Det legges i proposisjonen frem forslag til lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse samt forslag til
endringer i:
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse,
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv.,
lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser,
lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.
Det foreslås også endringer i:
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner
lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere
med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
og i enkelte andre lover.
De foreslåtte endringer er resultat av avtalen om videreføring
av dagens regler for tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i
tariffoppgjøret i 2009. Forslagene gjelder fullt ut for årskull
til og med 1953-kullet. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i
sin helhet opptjent og beregnet etter dagens regler, men med fleksibelt
uttak, levealdersjustering og ny regulering fra 2011. Noen av forslagene
er imidlertid ikke avgrenset til disse årskullene, for eksempel
forslaget til ny regulering av pensjon under utbetaling.
Det vises til kapittel 13 og 14 i proposisjonen hvor merknader
til de enkelte bestemmelsene i forslag til:
lov om avtalefestet pensjon for medlemmer
av Statens Pensjonskasse
lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse
lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser
enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) er nærmere redegjort
for. Dette er ikke gjengitt i innstillingen.
Forslaget gjelder fullt ut årskull til og med 1953-kullet som
får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet
etter dagens regler, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering
og ny regulering fra 2011.
Årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1958-kullet omfattes
av nye opptjeningsregler i folketrygden og av den individuelle garantien
fra tariffoppgjøret i 2009.
Årskullene fra og med 1959-kullet omfattes av nye opptjeningsregler
i folketrygden, men ikke av den individuelle garantien.
Forslag om tilpasning i reglene for tjenestepensjon og samordning
for årskullene fra og med 1954-kullet vil bli fremmet. For de første
årskullene fra 1959-kullet som ikke omfattes av den individuelle garantien
vil det bli foretatt en særskilt vurdering av behovet for eventuelle
justeringer ut over det som følger av avtalen fra tariffoppgjøret
i 2009.
Det gjelder i dag særskilte pensjonsordninger for blant annet
stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Stortinget vedtok
i 2009 at det skal innføres en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Det er også vedtatt at høyesterettsdommere,
sivilombudsmann og riksrevisor skal ha offentlig tjenestepensjon
etter lov om Statens Pensjonskasse, hvis de velges eller utnevnes
etter 1. januar 2011. Nødvendige lovforslag vil bli fremmet.
Arbeidet med pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet,
har pågått siden 2001 da Pensjonskommisjonen ble nedsatt. Bakgrunnen for
reformen er at pensjonssystemet i fremtiden vil bli stilt overfor
store utfordringer, som blant annet skyldes en markert aldring i
befolkningen samt at gjennomsnittlige pensjoner vil øke.
Stortinget inngikk brede forlik om pensjonsreformen gjennom vedtak
i 2005 og 2007. På grunnlag av stortingsforlikene og en bred høring
behandlet Stortinget våren 2009 Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om
endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr.
67 (2008–2009).
Endringene omfatter:
fleksibelt uttak av alderspensjon
i alderen 62 til 75 år
levealdersjustering
nye regler for regulering
nye regler for opptjening av alderspensjon.
Nye opptjeningsregler fases gradvis inn, mens fleksibel alderspensjon
fra 62 år og levealdersjustering innføres med virkning fra 2011.
Ny regulering innføres fra 2011 for alle alderspensjonister.
Stortingets vedtak i 2005 omhandler også tilpasning av offentlig
tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden. I tariffoppgjøret
i offentlig sektor i 2008 ble partene enige om at tilpasning av
offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skulle inngå
i tariffoppgjøret i 2009. Partene i offentlig sektor inngikk i forbindelse
med tariffoppgjøret i 2009 en avtale om at dagens regler for tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger
til ny alderspensjon i folketrygden.
Regjeringen varslet i brev 4. juni 2009 Riksmeklingsmannen at
det ville bli fremmet forslag til tilpasninger i regelverket for
de lovfestede tjenestepensjonsordningene i tråd med innholdet i
avtalen i tariffoppgjøret 2009 som igjen bygget på avtalen om AFP
i offentlig sektor i lønnsoppgjøret 2008. Det vises også til arbeidet
i den partssammensatte arbeidsgruppen som har resultert i at partene
er enig om videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor, jf. dokument av 3. juni 2009. Det legges
i brevet til grunn at hovedtrekkene i endringene i reglene for tjenestepensjon
i staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.
Forslag til endringer i regelverket for tjenestepensjon og AFP
i offentlig sektor som er nødvendige for å gjennomføre avtalen som
ble inngått ved tariffoppgjøret 2009, ble sendt på høring.
Det ble der lagt frem utkast til:
tilpasninger i lov 28. juli 1949 nr.
26 om Statens Pensjonskasse
tilpasninger i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser
ny lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
Pensjonskasse.
Det ble opplyst at det vil bli gjort tilsvarende endringer i
de lovfestede tjenestepensjonsordningene for sykepleiere, ansatte
i apoteksektoren, mv.
Det viser til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen
av de ulike forslagene i proposisjonen. De er ikke gjengitt i innstillingen.
Det vises til Proposisjonens kapittel 2 hvor det blir nærmere
redegjort for endringene i lovverket, samt mer detaljert om tariffoppgjørene
2008 og 2009. Det vises også til tidligere dokumenter Stortinget
har behandlet vedrørende folketrygdens alderspensjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 107 L (2009–2010)
der regjeringen foreslår lov om avtalefestet pensjon for medlemmene
av Statens Pensjonskasse og endringer i lov om Statens Pensjonskasse,
pensjonsordningen for apotekvirksomhet, samordning av pensjons-
og trygdeytelser og pensjonsordningen for sykepleiere. Komiteen legger
til grunn at hovedtrekkene i endringene for tjenestepensjoner i
staten også gis virkning for øvrige offentlige tjenestepensjonsordninger.
