Meldinga omfattar statsrekneskapen med ein løyvingsrekneskap
og ein kapitalrekneskap. Løyvingsrekneskapen syner samla løyving
og rekneskap for kvar post i statsbudsjettet. For utgiftspostane
går det òg fram overført løyving frå 2008 til 2009 og overført løyving
frå 2009 til 2010. Kapitalrekneskapen syner staten sine eigedelar,
gjeld og eigenkapital. Meldinga inneheld òg oversyn over rekneskapen
for Svalbard, staten sitt garantiansvar, tilsegns- og tingingsfullmakter
og ei oppgåve over aksjar som staten eig.
I meldinga vert det gjort greie for løyvingane
på statsbudsjettet og rekneskapsførte tal. Det vert lagt vekt på
å forklare avvik mellom budsjett og rekneskap. I kapittel 1 vert
det gjort greie for hovudelementa i budsjettpolitikken. Dette omfattar mellom
anna bruken av petroleumsinntekter, veksten i staten sine utgifter
og skatte- og avgiftsinntekter frå Fastlands-Noreg og frå petroleumsverksemda.
Lånetransaksjonar og finansieringsbehov vert òg omtala. Kapittel
2 gjev ein nærare omtale av dei einskilde departementa sine område.
I kapittel 3 er rekneskapen til Statens pensjonsfond omtala, medan
det i kapittel 4 er gjort greie for staten sin balanse og finanspostar.
I tabellane i statsrekneskapen kan det som følgje av
avrundingar vere avvik mellom sumtalet og summen av dei einskilde
tala som inngår i summen. Det er lagt til grunn at sumtalet skal
vere i tråd med rekneskapstalet for den saka tabellen omhandlar
under eitt.
Dei samla inntektene i statsrekneskapen for 2009
er 1 051,9 mrd. kroner, medan utgiftene er 868,7 mrd. kroner. Lånetransaksjonar
er då ikkje rekna med. Statsbudsjettet sine netto inntekter frå
petroleumsverksemda er 279,8 mrd. kroner, fordelt med 304,5 mrd.
kroner i inntekter og 24,7 mrd. kroner i utgifter. Nettoinntektene
frå petroleumsverksemda vart overførte til Statens pensjonsfond
utland. Dei samla inntektene utanom petroleumsverksemda og lånetransaksjonar
er på 747,4 mrd. kroner, medan utgiftene er på 843,9 mrd. kroner.
Statsrekneskapen syner dermed eit oljekorrigert underskot på 96,6
mrd. kroner.
Ved nysalderinga av statsbudsjettet for 2009
vart det lagt til grunn eit oljekorrigert underskot på 107,2 mrd.
kroner. Dette vart overført frå Statens pensjonsfond utland i tråd
med Stortinget sitt budsjettvedtak på kap. 5800. Statsrekneskapen for
2009 vert dermed gjort opp med eit overskot på 10,7 mrd. kroner.
Sett bort frå petroleumsverksemda auka inntektene med knapt 5,9
mrd. kroner, medan utgiftene gjekk ned med knapt 4,8 mrd. kroner
samanlikna med anslaga i nysaldert budsjett 2009. Medrekna petroleumsverksemda auka
inntektene med knapt 11,5 mrd. kroner, medan utgiftene gjekk ned
med knapt 5,2 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskotet
for 2009 er no rekna til 110,0 mrd. kroner. Dette er 18,0 mrd. kroner
høgare enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2009, der det strukturelle
underskotet i 2009 vart rekna til 92,0 mrd. kroner.
Forutan netto kontantstraum frå petroleumsverksemda
på 279,8 mrd. kroner og overføring frå Statens pensjonsfond utland
til statsbudsjettet på 107,2 mrd. kroner, syner rekneskapen for
Statens pensjonsfond 91,3 mrd. kroner i renteinntekter og utbyte,
fordelt med 86,5 mrd. kroner i renteinntekter og utbyte frå Statens
pensjonsfond utland og vel 4,7 mrd. kroner i renteinntekter og utbyte
frå Statens pensjonsfond Noreg. Det samla overskotet i Statens pensjonsfond
vart 263,8 mrd. kroner i 2009. Av dette er overskotet i Statens
pensjonsfond utland 259,1 mrd. kroner. Samla sett vert statsrekneskapen
og Statens pensjonsfond gjort opp med eit overskot på 274,5 mrd.
kroner i 2009.
