Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til den fremlagte Prop. 1 S (2010–2011) om statsbudsjettet
for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartienes justispolitikk skal bidra til mer trygghet,
mindre kriminalitet og god rettssikkerhet i Norge. For å nå disse
målene har flertallet satset kraftfullt på politiet,
domstolene og kriminalomsorgen de siste fem årene. Flertallet mener
at man nå ser positive resultater av en aktiv, helhetlig justispolitikk
med mer politikraft, færre lovbrudd, flere fengselsplasser, kortere
soningskø og et mer effektivt domstolsapparat.
Flertallet mener at
for å bekjempe kriminalitet, må forebyggende tiltak og reaksjoner
på kriminalitet henge sammen. Flertallet fører en differensiert
kriminalpolitikk, som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle
og mot miljø- og økonomisk kriminalitet, og som har gode og effektive
rehabiliteringstilbud for de straffede for å sikre en god tilbakeføring
til samfunnet og forhindre at de begår ny kriminalitet.
Flertallet mener at
regjeringen med budsjettforslaget for 2011 tar enda et skritt mot
et tryggere samfunn. Politiet og påtalemyndigheten vil i 2011 fortsette
å få flere årsverk og en budsjettvekst på om lag 547 mill. kroner,
slik at flere lovbrudd kan oppklares. Flertallet viser
til at politibudsjettet er økt med om lag 2,85 mrd. kroner i perioden
2006–2010. Regjeringen sørget for tidenes budsjettløft for politiet
i 2010 med 1,3 mrd. kroner. De økte bevilgningene har gitt økt politikraft,
som igjen har ført til en høyere oppklaringsprosent. Flertallet viser
til at oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt fra 36,6 pst.
i 2006 til 40,1 pst. i første halvår 2010. Flertallet viser
til at opptakene til Politihøgskolen var på 240 studenter i 2002
og 2003, da dagens opposisjonspartier vedtok statsbudsjettene, mens
opptaket i 2010 og 2011 er på 720 studenter. Disse rekordopptakene
vil bidra til en økt politikraft også i framtida.
Flertallet er svært
tilfreds med at regjeringen vil fortsette styrkingen av innsatsen
mot voldtekt og seksuelle overgrep og jobbe målrettet for å hindre
vold i nære relasjoner, som spesielt rammer kvinner og barn. Flertallet viser
til at som ledd i arbeidet med grov utnyttelse av mennesker, arbeider
regjeringen med en handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel.
Flertallet er meget tilfreds
med at regjeringen har etablert sju barnehus over hele landet, blant annet
for å bedre hjelpetilbudet til barn som lever med vold i familien.
Tanken bak barnehusene er at barn som utsettes for vold og seksuelle
overgrep, skal sikres hjelp, omsorg og behandling samlokalisert
på ett sted.
Flertallet vil også
i 2011 bygge ut mer kapasitet i kriminalomsorgen og ansette flere fengselsbe-tjenter
for å holde soningskøen kort og for å håndtere økt bruk av varetekt. Flertallet viser
til at i perioden 2006–2010 har bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen
økt med om lag 1,95 mrd. kroner. I samme periode er soningskapasiteten
økt med om lag 800 plasser, og soningskøen er nå tilnærmet avviklet.
Flertallet vil også
i 2011 styrke domstolene slik at de kan behandle flere saker og
holde saksbehandlingstiden nede. I perioden 2006–2010 er bevilgningen
til domstolene og konfliktrådene økt med om lag 175 mill. kroner.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å sikre et godt rettshjelpstilbud, slik at de som har rett også
skal ha muligheten til å få rett. Flertallet viser
til at regjeringen i 2009 la fram St.meld. nr. 26 (2008–2009) Om
offentlig rettshjelp. Flertallet støtter regjeringens
arbeid for å utvide den offentlige rettshjelpsordningen, både med
tanke på flere saksområder og graderte egenandeler for å sikre at
flere blir omfattet av ordningen.
Flertallet vil vise til den gode
jobben konflikt-rådene gjør for å bidra til at konflikter løses
på konstruktive måter i stedet for å bli brakt inn for domstolene,
noe som også bidrar til å forebygge at unge kommer tidlig inn på
en kriminell løpebane. Flertallet viser til Innst.
