon etter samordning blir som i dag for disse overgangspensjonene som er under utfasing. Det foreslås at samordning med alderspensjon fra folketrygden skjer fra 67 år. Enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning er ikke omfattet av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009, og det legges til grunn at disse pensjonene ikke skal levealdersjusteres. For å sikre at netto tjenestepensjon etter samordning blir som i dag, forslås det at heller ikke samordningsfradragene skal levealdersjusteres.

Dersom en enke eller enkemann etter 1. januar 2011 velger å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før 67 år, vil pensjonen til gjenlevende ektefelle fra folketrygden falle bort. Rettighetene etter avdøde ektefelle vil inngå i beregningen av alderspensjonen. Dette følger av folketrygdloven §§ 17-11 og 19-16, slik disse lyder med virkning fra 1. januar 2011, jf. endringslov 11. desember 2009 nr. 112. Det foreslås at samordningen også i disse tilfellene skal skje som i dag, uavhengig av om pensjonisten velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Enke- og enkemannspensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning samordnes i forhold til pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle som enken eller enkemannen ville hatt rett til fra folketrygden dersom fleksibel alderspensjon ikke var tatt ut.

2.5.3.3 Pensjon fra personskadetrygd

Personskadetrygdene yter pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering. De fleste som i dag mottar pensjon fra personskadetrygdene vil ha alderspensjon fra folketrygden, og vil dermed ikke omfattes av de årskull som vil få levealdersjustert alderspensjon. Det vil likevel kunne forekomme enkelte tilfeller med pensjon fra personskadetrygdene til personer som ennå ikke er fylt 67 år 1. januar 2011.

Det foreslår at det i § 24 nr. 4 presiseres at samordningsfradragene – som i dag – beregnes etter henholdsvis samordningsloven § 20 når det gjelder folketrygdens grunnpensjon og etter særlovgivningen for personskadetrygdene når det gjelder folketrygdens tilleggspensjon, og at de øvrige reglene i paragrafen skal anvendes så langt de passer. Det vises ellers til forslaget om at det i lovene om henholdsvis krigspensjonering og yrkesskadetrygd tas inn en henvisning til samordningsloven.

2.5.3.4 Regulering av samordningsfradrag for folketrygdens alderspensjon

Det foreslås at det i samordningsloven tas inn en bestemmelse om at samordningsfradragene for folketrygdens alderspensjon får samme regulering som folketrygden.

2.5.4 Samordning med AFP fra privat sektor

2.5.4.1 Innledning

AFP i privat sektor ytes i dag fra 62 til 67 år. Personer som har rett til AFP i privat sektor vil også kunne ha rett til offentlig tjenestepensjon før 67 år. Offentlig tjenestepensjon samordnes i dag med AFP i privat sektor etter de ordinære reglene for samordning med grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg.

Fra 1. januar 2011 innføres en ny AFP i privat sektor, jf. avtale i tariffoppgjøret i 2008. AFP i privat sektor vil da være knyttet til uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden og utformet som et nøytralt, livsvarig påslag til alderspensjonen. Alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor kan dermed tas ut samtidig, og løpe parallelt livet ut.

AFP-ordningen er utformet med et tonivåuttak, som innebærer at dersom AFP tas ut før 67 år gis det et fast kronetillegg frem til 67 år, samtidig som den livsvarige delen av AFP reduseres. AFP i privat sektor skal reguleres som alderpensjon i folketrygden. Det skal ytes et særskilt kompensasjonstillegg til AFP for arbeidstakere født i årskullene 1944–1962, da de omfattes av levealdersjustering. Kompensasjonstillegget reguleres ikke.

AFP i privat sektor skal beregnes på grunnlag av summen av inntekten i alle inntektsår frem til 62 år. Det vil si at også eventuelle år en person har opptjent tjenestepensjon i offentlig sektor vil bidra til å øke AFP. Det skal for øvrig fortsatt ytes statstilskudd til ordningen.

Det er i hovedsak personer som mottar tjenestepensjon etter særaldersgrense før 67 år som i dag omfattes av samordningen med AFP i privat sektor. Det er dermed bare et begrenset antall personer som omfattes. Når AFP i privat sektor blir livsvarig, vil det være langt flere enn i dag som vil motta AFP i privat sektor samtidig med offentlig tjenestepensjon. Dermed vil antall personer som får sin offentlige tjenestepensjon samtidig med AFP i privat sektor øke betraktelig.

