Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
Dokument 1 fra Riksrevisjonen, som blir behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Dokument 1 er den årlige rapporten fra Riksrevisjonen til Stortinget med
ekstrakt av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av
Svalbard, resultatet av revisjonen av disse regnskapene (regnskapsrevisjon),
og resultatet av revisjonen av departementene og underliggende statlige
virksomheter.
Komiteen tar meldingen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at 2009 var et spesielt år preget av finanskrisen. Fremskrittspartiet
inntok som eneste parti tiltak mot finanskrisen allerede i sitt
budsjettforslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2009 høsten 2008. Tiltakene var blant annet betydelige skattelettelser.
Tiltakene ble nedstemt.
Regjeringen kom ikke på banen med tiltak før
i slutten av januar. Da var virkemiddelet skattelettelse så godt
som fraværende. Fremskrittspartiet fremmet samtidig sin egen forbedrede
tiltakspakke «Tid for fornyelse», der virkemidler som redusert arbeidsgiveravgift
for seniorer og fjerning av avgiften for lærlinger, økte avskrivningssatser,
økt minstefradrag, forbedret permitteringsordning, tiltak for bedre
infrastruktur og forskning og utdanning stod sentralt. Disse
medlemmer stod også sammen med regjeringen om mange av regjeringens
prioriteringer.
Disse medlemmer merker seg at
statsregnskapet for 2009 viser at staten Norge gikk med et overskudd
på hele 274 mrd. kroner, og det har altså vært betydelig rom for
tiltak for å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig, og dempe virkningene
av krisen.
Mange av de gjennomførte tiltakene har vist
seg å ha god virkning, men disse medlemmer er likevel
av den oppfatning at man kunne benyttet situasjonen med stor ledighet
både i Norge og utlandet til å ruste opp infrastrukturen betydelig. Disse
medlemmer presiserer at dette er investeringer, og ikke
forbruk, og at verdiene er varige. Disse medlemmer mener
videre at regjeringen burde jobbe kraftigere med å redusere offentlig
forbruk og sløsing, og at regjeringen burde prioritere forenklinger
og lavere byrder for næringsliv, med sikte på å redusere offentlig
byråkrati.