Norsk Hydro ASA (Hydro) er et av Norges ledende
industriselskaper, en global leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter
og en stor produsent av energi. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet
eier 43,82 pst. av selskapets aksjekapital.
Hydro har rundt 19 000 ansatte i mer enn 30 land,
hvorav omtrent 4 300 er ansatt i Norge. Selskapet har virksomhet
på alle kontinenter. Hydro er et av de største selskapene på Oslo Børs,
med en omsetning på ca. 67 mrd. kroner (2009) og en verdi på ca.
48 mrd. kroner per 19. mai 2009.
Styret i Hydro har offentliggjort at det har
til hensikt å innkalle til ekstraordinær generalforsamling der det
vil foreslås for selskapets aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse
av Hydros egenkapital på ca. 10 mrd. kroner gjennom en fortrinnsrettsemisjon
mot eksisterende aksjonærer. Styret vil også foreslå en etterfølgende rettet
emisjon mot Vale S.A. (Vale). Styrets forslag har sammenheng med
at Hydro har undertegnet en kjøpsavtale med Vale om at Hydro overtar
Vales virksomhet innenfor bauksitt-, alumina- og aluminiumsproduksjon
mot oppgjør i aksjer og kontanter. Kjøpet har en verdi på om lag
30 mrd. kroner. Den rettede emisjonen mot Vale får blant annet som
konsekvens at eierandelene til eksisterende aksjonærer, herunder
staten, reduseres. Det er beregnet at statens eierandel etter den
rettede emisjonen mot Vale vil bli ca. 34,5 pst.
Mangel på egne råvareressurser gir ifølge Hydro selskapet
økt risiko, svekket kontantstrøm fra driften og lavere robusthet
i dårlige tider. Kjøpet gjør at Hydro blir selvforsynt på råvaresiden. Hydro
ser i den sammenhengen et kjøp av Vales virksomhet innenfor bauksitt-,
alumina- og aluminiumsproduksjon som en god strategisk mulighet.
Hydro anser at Vales eierskap i Hydro og et eventuelt styremedlem
utpekt av Vale vil bidra til å sikre at selskapene har sammenfallende
interesser i en fase der eiendeler skal overføres til og integreres
i Hydro. I tillegg blir Hydro og dets styre tilført ytterligere
industriell kompetanse.
Regjeringen mener at staten som største aksjonær
i Hydro bør gi sin tilslutning til den foreslåtte transaksjonen
der Hydro overtar Vales aluminiumsvirksomhet gjennom å stemme for og
delta i den foreslåtte fortrinnsrettsemisjonen og gjennom å stemme
for den etterfølgende rettede emisjonen mot Vale. Regjeringen anser deltagelse
i emisjonen som en investering egnet til å gi staten god avkastning
blant annet gjennom å styrke Hydros strategiske posisjon. Regjeringen
har meddelt Hydro at den er positiv til at staten deltar med sin
andel i den varslede fortrinnsrettsemisjonen, men med forbehold
om at Stortinget gir sitt samtykke og at statens eierandel i selskapet
i forbindelse med emisjonen mot Vale ikke skal gå under 34 pst.
Foruten spørsmål av finansiell og strategisk
forretningsmessig karakter reiser Hydros fremlegg problemstillinger
knyttet til statens fremtidige eierkontroll i selskapet. Så lenge
eierandelen overstiger 1/3 vil staten ha negativ kontroll over de
samme sentrale forhold som i dag. I lys av regjeringens eierskapspolitikk
og hensynet til å ha fleksibilitet til å kunne støtte opp under
eventuelle fremtidige industrielle løsninger er det regjeringens
vurdering at statens eierandel i Hydro på sikt bør økes opp mot
40 pst.
Det legges i proposisjonen frem forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta proratarisk i en
kapitalutvidelse på ca. 10 mrd. kroner i Hydro på visse vilkår.
Statens andel av emisjonen vil være ca. 4,4 mrd. kroner, avhengig
av emisjonens størrelse. Emisjonens størrelse vil bli endelig fastsatt
i prospektet som sendes aksjonærene før generalforsamling, og kan
påvirkes av endringer i valutakursen ettersom deler av oppgjøret
er i amerikanske dollar (USD). Det legges i proposisjonen også frem forslag
om at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å stemme
for en rettet egenkapitalutvidelse mot Vale som gjør at eksisterende aksjonærer
utvannes, slik at statens eierandel i Hydro reduseres til ca. 34,5
pst. Endelig, og i tråd med at staten ønsker å forbli en betydelig eier
i selskapet, legger regjeringen i proposisjonen frem forslag om
at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre
kjøp av aksjer i Hydro innenfor dagens fullmakt, slik at statens
eierandel over tid kan økes til 39,9 pst.