De får også virkning for samordningen av offentlig tjenestepensjon
og privat AFP.
Regjeringen foreslår også endringer i lov om krigspensjonering
for militærpersoner, lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner, lov om yrkesskadetrygd og lov om avtalefestet pensjon
for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. og i enkelte andre lover.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, konstaterer at lovendringene er en oppfølging
av tarifforhandlingene i offentlig sektor i 2009, der partene ble
enige om en videreføring av dagens AFP i offentlig sektor. Tilpasningen av
pensjonene har først og fremst virkning for årskullene til og med
1953-kullet som omfattes fullt ut av dagens opptjeningsregler i
folketrygdens alderspensjon. Deretter fases de nye opptjeningsreglene
inn.
Flertallet viser videre til det brede forlik om pensjonsreformen
som ble inngått i Stortinget i 2005 og 2007 som gir en helt ny pensjonsopptjening,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av alderspensjon i folketrygden. De nye opptjeningsreglene
fases inn gradvis. Fleksibel alderpensjon og levealderjustering
innføres fra og med 2011.
Flertallet mener pensjonsreformen er en velferdsreform,
og avgjørende for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn.
Det brede pensjonsforliket innebærer at alle parter må gi litt av
hensyn til bærekraften i våre felles velferdsordninger, og av hensynet
til kommende generasjoner. Flertallet vil understreke
at selv om pensjonsreformen gir innsparinger, legger den også opp
til en betydelig velferdsøkning også for fremtidens pensjonister.
Flertallet er opptatt av at hovedtrekkene i pensjonsforliket
føres videre ved tilpasningene av tjenestepensjon og AFP i offentlig
sektor. Særlig gjelder det muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen
ved å stå lenger i arbeid. Det er, etter flertallets mening,
problematisk at personer med mindre enn 14 timers arbeidstid pr.
uke i dag ikke er medlem av de offentlige tjenestepensjonsordningene,
til tross for at de, som alle andre, må betale sin pensjonspremie. Flertallet er
kjent med at dette har vært tema ved tarifforhandlingene i kommunal sektor
ved årets oppgjør. Flertallet forutsetter at dette
spørsmålet løses i samarbeid mellom partene.
Flertallet legger vekt på at offentlig sektor
har rekruttert og beholdt arbeidskraft ved å tilby gode pensjonsrettigheter.
Opparbeidede pensjonsrettigheter har vært en del av de økonomiske
oppgjørene i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tariffoppgjøret i 2009, hvor partene ble enige om at dagens
AFP for offentlig sektor skal fortsette som før, både hvordan AFP beregnes
fra 62 år og hva gjelder vilkårene for uttak.
Disse medlemmer vil videre vise til at det fortsatt
vil være slik at de som har god opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen,
automatisk går over på en 66 pst. beregnet AFP fra 65 år.
Disse medlemmer har også merket seg at det i forbindelse
med tariffoppgjøret i 2009 ble enighet om at de offentlige tjenestepensjonene
skal «videreføres», men tilpasses pensjonsreformen. Det betyr at
alle offentlige tjenestepensjoner som tas ut første gang fra og
med januar 2011 skal levealderjusteres, selv om pensjonisten har
avsluttet sitt arbeidsforhold før 2011.
Disse medlemmer registrerer at levealderjusteringen
skal foretas omtrent på samme måte som den som er bestemt for ny
folketrygd fra 2011. Dette innebærer at den enkelte må jobbe lenger
for å oppnå den pensjon man tidligere ville fått ved uttak ved fylte
67 år.
Disse medlemmer har merket seg at det ble bestemt
i oppgjøret for offentlig ansatte at av hensyn til grunnlovsvernet,
skal alle med full opptjening (30/30 i den offentlige tjenestepensjonen)
være sikret en «individuell garanti» som skal sikre 66 pst. av pensjonsgrunnlaget
ved 67 år. Den «individuelle garantien» vil kun gjelde for de som
har 15 år eller mindre igjen til de fyller 67 år.
Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen
har valgt den strengest tenkelige beregning når offentlig ansatte
jobber lenger enn «den nødvendige pensjonsalder». Folketrygden vil
øke som følge av lavere forholdstall, men tjenestepensjonen skal
ikke beregnes etter lavere forholdstall enn 1,00, mens samordningsfradraget
skal levealderjusteres med lavere forholdstall.
For å illustrere dette vil disse medlemmer vise
til følgende eksempel fra Vi over 60, sitat:
«Per er enslig, født i 1953, har full opptjening i tjenestepensjonsordningen
og har en sluttlønn på 375 000 kroner. Han jobber til 70 år, og
unnlater å ta ut folketrygden før han er 70 år. Han får en større
folketrygd, Men nesten alt blir spist opp av samordningen. Hans
samlede pensjon fra 70 år blir 267 452 kroner. To års ekstra arbeid
gir kun 1 752 kroner mer per år enn den pensjonen han har krav på
om han jobber til 68 år.»
Disse medlemmer har også merket seg at samordningsreglene
som er foreslått, gjelder kun frem til og med årskullet 1953. For
senere årskull skal spørsmålet utredes nærmere og regjeringen vil komme
tilbake med egen sak om dette.
Disse medlemmer vil understreke at konsekvensene
av at regjeringen ikke makter å fremlegge forslag til samordningsregler
for årskullene født etter 1953, betyr at for eksempel en person
som er født i 1956, ikke vil vite hva den eksakte pensjonen vil
bli per dags dato.