2 S (2010–2011) der konflikt-rådene styrkes med 2,6 mill. kroner.
Flertallet mener aktørene
innen redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap gjør en meget
viktig jobb for samfunnet og vil styrke deres budsjetter i 2011.
Flertallet er tilfreds
med at regjeringen er aktiv på den internasjonale arenaen for å
styrke det internasjonale justissamarbeid. Flertallet er meget
tilfreds med at regjeringen har inngått en avtale med Romania om
soningsoverføring og at regjeringen jobber med å inngå flere slike
avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at trygghet for liv og eiendom er grunnsteinen i velferdsstaten
og basis for den enkelte borgers velferd. Derfor er disse
medlemmer svært opptatte av å ha en velfungerende straffesakskjede
basert på en aktiv og sterk justispolitikk.
Disse medlemmer vil innføre en
generell nullvisjon i politiet. Etaten må settes ressursmessig i
stand til å være til stede og slå ned på all type kriminalitet.
Dersom politiet slår ned på tagging, forsøpling, hærverk og liknende, unngår
man at «småkriminelle» utvikler et mer alvorlig forbrytermønster.
Man har sett at dersom de mindre lovbrudd møter en reaksjon, hindrer
man større lovbrudd. Ved å slå ned på slike lovbrudd sender man
ut forebyggende signaler som virker preventivt også overfor andre.
Disse medlemmer viser til at
politiet har vært preget av nedbemanninger det siste året. I tillegg står
85 nyutdannede uten jobb. Dette er en skandale all den tid justisministeren
har lovet studentene jobb etter endt utdanning. I tillegg gjør dette faktum
det meningsløst å satse på økt opptak ved Politihøgskolen, så lenge
studentene utdannes til arbeidsløshet.
Disse medlemmer vil påpeke at
de stillingene som har vært tilført politietaten de siste årene ikke
har vært ledsaget av driftsmidler. Dette har i sin tur spist opp
handlingsrommet den enkelte politimester har hatt til å disponere
sine ressurser best mulig i forhold til kriminalitetsutfordringen.
Disse medlemmer viser til at
politiet er inne i en opprustningsfase for å nå et stillingstall
som tilsvarer 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. Dette målet er
det tverrpolitisk enighet om. Etter disse medlemmers syn
vil man imidlertid mislykkes i denne målsettingen så lenge man tilfører
stillinger med den ene hånden og slanker driftsbudsjettet med den
andre slik at stillinger forsvinner.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å bevilge 310 mill. kroner ekstra til
politiets driftsbudsjett, hvorav 90 mill. kroner til Oslo.
Disse medlemmer mener man må
sette i verk en større offensiv for å ansette sivile til å ta seg av
de oppgaver som ikke er avhengig av 3-årig politiutdannelse. Et
slikt tiltak vil få flere tjenestemenn ut i operativ tjeneste på
kort tid. Disse medlemmer viser til at arrestforvaring,
fangetransport og vakthold i domstolene ikke er oppgaver operativt
politipersonell bør ta seg av. Videre kan sivilt ansatte forestå
utstedelse av pass, våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver som
er tillagt politiet. Det bør også komme en debatt om hvor vidt alle
etterforskere trenger å ha gjennomført 3-årig politiutdanning, eller
om man kan rekruttere fra andre profesjoner og således utnytte kompetanse
som allerede eksisterer. Disse medlemmer hilser således regjeringens
signaler i denne retningen velkomne.
Disse medlemmer mener også man
bør se på strukturen i politietaten på nytt. Politireformen har
gitt negative resultater, og man må derfor tenke nytt for å heve
kompetansen i de enkelte distrikter samtidig som man oppnår økt
synlighet og tilstedeværelse ute. Disse medlemmer ser
at regjeringen har tatt til orde for en slik vurdering også og hilser
dette velkommen.
Etter disse medlemmers oppfatning
må man ned mot 5–10 landsdelsregioner i stedet for dagens 27 politidistrikter.
Med dagens teknologi er det også rom for å kutte kraftig på antallet
operasjonssentraler.
Disse medlemmer vil også fremheve
betydningen av en aktiv seniorpolitikk. Økt fokus på kompensasjonsordninger
som gjør at eldre tjenestemenn anser det attraktivt å stå i tjeneste
lenger, vil føre til at etaten kan gjøre videre nytte av seniorenes
kompetanse og lange erfaring. I tillegg til at nyutdannede kan dra
veksler på de eldres erfaringer, vil en slik satsing bidra til økt bemanningsnivå.