Regjeringen har i dag en fullmakt fra Stortinget til
å kjøpe seg opp til 51 pst. i Hydro.
Transaksjonen er godkjent av både Hydros og Vales
styrer, samt Hydros bedriftsforsamling. Gjennomføringen («closing»)
av transaksjonen er betinget av vanlige vilkår, inkludert godkjenning
fra Hydros generalforsamling av egenkapitalutvidelsene. Hydro vil
i denne sammenhengen avholde en ekstraordinær generalforsamling
etter at Stortinget har behandlet proposisjonen. Fortrinnsrettsemisjonen
og den rettede emisjonen mot Vale må vedtas av Hydros generalforsamling
med 2/3 flertall. Det er også andre betingelser som må være oppfylt
før transaksjonen kan gjennomføres, herunder at NAAC gir tilslutning
til eieroverdragelsen, at Vale får en styreplass i Hydro de to første
årene samt regulatoriske godkjennelser.
Folketrygdfondet, som eier 5,9 pst. av aksjene
i Hydro, har inngått avtale om å garantere for og delta med sin
pro rata eierandel i fortrinnsrettsemisjonen. De resterende aksjene
i emisjonen, utover statens pro rata andel, er garantert av Citi, DnB
NOR Markets og BNP Paribas, med vanlige betingelser herunder at
staten tegner sin andel.
Selskapet tar sikte på at ekstraordinær generalforsamling
kan avholdes i slutten av juni, og at fortrinnsrettsemisjonen kan
gjennomføres i første halvdel av juli. Transaksjonen er ventet gjennomført
i fjerde kvartal 2010.
Nærings- og handelsdepartementet har engasjert den
internasjonale investeringsbanken Credit Suisse (Europe) Limited
som finansiell rådgiver. Det er fra rådgivers side blitt gjennomført
analyser og verdivurderinger for å vurdere om prisen Hydro betaler
for eiendelene er rimelig, og for å vurdere om det er fornuftig
for staten å investere i Hydro gjennom deltakelse i emisjonen.
Nærings- og handelsdepartementet har i tillegg til
finansiell rådgivning også benyttet juridisk bistand fra Wiersholm,
Mellbye & Bech advokatfirma AS i arbeidet med å vurdere saken.
Departementet har vurdert ulike scenarioer for Hydros
videre utvikling. Blant disse er et alternativ der Hydro fokuserer
på organisk vekst, uten store oppkjøp eller avhendelser verken i produksjonen
av aluminium eller videreforedlingen. En hovedutfordring med et
slikt scenario kan være at Hydro får manglende kontroll over tilgangen
til råmaterialer samt at selskapet har manglende størrelse for å
oppnå stordriftsfordeler på linje med større konkurrenter.
Relativt til dette synes scenarioer der den
aktuelle transaksjonen inngår, som bedre strategiske valg. Hydro
styrker grunnlaget for sin aluminiumsproduksjon, noe som i sin tur
blant annet kan styrke grunnlaget for selskapets smelteverk i Norge
og i utlandet og for nye investeringer i blant annet Qatalum. Den
foreslåtte transaksjonen med Vale er trolig én av svært få realistiske
muligheter for å realisere slike scenarioer på kort og mellomlang
sikt. Det er departementets vurdering at Hydros oppkjøp av Vales
aluminiumsvirksomhet er godt strategisk begrunnet.
Den aktuelle transaksjonen er av en slik størrelse at
Hydro ikke kan gjennomføre den uten en egenkapitalutvidelse. En
stor grad av låneopptak kunne medført en nedgradering av Hydro fra
selskaper som vurderer selskapenes soliditet og gjeldsevne (selskapets
rating), hvilket kunne medføre betydelige kostnader for selskapet.Det er
departementets vurdering at proratarisk deltagelse i den foreslåtte
emisjonen, altså en ytterligere investering i Hydro på ca. 4,4 mrd.
kroner, under rimelige forutsetninger vil gi markedsmessig avkastning.
Departementet har vurdert konsekvenser av statens
innflytelse over viktige avgjørelser i Hydro ved at statens eierandel
reduseres til 34,5 pst. En statlig eierandel i Hydro på mer enn
1/3 sikrer staten negativ kontroll med beslutninger som krever to
tredelers flertall, herunder flytting av hovedkontor, utvidelse
av aksjekapital og vedtektsendring. En utvanning fra dagens nivå til
34,5 pst. endrer dermed ikke de formelle muligheter staten i dag
har for slik kontroll over disse viktige avgjørelsene.