Disse medlemmer viser til at opparbeidede pensjonsrettigheter
er blitt sett på som en del av de økonomiske oppgjørene i offentlig
sektor, og dermed betraktes pensjon som utsatt lønn.
I den sammenheng konstaterer disse medlemmer at
regjeringspartiene, gjennom denne proposisjonen, nå vil trekke tilbake
store deler av den utsatte lønnen, og da spesielt for de yngste
aldersgruppene.
Disse medlemmer vil peke på at pensjonsreformen
har sørget for et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem.
Disse medlemmer registrerer at det for offentlig
sektor legges opp til en AFP-ordning som fraviker fra prinsippene
som AFP i privat sektor bygger på, og at vi dermed får to helt ulike
AFP-ordninger. Dette vil naturlig nok bidra til og ytterligere komplisere
pensjonssystemet.
Disse medlemmer registrerer at beregninger KLP
har utført for Fremskrittspartiet, jf. notat datert 1. juni 2010,
viser at det er dagens unge arbeidstakere som vil tape mest på ny
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. En person født i 1953
vil være garantert et pensjonsnivå på 66 pst. av sluttlønn, mens
en person født i 1983 vil være sikret et pensjonsnivå etter levealderjustering
på 53,7 pst. Det legges til grunn for beregningene at uttak av pensjon skjer
ved fylte 67 år. Da samordningsregelverket for årskullene etter
1953, eller eventuelle garantier for årskull etter 1958 enda ikke
er avklart, og for å tilnærme seg problemstillingen for disse kullene,
er det tatt utgangspunkt i ett gitt pensjonsnivå på 66 pst. for deretter
å se hvordan denne kompensasjonsgraden reduseres som følge av levealderjustering.
Disse medlemmer vil påpeke at for AFP i offentlig
sektor legges det opp til at man kan ta ut AFP fra 65 år, og at
størrelsen på AFP vil være på nivå med tjenestepensjonen. En naturlig
konsekvens blir derfor at også AFP-pensjonen i offentlig sektor vil
bli kraftig redusert for de som er unge og nettopp har startet sin
yrkeskarriere.
Disse medlemmer mener derfor at mange offentlig
ansatte i fremtiden kan komme til å stå ovenfor valget om å fortsette
i arbeid ut over fylte 67 år, eller tape fremtidige pensjonsinntekter.
Dette kan igjen føre til økt press på uførepensjonsordningen.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har avvist modernisert folketrygd ved alle tidligere behandlinger
av pensjonsreformen og fremhevet at man ønsker å beholde dagens
pensjonssystem. På denne bakgrunn gikk Fremskrittspartiet imot å innføre
levealderjustering ved behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009).
Disse medlemmer har merket seg at levealderjusteringen
for offentlig tjenestepensjoner skal skje tidligst ved 67 års alder
på samme måte som i ny alderspensjon, og at samordningsfradragene
beregnes som i dag, men justeres deretter med forholdstallet for
det aktuelle årskullet og ved uttakstidspunktet.
Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen
foreslås at tjenestepensjon som tas ut før 67 år, for eksempel på
grunn av særaldersgrenser, skal levealderjusteres og samordnes fra
67 år. Dersom folketrygden tas ut før tjenestepensjonen skal samordning
skje som om folketrygden var tatt ut ved 67 år eller senere dersom
tjenestepensjonen tas ut etter 67 år.
Disse medlemmer viser til avtalen fra tariffoppgjøret
i 2009 om at man skal kunne stå i stilling lenger enn til 67 år
for å kompensere for levealderjusteringen. Dette skal kunne gjøres
frem til pensjonsberegningen utgjør 66 pst. av lønnen slik at løftet
om 66 pst. bruttogaranti kan opprettholdes.
Disse medlemmer viser videre til at det legges
opp til at man skal kunne fortsette i arbeid i offentlig virksomhet
etter fylte 67 år og inntil 66 pst. tjenestepensjon er oppnådd for
å kompensere for leveladerjusteringen, selv om dette fører til at
full opptjening blir mer enn 30 år.
Disse medlemmer mener dette bekrefter at full
opptjeningstid på 30 år ikke vil være gjeldende for de yngre aldersgruppene.
Disse medlemmer har videre merket seg at arbeidstakerorganisasjonene,
Landslaget for Offentlige Pensjonister (LOP) og Forsvar Offentlig
Pensjon mener den individuelle garantien ikke er nok for å sikre
grunnlovsvernet av opptjente rettigheter. De viser til leveladerjustering
av rettigheter opptjent før 1. januar 2011 og mener at slik opptjening
ikke kan levealderjusteres.
Disse medlemmer vil uttrykke forståelse for et
slikt krav, og mener regjeringen burde ha lagt opp til å imøtekomme
dette kravet.
Disse medlemmer viser til avtalen fra tariffoppgjøret
2009 som inneholder en individuell garanti for opptjente rettigheter
i tjenestepensjonsordningen pr. 1. januar 2011, sitat:
«Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon
gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell
garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr.
1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger
med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget
ved 67 år etter 30 års opptjening.»
Disse medlemmer har merket seg at garantien gjelder
for alle årskull født til og med 1958, altså alle som omfattes av
endringene i proposisjonen. Garantien skal gjelde forholdsmessig
for dem som har mindre enn 30 års opptjening. Garantien skal anvendes
etter at pensjonen er beregnet og levealderjustert. Det gis altså
et tillegg dersom pensjonen blir lavere enn 66 pst. av lønnen ved
full opptjening (30 år) etter levealderjusteringen. Det legges til
grunn at folketrygdens alderspensjon tas ut samtidig. Dersom tjenestepensjonen
tas ut etter 67, år skal garantien inntre ved uttakstidpunktet.