2.5.4.2 Departementets vurdering og forslag

Dagens brutto tjenestepensjonsordning i offentlig sektor skal videreføres med enkelte tilpasninger. Det er avtalt og lovfestet at AFP i privat sektor skal legges om fra 2011 fra å være en tidligpensjonsordning fra 62 til 67 år til en livsvarig ytelse. Ny AFP i privat sektor skal være et supplement til ny alderspensjon fra folketrygden.

Flere av høringsinstansene gir uttrykk for at den foreslåtte samordningen er streng. Det vises til at AFP i privat sektor fortsatt vil få statstilskudd og at offentlig tjenestepensjon skal videreføres som en brutto samordningspliktig ytelse. Det er utformingen av tjenestepensjonen som er avgjørende for om det skal være samordning eller ikke, og ikke det forhold at både alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor legges om. Tjenestepensjonen vil dessuten fortsatt være tjent opp i år som inngår i beregningen av AFP.

Det foreslås at offentlig tjenestepensjon fortsatt skal samordnes med AFP i privat sektor. Det foreslås videre at AFP skal gå til fradrag i tjenestepensjonen og begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Videre foreslås det at samordningen også skal omfatte kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3. Det foreslås at samordningen gjennomføres fra fylte 67 år. Dersom vedkommende har tatt ut AFP før fylte 67 år, foreslås det at samordningsfradraget likevel fastsettes som om AFP var tatt ut ved 67 år.

Dette er samme prinsipp som er lagt til grunn for forslaget om samordning av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger med alderspensjon fra folketrygden, jf. proposisjonens kapittel 7.4.1. Dette innebærer at tjenestepensjonsordningene ikke vil kompensere for tidliguttak av AFP.

Det foreslås at samordningsfradrag for AFP i privat sektor reguleres på samme måten som AFP-pensjonen, bortsett fra samordningsfradraget for kompensasjonstillegget som ikke reguleres.

2.5.5 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag til beregning, samordning og levealdersjustering av tjenestepensjon for årskullene til og med 1953-årskullet som innebærer at samordningsfordelene reduseres på grunn av levealdersjustering. Etter regjeringens oppfatning har samordningsfordelene samme grunnlovsvern som folketrygden, det vil si at det avgjørende er om endringen er i strid med Grunnloven eller har klart urimelig eller rettferdig tilbakevirkning. Flertallet har merket seg at staten i forhandlingene med de ansattes organisasjoner foreslo omtrent samme AFP-ordning i offentlig sektor som i privat sektor, men at organisasjonene sa «nei» til dette. De sto fast på en forlengelse av dagens AFP-ordning. Forskjellen på de to AFP-ordningene har også konsekvenser for samordningen.

Flertallet viser til at regjeringens forslag til regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor har vakt reaksjoner. Under komiteens høring ble dette spørsmålet tatt opp av flere av høringsinstansene, og det ble i den forbindelse vist eksempler på uheldige virkninger av samordningen av rettigheter i offentlig tjenestepensjon og AFP privat sektor. Eksemplene viser at livsvarig pensjon fra 67 år ved tidlig avgang kan bli betydelig redusert, sammenliknet med dagens regler for offentlige tjenestepensjon, der tidlig avgang før 67 år ikke påvirkes i særlig grad. Flertallet mener at offentlig tjenestepensjon bør samordnes med AFP i privat sektor. Flertall har dessuten merket seg at LO, YS, Unio og Akademikerne i sin felles høringsuttalelse uttaler:

«Det er trolig rimelig å videreføre en slags samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor. Ettersom privat sektors AFP endres, vil dagens regler for samordning ikke være egnet. Ved endring av samordningsreglene, er det viktig at nye regler ikke rammer enkelte utover de hensyn som samordningen skal ivareta.»

Det er etter flertallets syn uheldig at enkelte, som følge av samordningen kan få betydelig lavere alderspensjon enn de har regnet med, uten at de har reell mulighet til å tilpasse seg endringene i pensjonsreglene. Flertallet mener dette taler for at samordningen fases inn gradvis overfor disse gruppene.