Statens mulighet til å hindre beslutninger som krever
alminnelig flertall kan derimot svekkes. Dette er beslutninger som
godkjenning av årsregnskap, vedtak om utdeling av utbytte, samt valg
av medlemmer til styret og bedriftsforsamling. Med dagens eierandel
og slik fremmøtet vanligvis har vært på generalforsamlingene i Hydro,
har staten normalt hatt over 50 pst. av stemmene på generalforsamlingene.
Det blir mindre sannsynlig at staten har et slikt flertall dersom
eierandelen reduseres til ca. 34,5 pst. Dette kan tale for en høyere
eierandel på sikt. Det kan for øvrig også være hensiktsmessig med en
viss buffer i forhold til den nedre grensen for negativ kontroll
og tilbudsplikt på 1/3. Dette har blant annet sammenheng med at
dersom staten har en eierandel nær 1/3, kan dens mulighet til å gi
sin støtte til eventuelle nye investeringer der selskapet ønsker
å benytte aksjer som betaling, begrenses, dersom det også i fremtiden
er et mål å beholde negativ kontroll over viktige avgjørelser.
Departementet har også vurdert hvorvidt det
er akseptabelt for staten som eier at Vale får en eierandel på 22
pst. og eventuelt også plass i Hydros styre. Vale er et av verdens
største gruveselskaper med operasjoner i flere land. Konsernet er
i dag det største selskapet i Brasil, og et av de ti største selskapene
i Sør-Amerika, med over 100 000 ansatte. Departementet ser ikke
at det skulle foreligge særskilte forhold som skulle tilsi at staten
skulle motsette seg at Vale får en eierandel som foreslått, og at
det eventuelt også velges til Hydros styre en person foreslått av
Vale.
Hydro har orientert departementet om forhold knyttet
til samfunnsansvar tilknyttet de eiendeler de overtar, slik som
miljømessige hensyn, samarbeid med fagforeninger, landrettigheter
og dialog med lokalsamfunn. Etter selskapets vurdering representerer
disse forholdene ikke en betydelig risiko verken omdømmemessig eller finansielt.
Regjeringen mener staten som aksjonær i Hydro bør
gi sin tilslutning til den foreslåtte transaksjonen, gjennom å stemme
for de aktuelle emisjonene på generalforsamlingen og gjennom å delta
i fortrinnsrettsemisjonen med sin pro rata andel. Regjeringen anser
slik deltagelse som en investering egnet til å gi staten god avkastning.
Statlig deltakelse i kapitalforhøyelsen i Norsk Hydro
ASA foreslås bevilget på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 Aksjer. Kjøp av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering.
Dette finansieres ved låneopptak eller trekk på statens konto i
Norges Bank. Renter knyttet til finansieringen av kjøpet og utbytter fra
selskapet vil bli utgifts- og inntektsført i de årlige budsjettene
på vanlig måte. Nærings- og handelsdepartementet forventer en markedsmessig
avkastning på investeringen i Norsk Hydro ASA. Deltagelsen i kapitalforhøyelsen
vil ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.
Regjeringens tilslutning gis med forbehold om
at Stortinget gir sitt samtykke og at statens eierandel i selskapet
skal være minimum 34 pst. etter at transaksjonen mot Vale er gjennomført.
Det forutsettes videre at emisjonsvilkårene er akseptable og markedsmessige
og at det ikke fremkommer ny vesentlig informasjon frem mot ekstraordinær
generalforsamling.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til proposisjonen
hvor det fremmes forslag om at Nærings- og handelsdepartementet
gis fullmakt til å delta proratarisk i en kapitalutvidelse på ca.
10 mrd. kroner i Norsk Hydro ASA (Hydro) på visse vilkår. Det legges i
proposisjonen videre frem forslag om at Nærings- og handelsdepartementet
gis fullmakt til å stemme for en rettet egenkapitalutvidelse mot
Vale S.A. (Vale) som gjør at eksisterende aksjonærer utvannes, slik
at statens eierandel i Hydro reduseres til ca. 34,5 pst, likeledes
at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å utgiftsføre
kjøp av aksjer i Hydro innenfor dagens fullmakt, slik at statens
eierandel over tid kan økes til 39,9 pst.
Komiteen viser til St.meld. nr.
13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap samt Innst. S. nr. 163
(2006–2007). Der fremkommer det at selskapet er kategorisert som
et selskap der staten har forretningsmessige mål med eierskapet.