Ved utgangen av 2009 var den bokførte verdien av
Statens pensjonsfond utland 2 642,0 mrd. kroner. Det er 362,4 mrd.
kroner meir enn ved utgangen av 2008. Forutan overskotet på 259,1 mrd.
kroner syner Statens pensjonsfond utland ein auke på 103,3 mrd.
kroner der netto kursvinst auka kapitalen i fondet med vel 105,4
mrd. kroner, medan kjøp av aksjar i Statoil ASA for 2,2 mrd. kroner
reduserte kapitalen tilsvarande.
Frå utgangen av 2008 til utgangen av 2009 auka kapitalen
i Statens pensjonsfond Noreg med 29,3 mrd. kroner, frå 87,8 mrd.
kroner til 117,1 mrd. kroner. Endringa kjem av renteinntekter og
utbyte på 4,7 mrd. kroner og 24,6 mrd. kroner i samla kursvinst
på aksje- og renteplasseringane.
Eit fleirtal i Stortinget slutta seg våren 2001
til retningsliner for den økonomiske politikken som inneber at petroleumsinntektene
gradvis vert fasa inn i økonomien, om lag i takt med venta realavkastning
av Statens pensjonsfond utland. Budsjettpolitikken skal medverke
til ei stabil utvikling i norsk økonomi. Intensjonen bak retningslinene
er å syte for ein jamn auke i bruken av petroleumsinntektene til
eit langsiktig forsvarleg nivå. Samstundes opnar dei for at handlefridomen
som petroleumsinntektene gjev, kan brukast til å stimulere produksjon
og sysselsetjing i periodar med høg og aukande arbeidsløyse. Motsett
vil det vere naudsynt å halde attende i budsjettpolitikken i periodar
med høg kapasitetsutnytting og presstendensar i økonomien. Bruken
av petroleumsinntekter vert målt ved det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskotet. Ved utrekning av det strukturelle, oljekorrigerte
underskotet vert det mellom anna teke omsyn til at delar av statens
inntekter og utgifter endrar seg med konjunkturane, og til endringar
i rekneskapstilhøve.
Med utgangspunkt i statsrekneskapen for 2009 er
bruken av petroleumsinntekter i 2009 no rekna til 110,0 mrd. kroner,
målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskotet. Dette er
18,0 mrd. kroner høgare enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2009,
der det strukturelle, oljekorrigerte underskotet vart rekna til
92,0 mrd. kroner. Venta realavkastning av Statens pensjonsfond utland
i 2009 er rekna til 91,2 mrd. kroner, eller 18,8 mrd. kroner lågare
enn det strukturelle, oljekorrigerte underskotet. Det strukturelle,
oljekorrigerte underskotet svarer til 6,0 prosent av trend-BNP for
Fastlands-Noreg.
Endringane i statsbudsjettet som vart vedteken
i samband med Stortinget si handsaming av St.prp. nr. 37 (2008–2009)
Om endringar i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, innebar
at talet for det strukturelle, oljekorrigerte underskotet auka med
28,5 mrd. kroner til 120,5 mrd. kroner. Forslaga i samband med Revidert
nasjonalbudsjett 2009 auka det strukturelle, oljekorrigerte underskotet
med ytterlegare 9,5 mrd. kroner til 129,9 mrd. kroner. Frå Revidert
nasjonalbudsjett 2009 til nysaldert budsjett for 2009 vart det strukturelle,
oljekorrigerte underskotet redusert med 5,5 mrd. kroner til 124,4
mrd. kroner, som følgje av ny informasjon om utgiftene på statsbudsjettet
og utviklinga i skatteinntektene. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskotet er no rekna til 110,0 mrd. kroner.
Samla overskot i statsbudsjettet og Statens
pensjonsfond vart redusert med 232,7 mrd. kroner, frå 507,2 mrd.
kroner i 2008 til 274,5 mrd. kroner i 2009. Utanom petroleumsverksemda
auka inntektene med vel 2,4 mrd. kroner, medan utgiftene auka med
87,2 mrd. kroner. Samla sett inneber det at det oljekorrigerte underskotet auka
med 84,8 mrd. kroner frå 2008 til 2009.
