Generelle merknader

Komiteen har merket seg at Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å bryte forhandlingene om en ny jordbruksavtale, og at avtalen er inngått mellom staten og Norges Bondelag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at jordbruksavtalen er en næringsavtale som angir inntektsmuligheter for bøndene, som selvstendig næringsdrivende.

Komiteen er opptatt av at landbruket skal produsere trygg mat av høy kvalitet, med bakgrunn i forbrukernes preferanser og samfunnets behov. Landbruket skal produsere varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser, og sikre langsiktig matforsyning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og vil legge til rette for at næringen kan utvikle seg på en god måte framover.

Flertallet viser til at jordbruket, i tillegg til å produsere mat, også medvirker til å produsere fellesgoder som livskraftige og levende bygder, og et bredt spekter av miljø- og kulturgoder.

Flertallet viser også til Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringen – landbruket en del av løsningen, jf. Innst. S. nr. 100 (2008–2010) om landbrukets tilpasninger til klimautfordringene, og hvor betydningen av et aktivt og bærekraftig skogbruk som tar hensyn til det biologiske mangfoldet, ble understreket sterkt både i næringssammenheng og ikke minst i forhold til skogbrukets store betydning i klimasammenheng.

Flertallet er opptatt av å sikre lønnsomheten i landbruket ved å stimulere til at landbrukseiendommenes totale ressurser blir utnyttet på en optimal måte. Det vil bidra til et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at jordbruksavtalen bidrar til denne utviklingen gjennom en markert satsing på det grasbaserte husdyrholdet, og med en klar distriktsprofil i virkemiddelbruken. Mangfoldet i bruksstørrelse og produksjon over hele landet er et viktig fundament for landbrukets legitimitet i befolkningen. Budsjettoverføringene i jordbruksavtalen kan bare forsvares gjennom at distriktslandbruket blir opprettholdt og at landbruket også i årene framover i stor grad skal dekke innenlands etterspørsel etter de produkter det er naturlig å produsere her i landet.

Dette flertallet viser videre til at klimaendringene gjør matproduksjonen i verden mer ustabil, og at denne situasjonen sammen med matvarekrisen og finanskrisen, bygger opp under verdien av det norske landbruket.

Dette flertallet viser til at jordbruket de siste 10 årene har hatt en gjennomsnittlig arbeidsproduktivitetsframgang på 4,8 pst. per år, noe som er betydelig høyere enn andre fastlandsnæringer.

Dette flertallet viser til at det har vært en sterk strukturendring i norsk landbruk ved at mange bruk er lagt ned og/eller innlemmet i nabobruk. Selv om denne tendensen har flatet noe ut i senere år, mener dette flertallet at det er viktig å ha fokus på denne problemstillingen for å hindre at denne utviklingen går for langt.

Komiteen er opptatt av å sikre landbruket lønnsomhet og langsiktige og stabile rammevilkår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at tallene fra totalkalkylen fra landbruket viser at den prognoserte utviklingen for jordbruket i perioden 2006–2011 er 93 000 kr/årsverk, mens den for andre grupper er 86 500 kr/årsverk.

Flertallet viser i den forbindelse til at regjeringen har satt i gang arbeid med en ny stortingsmelding om landbruk og matproduksjon som skal omfatte hele verdikjeden «fra jord til bord». Flertallet viser i denne forbindelse til den gjensidige avhengigheten som hersker mellom landbruket og næringsmiddelindustrien, og understreker betydningen av forutsigbare rammebetingelser for hele verdikjeden. Flertallet forutsetter at meldingen vil gi et godt grunnlag for utmeisling av framtidas landbrukspolitikk.

Flertallet viser til at bare 3 pst. av Norges landareal er dyrket jord, og at dyrket jordareal også det siste tiåret er redusert både på grunn av gjengroing og nedbygging. Flertallet viser videre til at befolkningen i Norge kommer til å øke betydelig, samtidig som vi globalt får en befolkningsvekst i størrelsesorden 3 milliarder de neste 40 år. Dette tilsier at det bør stimuleres til økt matproduksjon på de områder der vi har naturgitte forutsetninger, noe som også er viktig sett i relasjon til de globale utfordringer. Norsk matjord er en begrenset ressurs, og flertallet vektlegger betydningen av et sterkt jordvern, slik at vi også i framtiden skal ha muligheter til å produsere mat her i landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at jordbruksoppgjøret viderefører den kursendringen i landbrukspolitikken som regjeringen startet gjennom avtalen i 2006, bl.a. ved at det ble lagt til rette for en nivåhevning av inntektsmulighetene. Dette flertallet viser til Soria Moria II som slår fast at regjeringen vil «videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det omdisponert 8 130 dekar dyrka mark i 2009. Dette medlem mener dette tallet er altfor høyt. Dette medlem viser videre til at arealet fulldyrket jord i Norge nå er nede på 1,75 daa per person. Dette medlem har merket seg at ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag er det få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord per person enn det Norge har. Dette medlem har videre merket seg at bruksnedlegging også fører til at muligheten for å utnytte tilliggende ressurser i utmark blir sterkt redusert, fordi det aktive jordbruket er borte eller redusert til et minimum i noen bygdelag. Dette medlem mener dette er særlig uheldig fordi vi i dag importerer kraftfôr som tilsvarer 2,5 millioner dekar kornjord i utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen av et strengt jordvern for å sikre fremtidens generasjoner muligheten for nasjonal matforsyning. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre retten til å omdisponere matjord fra kommunene til fylkesmannen.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen har en ramme på 950 mill. kroner, og at dette finansieres med netto endring i målpriser på 420 mill. kroner, at bevilgningen på kap. 1150 utgjør 375 mill. kroner, og at resten, 155 mill. kroner, er overførte midler fra 2009 og økt verdi av jordbruksfradraget.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at målprisøkningene i stor grad er i tråd med de økninger som jordbruket selv la til grunn i sitt krav til staten.

Dette flertallet har merket seg at tall fra SSB viser at norske matvarepriser er blant de mest stabile i verden, og at overføringene til landbruket kombinert med grensevernet bidrar til forutsigbare og stabile priser for både produsenter og forbrukere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbruket de siste 10 årene har hatt en gjennomsnittlig arbeidsproduktivitetsframgang på 4,8 pst. per år. Ifølge nasjonalregnskapet var økningen i arbeidskraftproduktiviteten for private fastlandsnæringer i perioden 1991–2008, 2,6 pst. per år. Dette medlem har merket seg at produktivitetsveksten i jordbruket er svært høy, og denne må komme næringa til gode inntektsmessig. Dette medlem viser til at jordbruket ligger inntektsmessig betydelig under andre yrkesgrupper. Dette medlem vil understreke betydningen av å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i jordbruket for å sikre rekruttering og et grunnlag for optimisme i næringen. Dette medlem viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale, og dette medlem forutsetter at ordninger som gir inntektseffekt for næringsutøverne på kort og lang sikt prioriteres.