Disse medlemmer mener at godt
og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer, er viktige for en moderne
politietat. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
nok en gang har oversett etterslepet politiet har på dette området.
Det fremlagte budsjettforslaget gir ikke rom for investeringer,
noe etaten er avhengig av for å stå sterkt rustet i kampen mot kriminalitet.
Videre viser disse medlemmer til at regjeringen i
år dro inn 180 mill. kroner av driftsbudsjettet til IKT-investeringer.
Det er varslet at 250 mill. kroner kommer til å bli dratt inn til
neste år. Et slikt grep er svært uheldig for den generelle kriminalitetsbekjempelsen,
og slike investeringer burde derfor undergis særskilt finansiering.
Videre vil disse medlemmer vise
til at investeringen i IKT på 250 mill. kroner ikke er nevnt i budsjettproposisjonen
som er fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer mener
Stortinget bør få seg forelagt så vidt store endringer i rammevilkårene
fra politietaten for å kunne ta stilling til dette. Denne saken
viser på nytt maktarroganse fra regjeringen.
På denne bakgrunn oppretter disse medlemmer i
sitt alternative budsjett et eget investeringsbudsjett på 270 mill.
kroner i politiet, hvorav 40 mill. kroner er forbeholdt Oslo.
Disse medlemmer innser den spesielle
situasjonen politiet i Oslo opplever som landets hovedstad. I tillegg
til sine vanlige oppgaver skal denne delen av etaten forestå vakthold
ved internasjonale arrangementer, livvakttjeneste osv. Dette krever
forholdsmessig mer ressurser enn i andre politidistrikt. I tillegg
har Oslo et forholdsmessig stort antall innbyggere med innvandrerbakgrunn,
noe som kan tilsi høyere nivå på kriminaliteten med basis i integreringsproblemer. Disse
medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett å
bevilge 90 mill. kroner ekstra til drift av Oslo politidistrikt.
Disse medlemmer viser til at
politiet har behov for et nytt treningssenter som er tilpasset en moderne
politietat og som tar hensyn til dagens politimessige utfordringer.
Et slikt treningssenter bør også huse politiets spesialtropper som
i dag har en utilfredsstillende plassering.
Disse medlemmer finner det naturlig
at også Politihøgskolen flytter inn i det nye treningssenteret for
politiet for således å ha bedre plass og mer profesjonelle treningsfasiliteter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen intensivere prosessen
med felles lokalisering for politiets spesialtjenester, helikoptertjenesten
og Politihøgskolen i Oslo-området.»
Disse medlemmer mener at den
styrkingen regjeringen har gjort på budsjettet til kriminalomsorgen
gir tilsynelatende ingen økning på driftsbudsjettet. Disse
medlemmer viser til kriminalomsorgens behov for et løft
til drift. Dette for å opprettholde forsvarlig sikkerhetsnivå og
kunne tilby et godt faglig innhold i soningen for de innsatte. Skal
man få en rehabiliterende effekt av fengselsoppholdet, fordrer dette
at kriminalomsorgen har tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Disse
medlemmer viser spesielt til at soningskøen nå har gått
opp igjen og teller over 600 domfelte. Dette viser at justisministerens
skryt over fjerning av køen ikke er annet enn tomme ord. Det er
også av stor betydning å ta tak i det enorme vedlikeholdsetterslepet
i bygningsmassen til fengslene.
Disse medlemmer ser den store
og viktige innsatsen frivillige organisasjoner, som WayBack, Retretten
og Røde Kors, gjør for de innsatte ved løslatelse. De tiltak som
settes i verk for å hjelpe tidligere kriminelle, er avgjørende for
at disse skal få et normalt liv og kunne delta i samfunnet igjen. Disse
medlemmer ønsker derfor i sitt alternative budsjett å styrke
organisasjonenes bevilgning med 5 mill. kroner.