Flertallet mener en slik innfasing av regjeringens forslag, ivaretar et av hovedprinsippene i pensjonsreformen, nemlig å stimulere til arbeid. På den måten vil pensjonen øke ved senere uttak og pensjonsnivåene øker like mye for de som går av sent som for de som går av tidlig. Pensjonsnivået ved tidlig uttak må imidlertid avveies mot pensjonsnivået ved sent uttak.

Flertallet foreslår at regjeringens forslag til regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med AFP i privat sektor iverksettes fra 2011, men at reglene fases gradvis inn. Innfasingen skal skje ved at personene i de første årskullene som berøres av samordningsreglene fra 2011 gis et tillegg som delvis motvirker effekten av samordningen.

Flertallet viser til brev av 8. juni 2010 fra Arbeidsministeren til komiteen og foreslår at personer i årskullene fra 1944 til og med 1953 får et tillegg som tilsvarer 85 pst. av samordningsfradraget, og at tillegget deretter trappes gradvis ned over 10 årskull. Personer i 1954-kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Det vil si at personer født fra og med 1963 ikke gis tillegg. Denne innfasingen tilsvarer innfasingen av nye opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon.

Flertallet viser nedstående grafisk fremstilling og tabell:

Tabell 1 Samlet pensjon og kompensasjonsgraderfra 67 årved uttak 62–67 år for ulike årskull ved nedtrapping. Delvis samordning nøytralt utformet. 85 pst. kompensasjon. Nedtrapping 1954–1962.Full opptjening i offentlig tjenestepensjon. 40 års opptjening i folketrygden og AFP ved 62 år. Inntekt 5,5 G. Enslig pensjonist. G = 72 006 kroner. Tabellen er en illustrasjon, basert på samordningsreglene for 1949–1953

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Samordningsloven § 25 nytt tredje ledd skal lyde:

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Lovsforslagets tredje ledd blir fjerde ledd.»

Flertallet legger dessuten vekt på at tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er en vesentlig del av lønnssystemet og at gode pensjonsrettigheter både har bidratt til å rekruttere og beholde arbeidskraft. Dessuten har pensjonsordningene vært en kompensasjon for lavere lønn enn i privat sektor. Etter flertallets oppfatning er det sterkt ønskelig å komme frem til en pensjonsmodell i offentlig sektor som reduserer samordningsbehovet, forenkler samordningssystemet og sikrer forutsigbarhet for opparbeidede pensjonsrettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.6 Endringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

2.6.1 Innledning

Pensjonsordning for apotekvirksomhet er en obligatorisk pensjonsordning for store grupper ansatte i apotekene og er regulert i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Regelverket er i store trekk sammenfallende med lov om Statens Pensjonskasse, men pensjonsordningen er siden 1. mars 2003 ikke omfattet av overføringsavtalen (avtalen om overføring av pensjonsrettigheter mellom de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene).

Det foreslås justeringer i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., i tråd med forslagene i proposisjonens kapittel 4 og forslagene til endringer i lov om Statens Pensjonskasse i kapittel 5. Når det gjelder de nødvendige justeringer i samordningsregelverket vises det til proposisjonens kapittel 7.

2.6.2 Overgang fra uførepensjon til alderspensjon

Uførepensjonister som mottar uførepensjon fra pensjonsordningen for apotekvirksomhet får alderspensjon fra og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen for stillingen, det vil si senest ved fylte 70 år, som er den alminnelige aldersgrensen i pensjonsordningen. I folketrygden skjer overgangen ved fylte 67 år.

I høringsnotatet ble det bedt om synspunkter på om overgangen fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal skje ved aldersgrensen for stillingen, eller om alderen for overgangen skal skje senest ved 67 år. Styret for pensjonsordningen for apotekvirksomhet uttalte: at det «ideelt sett burde ha vært en større grad av harmonisering av uføretrygd og alderspensjon fra 67 til 70 år», og at dette kan gjøres ved å endre overgangen fra uførepensjon til alderspensjon til 67 år. Styret påpeker at det er naturlig at de samlede tilpasninger kommer i forbindelse med de bebudede justeringer i uførepensjonen i folketrygden som en del av pensjonsreformen.

I forslaget til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 5.5.3 innebærer at overgangen fra uføre- til alderspensjon for uførepensjonister med aldersgrense 70 år fortsatt skal skje ved aldersgrensen. Forholdstallet ved 67 år skal da benyttes ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år for disse pensjonistene. Det foreslås at tilsvarende bestemmelse tas inn i lov om pensjonsordning for apotekervirksomhet mv.