Disse medlemmer ønsker å forklare hvordan den
individuelle garantien i praksis virker gjennom følgende eksempel
fra Vi over 60, sitat:
«Per er enslig, født i 1953, har full opptjening
i tjenestepensjonsordningen og har en sluttlønn på 375 000 kroner.
Hans folketrygd utgjør etter dagens regler 205 264 kroner. Etter
dagens regler ville han videre hatt krav på en offentlig tjenestepensjon
på 60 456 kroner. Summen av folketrygd og tjenestepensjon ville
med dagens regler ha gitt ham 265 720 kroner.
La
oss tenke oss at han har tatt ut full AFP mellom 62 år og 67 år
og skal nå samordnes ved 67 år, da han tar ut både ordinær folketrygd
og tjenestepensjon. Både folketrygden og tjenestepensjonen skal
levealderjusteres, dvs. begge beløp deles på forhåndstall 1,053.
Det gir en folketrygd på 194 932 kroner og en offentlig tjenestepensjon
på 57 413, i alt 252 075 kr. Pers årlige pensjon fra 67 år er redusert
med 13 645 kroner per. år. Det betyr at han i løpet av et forventet
pensjonistliv har tapt om lag 250 000 kroner i pensjon. Ettersom
han likevel oppnår minst 66 prosent (247 500 kr.) i pensjon av pensjonsgrunnlaget,
må han ta hele tapet selv.
Som enslig får Per ingen
nytte av den mye omtalte individuelle garantien. Men Anne får. Hun
er gift og har også full opptjening, samme pensjonsgrunnlag som
Per, og ikke tjent opp noe ekstra poeng i folketrygden. Etter dagens
regler ville hun hatt rett til 66 prosent pluss 10 prosent av G
(Samordningsfordel), som vill ha gitt henne 254 788 kroner. Etter
at hennes folketrygd og tjenestepensjon er både samordnet og levealderjustert,
utgjør hennes pensjon 241 964 kr. Den individuelle garantien skal
sikre henne 66 prosent som er 247 500 kr. Det betyr at tjenestepensjonsordningen
må betale ut en garantipensjon på mellomlegget opptil 66 prosent.
I dette regnestykket blir det 5 536 kr per år. Hun har dermed 'bare'
tapt 7 288 kr per år livsvarig i forhold til dagens regler.»
Disse medlemmer mener regjeringens forslag om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor vil føre til at følgende
grupper taper på levealderjusteringen:
1. Den største gruppen vil være de som
ikke har full opptjeningstid. Den individuelle garantien vil ikke
være til noen hjelp for de som ikke har 30 år i full stilling. Det
er fordi samordningsreglene virker slik at denne gruppen alltid
kommer ut med høyere samlet pensjon etter samordning enn før. Dermed
har ikke denne gruppen krav på garanti i henhold til tariffavtalen,
og pensjonisten må dekke hele levealderjusteringstapet selv.
2. Den andre store gruppen som taper er alle som er alene
og som frem til nå har krav på 1/4 G i tillegg til 66 pst.- garantien.
Her kan staten forsyne seg med opptil 18 200 kroner per år, livsvarig. Den
individuelle garantien er ikke verdt noe.
3. De som har tjent ekstra poeng i folketrygden på overtid,
ekstraarbeid på og utenfor jobben (for eksempel godtgjørelser for
politiske og frivillige verv) og de som tjente bedre før fordi de
har blitt hengende etter lønnsmessig, vil også tape på de nye reglene.
I dag har disse fått beholde en ekstrapensjon (fiktivpoengfordel)
fra folketrygden som ikke skal samordnes i den offentlige tjenestepensjonsordningen.
Det kan for mange være flere tusen kroner i måneden brutto før skatt,
fra 67 år og livsvarig. Disse pengene vil staten kunne forsyne seg
med gjennom levealdersjusteringen.
4. Alle gifte vil i løpet av få år tape samordningsfordelen
på 10 pst. som de oppnådde som følge av at grunnpensjonen for gifte
økte fra 75 til 85 pst., men som ikke ga noen endring i samordningsloven.
Staten tar nå disse pengene tilbake gjennom levealderjusteringen.
5. Den største gruppen tapere er imidlertid de unge. Skal
en offentlig ansatt født etter 1970 ha håp om å oppnå 66 pst. i
fremtiden, må han eller hun jobbe til 70 år – eller lenger.
6. En femte gruppe er de som har eller har hatt offentlig
tjenestepensjon og som siden har gått over i privat sektor. Dette
fordi man samordner det private AFP-påslaget med tjenestepensjonen.
7. Offentlig ansatte som gjennom tidligere forhandlinger
har oppnådd 70 pst. som pensjonsnivå, vil tape betydelige pensjonsbeløp
og uten krav på noen garanti.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009), der flertallet besluttet at pensjon under
utbetaling skulle reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes
en fast faktor på 0,75 pst., og at dette iverksettes fra 2011. Slik
beregningsreglen er lagt opp, vil dette i praksis bety at pensjon
under utbetaling vil underreguleres med 0,78 pst. i forhold til
lønnsveksten. Uføre og etterlattepensjoner skal fortsatt reguleres med
lønnsveksten.
Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
foreslår at offentlig tjenestepensjon skal reguleres på samme måte
som i folketrygden også hvis den tas ut før fylte 67 år.
Disse medlemmer har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene,
i forbindelse med komiteens høring, er uenig i regjeringens forståelse
av avtalen fra tariffoppgjøret i 2009, og mener at pensjon som tas
ut før 67 år skal reguleres med lønnsveksten frem til 67 år. Spesielt
pekes det på at fra det tidspunkt en arbeidstaker går av etter særaldersgrense frem
til 67 år er ytelsen å betrakte som lønn, eller kompensasjon for
bortfall av arbeidsinntekt.