Netto kontantstraum frå petroleumsverksemda vart
redusert med 136,1 mrd. kroner, frå 415,9 mrd. kroner i 2008 til
279,8 mrd. kroner i 2009, i hovudsak grunna lågare oljepris. Renteinntekter
og utbyte i Statens pensjonsfond gjekk ned med 11,9 mrd. kroner,
frå 103,1 mrd. kroner i 2008 til 91,3 mrd. kroner i 2009.
Inntektsløyvingane utanom lånetransaksjonar for
2009 gjekk ned med 154,2 mrd. kroner frå saldert budsjett til nysaldert
budsjett. Utgiftsløyvingane utanom lånetransaksjonar auka med 25,4
mrd. kroner i same periode. Sett bort frå petroleumsverksemda var
inntektene 31,6 mrd. kroner lågare i nysaldert budsjett enn i saldert
budsjett, medan utgiftene var 27,0 mrd. kroner høgare. Samla gav
dette eit oljekorrigert underskot på 107,2 mrd. kroner i nysaldert
budsjett for 2009, noko som er 58,6 mrd. kroner høgare enn i saldert
budsjett.
Auken i det oljekorrigerte underskotet frå saldert til
nysaldert budsjett må sjåast i samanheng med ein vesentleg nedgang
i skatte- og avgiftsinntektene på 21,0 mrd. kroner. Ein stor del
av denne nedgangen kan førast tilbake til konjunktursituasjonen.
Samstundes auka utgiftene med 27,0 mrd. kroner, i hovudsak som følgje
av tiltak for å dempe effekten av den internasjonale finanskrisa.
Budsjettutviklinga gjennom 2009 fram til nysalderinga
er omtala nærare i Prop. 1 S (2009–2010) Statsbudsjettet 2010, Meld.
St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010, St.prp. nr. 67 (2008–2009)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009,
St.meld. nr. 2 (2008–2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009, St.prp.
nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak
for arbeid og Prop. 61 S (2009–2010) Ny saldering av statsbudsjettet 2009.
I statsrekneskapen for 2009 er det oljekorrigerte underskotet
96,6 mrd. kroner. Dette er 10,7 mrd. kroner lågare enn lagt til
grunn ved nysalderinga, jf. tabell 1.2 i meldinga. Sett bort frå
petroleumsverksemda auka inntektene med 5,9 mrd. kroner, medan utgiftene
gjekk ned med 4,8 mrd. kroner.
Tilbakeføringa frå Statens pensjonsfond utland til
statsbudsjettet vart endeleg fastlagd i nysaldert budsjett for å
dekkje det oljekorrigerte underskotet slik det vart forventa då.
På denne bakgrunnen vert statsrekneskapen for 2009 gjort opp med
eit overskot på 10,7 mrd. kroner. Endringa på 10,7 mrd. kroner samanlikna
med nysaldert budsjett kjem fram slik:
Inntektene utanom
petroleumsinntekter auka med 5,9 mrd. kroner, frå 741,5 mrd. kroner
til 747,4 mrd. kroner. Inntektene frå skattar og avgifter vart 3,0
mrd. kroner høgare, medan andre inntekter auka med til saman om
lag 2,9 mrd. kroner.
Utgiftene utanom petroleumsverksemda gjekk ned
med 4,8 mrd. kroner, frå 848,7 mrd. kroner til 843,9 mrd. kroner.
Medrekna i desse tala er auka inntekter og utgifter
på 1,9 mrd. kroner frå standard refusjonar som ikkje vert budsjetterte
med beløp på løyvingane i saldert budsjett. Dette er refusjonar
frå mellom anna Arbeids- og velferdsetaten og folketrygda som heimlar
meirutgifter for statlege verksemder sine utgifter til arbeidsmarknadstiltak,
løn under fødsels- og adopsjonspermisjon, løn til lærlingar og løn
under sjukdom. Mindreutgifter i 2009 knytt til at overføringane
frå 2009 til 2010 vart høgare enn overføringane frå 2008 til 2009,
er òg rekna med i dei reduserte utgiftene frå nysalderinga til rekneskapen.