2.6.3 Justering av bestemmelsene om AFP beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen for apotekvirksomhet

Avtalefestet pensjon (AFP) i apoteksektoren er dels hjemlet i lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., dels i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Loven fra 1994 gjelder avtalefestet pensjon mellom 62 til 65 år. Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år. AFP-ordningen i apoteksektoren er også regulert i tariffavtale.

Det legges til grunn at AFP-ordningen i apotekersektoren også skal videreføres, jf. avtalen fra tariffoppgjøret 2009. Det følger av avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Dette må konkretiseres og lovfestes i pensjonsordningen pensjonsordningen for apotekvirksomhet. Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og offentlig AFP.

Bestemmelsene som skal regulere forholdet mellom AFP i statlig sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP, og vil også få anvendelse for AFP mellom 62 og 65 i apoteksektoren. Det foreslås at det også tas inn tilsvarende bestemmelser i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet for så vidt gjelder AFP mellom 65 og 67 år. Det foreslås også forenklinger i samme paragraf.

2.6.4 AFP beregnet som pensjon fra folketrygden

Forslaget til ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse viderefører deler av dagens regelverk for AFP i privat sektor, jf. lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Det foreslås en mindre endring i gjeldende lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven), jf. Prop. 17 L (2009–2010), er det bestemt at AFP i privat sektor ikke kan ytes til personer som har mottatt AFP i offentlig sektor. I høringsnotatet ble det foreslått at en tilsvarende bestemmelse bør gjelde for AFP i offentlig sektor, slik at en ikke kan motta AFP i offentlig sektor mellom 62 og 67 år dersom en allerede mottar eller har mottatt AFP i privat sektor.

Det vises til forslaget i proposisjonens kapittel 8.6.2 om endringer 1 i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. for så vidt gjelder forholdet mellom AFP fra 65 til 67 år og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP. For AFP mellom 62 og 65 år vil dette forholdet være regulert i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 6.2.6.

2.6.5 Enkelte mindre justeringer

Det er i tillegg foretatt enkelte mindre justeringer når det gjelder:

• Delvis alderspensjon

  Alderspensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. ytes som hovedregel når medlemmet fratrer stillingen ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Etter langvarig praksis ytes det pensjon også når stillingen fratres delvis. Det foreslås at dette presiseres i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., jf. forslag til en tilsvarende tilføyelse i lov om Statens Pensjonskasse.

• Tidspunktet for når oppsatt alderspensjon kan utbetales

  Oppsatt alderspensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. utbetales fra aldersgrensen for stillingen eller fra det tidspunkt vedkommende får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås at det i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. presiseres at oppsatt alderspensjon (for de med aldersgrense 70 år) kan utbetales fra fylte 67 år dersom vedkommende får utbetalt folketrygdens alderspensjon.

• Beregning av uførepensjon

  Uførepensjon fra pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. beregnes i utgangspunktet som en alderspensjon på grunnlag av pensjonsgrunnlaget på uføretidspunktet og tjenestetid medregnet frem til aldersgrensen. Bestemmelsene om levealdersjustering og garantert pensjonsnivå skal ikke anvendes ved beregning av uførepensjon, jf. proposisjonens kapittel 5.7.3. Det foreslås at bestemmelser om dette tas inn i lovteksten, jf. tilsvarende forslag i lov om Statens Pensjonskasse.

2.6.6 Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.7 Endringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere

2.7.1 Innledning

Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter de fleste offentlig godkjente sykepleierne og er regulert i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. Regelverket er i store trekk sammenfallende med lov om Statens Pensjonskasse, og pensjonsordningen er omfattet av overføringsavtalen (avtalen om overføring av pensjonsrettigheter mellom de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene).

Det foreslås justeringer i lov om pensjonsordning for sykepleiere i tråd med forslaget i proposisjonens i kapittel 4 og forslagene til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 5. Det vises til proposisjonens kapittel 9.2, 9.3 og 9.4 hvor dette er nærmere redegjort for. Når det gjelder de nødvendige justeringer i samordningsregelverket er dette behandlet i proposisjonens kapittel 7.

Det foreslås i tillegg enkelte mindre justeringer som følger av forslagene til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf. kapittel 9.7.