Disse medlemmer konstaterer at «ny regulering»
av pensjon i utbetalingstiden vil medføre at alle alderspensjonister
vil få sin kjøpekraft redusert for hvert år de er pensjonist i forhold
til de yrkesaktive, sammenlignet med dagens lønnsregulering via grunnbeløpet.
I realiteten vil dette bety at mange pensjonister kan få redusert
sin kjøpekraft med flere hundre tusen kroner i løpet av utbetalingstiden.
Disse medlemmer fastholder at «pensjonistoppgjøret»
skal være et «lønnsoppgjør». Det aksepteres ikke at pensjonistene
blir fratatt muligheten til deltakelse i den alminnelige velstandsutviklingen. Dette
er også begrunnelsen for at Fremskrittspartiet har gått imot de
nye reguleringsbestemmelsene ved de tidligere behandlingene av pensjonsreformen.
Disse medlemmer viser til at offentlig
tjenestepensjon kommer på toppen av folketrygden og sikrer med full
opptjening en samlet pensjon som sikter mot å tilsvare 66 pst. av
sluttlønnen.
Disse medlemmer har videre merket seg at den som
går over i privat virksomhet etter for eksempel 15 år som offentlig
ansatt, får rett til 15/40 offentlig tjenestepensjon. Mange som
har jobbet 30 år i det offentlige (tror de har full opptjening),
og går over i privat sektor, får bare 30/40 opptjening. Ikke alle
er klar over at de må jobbe ti år til for å sikre full opptjening
ved et slikt jobbytte.
Disse medlemmer viser til at Avtalefestet pensjon
(AFP) fra 1. januar 2011 blir omgjort til et livsvarig AFP-påslag
som kan utbetales ved valgfri pensjonering fra 62 år. Jo tidligere
pensjonering, desto lavere årlig påslag. Etter dagens regler utbetales AFP
bare fra 62 år til 67 år.
Disse medlemmer vil videre vise til at private
ansatte som tidligere har opptjent pensjon fra offentlig tjenestepensjon,
vil fra 1. januar 2011 få sin opparbeidede tjenestepensjon kuttet.
Årsaken ligger i regjeringens forslag til å samordne ytelsene fra
offentlig tjenestepensjon og ny livsvarig AFP i privat sektor. Dette
gjelder dem som har begge deler. De som blir omfattet av forslaget
er ansatte i fristilte offentlige virksomheter, som for eksempel
Posten, Telenor, Mesta, NRK og Arcus. De hadde offentlig tjenestepensjon
tidligere og har privat AFP nå. Ansatte i kraftselskaper har offentlig
tjenestepensjon nå, og har i tillegg tariffavtale om AFP som i privat
sektor.
Disse medlemmer viser også til at hovedprinsippet
i pensjonsreformen er at tidlig avgang vil føre til kutt i pensjonen,
altså får man lavere pensjon jo tidligere man tar ut pensjon. Dette
skal gjøre det mer lønnsomt å stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer vil gjennom følgende eksempel
vise hva som skjer for en person som i tillegg til privat AFP også
har offentlig tjenestepensjon, jf. regjeringens forslag i proposisjonen,
sitat:
«La oss tenke oss at Per har krav på begge deler, og at
han velger å gå av ved fylte 63 år. Den offentlige tjenestepensjonen
kan ikke utbetales før fylte 67 år. Da skjer det at offentlig tjenestepensjon
blir kuttet på grunn av ny AFP. Ved full opptjening i den offentlige
tjenestepensjon blir kuttet gjort krone for krone. Ved for eksempel
20 års opptjening blir fradraget 20/40, eller halvparten av ny AFP.
Kuttet beregnes på grunnlag av hva ny AFP vil være ved pensjonering 67
år, ikke ved den faktiske, lavere uttaksalderen. Det gir høyere
kutt i tjenestepensjon enn det faktisk utbetalte AFP utgjør.»
Disse medlemmer har merket seg at kommunenes forsikringsselskap
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ville at samordningen mellom tjenestepensjon
og det nye AFP-påslaget skulle utredes nærmere. Da regjeringen hadde
lovforslaget ute på høring, skrev KLP blant annet følgende i sin
høringsuttalelse:
«Det synes ikke rimelig at personer som tidligere i sin
karriere har vært ansatt i offentlig sektor og har oppsatte rettigheter
derfra, samtidig skal få alderspensjonen fra sin offentlige tjenestepensjon
redusert tilsvarende.»
Disse medlemmer har videre merket seg at også
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) vil utrede spørsmålet nærmere,
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget, mens arbeidstakerorganisasjonene
mener forslaget går langt ut over det som er en rimelig tolkning
av det partene ble enige om.
Disse medlemmer registrerer at beregninger som
er gjort, av firmaet Steenberg & Plahte as, viser at samordningsfradragene
vil kunne være svært store for mange arbeidstakere, jf. regjeringens
forslag. Ikke minst gjelder dette ansatte i virksomheter som tidligere
har hatt offentlig pensjonsordning, men som i løpet av de senere
år helt eller delvis har gått over til private pensjonsordninger,
og som i dag har privat AFP-ordning.
Disse medlemmer har merket seg at under arbeids-
og sosialkomiteens høring i Stortinget 10. mai 2010 kom det klart
frem at forslaget om samordning med AFP i privat sektor vil medføre
vesentlig redusert pensjonsnivå for store grupper dersom pensjon
tas ut fra 62 år.
Disse medlemmer viser til beregninger foretatt
av firmaet Steenberg & Plathe as, jf. oppslag i Aftenposten
7. mai 2010, som viser at tidligere offentlig ansatte, som kan gå
av med tidligpensjon i 2010, jf. regjeringens forslag i proposisjonen,
kan tape nesten 50 000 kroner i årlig pensjon ved å vente til 2011.