Dette medlem viser til at bøndenes organisasjoner har uttrykt sterk skuffelse over årets oppgjør. Dette bildet forsterkes også ved at Bonde- og Småbrukarlaget brøt forhandlingene. Dette medlem har merket seg at 212 ordførere har samlet seg i et landsomfattende ordføreropprør for landbruket.

Dette medlem viser til at å legge til rette for samme kronemessige utvikling som andre grupper i 2011 isolert i forhold til 2010, vil kreve 210 mill. kroner i tillegg til rammen på 950 mill. kroner som ligger i den inngåtte avtalen. Dette medlem mener en slik økning ville gitt bøndene et rimelig oppgjør som ville bidratt til rekruttering til yrket og bevaring av en variert bruksstruktur over hele landet. Dette medlem konstaterer at jordbruket ligger inntektsmessig betydelig under andre yrkesgrupper. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet, samt et lavinntektstillegg.»

Dette medlem vil understreke at nivået på budsjettmidler for det første er viktig for å tilgodese mindre bruk med moderat produksjon og som i mindre grad nyter godt av prisstøtte enn bruk med stor produksjon. For det andre gir budsjettmidler lavere kostnader for vanlige forbrukere. For det tredje er økt bruk av budsjettmidler mer i tråd med utviklingen vi etter alt å dømme må gjennom for å tilpasse oss en mulig fremtidig WTO-avtale.

Dette medlem har merket seg at jordbruket står overfor mange store investeringer bl.a. som en følge av nye dyrevelferdskrav. Dette medlem vil understreke at jordbruket må gis rammevilkår som setter næringen i stand til å fornye driftsapparatet. Viktige faktorer i denne sammenheng er generell lønnsomhet, investeringsvirkemidler og skattemessig, tilrettelegging for selvstendig næringsdrivende innen jordbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ett av formålene med Doha-runden i WTO er å sikre bedre handel med uland, blant annet mat. Disse medlemmer deler denne målsettingen og mener dette er en viktig og riktig strategi for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at internasjonale endringer krever en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Eksportsubsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i å produsere mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland. WTO-forhandlingene og en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en mer solidarisk landbrukspolitikk.

Disse medlemmer regner selvstendig næringsdrivende bønder som en bærebjelke for verdiskaping og næringsutøvelse mange steder i landet. Disse medlemmer vil arbeide for at bonden skal få utviklingsmuligheter fremover. En robust landbruksnæring bidrar til å nå viktige mål om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, en differensiert bosetting og vakkert kulturlandskap. Disse medlemmer mener at landbruket, i likhet med for eksempel reiselivsnæringen og fiskerinæringen, har stor betydning for å sikre en positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å opprettholde grunnlaget for et aktivt jordbruk over hele landet.

Disse medlemmer registrerer at omstillingen i landbruket fortsetter. Det er anslått at 35 000 gårdsbruk med bolig står tomme, mange står til forfalls. Disse medlemmer mener at omstilling til større og mer effektive enheter er nødvendig for å sikre at jordbruksnæringen blir mer fremtidsrettet og mindre avhengig av overføringer, og mener at jordbrukspolitikken bør legge bedre til rette for dette.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik som er mellom lovet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling, viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen av oppgjøret skal kunne sees i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer ser det som sentralt å styrke bondens eiendomsrett til eget bruk. Disse medlemmer fremmet i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) Om lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon og ved erverv av fast eiendom mv., blant annet forslag om å oppheve boplikt. Boplikten er til hindrer for en fremtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen gir i mange tilfeller kunstig lave priser, er til hinder for omsetning og øker risikoen knyttet til investeringer på gården. Stor avstand mellom markedspris og regulert pris skaper også et grunnlag for tilfeller der deler av kjøpsvederlag holdes skjult for myndighetene. Disse medlemmer mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten at staten tvinger folk som vil selge gården, til å ta en lavere pris enn det kjøper er villig til å betale.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at bo- og driveplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom kan oppheves.»

Disse medlemmer stiller seg sterkt kritiske til den landbrukspolitikken som har vært ført i etterkrigstiden og som fortsatt videreføres av den sittende regjeringen. Disse medlemmer kan derfor ikke på noen måte stille seg bak den fremforhandlede jordbruksavtalen fordi den ikke bærer bud om noen ny retning i landbrukspolitikken, dette til tross for at det er et stort behov for en kursomlegging av landbrukspolitikken. Til tross for at den rødgrønne regjeringen varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til makten, har dette ikke skjedd. Også i år var det et stort sprik mellom det kravet som ble fremlagt av bondeorganisasjonene og det tilbudet som kom fra staten. Den fremforhandlede avtalen ligger også på ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene. Det må innføres et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres av tilbud og etterspørsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten kunne ta en høyere pris, mens forbruker kan velge andre produkter dersom prisen på et produkt er for høy. Da vil prisene på produktene variere i takt med markedet og produsentene må være markedsorientert i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne etterspør mer enn det norske bønder kan produsere, vil et markedsbasert system bidra til en høyere produksjon. I et markedsbasert system vil det også oppstå konkurranse mellom produsentene, noe som fører til bedre produkter, innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til bedre inntektsmuligheter for de produsenter som er dyktige, innovative og gode forretningsmenn. Disse medlemmer vil påpeke at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder og at det derfor ikke er noe grunn til å unnta landbruket fra dette. Den kraftige nedgangen i antall bønder og bruk vil fortsette i de kommende årene og antakeligvis med økt kraft. Aktørene i landbruket har liten fremtidstro og tilliten til regjeringens landbrukspolitikk er på et lavmål. Den politikken som har vært ført mot landbruket gjennom mange år er et sosialistisk eksperiment som har bidratt til at den norske bonden er blitt fanget inn i et «nett» og et system som det nå er tilnærmet umulig å komme ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å regulere næringen helt ned til den minste detalj, og hvor offentlige byråkrater og et særdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte bonde skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass er blitt borte og bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansatte og utøvere av en offentlig politikk enn selvstendig næringsdrivende innenfor matproduksjonsbransjen, slik som de burde ha vært. Dette har ført til at kreativitet, satsingsevne og ønske om å ta risiko nærmest er blitt fraværende i store deler av landbruket. Disse medlemmer finner det merkelig at både landbrukets organisasjoner og Senterpartiet støtter opp om en slik politikk som stadig fører til færre bønder og stor misnøye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmuligheter blant aktørene i næringen. Disse medlemmer vil også påpeke at jordbruksavtalesystemet har blitt så innviklet og komplisert at få utenom det sentrale byråkratiet i Landbruks- og matdepartementet har mulighet til å sette seg inn alle systemets sider og forstå det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innen OECD-området som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system med jordbruksavtale.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Jordbruksoppgjøret for 2010 med dertil hørende jordbruksavtale for 2010, bifalles ikke.»

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til overføringer til landbruket i statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.»