2.7.2 Overgang fra uførepensjon til alderspensjon

Uførepensjonister i pensjonsordningen for sykepleiere skal ha alderspensjon fra og med måneden etter at vedkommende når aldersgrensen for stillingen. Aldersgrensen for sykepleiere er i utgangspunktet 65 år, mens den for overordnede sykepleiere og sykepleiere i administrative stillinger er 70 år. I folketrygden skjer overgangen ved fylte 67 år.

I høringsnotatet ble det bedt om synspunkter på om overgangen fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal skje ved aldersgrensen for stillingen, eller om alderen for overgangen skal skje senest ved 67 år. Styret for pensjonsordningen for sykepleiere uttaler: at det vil være «En vesentlig fordel (…) å få like ytelser både i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, ikke minst med lik regulering.»

I forslaget til endringer i lov om Statens Pensjonskasse, jf. proposisjonens kapittel 5.5.3 innebærer at overgangen fra uføre- til alderspensjon for uførepensjonister med aldersgrense 70 år fortsatt skal skje ved aldersgrensen. Forholdstallet ved 67 år skal da benyttes ved beregning og levealdersjustering av alderspensjon ved 70 år for disse pensjonistene. Det foreslås at tilsvarende bestemmelse tas inn i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

2.7.3 Justering av bestemmelsene om AFP beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen for sykepleiere

Avtalefestet pensjon for sykepleiere er dels hjemlet i lov om pensjonsordning for sykepleiere, dels i tariffavtale. Loven hjemler avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år, mens AFP-ordningen mellom 62 og 65 år er regulert i tariffavtale.

Det legges til grunn at AFP-ordningen for sykepleiere også skal videreføres, jf. avtalen fra tariffoppgjøret 2009. Det følger av avtalen at personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år ikke i tillegg kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Dette må konkretiseres og lovfestes i pensjonsordningen for sykepleiere. Det er også nødvendig å regulere forholdet mellom privat og offentlig AFP. Det vises til proposisjonens kapittel 5.6. hvor forslag til en ny bestemmelse i lov om Statens Pensjonskasse som skal regulere forholdet mellom AFP fra offentlig sektor og henholdsvis alderspensjon fra folketrygden og privat AFP redegjørs nærmere for. Det foreslås en tilsvarende bestemmelse i lov om pensjonsordning for sykepleiere.

2.7.4 Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.8 Endringer i andre lover

2.8.1 Endringer i lovene om krigspensjonering

De fleste som mottar pensjon etter krigspensjonslovene vil allerede ha alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden som innføres fra 1. januar 2011 vil i utgangspunktet ikke være aktuelt for denne gruppen. Det vil likevel kunne forekomme enkelttilfeller med pensjon fra krigspensjoneringen til personer som ennå ikke er fylt 67 år 1. januar 2011, for eksempel enkepensjoner. Det må derfor gjøres visse regelverkstilpasninger for de tilfeller krigspensjon utbetales samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden.

Krigspensjon er definert som personskadetrygd samordnes i dag med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygden og avtalefestet pensjon. Reglene om samordning av folketrygdens tilleggspensjon er inntatt i lovene om krigspensjonering, mens samordningen av grunnpensjon er regulert i samordningsloven. Det vises til proposisjonens kapittel 7.4 som omhandler nødvendige tilpasninger i samordningsreglene fra 2011 hvor det blant annet foreslås at de viktigste endringene inntas i samordningsloven § 24 med henvisninger i krigspensjoneringslovene.

Pensjoner fra krigspensjoneringen reguleres i dag tilsvarende som pensjoner etter lov om Statens Pensjonskasse, i samband med lønnsreguleringene for offentlige tjenestemenn. Fra 1. mai 1986 har pensjonene blitt regulert i samsvar med økning i folketrygdens grunnbeløp.

Det foreslås at systemet med at krigspensjonene reguleres som pensjonene til statspensjonistene videreføres. Det foreslås at bestemmelser om regulering av krigspensjonene fra 1. januar 2011 tas inn i tilleggsloven fra 1951 til krigspensjoneringslovene.

2.8.2 Endringer i lov om yrkesskadetrygd

Pensjoner etter yrkesskadetrygdloven er personskadetrygder og samordnes med pensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygden og avtalefestet pensjon. De fleste som i dag mottar pensjon etter den tidligere yrkesskadetrygdloven vil allerede ha alderspensjon fra folketrygden. Det må gjøres visse regelverkstilpasninger for de tilfeller pensjon etter yrkesskadetrygdloven utbetales samtidig med fleksibel alderspensjon fra folketrygden, og reguleringsbestemmelsene må tilpasses pensjonsreformen.