Disse medlemmer har merket seg at forlikspartene,
det vil si Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, har den 4. juni 2010 hatt møte
med regjeringen på statsministerens kontor, hvor man har blitt enige
om å gjøre følgende endring i samordningsloven § 25:
«Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis
overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første
og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra
og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget,
1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får
1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg.
Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet
ledd.»
Disse medlemmer vil peke på at dette innebærer
at de første årskullene får en vesentlig forbedring sammenlignet
med det opprinnelige forslaget.
Disse medlemmer vil videre peke på at dette ikke
vil gi noen permanent løsning på problemene som de foreslåtte samordningsreglene
medfører. I realiteten vil dette innebære at man bare skyver problemet
foran seg, og at de senere årskullene vil komme i akkurat samme
situasjon, ved at tjenestepensjonen i all hovedsak vil bli samordnet
bort.
Disse medlemmer konstaterer at endringsforslaget
ikke vil føre til at problemstillingen knyttet til blant annet «innlåsning»
blir borte ved at man delvis skjermer noen årskull.
Disse medlemmer har merket seg med interesse at
de foreslåtte endringene i samordningsloven der kompensasjonen gis
i forhold til størrelsen på tjenestepensjonen som samordnes bort,
og med tanke på at man ikke kjenner samordningsreglene for kullene
etter 1953, vil dette i realiteten bety at flertallet forskutterer
en kompensasjonsordning som det vil være umulig å vite størrelsen
av. Dette som følge av at regjeringen skal komme tilbake med egen
sak vedrørende samordningsreglene for disse kullene.
Disse medlemmer mener at de faktiske forhold er
slik at de foreslåtte endringene i samordningsloven medfører at
man fortsatt samordner bort tjenestepensjonen, men at man får tilbake
85 pst., for de første årskullene gjennom kompensasjonsordningen.
I realiteten betyr det at man tar med den ene hånden og gir med
den andre. Det kan tyde på at man har fått dårlig samvittighet,
og dermed forsøker man å være snill ved å gi litt mindre tilbake
enn hva man har tatt med den andre hånden.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av Prop. 82 L (2009–2010) Endringer i folketrygdloven
mv. (pensjonsreformen – tilpasninger i reglene for alderspensjon
til mottakere av dagens uførepensjon), hvor Stortinget vedtok at
aldersgrensen for overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal
være 67 år, og at alderspensjon for uføretrygdede skal være gjenstand
for levealderjustering.
Disse medlemmer vil komme tilbake til en endelig
vurdering av dette i forbindelse med regjeringens varslede forslag
om ny uførepensjon.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med behandling av ovennevnte proposisjon, jf. Innst.
251 L (2009–2010).
Disse medlemmer mener, i likhet med flere høringsinstanser,
at pensjon i folketrygden som er tjent opp etter at det ble tatt
ut tjenestepensjon, skal komme i tillegg til tjenestepensjonen.
Disse medlemmer mener det blir direkte feil at
lovforslaget legger opp til at man samordner ytelser som ikke er
opptjent samtidig.
Disse medlemmer har blant annet merket seg
at forbundslederen i Postkom, uttalte til Aftenposten 17. april
2010 at de mener regjeringens forslag til samordning av offentlig
tjenestepensjon mot ny AFP vil være grunnlovstridig, og at de vil
prøve saken for retten.
Disse medlemmer vil vise til at regjeringen i
løpet av kort tid har fått to dommer mot seg i Høyesterett når
det gjelder grunnlovstolkning, og finner ikke at proposisjonen gir
gode nok holdepunkter for å kunne si at alle de foreliggende forslag
vil være i samsvar med Grunnloven.
Disse medlemmer mener det ville vært en stor fordel
om regjeringen hadde blitt enig med partene i arbeidslivet om forståelsen
av avtalen før man fremmet proposisjonen.
Disse medlemmer har merket seg at det i proposisjonen
blir drøftet forholdet til grunnlovsvernet når det gjelder ordinær
tjenestepensjon, og konkluderer med at forslaget om levealdersjustering
av tjenestepensjonen ikke er i strid med grunnlovsvernet, og begrunner
dette med at reduksjonen i pensjonen er relativt begrenset samt
at det innføres en garantiordning som, for visse aldersgrupper,
sikrer at samlet pensjon utgjør minst 66 pst. av sluttlønn ved full
opptjening.
Disse medlemmer har merket seg at det vises videre
til rettsavgjørelser som fastslår at det kun vil være tilbakevirkende
vedtak som slår «klart urimelig eller urettferdig» ut som vil være
grunnlovsstridige. Samordningsforslaget vedrørende privat AFP vil
medføre at mange ansatte som ønsker å ta ut pensjon ved 62 år vil
få sitt livsvarige pensjonsnivå redusert fra ca. 66 pst. til 50–55
pst.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
på spørsmål fra Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, hvor det
fremkommer at statsråden ikke vil gi noe svar på hva hun mener kan
oppfattes som «klart urimelig eller urettferdig». Videre fremkommer
det at statsråden mener de foreslåtte samordningsreglene i prinsippet
er en naturlig fortsettelse av dagens regelverk slik intensjonen
var i avtalen 2009.
Disse medlemmer har forståelse for at mange av
de som blir berørt av å få redusert pensjonen sin fra ca. 66 pst.
til 50–55 pst., kan oppfatte dette som «klart urimelig eller urettferdig».
Disse medlemmer viser til at det i beregningene
av AFP-påslaget i privat sektor medregnes pensjonsopptjening for
omsorgsopptjening for barn under skolepliktig alder tilbakevirkende
før 1992.