Hjemmesoning er et tiltak disse medlemmer er
svært kritiske til. Dette er en form for klassejustis da det ikke
legges til rette for soning under denne ordningen for de svakeste
i samfunnet – de som står uten hjem og jobb. I tillegg mener disse
medlemmer at hjemmesoning fremstår som en lett form for
husarrest, noe som støter an mot ofres og pårørendes rettsoppfatning. Disse medlemmer er
kritiske til at regjeringen øker sin satsing med å gjøre soning
mer lettvint for de kriminelle. Videre viser disse medlemmer til at
elektronisk soning var et prøveprosjekt. Dette videreføres og utvides
av regjeringen uten at Stortinget har sett noen evaluering. Dette
er kritikkverdig.
Disse medlemmer mener at ulike
naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer
i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking,
og brannslangene er morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008) fremgår
det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162
mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at regjeringen
ikke vil følge opp dette. Tillitsvalgte i Sivilforsvaret mener investeringene
kan gjøres over 2 år. Disse medlemmer vil bevilge
70 mill. kroner i sitt alternative budsjett til investering i nytt
utstyr til Sivilforsvaret. Norge er avhengig av et sterkt og moderne
Sivilforsvar når naturkatastrofer inntreffer.
For disse medlemmer er det viktig
å ha omsorg for dem som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer viser til at man en rekke ganger har fremmet forslag
om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer foreslår
også i år i sitt alternative budsjett å bevilge 2 mill. kroner for
å opprette et ombud for kriminalitetens ofre og deres pårørende.
Disse medlemmer er opptatte av
at man har en levende og sterk redningstjeneste. Dette er viktig
blant annet for å trygge sikkerheten til dem som har sitt virke
på sjøen. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill.
kroner i sitt alternative budsjett til redningstjenesten utover
det som er bevilget fra regjeringen.
Disse medlemmer er bekymret for
at stadig økende tolkeutgifter lammer viktig politiarbeid. På grunn
av et økende antall innvandrere i Norge, er det behov for ekstrabevilgninger
til tolketjenester. Disse medlemmer er ikke sikre
på at regjeringen i tilstrekkelig grad tar dette innover seg.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det også av stor betydning å sikre tilstrekkelig bevilgning for
å få det nye DNA-prosjektet opp å gå. Av disse grunner viser disse
medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor
det bevilges 5 mill. kroner ekstra til spesielle straffesaksutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 5
settes til 20 370 136 000 kroner, som er en økning på 290 000 000
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har en politikk for et tryggere samfunn. Trygghet er et grunnleggende
velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. De trygge
lokalsamfunnene skapes der innbyggerne møtes. Høyre har stor tro på
at samspillet mellom frivillige lag og organisasjoner, skoler, barnehager,
lokale folkevalgte, kommunenes administrasjon og politiet virker kriminalitetsforebyggende.
Dette gjør at det kan utvikles en trygghet i befolkningen som politiet ikke
kan skape alene. Politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens
trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og kompetent politi er helt
avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi
gir grobunn for kriminalitet. Disse medlemmer godtar
ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne
til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle
blir tatt, blir mindre og sannsynligheten for kriminalitet øker. Disse medlemmer viser
til at Høyre har fremmet en lang rekke representantforslag som i
sum viser hvordan Høyre fører en helhetlig justispolitikk.
Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke
politiets driftsbudsjett med totalt 300 mill. kroner. Slik ville
Høyre sikret at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke måtte
gå på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske
og påtale kriminalitet. Som hovedstad har Oslo kriminalitetsutfordringer
som resten av landet i liten grad møter. Høyre foreslo derfor å
avsette 80 mill. kroner til Oslo politidistrikt i sitt alternative
statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen
som startet under sentrum/Høyre-regjeringen, og er videreført av
dagens regjering. En kan miste den historiske muligheten en nå har til
å få et massivt løft i antallet ansatte i politiet hvis ikke politiet
har driftsbudsjetter som gjør det mulig å ansette de nyutdannede
i politiet. Disse medlemmer frykter en stor overgang fra
politiet til andre yrker som et resultat av dagens underbudsjettering
av politiet. Disse medlemmer vil understreke at opptaket
til Politihøgskolen og KRUS står i en særstilling i justissektoren.
Ettersom det er politisk bestemt hvor mange studenter som skal tas
opp til hvert studium, er det også et klart politisk ansvar å legge
til rette for at det er midler i relevante etater til fortløpende
å ansette de nyutdannede. Utviklingen den senere tiden har dessverre
vist at dette ikke er tilfellet i politiet. Disse medlemmer viser
til at Høyre har et mål om en massiv økning i politikraften i Norge
frem mot 2015, med totalt 2 000 nye polititjenestemenn. Dette krever
klare politiske prioriteringer, og er gjennomførbart hvis viljen
til å bevilge midler er tilstede.