Inntektene utan meirinntekter i form av standard refusjonar
for sjukepengar o.a. vart samla sett 4,0 mrd. kroner høgare i rekneskapen
enn i nysaldert budsjett. Skatte- og avgiftsinntektene gjekk opp
med om lag 3,0 mrd. kroner, medan andre inntekter auka med om lag
1,0 mrd. kroner. Av dette syner rekneskapen 0,7 mrd. kroner i reduserte
inntekter frå renter, og andre inntekter ein netto auke på 1,7 mrd.
kroner der meirinntekter på budsjettposter som det er knytt meirinntektsfullmakter
til, utgjer om lag 1,4 mrd. kroner. Mellom anna vart inntektene
til Politidirektoratet, Kystverket, Statens vegvesen, Nasjonalt
folkehelseinstitutt, Forsvaret og fylkesmannsembeta høgare enn budsjettert
for 2009. Nokre departement har òg høve til å utføre oppdragsverksemd
mot refusjon av utgiftene. Ut over dette omfattar meirinntektene
under departementa mindre beløp for mellom anna ei rekkje gebyr-,
sals- og leigeinntekter. Samla sett auka inntektene utanom lånetransaksjonar
og petroleumsverksemda med 5,9 mrd. kroner frå nysaldert budsjett.
Samla syner rekneskapen mindreutgifter på 4,8 mrd.
kroner samanlikna med nysaldert budsjett.
Når ein ser bort frå auka utgifter som heng
saman med standard refusjonar, syner rekneskapen knapt 6,7 mrd.
kroner lågare utgifter enn lagt til grunn i anslag på rekneskapen
i nysaldert budsjett. Med i denne netto endringa ligg meirutgifter på
knappe 1,4 mrd. kroner som må sjåast i samanheng med departementa
og forvaltninga si bruk av meirinntektsfullmakter. Vidare gjekk overføringane
av unytta løyvingar frå 2009 til 2010 opp med om lag 4,9 mrd. kroner
samanlikna med overføringane frå 2008 til 2009, jf. nærare omtale
nedafor.
Utgiftene til fleire av dei regelstyrte ordningane i
statsbudsjettet gjekk ned frå anslaga som låg til grunn for nysaldert
budsjett til rekneskapen. Utgiftene til stønader under folketrygda
vart 0,7 mrd. kroner lågare enn anslått i nysaldert budsjett, medan
utgiftene til pensjonar under Statens pensjonskasse og utgiftene
til bustønad kvar for seg vart 0,3 mrd. kroner lågare. Medan utgiftene til
momskompensasjon til kommunane gjekk opp med 0,2 mrd. kroner, gjekk
renteutgiftene samla ned med 0,6 mrd. kroner.
Sett bort frå dei utgiftsendringane frå nysaldert budsjett
til rekneskapen for 2009 som er forklarte ovafor, er det dermed
ein netto utgiftsreduksjon på vel 1,4 mrd. kroner som fordeler seg
på ei rekkje løyvingar. Utgiftene vart lågare enn forventa i nysaldert
budsjett til mellom anna klima- og skogsatsinga på bistandsbudsjettet
med 0,6 mrd. kroner, drifts- og investeringsutgiftene under Jernbaneverket
og Statens vegvesen med til saman 1,3 mrd. kroner og kjøp av klimakvotar
med til saman vel 0,6 mrd. kroner. Andre utgifter auka med om lag
1,1 mrd. kroner. Mindreutgiftene frå tala i nysaldert budsjett til
rekneskapen bidreg til å forklare auken i overførte løyvingar frå
2009 til 2010 samanlikna med overføringane frå 2008 til 2009, jf.
omtalen nedafor.
Frå 2008 til 2009 vart det overført unytta løyvingar,
utanom lånetransaksjonar og statleg petroleumsverksemd, på til saman
7,3 mrd. kroner, medan overførte løyvingar frå 2009 til 2010 er på
12,2 mrd. kroner. Det tilsvarar ein auke på om lag 4,9 mrd. kroner.