Disse medlemmer mener det er viktig å få ned de høye avgiftene på mat i Norge og ber regjeringen om å intensivere arbeidet med å redusere disse betraktelig. Det er ingen god grunn til at Norge skal ha avgifter på dette området som er vesentlig høyere enn i våre naboland. Disse medlemmer viser til sine merknader i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at en enkelt næring forhandler sine egne rammevilkår direkte med staten, vilkår som får betydelige virkninger på statsbudsjettet utenom de ordinære budsjettbehandlinger. Disse medlemmer vil understreke at det årlige jordbruksoppgjør er en rammefastsettelse av muligheter til å skape egne inntekter. Avvikene mellom lovet og oppnådd inntektsutvikling viser at det er vanskelig å fastsette målene og at ansvaret for inntektsutviklingen til slutt vil hvile på den enkelte aktør. Derfor er det viktig å gi jordbruket muligheten til å utvikle seg og redusere sin avhengighet av støttetiltak fra det offentlige Disse medlemmer mener at staten skal fortsette med økonomiske tilskudd til landbruket, men tilskuddene må være mindre byråkratiske, mer målrettede og reduserte for fremtidens jordbruk og det er viktig at endringene settes i gang så snart som mulig. Disse medlemmer mener at rammevilkårene til næringen må sees i sammenheng med øvrige budsjettprioriteringer i forbindelse med de årlige budsjetter. Disse medlemmer mener at mest mulig av rammevilkårene også bør være forutsigbare over flere år slik at næringsaktørene kan innrette investeringer og produksjonsplaner mer langsiktig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret og at de rammevilkårene som ikke kan fastlegges for lengre perioder kommer inn som en del av den årlige budsjettprosessen. Oppgjøret for 2009 videreføres som en overgangsordning ut budsjettåret 2010 med de endringer som gjøres i RNB 2010.»

Disse medlemmer viser til at endringene i de globale handelsmønstre og handelsavtaler vil kreve omlegging av norsk landbrukspolitikk. Eksportsubsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i både egendekning av mat og i eksportmuligheter. Fremtidige handelsavtaler innenfor WTO og EØS vil utvilsomt innebære en liberalisering av importvernet, og norsk jordbruk og norsk næringsmiddelindustri må derfor forbedre sin internasjonale konkurransekraft. Disse medlemmer forventer at internasjonale forholds økte betydning for priser og forbruksmønster blir et sentralt tema i den nye landbruksmeldingen. Prisforskjellene mellom norske og eksempelvis EU-baserte jordbruksprodukter er allerede så store at norsk matvareindustri må vurdere alternative råvarer. Dette i kombinasjon med at økende aktivitet fra utenlandske aktører som ser et potensiale for eksport til Norge, må hensyntas i den videre utvikling av jordbrukets betingelser. Årets jordbruksoppgjør gir nok en gang en ulempe for matvareindustrien som benytter norske råvarer.

Disse medlemmer viser til at antallet gårdsbruk fortsatt reduseres raskt og at strukturendringene i jordbruket dermed fortsetter. Disse medlemmer mener det må legges mer vekt på å legge jordbrukspolitikken til rette for en nødvendig strukturutvikling fremfor å motarbeide noe som uansett skjer. Disse medlemmer forventer derfor at den bebudede landbruksmelding vil foreslå tiltak for å gjøre jordbruksnæringen mer fremtidsrettet og mindre avhengig av overføringer. Disse medlemmer mener dette kan gjøres ved omstilling til flere større enheter der dette er mulig og ønskelig, et arbeid for å minske råvareforskjellene mellom norske jordbruksprodukter og utenlandske ved å redusere målprisene, redusere tollsatsene og ikke minst se på tiltak som kan lempe på de produksjonsbegrensninger og eiendomsbegrensninger som i dag finnes innen norsk landbruk.

Disse medlemmer viser dessuten til ny statistikk offentliggjort fra SSB 8. juni 2010 som viser at hvert tredje småbruk under 50 dekar her i landet står ubebodd. Dette illustrerer godt at den landbrukspolitikken som nå føres ikke gir de ønskede resultater om bosetting i distriktene. Disse medlemmer vil understreke at statistikken viser at til lenger ut i distriktene man kommer, jo høyere blir raten av tomme småbruk, og det underbygger at avstanden til arbeidsmarkedene er helt avgjørende for at mange fortsatt kan bo på sine mindre bruk, da økonomien tilsier annen inntekt i tillegg til jordbruksinntekten.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiltak som kan gi bønder større muligheter for å eie arealer de leier samt fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikt og prisregulering av landbrukseiendommer kan opphøre.»

Viktige politikkområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til brev fra Finansdepartementet datert 14. mai 2010, hvor det informeres om at regjeringen vil fremme forslag om overgang til prosenttoll på flytende melkeprodukter under tolltariffens kapittel 04.01, som omfatter flytende melk og fløte. Flertallet er enig i dette, og ser på ordningen som et viktig tiltak for å opprettholde melkeproduksjon i Norge som en viktig distriktsnæring. Flertallet viser også til at dette er i samsvar med Soria Moria II der det framgår at regjeringen vil sikre et sterkt importvern som en viktig forutsetning for å opprettholde en styrking av norsk landbruksproduksjon og en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri i hele landet. Flertallet støtter dette, og mener at tollvern er særlig viktig for å ivareta ønsket om å opprettholde produksjon av kvalitativt god og trygg mat og av beredskapshensyn.

Flertallet ser det som svært viktig at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke blir svekket som en følge av jordbruksavtalen, og er fornøyd med at partene har lagt dette til grunn for forhandlingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter. Til tross for et høyt tollvern har ikke norske myndigheter lagt noen plan for hvordan det norske landbruket skal møte en slik utvikling. Dette er svært kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket får seg en «blåmandag» når resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Disse medlemmer mener utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. Disse medlemmer vil vise til at den norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlandet og at det er viktig at den norske landbrukspolitikken sikrer at industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris. For å oppnå dette er det nødvendig med en strukturrasjonalisering av landbruket slik at enhetskostnadene går ned. Industrien er konkurransedyktig i forhold til utenlandske aktører på foredling og industriell produksjon, men råvarekostnadene er for høye i forhold til våre naboland og kan ved økt import true viktige arbeidsplasser og verdiskaping i industrien. Næringsmiddelindustrien står for om lag 20 pst. av sysselsettingen og verdiskapingen i industrien. Et fellestrekk er at produksjonen gjennomgående er relativt arbeidsintensiv, til tross for at bedriftene har tatt i bruk svært moderne teknologi. Norge må derfor benytte den tiden som ennå er igjen til å tilpasse primærproduksjonsleddet til den nye hverdagen som alle ser vil komme i forholdsvis nær fremtid. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at regjeringen må ha en aktiv holdning til dette, og ikke som i dag forholde seg helt passivt til den utvikling som gradvis skjer. Resultatet av en slik politikk vil gjøre stor skade i næringsmiddelindustrien. Disse medlemmer viser til at flertallet i det regjeringsoppnevnte Industriutvalget – i NOU 2005:4 uttalte følgende om næringsmiddelindustriens rammevilkår:

«Utvalgets flertall mener det må utvikles et mer effektivt jordbruk som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. Utfallet av WTO-forhandlingene er usikkert. Det er ikke mulig å forutsi konsekvensene, fordi forslagene ennå ikke er tallfestet. Retningen er likevel klar, og vi må forvente at en endelig avtale vil få reell og betydelig effekt på norsk jordbruk og tilhørende næringsmiddelproduksjon. Utvalgets flertall mener at myndighetene også av hensyn til næringsmiddelindustrien, allerede nå bør begynne tilpasningen av jordbrukspolitikken til endrede internasjonale rammebetingelser. Jordbrukspolitikken bør i større grad fremme mer effektiv produksjon som kan levere råvarer til industrien på mer konkurransedyktige vilkår. En helhetlig verdikjedetenkning bør ligge til grunn for reguleringer og tiltak. Dette er en forutsetning for at industriselskapene skal kunne ha grunnlag for å legge sine investeringer til Norge.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at en så klar uttalelse fra et regjeringsoppnevnt utvalg som hadde i oppdrag å utrede tiltak til å beholde norsk industris konkurransedyktighet må følges opp i konkret politikk, og at regjeringen her har mulighet til å føre en aktiv næringspolitikk rettet direkte mot næringsmiddelindustrien. En aktiv industripolitikk er en viktig del av en nyorientert landbrukspolitikk.

Disse medlemmer mener at den internasjonale situasjonen med økt konkurranse og et svakere tollvern tilsier at norsk landbruk må legges om og at vi må begynne med tiltak før det er for sent. Vi vil i enkelte produksjoner få et volumproduserende landbruk, mens mindre bruk vil konsentrere seg om å produsere kvalitetsprodukter som kan ta ut en høyere pris i markedet. Mange nisjeprodusenter har kommet langt og produserer svært gode varer av en høy kvalitet, men fortsatt kan mye gjøres, bl.a. ved å profesjonalisere markedsarbeid og produktutvikling. Dette blir avgjørende for at deler av norsk landbruk skal kunne overleve, for eksempel i Sogn- og Fjordane. Det er også nødvendig å knytte reiselivsnæringen og landbruket tettere sammen ved at reiselivsbedrifter har et økt fokus på å servere lokalt produsert mat. På den måten kan lokale bønder forsyne lokale reiselivsbedrifter med lokalt produsert mat, noe som vil gi bonden en høyere inntekt enn om produksjonen skal gå gjennom tunge mellomledd som tar store deler av gevinsten. Det er viktig at offentlige verdiskapingsprogrammer og en økt del av midlene over jordbruksoppgjøret går til å utvikle dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at regjeringen ikke tar et oppgjør med det landbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for landbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker raskt, og det er påregnet at den samme avgangen vil fortsette også med årets jordbruksavtale. Nye tall viser at bosettingsutviklingen i distriktene er sterkt synkende. Dette må være et stort nederlag for regjeringen, som har bebudet en ny kurs i landbrukspolitikken. Videre har landbrukspolitikken medført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Disse medlemmer vil peke på at alle begrensninger og hindringer som er satt gjennom konsesjonsbegrensninger, målpriser, produksjonskvoter og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøndene. Disse medlemmer vil derfor prioritere en kraftfull omlegging der deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet. Disse medlemmer mener denne prosessen må innledes snarest for å unngå at vi senere kan risikere å få en næring i full oppløsning. Disse medlemmer viser til at analyseselskapet Econ i 2004 utarbeidet en rapport på vegne av landbruks- og matdepartementet som konkluderer med at de mange reguleringene i landbruket med fordel kan oppheves da de først og fremst legger en begrensning på utviklingen av næringen og virker negativ i forhold til verdiskapingen i landbruket. Disse medlemmer er av den oppfatning at de konklusjoner som fremkommer i Econ-rapporten snarest må gjennomføres slik at ny vekst og optimisme i landbruket kan sikres.

Disse medlemmer mener et ledd i en modernisering vil være at landbrukspolitikken ikke lenger skal være et ledd i distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den, i tillegg til egne kostnader, bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. Disse medlemmer mener det derfor er et behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.

Disse medlemmer har stor tro på det norske landbruket og på norske bønder. Det er flertallet i Stortinget som har vist en mistillit til den norske bondestanden ved å begrense næringens frihet sterkt. Det er betenkelig at Senterpartiet har vært hærfører for en slik politikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det norske landbruket har store muligheter til å utvikle seg til en konkurransedyktig næring som også kan konkurrere på et internasjonalt marked med spesielle produkter. Norske klimaforhold, genressurser, økologi og kompetanse hos bøndene er særskilte fortrinn som kan utnyttes til vår fordel i et internasjonalt marked. Betalingsvillige forbrukere i EU og på andre markeder leter etter trygge og sunne matvarer som også har en kvalitet og god smak. Disse medlemmer mener at vi har alle forutsetninger for å kunne levere slike produkter her i landet, men at det forutsetter en målrettet satsing og dyrking av gründerkultur, slik som man har erfaring fra i andre næringer. Norsk industri og mange andre næringer er blitt internasjonalt ledende innenfor sine segmenter. Dette har gjort at Norge på mange områder har høy kompetanse på internasjonalisering, markedsføring, produktutvikling, kvalitetssikring og andre elementer som er viktige for å kunne lykkes internasjonalt. Disse medlemmer mener at regjeringen burde legge en strategi for hvordan landbruket kan trekke veksler på den kompetansen som allerede finnes i landet og i mange bransjer. Ved å koble slik kompetanse med de fordeler som norsk landbruk allerede har, vil man kunne skape en vinnernæring som kan lykkes internasjonalt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at en større del av de offentlige midler som blir avsatt til landbruksformål bør benyttes til å utvikle nisjeproduksjon som kan ta økte markedsandeler både i Norge og internasjonalt. Flere mindre nisjeprodusenter har allerede lyktes med dette, men har behov for å være knyttet til et apparat som kan bidra med denne formen for kompetanse. Økt internasjonal deltakelse på matmesser og kontakt med internasjonale kokkemiljøer, som for eksempel på Grüne Woche i Berlin, vil bidra til økt interesse for og bedre markedsføring av norsk mat.

Disse medlemmer mener at det må foretas en særskilt gjennomgang av hvilke skatter og avgifter som landbruket er ilagt, slik at det kan foretas en reduksjon av disse. Det er nødvendig at den verdiskaping som skapes i næringen forblir hos aktørene i næringen, og ikke slik som i dag hvor staten tar inn store summer i skatter og avgifter for så å fordele noe tilbake i form av overføringer. Disse medlemmer ønsker ikke et system med særskilte skattefradrag, som for eksempel jordbruksfradraget, fordi dette er å begynne i feil ende. Det er kun et fåtall bønder som kan utnytte jordbruksfradraget fullt ut. Fokuset må være å innføre skattelettelse som kommer alle til gode, også små bruk. Dersom staten skal bidra til økte inntekter hos bøndene, må direkte skattelettelser og fjerning av særskilte skatter gjennomføres før man innfører særskilte fradrag. Oppheving av reguleringer og konsesjonsbestemmelser er også tiltak som vil kunne bidra til å øke inntektene hos de bønder som tenker moderne og som ønsker å satse på landbruket som fremtidig levemåte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011 konkretisere hvilke skatter og avgifter som landbruket blir ilagt som næring.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011 fremme konkrete tiltak for skatte- og avgiftsreduksjoner for landbruket.»