Disse medlemmer viser til det
akutte behovet for å oppgradere politiets IKT-systemer, et behov
som har vært kjent i lang tid. Regjeringen har allikevel bevisst
valgt å utsette de nødvendige oppgraderingene. I kontroll- og konstitusjonskomiteens
høring om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot
organisert kriminalitet, Dokument 3:10 (2009–2010), uttalte politidirektøren
at det fra politiets side har vært et sterkt ønske om å prioritere
IKT-oppgraderinger fra 2006, men at dette ikke har blitt godkjent
fra politisk ledelse i Justisdepartementet. Til tross for denne
klare anbefalingen fra politiet selv, er det ikke i regjeringens
fremlagte statsbudsjett, ei heller i statsbudsjettet for 2010, klare angivelser
av hvilken kostnad IKT-investeringene vil medføre for politiet.
Det er utilfredsstillende for Stortingets budsjettarbeid at så omfattende
kostnader ikke synliggjøres. I tiden etter at statsbudsjettet ble
lagt frem har det fremkommet at regjeringen forventer at anslagsvis 250
mill. kroner vil holdes tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter
for å finansiere den delen av IKT-oppgraderingen som skal gjennomføres
i 2011.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i lang tid har lagt vekt på balanse i straffesakskjeden i
sine alternative statsbudsjett. Midlene til politi og påtalemyndighet,
domstolene, kriminalomsorgen og forebyggende arbeid må være tilpasset
de stadig nye utfordringene sektorene møter.
Disse medlemmer vil
understreke behovet for rask og rettssikker analyse av DNA-prøver fra
åsteder for kriminalitet. Ved en hurtig avklaring om DNA-prøvene
tilhører personer i DNA-registeret, vil politiet kunne arbeide mer
effektivt og målrettet enn i dag. Både for ofrene for kriminalitet,
mistenkte og siktede har redusert analysetid og økt kvalitet stor
betydning.
Disse medlemmer viser til at
det er mulig å redusere saksbehandlingstiden og øke rettssikkerheten
ved også å la delvis privateide akkrediterte analysebyråer bistå
med analysene av DNA-prøver.
Disse medlemmer understreker
at det norske rettsvesen nyter stor respekt, og det har både autoritet
og tillit. Dette er i seg selv med på å skape trygghet og forutsigbarhet
i samfunnet. Takket være solid fagkompetanse, god vurderingsevne og
myndig rettsutøvelse, har domstolene gjennom svært lang tid befestet
denne posisjonen.
Disse medlemmer minner om at
rettsvesenets solide posisjon ikke kan tas som en selvfølge. Disse
medlemmer ser betydningen av å legge til rette for at store
og små domstoler landet rundt skal ha en ressurssituasjon som gjør det
mulig for dem å utføre sitt viktige arbeid på en effektiv og god
måte.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig med investering i ny teknologi og nødvendig oppgradering
av bygningsmassen for å legge til rette for en rask, forsvarlig
og effektiv gjennomføring av rettsprosessene. Kort tid fra oppklaring til
rettssak og eventuell soning styrker rettssikkerheten og letter
rehabiliteringen.
Disse medlemmer merker seg at
Høyesteretts avgjørelse om at det stilles krav til begrunnelse fra
lagmannsretten når anker nektes fremmet, vil ha betydelige konsekvenser. Disse
medlemmer legger til grunn at departementet raskt foretar
de nødvendige juridiske og økonomiske vurderinger og justeringer
i forlengelsen av denne avgjørelsen, og forelegger dette for Stortinget.
Disse medlemmer vil på samme
måte legge til grunn at Stortinget raskt informeres om når den nye
straffeloven trer i kraft, og de økonomiske konsekvensene av dette.
Denne loven møter dagens kriminalitetsutfordringer på en bedre måte
enn gjeldende straffelov av 1902. Videre legger den nye straffeloven
opp til et straffenivå som et samlet storting stiller seg bak.