Ved Stortingets handsaming av St.prp. nr. 37 (2008–2009)
med tiltak for arbeid vart utgiftene auka med til saman om lag 16,9
mrd. kroner, fordelt på ein rekkje poster i budsjettet. Desse postane
syner eit samla mindreforbruk på om lag 4,3 mrd. kroner samanlikna
med løyvingane i nysaldert budsjett. Dei unytta løyvingane vert
i all hovudsak overførte til 2010, og inngår i dei samla overføringane
på 12,2 mrd. kroner. På dei same postane vart det overført 1,6 mrd.
kroner frå 2008 til 2009. Dermed forklarar desse postane 2,7 mrd.
kroner av auken i overføringane. Dei største overførte beløpa gjeld
investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimar, arbeidsmarknadstiltak,
utgifter til Statens vegvesen og Jernbaneverket, og Innovasjon Noreg.
Ut over postar som fekk tilleggsløyvingar i samband med handsaminga
av St.prp. nr. 37 (2008–2009) er det store overføringar knytt til
postane for kjøp av klimakvotar, klima og skogsatsinga, og NAV-reforma.
Nokre departement syner òg ein mindre auke i overføringane. Tabell
1.3 i vedlegg 1 i meldinga syner ei meir detaljert oversikt over
endra overføring per departement.
Den underliggjande veksten i utgiftene på statsbudsjettet
skal syne utviklinga i utgiftene på statsbudsjettet frå eit år til
eit anna. Når den underliggjande veksten i utgiftene vert rekna
ut, vert det korrigert for utgifter til dagpengar, renter, petroleumsverksemda,
og for einskilde rekneskapsmessige høve og ekstraordinære endringar.
Ved utrekninga av den reelle, underliggjande veksten i utgiftene
vert det òg korrigert for prisendringar, slik at talet gjev uttrykk
for volumendringar knytt til driftsutgiftene, investeringane og
overføringane på statsbudsjettet. Nærare omtale av korleis den reelle,
underliggjande veksten i utgiftene vert rekna ut, kan ein finne
i kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2009.
I Nasjonalbudsjettet 2009 var anslaget for den reelle,
underliggjande veksten i utgiftene på statsbudsjettet 3 1/4 prosent,
medan det i nysaldert budsjett for 2009 vart lagt til grunn ein reell,
underliggjande vekst i utgiftene på statsbudsjettet på 6 1/2 prosent.
Med utgangspunkt i statsrekneskapen for 2009 er veksten rekna til vel
5 1/2 prosent, dvs. ei nedjustering med om lag eitt prosentpoeng
sidan anslaget i nysaldert budsjett. Nedjusteringa av den reelle,
underliggjande utgiftsveksten frå nysaldert budsjett er i hovudsak
knytt til lågare utgifter enn tidlegare lagt til grunn.
Tabell 1.3 i meldinga syner utviklinga i statsbudsjettet
sitt finansieringsbehov. Samanlikna med rekneskapen for 2008 er
lånebehovet auka med 150,7 mrd. kroner, frå 25,6 mrd. kroner i 2008
til 176,3 mrd. kroner i 2009. Endringane i utlån og aksjeteikning
på 140,4 mrd. kroner er i hovudsak knytt til opprettinga av Statens
obligasjonsfond og Statens finansfond som kvar fekk ein kapital på
50 mrd. kroner, og auka utlån i Innovasjon Noreg på 17,5 mrd. kroner.
Endringane i gjeldsavdrag må sjåast i samanheng avdragsprofilen på
statsgjelda.
Utgiftene til utlån vart om lag 0,4 mrd. kroner høgare
enn forventa ved nysalderinga, medan tilbakebetalingane vart vel
0,9 mrd. kroner høgare enn rekna med ved nysalseringa. Netto utlån
vart dermed knapt 0,5 mrd. kroner lågare enn i nysaldert budsjett.
Då rekneskapen syner eit overskot på 10,7 mrd. kroner, vart statsbudsjettet sitt
netto finansieringsbehov 11,1 mrd. kroner lågare enn i nysaldert
budsjett.
Avdrag på innanlandsk statsgjeld vart som i nysaldert
budsjett. Brutto finansieringsbehov er dermed òg 11,1 mrd. kroner
lågare enn i nysaldert budsjett.
I 2008 kjøpte staten aksjar for 17,1 mrd. kroner
i Statoil ASA, medan det i 2009 er kjøpt aksjar for 2,2 mrd. kroner.
Kjøpa vert dekka ved overføring frå Statens pensjonsfond utland.