Disse medlemmer er bekymret for at den norske landbrukspolitikken bidrar til en økt grensehandel ved at handel som kunne ha bidratt til verdiskaping og sysselsetting i Norge, havner i våre naboland. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at grensehandelen nå utgjør i overkant av 10 mrd. kroner pr. år og er stigende. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen må ha en aktiv holdning til dette og bør gjøre endringer i landbrukspolitikken som bidrar til at nordmenn finner det formålstjenlig å handle i Norge. Det er beklagelig at regjeringen ikke har noen aktiv politikk på dette området.

Fraktordningene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at partene i forrige jordbruksoppgjør ble enig om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede innfrakttilskudd for slakt før årets oppgjør. Med bakgrunn i arbeidsgruppens tilråding er partene enig om å øke bevilgningen til ordningen med 60 mill. kroner. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser videre til at partene er enig om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av markedsregulatorordningen, med hovedvekt på innholdet i mottaksplikten, og at gjennomgangen skal omfatte alle jordbrukssektorer med markedsregulering. Flertallet ser fram til resultatet av dette arbeidet som skal foreligge til jordbruksoppgjøret 2011.

Flertallet viser til at det er viktig å unngå for stor variasjon i kraftfôrprisen for å kunne ha konkurranse på like vilkår, og et sterkt landbruk i hele landet. Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale prisforskjeller i kraftfôrprisen. Flertallet er glad for at partene i årets oppgjør er enig om å øke bevilgningen til stedfrakttilskudd for kraftfôr med 8 mill. kroner, og mener dette er viktig å videreutvikle som et distriktspolitisk virkemiddel.

Ammeku

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er viktig for å opprettholde et tilstrekkelig volum i kjøttproduksjonen, og at ammekua nå utgjør nærmere 22 pst. av totalt antall kyr i Norge. Flertallet mener at ammeku er viktig for å bidra til opprettholdelse av åpent kulturlandskap, og kan også være et alternativ til sau i områder der det er stor fare for tap av beitedyr til rovdyr. Når det gjelder økonomien i ammekuproduksjonen, viser flertallet til sin merknad i Innst. S. nr. 375 (2008–2009) om jordbruksoppgjøret 2009 der regjeringen blir bedt om å vurdere tiltak som kan stimulere til økt produksjon av storfekjøtt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at ammekuproduksjonen kommer forholdsvis godt ut i årets jordbruksoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at komiteens merknad fra Innst. S. nr. 375 (2008–2009) er fulgt opp av regjeringen slik en samlet komité ba om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er viktig for å produsere kjøtt det er underskudd på, og for å ta vare på kulturlandskapet.

Fordi ammekyr er mindre utsatt for angrep fra rovdyr, kan produksjonen også være et godt alternativ til sau i områder der det iht. rovdyrforliket på Stortinget skal være rovdyr. Disse medlemmer er opptatte av de økonomiske vilkårene for ammekuproduksjon, og ber regjeringen vurdere tiltak som kan stimulere til økt produksjon av storfekjøtt.

Markedsordningene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det i fjorårets oppgjør ble enighet om at den såkalte «volummodellen» skulle velges som framtidig modell for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. Flertallet viser til at storfekjøtt var det produktet som først ble overført til «volummodellen», og at målprisen for storfekjøtt ble avviklet fra 1. juli 2009. Flertallet viser til at det var et samlet storting som sluttet seg til denne nyordningen, og som så på dette som en ordning som er robust nok til å stå seg under en eventuell ny WTO-avtale.

Flertallet er enig i at dette var en fornuftig omlegging, men registrerer at det ikke har vært ønskelig å gå videre med denne omleggingen nå.

Flertallet vil verne om jordbruksavtalen som forhandlingsinstitutt, slik at organisasjonene også i framtiden skal ha innflytelse på sine rammevilkår og priser på jordbruksvarer som er viktig for næringen ut fra bestemmelsene i Hovedavtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at staten fortsatt skal gi økonomiske tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn de er i dag gjennom bl.a. den eksisterende jordbruksavtalen. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken må moderniseres gradvis med utgangspunkt i dagens opplegg med blant annet markedsordninger og differensiering i kvote- og tilskuddsordninger slik at det blir mulig både for bønder og næringsmiddelindustri å tilpasse seg utviklingen. Disse medlemmer viser ellers til sitt forslag i denne innstilling om at jordbruksoppgjøret periodiseres til kalenderåret og blir en del av de årlige budsjettprosesser.

Grasbasert husdyrhold – distrikts- og strukturprofil

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at partene i forhandlingene var enige om å prioritere satsing på det grasbaserte husdyrholdet og styrke økonomien i melkeproduksjonen i distriktene. Flertallet er enig i dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at partene i oppgjøret var enig om å øke satsene for både beitetilskudd og tilskudd til dyr på utmarksbeite. Dette er en videreføring av satsingen fra 2006, og representerer en kraftig stimulering av denne driftsmåten, noe som er viktig for å utnytte grovfôrressursene og betyr mye for dyrevelferden. I tillegg medvirker beiting til å opprettholde det åpne kulturlandskapet, noe som også er svært viktig for norsk reiseliv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at både faglagene og departementet har uttrykt særskilt bekymring for utviklingen i landbruket bl.a. i de tre Vestlandsfylkene og Agder. Dette medlem vil peke på at effektivitetsutviklingen og nye driftsmåter er en spesiell utfordring for det arbeidskrevende husdyrholdet med klima og jordbunnsforhold, arealstruktur og topografi som er i disse områdene. Dette medlem viser videre til at stadig større del av matproduksjonen blir konsentrert i de beste jordbruksområdene i landet. Dette medlem mener dette truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet, og særlig Vestlandsfylkenes spesielle verdi for nasjonal identitet og reiseliv. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltakspakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med målrettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.»

Landbrukets utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er videre kjent med at mange bønder har et stort behov for å investere i driftsbygninger og driftsapparat bl.a. på grunn av nye krav til dyrevelferd. Flertallet har merket seg at det er et stort behov for investeringsvirkemidler i næringen, og viser til at de bedriftsrettede investeringsvirkemidlene økes med 31,5 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i årets jordbruksoppgjør er enighet om å etablere et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk, med en ramme på 62 mill. kroner. Flertallet har merket seg at programmet er en videreutvikling av verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, og ser det som viktig at det gjennom programmer som dette utvikles strategier og tiltak som kan gjøre norsk mat og matkultur mer tilgjengelig og konkurransedyktig.

Flertallet har også merket seg at partene er enige om å øke avsetningene til Inn på Tunet til 9 mill. kroner for 2011. Flertallet er kjent med at Inn på Tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren, og ser dette som viktige tjenester som bør videreutvikles.

Flertallet viser til at Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølging av regjeringens reiselivsstrategi for økt verdiskaping og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål. Satsingen er et viktig bidrag for å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. Flertallet er fornøyde med at Grønt reiseliv er etablert som et positivt begrep, og omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter innenfor mat- og landbruksområdet.