Disse medlemmer viser til spørsmål fra Fremskrittspartiet
på hvordan statsråden har vurdert dette i forhold til regjeringens
forslag om samordning, og da sett i lys av hva som betraktes som
alminnelige samordningsprinsipper.
Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev
på spørsmål fra Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, hvor følgende
svar ble gitt:
«Offentlig tjenestepensjon skal i prinsippet samordnes
med annen pensjon som er tjent opp parallelt med offentlig tjenestepensjon.
Dette gjelder både når pensjon er tjent opp gjennom arbeidsinntekt
og ulønnet omsorgsarbeid. Etter endring i samordningsreglene 1. mai
1999 skal økt tilleggspensjon fra folketrygden holdes utenfor samordningen,
når økningen skyldes opptjening for omsorgsarbeid uført etter helt
avsluttet yrkesaktivitet. Det er ikke lagt opp til endringer på
dette punkt.
Tilbakevirkende omsorgsopptjening er
knyttet til ulønnet omsorg for barn under skolepliktig alder, og dagens
samordningsfritak betinger at opptjeningen skjer etter avsluttet
yrkesaktivitet. De nye opptjeningsreglene for omsorgsarbeid for
ny AFP i privat sektor har dermed liten relevans i forhold til gjeldende
samordningsfritak.»
Disse medlemmer registrerer at statsråden i stedet
for å svare på spørsmålet som refererer til at man i ny AFP i privat
sektor får godskrevet pensjonsopptjening tilbakevirkende fra 1992,
viser i stede til dagens samordningsbestemmelse om omsorgsopptjening
for de som helt har avsluttet yrkesaktivitet, noe som er en meget
spesiell bestemmelse som er lite brukt, og som ikke er en del av
spørsmålet oversendt fra Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at regjeringens lovforslag
vil medføre at det i fremtiden nærmest blir umulig for virksomheter
å gå over fra offentlige til private pensjonsordninger, fordi det
vil få for store negative konsekvenser for deres ansatte. I tillegg
vil det generelt kunne hemme flyten av arbeidskraft fra offentlig
til privat sektor, da forslaget rammer alle med rettigheter i offentlig
tjenestepensjon og som har rett på ny AFP. En overgang fra offentlig
til privat sektor kan medføre stor reduksjon i utbetalt alderspensjon.
Disse medlemmer registrerer at statsråden er enig
i dette syn, og viser til hennes svarbrev til Fremskrittspartiet,
datert 7. juni 2010, hvor det fremkommer:
«Det at vi fra 2011 får forskjellige pensjonssystemer
i privat og offentlig sektor er et resultat av at det i de to sektorene
er avtalt forskjellige systemer. I privat sektor er resultatet et
system tilpasset pensjonsreformens prinsipper. I offentlig sektor
er resultatet en løsning med videreføring av dagens system med enkelte
tilpasninger. Som kjent var regjeringens utgangspunkt for forhandlingene
i offentlig sektor at også pensjonssystemet for offentlig ansatte
skulle legges om i tråd med pensjonsreformen. Et av hensynene bak
dette var nettopp å bidra til et samlet pensjonssystem som legger
til rette for større fleksibilitet mellom privat og offentlig sektor.
Det
at vi nå får to forskjellig pensjonssystemer i privat og offentlig
sektor vil klart føre til uheldige effekter og konsekvenser som
kunne vært unngått dersom resultatet hadde blitt mer like systemer
i de to sektorene, slik regjeringen altså la opp til. Betydningen
i praksis for enkelte virksomheter og for flyten av arbeidskraft
mellom offentlig og privat sektor av lovforslaget vil også kunne
avhenge av hvordan de aktuelle virksomheter tilpasser seg. Konsekvensene
av slike forhold er av de spørsmål som vil bli dekket av den evalueringen
av pensjonsreformen som det legges opp til.»
Disse medlemmer viser videre til at statsråden
avslutter sitt svarbrev med å skrive følgende:
«Som påpekt i dette brevet vil ulike pensjonssystemer
i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige konsekvenser.
Nok en gang vil jeg vise til at dette er et resultat av partene
i de to sektorene endte på ule løsninger. Med regjeringens opplegg
ville pensjonssystemene i privat og offentlig sektor bygge på samme
prinsipper, og mye av slike konsekvenser vil dermed være unngått».
Disse medlemmer er glad for at regjeringen ser
de samme uheldige konsekvenser som Fremskrittspartiet. Men med tanke
på at man har vært part i forhandlingene, og på den måten har minst
like stort ansvar for forhandlingsresultatet som de andre forhandlingspartene,
finner disse medlemmer det noe underlig at regjeringen
forsøker å skyve ansvaret for forhandlingsresultatene over på arbeidsgiver-
og arbeidstakerorganisasjonene.
Disse medlemmer viser til at ny AFP ikke kan ytes
til den som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden.
Dette kan åpne opp for at personer med oppsatte rettigheter i offentlig
tjenestepensjonsordninger som er delvis uførepensjonert i større
grad enn andre velger å videreføre uførepensjonen etter fylte 62
år. Dette kan innebære at denne gruppen ved 62 år velger delvis
uførepensjon fremfor AFP, og dermed enten «må» jobbe helt frem til
67 år, eller søke økt uføregrad før den tid.
Disse medlemmer viser videre til at statsråden
i sitt svarbrev til Fremskrittspartiet, datert 7. juni 2010, bekrefter
at et nøytralt system med muligheten for uttak av alderspensjon
fra 62 år kunne påvirke tilgangen til uførepensjon, og økt press
på uføregraden for disse gruppene.
Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel
på at det blir fremlagt en rekke forslag i tilknytning til pensjonsreformen
som ikke henger sammen, og som skaper uønskede virkninger.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
tidligere ved flere anledninger har tatt til orde for å vurdere
en omgjøring av de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger.
Disse medlemmer viser til at den nødvendige samordningen
mellom ytelsene fra offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens
ytelser er en sterkt kompliserende faktor som bidrar til å gjøre
pensjonssystemet nærmest umulig for vanlige pensjonister å sette
seg inn i. Innføring av ny alderspensjon i folketrygden og tilpasningen
til offentlige tjenestepensjoner er, etter disse medlemmers mening,
i seg selv krevende og på ingen måte enklere å sette seg inn i for
mottakerne av ytelsene enn dagens pensjonssystemer. Disse
medlemmer mener det burde være en klar intensjon bak innføringen
av et nytt pensjonssystem at det er mulig for dem som skal motta ytelsene
å sette seg inn i bakgrunnen for ytelsen, beregningsmåten og størrelsen
på ytelsen som mottas. Disse medlemmer minner blant
annet om statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser på TV for en
tid tilbake om sin fars pensjonsforhold og vanskelighetene de begge
hadde med å forstå innholdet og bakgrunnen for pensjonen. I Pensjonskommisjonens
innstilling NOU 2004:1 Modernisert folketrygd står følgende, sitat:
«Det er også viktig at reglene i folketrygden er enkle
og forstå, slik at man både gjennom yrkeskarrieren og pensjonisttilværelsen
vet hva man har opptjent og omtrent hva man kan vente og få utbetalt
i pensjon.»
Det er straffbart å motta ytelser fra Nav som man ikke har rett
til, dersom man burde ha forstått at man fikk utbetalt noe urettmessig.
Det er, slik disse medlemmer ser det, problematisk
å gjennomføre straffetiltak i slike sammenhenger når det ikke er
mulig, eller urimelig komplisert, for en trygdemottaker å forstå
om mottatte ytelser er rettmessige.
Disse medlemmer mener derfor at det må vurderes
å gjøre de offentlige tjenestepensjonene om til nettoytelser som
kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning. Disse
medlemmer viser til at Pensjonskommisjonen, under ledelse
av dagens finansminister Sigbjørn Johnsen, sa følgende i sin innstilling
NOU 2004:1, sitat:
«Pensjonskommisjonen mener at et tjenestepensjonssystem
der ytelsene fastsettes som direkte tillegg til pensjon fra folketrygden,
vil være et enklere system enn dagens, der offentlige tjenestepensjoner tilpasses
folketrygdpensjonen etter et omfattende sett av regler. Systemet
med nettopensjoner i privat sektor har aldri blitt utsatt for tilnærmet
den samme kritikken som det offentlige tjenestepensjonssystemet. Når
det først er innbetalt premie til en nettopensjonsordning vil det
alltid bli utbetalt pensjon, noe som ikke alltid er tilfelle i det
offentlige bruttosystemet. Nettopensjoner vil også være upåvirket
av eventuelle endringer i folketrygden.»
Disse medlemmer viser også til at spørsmålet om
å innføre nettoytelser i de offentlige tjenestepensjonsordningene
har vært tatt opp mange ganger tidligere. Det var, ifølge NOU 2004:1,
tatt opp ved innføringen av folketrygden i 1967, i NOU 1990:21 Offentlig
nettopensjon? og NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser.
I 2001 ble det innført nettopensjoner for enker, enkemenn og
barn i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Et nettopensjonssystem for egne pensjoner vil blant annet innebære
følgende ifølge Pensjonskommisjonens innstilling:
Man reduserer samordningsproblemene
mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjoner.
Ansatte i offentlig og privat sektor ville blitt stilt likt
med hensyn til endringer i folketrygdens pensjonssystem.
Man kan innføre et felles rammeverk for supplerende tjenestepensjoner
i offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer mener det er på høy tid at de
problemene samordningen mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjoner
medfører for pensjonistene, for dem som skal utføre samordningen
og for pensjonskassene, blir tatt på alvor, og at et forslag om en
omgjøring av de offentlige tjenestepensjonene til nettoytelser kan
legges frem for Stortinget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de
offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.»
Disse medlemmer mener det er vanskelig å kunne
se de samlede konsekvensene av regjeringens forslag fremlagt i denne
proposisjonen, og mener en rekke forhold burde vært utredet nærmere.
Dette gjelder spesielt konsekvensene knyttet til samordning av offentlig
tjenestepensjon mot AFP i privat sektor, om man kan levealderjustere
offentlig tjenestepensjon som er tjent opp frem til 1. januar 2011,
og om regulering av utbetalt offentlig tjenestepensjon fra fylte
65 år og frem til 67 år, bryter med prinsippene om at dette er å
anse som utsatt lønn.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Prop. 107 L (2009–2010) sendes tilbake til regjeringen.»
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreformen
– Trygghet for pensjonistene og St.meld. nr. 5 (2008–2009) Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden, jf. Innst. S. nr. 195
(2004–2005) og Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og til sine merknader
i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å sikre tjenestepensjonsordninger
som ikke hindrer mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og
vil advare mot å la pensjonsreformen bli en sparereform kun for privat
sektor mens det offentlige skjermes. Disse medlemmer vil
også understreke det grunnleggende prinsippet i pensjonsreformen:
Det skal lønne seg å stå lenger i arbeid.
Disse medlemmer har merket seg at arbeidstakerorganisasjonene
er uenig i regjeringens tolking og oppfølging i proposisjonen av
avtalen fra lønnsoppgjøret i 2009. Disse medlemmer legger
regjeringens tolking til grunn.