I nysaldert budsjett vart det budsjettert med utgifter til lån til
Norpipe Oil AS med 25 mill. kroner. Det vart ikkje rekneskapsført
utgifter til dette føremålet i 2009.
Statsrekneskapen for 2009 syner at dei samla inntektene
frå skattar og avgifter frå Fastlands-Noreg utgjorde 684,7 mrd.
kroner i 2009, ein auke med 4,3 mrd. kroner eller 0,6 prosent frå året
før. Svakare økonomiske aktivitet og nedgang i sysselsetjinga samanlikna
med det som vart lagt til grunn hausten 2008, har ført til at skatte-
og avgiftsinntektene vart 18,0 mrd. kroner lågare enn i saldert
budsjett for 2009. Nedgangen må sjåast i samanheng med den internasjonale
finanskrisa. Skatte- og avgiftsinntektene vart 3,0 mrd. kroner høgare enn
lagt til grunn i nysaldert budsjett for 2009, mellom anna på grunn
av sterkare vekst i inntektene frå meirverdiavgifta mot slutten
av året.
Av dei samla skatte- og avgiftsinntektene på 684,7
mrd. kroner i statsrekneskapen for 2009 utgjorde skatt på inntekt
og formue 190,5 mrd. kroner og arveavgifta 2,4 mrd. kroner. Frå
2008 til 2009 gjekk desse inntektene ned med 1,0 prosent, frå 194,9
mrd. kroner til 192,9 mrd. kroner.
Trygdeavgift og arbeidsgjevaravgift utgjorde 218,9
mrd. kroner i 2009, ein auke på 6,3 prosent frå året før.
Inntektene frå meirverdiavgifta gjekk ned med 2,9
prosent til 185,2 mrd. kroner i 2009.
Frå 2008 til 2009 gjekk andre særavgifter og
tollinntekter ned med 1,3 prosent, frå 88,9 mrd. kroner til 87,8
mrd. kroner.
Utgiftene til petroleumsverksemda skriv seg
frå investeringar i staten si direkte deltaking i petroleumsverksemda
(SDØE) og overføringar til Statens petroleumsforsikringsfond. Utgiftene
til petroleumsverksemda vart i 2009 om lag 24,7 mrd. kroner, der
23,6 mrd. kroner var investeringar. Inntektene frå petroleumsverksemda
omfattar skatt og avgift på utvinning, aksjeutbyte frå Statoil ASA
og inntekter frå SDØE. Inntektene frå SDØE omfattar i hovudsak driftsresultat
og kalkulatoriske avskrivingar og renter. Inntektene frå petroleumsverksemda
vart 304,5 mrd. kroner i 2009. Netto kontantstraum frå petroleumsverksemda,
som er inntektene minus utgiftene frå petroleumsverksemda, vart
dermed 279,8 mrd. kroner.
Endringar i verdien til Statens pensjonsfond
utland kjem fram gjennom endringar i kontantstraumen, overføring
av midlar til statsbudsjettet, netto finanstransaksjonar knytt til
petroleumsverksemda, direkte avkastning av fondet og endra verdi
av fondet sine eigedelar.
Dei samla innbetalte skattane og avgiftene frå petroleumsverksemda
og CO2-avgifta, vart 169,0 mrd. kroner
i 2009.
Rekneskapstala for betalte direkte skattar vart 1,5
mrd. kroner høgare enn venta i nysalderingsproposisjonen, medan
betalte avgifter frå petroleumsverksemda vart 268 mill. kroner lågare
enn venta.
Inntektene frå SDØE er i det alt vesentlege
driftsinntekter med frådrag for driftsutgifter og investeringsutgifter.
Nettoinntektene frå SDØE vart i nysalderingsproposisjonen rekna
til 115,7 mrd. kroner, medan rekneskapen for 2009 er 120,1 mrd.
kroner. Utbyte frå Statoil ASA vart i 2009 knapt 15,5 mrd. kroner,
som er same nivå som lagt til grunn i nysalderingsproposisjonen.