Skog, miljø og klimatiltak

Komiteen vil understreke verdien av planteforedling, nyplanting, god skogpleie og uttak av hogstmoden skog i alle deler av landet, slik at en i størst mulig grad gjør nytte av den ressursen som skogen representerer, samtidig som en tar vare på det biologiske mangfoldet.

Komiteen viser til at skogen er en viktig del av landbruket som gir muligheter for inntekter i en fremtidsrettet næring. Skogen har et stort verdiskapingspotensial som bygge- og konstruksjonsmateriale, og ikke minst som en særdeles viktig bidragsyter for at vi skal nå våre målsettinger om å få ned klimagassutslippa, både med satsing på fornybar energi/bioenergi og opptak av CO2. Komiteen viser i den forbindelse til den nylig avgitte klimameldingen og behandlingen av denne i Stortinget. Komiteen har merket seg at markedssituasjonen for skogsvirke ikke er god, og ser at det på dette området må stimuleres til økt FoU-innsats, markedsarbeid og investeringer. Ikke minst mener komiteen at det er viktig å ta inn over seg eiendomsstrukturen i skogbruket i Norge og de utfordringer dette gir i forhold til å holde oppe en stabil avvirkning og forynging av skogen. Komiteen ser at dette er en utfordring for skogeierne selv og skogeiersamvirket, men ser det slik at det er viktig at staten spiller en positiv pådriverrolle for å få opp interessen og engasjementet i gårdsskogsbruket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at partene er enige om en samlet økning til miljøtiltak på om lag 157 mill. kroner, derav 150 mill. kroner til Nasjonalt miljøprogram, og at miljøvirkemidler over LUF økes med 4,5 mill. kroner inkludert ekstrasatsing i 2010.

Flertallet viser til at partene er enige om å avsette 14 mill. kroner til Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel for 2011. Partene er videre enige om at pilotordningen skal gjelde også for neste vår, og flertallet har merket seg at det i jordbruksoppgjøret 2010 avsettes midler til aktivitetsåret 2011 med utbetaling i 2012. Flertallet har merket seg at SLF blir gitt i oppdrag å evaluere ordningen.

Flertallet har merket seg at partene er enige om tildeling av 410 mill. kroner til regionale miljøprogram og fordelingen av disse midlene på fylkene. Flertallet har også merket seg at partene er enig om å foreta en viss harmonisering av ordningen mellom fylkene, bl.a. ved at tilskudd til bratt areal blir gjeninnført i de fylkene der dette var tatt bort.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget nylig har behandlet St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Dette medlem viser videre til at målretting av virkemidler for å møte klima- og miljøutfordringer var en av hovedprioriteringene til jordbrukets forhandlingsutvalg ved årets oppgjør. Dette medlem mener investeringer i energisparende tiltak i veksthus og bioenergi- og biogassanlegg er blant de tiltak som bør prioriteres. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til nye incentiver for miljøinvesteringer i landbruket i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.»

Melk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at partene i forhandlingene var enig om å prioritere satsing på det grasbaserte husdyrholdet og styrke økonomien i melkeproduksjonen i distriktene. Flertallet er enig i dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at teknologisk utvikling er med på å øke effektiviteten i melkeproduksjonen og til at gjennomsnittlig størrelse på melkebruk øker både for samdrifter og enkeltbruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener videre at det er nødvendig å stimulere slik at også de mindre melkebrukene får utviklingsmuligheter, bare det vil sikre produksjon over hele landet. Flertallet har merket seg at partene, med bakgrunn i Finansdepartementets brev av 14. mai 2010 om prosenttoll, er enige om å øke målprisen på melk med 13 øre pr. liter, og slutter seg til det.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at etterkontrollen ble besluttet avviklet som et ledd i det såkalte melkeforliket i 2007, jf. St.prp. nr. 77 om Jordbruksoppgjøret 2007 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å etablere likeverdige konkurransevilkår mellom Tine og andre aktører i meierisektoren.

Disse medlemmer minner i den forbindelse om forslag i Dokument nr. 8:53 (2004–2005) og Innst. S. nr. 191 (2004–2005), samt Dokument nr. 8:17 (2006–2007) og Innst. S. nr. 135 (2006–2007) om å etablere et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TIne ved at oppgavene som markedsregulator legges til eget offentlig eiet selskap eller Statens Landbruksforvaltning. Disse medlemmer viser til at ovennevnte forslag, hvis det ble vedtatt, ville fjerne mye av behovet for etterkontroll fordi Tine-konsernets incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville foreligge. Disse medlemmer mener det innenfor det bestående system, med Tine som markedsregulator, er viktig å styrke og videreføre etterkontrollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen har omgjort melketollen fra kronetoll til prosenttoll. Ifølge beregninger utført for avisen Nationen blir melketollen nå 388 pst. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen velger å prioritere proteksjonisme fremfor handel. Disse medlemmer viser til vi har en åpen økonomi og er avhengig av handel med andre land. Disse medlemmer viser også til at Norge har hatt stor interesse av å bygge ned handelshindringer og fremforhandle frihandelsavtaler på en rekke områder. Fiskeri- og havbruksnæringen uttalte til NRK 7. juni 2010 at markedsadgangen for norsk fisk til EU vil bli vesentlig dårligere etter at jordbruksorganisasjonene i jordbruksoppgjøret fikk hevet tollen for melk. Disse medlemmer mener at større handelshindringer på melk også vil skape problemer for jordbruksnæringen som fremover vil være avhengig av gode eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en av de største og mest ekspansive næringene i Norge. Skal denne næringen få videre vekstmuligheter og bidra til å sikre arbeidsplasser i distriktene så må handelshindringer fjernes og tollsatser reduseres.

Disse medlemmer ønsker primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift foreligger, vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon.

Disse medlemmer mener videreføring av ordningen med kvoteleie vil virke strukturrasjonaliserende og bidra til å bygge opp større enheter. Det er imidlertid negativt at dagens ordning er begrenset i omfang.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve alle produksjonsreguleringer, som for eksempel melkekvoter, dersom foredlingen skjer på egen gård.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at regjeringen ikke greide å prioritere innenfor egne budsjetter i årets jordbruksoppgjør ved innføringen av økt toll på melk. Det er uheldig for norsk omdømme internasjonalt og vår troverdighet når vi argumenterer sterkt for adgang til andres markeder, men raskt griper til å verne våre egne grenser ytterligere. Det økte importvernet på melk reduserer terskelen for å bytte ut norske jordbruksprodukter med importerte halvfabrikata som har andre tollregler og betyr nye økninger i grensehandelen.

Disse medlemmer viser til at det er Konkurransetilsynet som nå er pålagt å overvåke pris- og marginutviklingen i markedene for meieriprodukter etter at landbruksmyndighetenes etterregningsordning i markedsordningen for melk ble opphevet. Marginovervåkingsrapportene fra tilsynet viser et betydelig antall enkeltprodukter med for lav bruttomargin, men tilsynet har valgt å se hele produktgrupper under ett i en situasjon hvor konkurransen foregår på enkeltprodukter. Disse medlemmer mener denne håndteringen av overvåkingen svekker konkurransen i meierisektoren.

Samdrifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at samdrifter har fått en sentral plass i norsk landbruk, og en viktig posisjon i norsk melkeproduksjon. Det å ha mulighet til å organisere driften på ulik måte er viktig for rekruttering til jordbruket. Flertallet er opptatt av å legge forholdene til rette for både enkeltbruk og samdrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til økningene i driftstilskuddet på melk og ammeku, og at enkeltbruk og samdrifter nå får likt driftstilskudd i de enkelte sonene.

Dette flertallet viser til at det under årets jordbruksoppgjør er enighet mellom partene om å videreføre dagens regelverk for samdrifter for melkeprodusenter.

Dette flertallet vil vise til at det ikke finnes noe regelverk for samdrifter i saueholdet. Det betyr at det heller ikke er noen regler som hindrer produsenter i å drive sauehold i en felles bedrift. En slik bedrift med flere eiere, vil ved utmåling av tilskudd bli behandlet på linje med andre bedrifter som driver med sau og ut fra de objektive regler som gjelder. Utformingen av tilskudd er slik at det samlet sett utbetales større tilskudd per dyr i mindre besetninger enn i større. Dette flertallet finner likevel grunn til å understreke at det er ingen bedrifter som mister tilskudd når dyretallet passerer visse grenser, for eksempel 300 sau. Bedriften får tilskudd opp til dette dyretallet på lik linje med andre mindre bedrifter. Dette flertallet vil også peke på at det for de fleste ordninger heller ikke er noen nedtrapping av tilskudd ved bestemte grenser. Dette gjelder grunntilskudd, distriktstilskudd, beitetilskuddene og de særlige tilskuddene for økologisk produksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at samdrifter er viktig for norsk landbruk og for rekruttering til næringen, ikke minst for melkeproduksjonen. Samdrift er positivt både for å gi bønder mulighet til mer organisert arbeidstid og fritid, og for å medvirke til oppfyllelse av målet om en variert og allsidig bruksstruktur i hele landet.

Disse medlemmer mener at man bør stimulere til samdrift, da samdrift for mange er et godt alternativ i forhold til nedleggelse av gårdsdriften og har kommet for å bli. For å gjøre samdrift mer lønnsomt og mindre byråkratisk, vil disse medlemmer fjerne de geografiske og antallsbegrensningene som i dag virker negativt for samdriftsformen. Disse medlemmer vil også ta til orde for at samdrifter skal kunne leie kvoter og mener at samdrifter skal få leie kvote opp til kvotetaket.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for samdrifter, slik at fleksibiliteten blir større og at mulighetene for en variert og allsidig bruksstruktur blir bedre.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve de geografiske begrensningene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter, samt kvotetaket.»

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket, men at det er viktig at dette skjer samtidig som man fjerner reguleringer som legger hindringer i veien for de som ønsker å satse, samt for de som eier landbrukseiendom. Disse medlemmer mener at for eksempel bedre vilkår for samdrifter vil kunne øke grunnlaget for nye investeringer i jordbruket og redusere behovet for overføringer. Disse medlemmer merker seg at deltagere i samdrifter ikke får delta i ordningen med leie av melkekvote innenfor gjeldende tak på 750 tonn.

Disse medlemmer viser også til at da det ble vedtatt et fritak for overproduksjonsavgift for produksjon på inntil 10 pst. utover tildelte kvoter for å øke melkeproduksjonen, gjaldt ikke dette for enkeltbruk som passerte et volum på 408 000 liter eller samdrifter som passerte 750 000 liter. Disse medlemmer mener dette er nok et eksempel på diskriminering av samdrifter og større bruk i Norge. Disse medlemmer mener at maksimalkvoten for enkeltbruk og samdrifter bør heves og at det bør være en friere omsetning av melkekvoter innenfor dagens geografiske rammer. Videre er det viktig å lette på de politiske restriksjoner som gjelder for samdriftsbruk, en bremsekloss for videre utvikling av våre mest fremtidsrettede melkeprodusenter.

Disse medlemmer mener at det er behov for modernisering av politikken for sauehold, og viser til at mangelen på lammekjøtt her i landet er godt dokumentert. Et eksempel på at kjøttproduksjonen går ned finner vi i Valle kommune i Setesdal. Der er antallet vinterforet sau halvert, fra 6 000 til 3 000 de siste 10 årene. En konsekvens er blant annet at kulturlandskapet gror igjen, og generasjonsskifter uteblir. Disse medlemmer mener at det å legge forholdene bedre til rette for samdrift er en måte å få opp produksjonen av lammekjøtt. Samdrifter har bidratt til en positiv utvikling innen melkeproduksjon. Disse medlemmer mener at tilsvarende er mulig også for sauehold.

Disse medlemmer viser til at sauebønder er avhengige av ulike typer tilskudd. Tilskuddet per dyr er delt opp i fem ulike intervaller. Har bonden over 300 dyr faller støtten helt bort. Konsekvensen av dette er at bønder som ønsker å slå sammen besetningene, eller enkeltbønder som ønsker å vokse, mister tilskuddet for besetningen som overstiger 300 sau. Disse medlemmer finner det underlig at støttesystemene er innrettet slik at det ikke er lagt til rette for besetninger over 300 sau. Disse medlemmer mener at enkeltbønder og samdrifter med over 300 sauer også bør være omfattet av tilskuddsordningene. Når bøndene får stordriftsfordeler og samler besetningen under samme tak, vil de samlet motta mindre i tilskudd per sau, men likevel kunne komme bedre ut av det økonomisk på grunn av stordriftsfordelene. Disse medlemmer mener forslaget vil sørge for at både bønder som ønsker å drive i mindre skala, og de som ønsker å samle driften ved større fjøs, vil kunne ha gode rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at samdrifter er viktige for utviklingen av et mer rasjonelt norsk landbruk og for rekrutteringa til næringa, særlig til melkeproduksjonen. Driftsformen gir bønder mulighet til mer organisert arbeidstid og medvirker til å oppfylle målet om en variert og allsidig bruksstruktur i næringen.

Disse medlemmer mener at dagens jordbruksavtale diskriminerer samdrifter og større bruk ved at støtte per produsert liter melk reduseres kraftig ved høy produksjon og at det derfor er behov for å lage flatere system for støttesatser per produsert liter. Disse medlemmer mener også at vekst i kvotene må kunne skje ved kjøp av konsesjoner slik at totalproduksjonen ikke blir påvirket.