Reglene om samordning med folketrygdens tilleggspensjon er inntatt i yrkesskadetrygdloven, mens samordningen med grunnpensjon er regulert i samordningsloven. Det foreslås at det tas inn henvisninger i yrkesskadetrygdloven til de viktigste tilpasningene i samordningsreglene fra 2011 som foreslås gitt i samordningsloven § 24.

Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd reguleres i dag i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp. Reguleringen vil da bli som for uføre- og etterlattepensjoner fra offentlige tjenestepensjonsordninger og for krigspensjoner.

2.8.3 Endring i AFP-tilskottsloven

Personer som tar ut AFP i offentlig sektor får i dag godskrevet pensjonspoeng i folketrygden som er medregnet ved beregning av AFP frem til 65 år. Bestemmelsen ble endret ved lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 32 nr. 2, jf. Prop. 17 L (2009–2010)/Ot.prp. nr. 111 (2008–2009) og Innst.129 L (2009–2010). Endringen trer i kraft 1. januar 2011.

Det foreslås å justere endringslov slik at dagens godskrivingsregler for offentlig AFP videreføres.

2.8.4 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.9 Økonomiske konsekvenser for den enkelte

2.9.1 Innledning

Med unntak av de nye prinsippene for regulering som skal gjelde for alle pensjoner, berøres ikke AFP i offentlig sektor av de foreslåtte tilpasningene. Siden AFP fremdeles skal beregnes etter gjeldende regler, blir det i proposisjonen ikke presentert egne beregningseksempler for AFP i offentlig sektor.

Det vises til proposisjonens kapittel 11 der det er foretatt egen beregningseksempler for:

• Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon

• Fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden

• Kompensasjon for levealdersjustering

• Individuell garanti, herunder:

  • Samtidig uttak av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden

  • Alderspensjon fra folketrygden tas ut på et annet tidspunkt enn tjenestepensjon

• Regulering av pensjonsgrunnlag for mottakere av AFP og alderspensjon etter særaldersgrense i samsvar med lønnsveksten.

2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.

2.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

2.10.1 Innledning og sammendrag

Det er gjort fremskrivninger av hvordan forslag i proposisjonen vil påvirke utgiftene til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning og AFP i offentlig sektor. Beregningene er begrenset til de årskull som fullt ut omfattes av forslagene, det vil si til og med 1953-kullet.

Dersom offentlig tjenestepensjon ikke tilpasses de vedtatte endringene i folketrygden, vil utgiftene til tjenestepensjon i offentlig sektor automatisk bli høyere enn med en videreføring av dagens pensjonsordninger i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at de offentlige tjenestepensjonsordningene er bruttoordninger som sikter mot et gitt nivå på samlet pensjon. Dette innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene dekker opp for eventuelle reduksjoner i folketrygden. Uten tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonsordningene ville dette ha påført ordningene betydelig økte kostnader.

Statens Pensjonskasse har gjort fremskrivninger av antall alderspensjonister i Pensjonskassen frem til 2050. Fremskrivningene viser en markant vekst i antallet pensjonister, fra om lag 120 000 i 2009 til om lag 240 000 i 2050. Denne veksten skyldes både at antallet personer som når pensjonsalder vil øke, og forventninger om økt levealder.

Tilpasningene i regelverket for de offentlige tjenestepensjonsordningene og AFP i offentlig sektor vil kreve relativt betydelige tilpasninger i pensjonsleverandørenes administrative systemer. Blant annet må IKT-systemene tilpasses endringene i regelverket, og det må etableres nye rutiner for håndtering av pensjoner. Det må også utarbeides nye rutiner for informasjonsutvekslingen mellom tjenestepensjonsleverandørene og Arbeids- og velferdsetaten.

Det vises til proposisjonens kapittel 12 hvor det er nærmere redegjort for:

• Utgifter til alderspensjon og AFP fra offentlige tjenestepensjonsordninger, herunder:

  • Utgifter til alderspensjon og AFP i Statens Pensjonskasse

  • Utgifter til alderspensjon og AFP i kommunal sektor

• Utvikling i antall alderspensjonister

• Administrative konsekvenser.

2.10.2 Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader i denne innstilling.