Frå saldert budsjett til nysaldert budsjett
gjekk inntektene frå petroleumsverksemda ned med 122,6 mrd. kroner,
medan utgiftene til petroleumsverksemda gjekk ned med 1,6 mrd. kroner. Netto
kontantstraum frå petroleumsverksemda gjekk dermed ned med 121,0
mrd. kroner, frå 394,8 mrd. kroner til 273,8 mrd. kroner. Anslaget
for renteinntekter og utbyte i Statens pensjonsfond utland auka
med 21,2 mrd. kroner frå saldert budsjett til nysaldert budsjett.
Anslaget for overføringa frå Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet,
som svarer til anslaget på det oljekorrigerte budsjettunderskotet,
gjekk opp med knapt 58,6 mrd. kroner, frå 48,7 mrd. kroner i saldert
budsjett til 107,2 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Samla sett
innebar dette ein reduksjon av anslaget for overskotet i Statens
pensjonsfond utland med 158,4 mrd. kroner.
Statsbudsjettet sine netto inntekter frå petroleumsverksemda
vart om lag 6 mrd. kroner høgare enn lagt til grunn i nysaldert
budsjett. Nettoinntektene gjekk opp frå 273,8 mrd. kroner til 279,8
mrd. kroner, jf. tabell 1.2 i meldinga. Inntektene frå petroleumsskattar
og CO2/NOx-avgift
vart 1,3 mill. kroner høgare, inntektene frå statleg petroleumsverksemd
og utbyte frå Statoil ASA auka med 4,3 mrd. kroner, medan investeringsutgiftene
vart vel 0,4 mrd. kroner lågare.
Det er overført 107,2 mrd. kroner frå Statens pensjonsfond
utland til statsbudsjettet, noko som inneber at netto overføring
til Statens pensjonsfond utland for 2009 samla sett er 6 mrd. kroner høgare
i rekneskapen enn det vart rekna med i nysalderinga. Netto kontantstraum
med fråtrekk for overføringa frå fondet til statsbudsjettet vart dermed
172,6 mrd. kroner i 2009.
Frå nysaldert budsjett gjekk renteinntektene
og utbytet i Statens pensjonsfond utland ned frå 108,4 mrd. kroner
til 91,3 mrd. kroner. Samla vart overskotet i Statens pensjonsfond
utland dermed 259,1 mrd. kroner i 2009, noko som er 11,0 mrd. kroner
lågare enn forventa i nysaldert budsjett.
Ut over overskotet syner fondet ein auke på 103,3
mrd. kroner, der netto kursvinst auka fondets kapital med vel 105,4
mrd, kroner, medan kjøp av aksjar i Statoil ASA reduserte kapitalen med
2,2 mrd. kroner. Auken på 105,4 mrd. kroner kjem av realiserte tap
på 83,5 mrd. kroner, urealiserte vinstar på 606,6 mrd. kroner og
417,6 mrd. kroner i redusert verdi av fondet grunna styrka kronekurs.
Dette inneber at kapitalen i Statens pensjonsfond utland
auka frå 2 279,6 mrd. kroner ved utgangen av 2008, til 2 642,0 mrd.
kroner ved utgangen av 2009.
Overføringa frå Statens pensjonsfond utland
til statsbudsjettet over kap. 5800 vert rekneskapsført i samsvar
med Stortinget sitt vedtak i nysaldert budsjett, medan overføringa
til fondet over kap. 2800 er tilpassa netto kontantstraum frå petroleumsverksemda.
Stortinget gav 24. oktober 2008 Finansdepartementet
fullmakt til utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar
med førerett innafor ei samla ramme på 350 mrd. kroner, jf. St.prp.
nr. 5 (2008–2009) og Innst. S. nr. 12 (2008–2009) Om fullmakt til
å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller
byte med obligasjonar med førerett.
Det er i 2009 bokført 3,0 mrd. kroner i vederlag under
ordninga (jf. kap. 5605 post 85) og 2,4 mrd. kroner i utgifter (bokført
som del av kap. 1650 post 89). I kapitalrekneskapen per 31. desember
2009 er mottekne obligasjonar med førerett bokført på eigedelssida
med til saman 240 mrd. kroner (kontogruppe 6250). Statskassevekslar
knytt til ordninga er bokført på gjeldssida med 229 mrd. kroner
(bokført som del av kontogruppe 8055). Kurs- og tryggingselement
er bokført med 13,2 mrd. kroner (kontogruppe 77/78).