Dokumentet Regjeringens eierpolitikk, som beskriver målesettingen
med statens eierskap i Norsk Hydro ASA etter fisjonen av olje- og
gassvirksomheten til Statoil ASA, sier følgende:
«Norsk Hydro ASA er et av Norges største industriselskap
og en stor aktør i aluminiumsmarkedet. Regjeringen mener staten
bør ha en høy eierandel i Norsk Hydro ASA for å sikre industriell
kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.
I tillegg er det et selvstendig mål å bidra til økonomisk lønnsom
videreforedling i Norge. Det er også viktig å opprettholde hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge»
Komiteen vil vektlegge at det
er et mål at Hydro opprettholder og utvikler sin industrielle posisjon
innenfor produksjon av energi og aluminium. Komiteen er
av den formening at Hydro på denne bakgrunn bør inneha en internasjonal
posisjon av betydning. Komiteen har merket seg at
den foreslåtte kapitalforhøyelsen med en påfølgende realisering
av den undertegnede kjøpsavtalen med Vale imøtekommer dette. Komiteen vil
særskilt fremheve den industrielle betydningen av at Hydro gjennom
oppkjøpet sikrer / får kontroll på råvaresituasjonen, noe som også
kan styrke grunnlaget for selskapets videre virksomhet i Norge.
Komiteen viser til
at Hydro har vært et sentralt industriselskap gjennom industrialiseringen
av Norge og har gjennom dette også en sterk nasjonal betydning. Komiteen konstaterer
at selskapet har en aktiv ekspansjonsstrategi innenfor produksjon
av aluminium, og vektlegger dette som positivt.
Komiteen vil understreke betydningen
av at selskapet utvikler og ivaretar sin aktivitet i Norge.
Komiteen viser til at aluminium,
med sine egenskaper, er et metall som det etter selskapets egne
vurderinger er grunn til å tro at markedet kommer til å etterspørre
i større omfang i tiden framover. Ved bruk av aluminium innenfor
nye anvendelsesområder kan dette bety bedre og mer miljøriktige
løsninger og konstruksjoner innenfor en rekke områder.
Komiteen har merket seg at den
internasjonale konkurransen om bauksitt som råstoff til aluminiumsproduksjon
har vært økende. Komiteen har videre merket seg at
Hydro har hatt en råvaresituasjon som etter selskapets egne vurderinger
ikke er tilfredsstillende, og at en overtakelse av aluminiumsvirksomhet
fra Vale vil gi en tilfredsstillende råvaresituasjon. Komiteen mener
det vil være av stor betydning for selskapets videre utvikling at
det er god kontroll i alle deler av verdikjeden, herunder en tilfredsstillende
råvaresituasjon.
Komiteen mener hensynet til klimautfordringene
tilsier at den tradisjonelle industrien globalt må redusere CO2-fotavtrykket
i sluttproduktet. Komiteen mener aluminium produsert
på fornybare energikilder og optimale produksjonslinjer vil ha fortrinn
i årene fremover. Komiteen mener derfor det er en
styrke at Hydro innehar en posisjon også innenfor fornybar energiproduksjon.
Komiteen har merket
seg at oppgjøret gjennomføres etter omfattende transaksjoner gjengitt i
proposisjonen. Komiteen merker seg videre at transaksjonene
er godkjent av Hydros og Vales styrer samt Hydros bedriftsforsamling. Komiteen har
ingen innvendinger til den finansieringsmodell som er foreslått
for oppkjøpet.
Komiteen har merket
seg at statens eierandel i forbindelse med oppkjøpet og den foreslåtte
finansieringsmodellen reduseres fra 43,82 pst. til ca. 34,5 pst.
Likeledes får Vale en aksjepost på 22 pst. Vales eierandel kan ikke,
gjennom avtale, overstige 22 pst. med mindre Hydro og Vale er enige
om dette.
Komiteen mener at en redusert
eierposisjon kan aksepteres og må ses i sammenheng med at selskapets
industrielle mulighet styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til proposisjonen hvor regjeringen ber om fullmakt til at Nærings-
og handelsdepartementet over tid kan øke statens eierandel i Norsk
Hydro ASA til 39,9 pst. og slutter seg til dette.
Komiteen har merket
seg at statens eierskap og eierposisjon i Hydro har basis i forretningsmessige
mål og nasjonal forankring av hovedkontor. Komiteen er
enig i dette og vil derfor understreke at statens eierskap i Hydro
må sikre, som minimum, negativt flertall.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil videre
vise til at en styrket eierposisjon utover 34,5 pst. vil styrke
handlingsrommet dersom det eventuelt skulle foretas ytterligere
industrielle disponeringer i selskapet i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre samtykker ikke til å gi Nærings- og handelsdepartementet
budsjettfullmakt til, over tid, å kunne kjøpe seg opp og ved dette
øke statens eierandel i Norsk Hydro ASA til 39,9 pst. Disse
medlemmer ser det som positivt at det åpnes for flere private
aktører på eiersiden som kan være med å styrke selskapets kompetanse
samt bidra til å videreutvikle selskapets strategier for virksomheten.