Disse medlemmer viser til at samdrifter for mange er et alternativ til nedleggelse og at stimulering til samdrifter er en måte å møte den stadig økende bruksnedleggelsen på. Disse medlemmer mener det må legges til rette for etablering av flere samdrifter. Mange av samdriftene sliter økonomisk på grunn av store investeringer og redusert støtte i forhold til den de hadde som enkeltmannsforetak. Disse medlemmer vil også peke på samdriftenes behov for investeringer i både datautstyr, ny teknologi og driftsbygninger, noe som gjør at forbedringer i avskrivningsregler vil være viktig. Disse medlemmer forventer at samdriftenes situasjon og de muligheter samdrifter gir for et mer fremtidsrettet norsk jordbruk, vil være en viktig del av den nye landbruksmeldingen. Disse medlemmer mener at ordningen også må gjøres mer lønnsom og mindre byråkratisk ved blant annet å fjerne de geografiske begrensninger og begrensninger på antallet som i dag virker negativt for å gå inn i ordningen. Disse medlemmer mener også at samdrifter skal få leie kvoter opp til kvotetaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av økonomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Disse medlemmer mener begrensningene på antall medlemmer i en samdrift må oppheves, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.»

Økologisk produksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at partene er enig om en samlet økning på økologisk jordbruk på om lag 20 mill. kroner, som innebærer at ordningen videreføres på eksisterende nivå, noe flertallet er enig i.

Videre støtter flertallet at partene er enig om å avsette 44 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig med et fokus på økt produksjon av økologiske matvarer, men mener at det har lite for seg å sette slike mål som avtalen fastsetter. Å fastsette mål gir i seg selv ingen økt produksjon eller økt forbruk av slike produkter. Det er etterspørsel i markedet etter økologiske produkter, men en utfordring for landbruket å forsyne markedet med slike produkter til god nok kvalitet. Disse medlemmer mener at det må fokuseres mer på utvikling av verdikjedene og at næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen må involveres i dette arbeidet, slik at eventuelle hindre hos disse kan fjernes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag dekker ca. 5 pst. av jordbruksarealet, men mindre enn 2 pst. av forbruket, noe som bare kan forklares ved mindre avlinger pr. enhet og større svinn. Det betyr at målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 oppnås, så vil det medføre en total avlingsnedgang på ca. 10 pst. – noe som synes svært risikabelt i forhold til målet om en betydelig økt totalproduksjon for å dekke befolkningens økende behov. Særlig når man vet at det totale jordbruksareal har sunket med 2–3 pst. de siste 10 år. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen i den nye landbruksmeldingen som skal gå frem til 2020, vil beskrive bruk av virkemidler eller på annen måte dokumentere at både målsettingen om økologisk forbruk og økning i den totale produksjonen er realistiske, noe tallene ikke tyder på.

Jordlova

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslag om å oppheve det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom, jf. Innst. O. nr. 43 (2005–2006). Ett mål med å oppheve delingsforbudet er å gi bonden større mulighet til å skape verdier og inntekter på eget bruk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud.»

Rekruttering og velferdsordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at partene er enige om en samlet satsing for å fremme rekrutteringen til landbruket, som innebærer økt tilskudd til generasjonsskifte til personer under 35 år, treårig prosjekt på til sammen 4,5 mill. kroner for å styrke rekrutteringen til landbruksutdanningen, at fylkeskommunenes ansvar for rekruttering, kompetanseheving osv. videreføres med 20 mill. kroner i 2011, og at ungdom prioriteres ved kjøp av nyetableringskvote for melk.

Flertallet er opptatt av å ha gode ordninger med kostnadseffektive rutiner for utbetaling av avløsertilskuddet i forbindelse med ferie og fritid, og er fornøyd med at partene er enige om å gjennomgå juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på delt utbetaling.

Flertallet har merket seg at partene i jordbruksoppgjøret ble enige om å øke tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid med 5 pst, noe som er en videreføring av den positive utviklingen man har sett innenfor velferdsordningene de siste årene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at gode velferdsordninger i jordbruket er viktig, ikke minst for yngre brukere som vil inn i næringen. Dette medlem er tilfreds med at partene er enige om å gjennomgå juridiske og forvaltningsmessige sider med sikte på delt utbetaling av avløsertilskuddet for ferie og fritid. En slik deling av utbetalingen innen samme budsjettår vil lette de likviditetmessige belastningene det er å starte opp som husdyrbruker.

Landbruksbyråkrati

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er et betydelig potensial for forenkling og avbyråkratisering i jordbrukspolitikken, og viser til Stortingets behandling av Representantforslag nr. 43 (2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyråkratiet. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsatt ikke har gitt en helhetlig oppstilling over landbruksbyråkratiet slik næringskomiteen i flere runder etterlyste i sin behandling av Dokument nr. 8:43 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at antall byråkrater øker mens antall bønder går ned, og til at enkelte anslag peker på totale byråkratikostnader på nærmere 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er sentralt at ressurser avsatt til jordbrukspolitiske formål blir brukt effektivt.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011 komme med en strategi for avbyråkratisering av landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at komiteen ved flere anledninger har etterlyst en helhetlig gjennomgang og kartlegging av størrelse på landbruksbyråkratiet. Mange av aktørene i jordbruket oppfatter sin egen næring som overregulert og utilgjengelig og med et for stort byråkrati. Disse medlemmer viser til at selv Bondelagets leder uttaler i Nationen våren 2010 at «avgangen fra landbruksbyråkratiet bør være større enn avgangen fra landbruket». Disse medlemmer mener dette er en god illustrasjon av at fellesskapets midler avsatt til jordbruksformål ikke brukes effektivt nok. Disse medlemmer forventer på bakgrunn av misforholdet mellom næringsaktører og byråkrater i jordbruksnæringen at regjeringen i den nye landbruksmeldingen konkretiserer omfanget av landbruksbyråkratiet i Norge.

Lokal produksjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er opptatt av at nyskapende produktutvikling, utvikling og ivaretakelse av norsk matkultur er viktig for å nå målet om økt verdiskaping. Spesielt viktig er det å bidra til nyskaping basert på råvarer fra norsk jordbruk, jakt og fiske, der norske produkter har konkurransefortrinn, basert på natur- og kulturkvalitet, miljøverdier, dyrevelferd og råvarekvaliteter.

På den måten vil norsk matproduksjon kunne beholde og sikre nye markedsandeler i en stadig mer krevende konkurransesituasjon. Flertallet har merket seg at forbrukerne viser stor interesse for hvordan maten blir produsert, foredlet og omsatt.

Flertallet understreker betydningen av å utvikle små og mellomstore matbedrifter som kan forsyne lokale og regionale markeder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at satsing på lokal produksjon av mat og drikke vil være avgjørende for framtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet. Regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering er ofte en hemsko for at produsenter skal lykkes. Disse medlemmer vil stimulere til en renessanse for norsk matkultur, blant annet ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisering av regelverket for foredling av mat på egen gård, uten at det går ut over mattryggheten. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve alle produksjonsreguleringer (som for eksempel melkekvoter) dersom foredlingen skjer på egen gård.»

Beredskapslagring av korn

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at manglende beredskapslagring av korn gjør oss sårbare hvis for eksempel et stort vulkanutbrudd på Island skulle legge kornåkrene svarte. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem viser videre til at etter den dårlige kornhøsten i 2009, anslo Felleskjøpet at vi hadde behov for å importere drøyt 234 000 tonn matkorn og 315 000 tonn korn til kraftfôr. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»