Ved å beholde en eierandel over 34 pst., vil dette være tilstrekkelig
for å kunne ivareta norske interesser gjennom negativt flertall.
Dette gjelder i viktige saker som hovedkontorplassering samt andre vedtak
som krever 2/3 flertall.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot forslag til tilråding romertall IV og V.
Disse medlemmer mener det nå
er en riktig anledning til å redusere det tunge statlige eierskapet
i Norsk Hydro. En redusert statlig eierposisjon vil gjøre selskapet
mer attraktivt for private investorer. Transaksjonen med Vale viser
nettopp at betydelige internasjonale aktører finner et selskap med
redusert statlig eierposisjon fremtidig interessant.
Komiteen viser til
proposisjonen hvor selskapets strategi fremkommer. Komiteen har
ingen direkte merknader til denne. Komiteen vil allikevel
legge vekt på den betydning Hydro har i nasjonal sammenheng. Fornyelse
og utvikling av produksjonslinjer nasjonalt vil være av betydning
for selskapets naturlige nasjonale tilknytning over tid. Komiteen forventer
derfor at selskapet vektlegger dette området i sin tilnærming til
fastsatt strategi.
Komiteen vil også vektlegge betydningen
av at oppkjøpet ikke medfører en svekket etablering og/eller utvikling
av strategisk beslutningskompetanse i Norge.
Komiteen viser til at Norsk Hydro
gjennom sin svært lange virksomhet i Norge har vist at selskapet
prioriterer og har hatt strategier på å benytte norsk energi og
norske ressurser til produksjon og videreforedling her i landet.
Gjennom slike strategier og gjennom et delvis statlig eierskap har
selskapet vært et av flaggskipene i norsk industri.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke
at selskapets investeringsbeslutninger med hensyn til produksjon
og utvikling i vårt land eller i utlandet alltid vil være avhengig
av de rammevilkår selskapet må arbeide under i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Hydros utbyttepolitikk
er gjengitt i proposisjonen og baseres på selskapets årsrapport
hvor det blant annet står følgende:
«Den nåværende utbyttepolitikk i Hydro er at utbytte
til våre aksjonærer skal utgjøre om lag 30 pst. av selskapets nettoresultat
over tid.»
Flertallet legger til grunn at
denne vurderingen ikke endres gjennom oppkjøpet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at det er selskapets styre som
til enhver tid er ansvarlig for utbyttepolitikken og forslag til
årlig utbytte, og at det er et flertall av aksjonærene i generalforsamlingen
som vedtar utbyttene.
Komiteen anser samlet
sett oppkjøpet som en særdeles viktig og godt begrunnet strategisk industriell
posisjonering av selskapet.
Komiteen forventer at selskapet
har et særskilt fokus knyttet til det samfunnsansvar som påhviler
selskapet, herunder miljøhensyn, etikk, samarbeid med fagforeninger
og arbeidstakerrettigheter. Ved uttak av naturressurser er det spesielt
viktig å ha fokus på miljøkonsekvenser. Komiteen vil
også legge til grunn at selskapet fortsatt har et sterkt fokus på utvikling
av miljøteknologi og nye produksjonsmuligheter.
Komiteens tilråding I, II og III fremmes av
en samlet komité. Komiteens tilråding IV og V fremmes av en samlet
komité, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
fatte følgende
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
950 | | Forvaltning av
statlig eierskap | |
| 96 | Aksjer, forhøyes med | 4 400 000 000 |
| | fra kr 582 700 000 til kr 4
982 700 000 | |
II
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig
eierskap, post 96 Aksjer, som følge av mindre endringer i endelig
fastsatt emisjonsbeløp.
III
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
får fullmakt til på generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA å stemme
for styrets forslag om en rettet emisjon mot Vale S.A. slik at statens
eierandel reduseres ned til ca. 34,5 pst. som redegjort for i Prop.
131 S (2010–2011).
IV
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
kan kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA slik at statens eierandel over
tid økes til 39,9 pst.
V
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i statsbudsjettet for 2010 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk
Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 96 Aksjer.
Oslo, i næringskomiteen, den 15. juni 2010
Terje Aasland |
leder og ordfører |