Disse medlemmer merker seg Domstoladministrasjonens
uttalelse om at det foreslåtte statsbudsjettet for 2011 ikke dekker
det behovet domstolene har. Det er særlig IKT-utfordringene i domstolene
det da pekes på. Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen følger opp dette, og starter en prosess for oppgradering
av infrastruktur og saksbehandlingssystemene for alle domstolene.
Disse medlemmer viser til at
Domstoladministrasjonen tidligere har beregnet kostnadene ved å
installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler til 45 mill.
kroner. Disse medlemmer ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en beregning av
dette og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr
i landets domstoler.
Disse medlemmer mener
at Kriminalomsorgen må utformes slik at hensynet til bevaring av samfunnets
trygghet på en god måte kan tilpasses den straffereaksjon som den
innsatte er ilagt. For at innsatte skal kunne tilbakeføres til et
liv uten kriminalitet etter endt soning, legger disse medlemmer stor
vekt på at soningshverdagen tilrettelegges for arbeid, arbeidstrening,
skolegang eller andre meningsfylte aktiviteter. Det er sentralt
at Kriminalomsorgen bemannes ut fra de utfordringer etaten møter
ved endret innsattsammensetning, økte språkbarrierer og det til
enhver tid gjeldende trusselnivået. Etter disse medlemmers oppfatning
er innsatsen fra de ansatte i Kriminalomsorgen av avgjørende betydning for
vellykket straffegjennomføring og tilbakeføring.
Disse medlemmer fremhever
det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør med tilbakeføring
av tidligere innsatte til samfunnet. For mange av de løslattes evne
til å tilpasse seg livet etter soning, er det av stor betydning
at de har mulighet til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen
som alternativ til sitt kriminelle nettverk. Disse medlemmer har
tro på at konfliktrådene spiller en viktig rolle i det forebyggende
arbeidet og har en konfliktreduserende effekt i mange situasjoner. Disse
medlemmer viser til at Høyre for 2010 foreslo en dobling
av bevilgningene til frivillige organisasjoner, og sitt alternative
statsbudsjett for 2011 foreslo en vesentlig økning sammenlignet
med regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser
til at et stort antall barn i Norge hvert år blir utsatt for grove
seksuelle overgrep. Et betydelig antall blir i tillegg utsatt for,
eller er vitne til, vold og overgrep. Både forebyggingsstrategier
og etablering av behandlingstilbud krever målrettede tiltak. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil arbeide for at obligatorisk dødsstedsundersøkelse
blir innført, slik det er foreslått i Dokument nr. 8:85 (2008–2009),
Innst. S. nr. 309 (2008–2009). Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene ved behandlingen støttet innføringen av
en frivillig dødsstedsundersøkelse, og etterforskningsplikt ved
plutselige og uventede barnedødsfall. Disse medlemmer imøteser
at regjeringspartiene også støtter innføringen av en obligatorisk dødsstedsundersøkelse,
slik at barns rettssikkerhet kan styrkes ytterligere.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres forslag om etablering av et senter for tverrfaglig og
helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via
digitale medier, Dokument 8:57 S (2009–2010), Innst. 217 S (2009–2010). Disse
medlemmer mener det er viktig at arbeidet for å bekjempe
overgrep mot barn føres så bredt som mulig. Disse medlemmer viser
til mindretallsmerknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet ved behandlingen
av representantforsalget, hvor det står:
«(…) det er politiets oppgave å drive etterretning,
etterforskning og identifisering av ofre, men for at barn skal få
beskyttelse mot misbruk, må det være et forpliktende, tverrfaglig
samarbeid der hjelpeapparat og andre instanser kobles inn. Disse
medlemmer viser til at Norge mangler en nasjonal politikk og en
samordnet innsats for å møte utfordringene knyttet til overgrep
mot barn via digitale medier og menneskehandel. De eksisterende
strategiene er for fragmenterte (Datatilsynet, Medietilsynet, Barneombudet, Redd
Barna mv.) og ikke forankret politisk gjennom en helhetlig tilnærming,
og er uten et klart fokus på å forebygge utnytting og overgrep. Disse
medlemmer mener at det er nødvendig å opprette et helhetlig og tverrfaglig
nasjonalt senter for bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot
barn etter modell av det britiske CEOP-senteret. Disse medlemmer
har merket seg at kombinasjonen av operativt politiarbeid, etterretning
og offeridentifisering samordnet med kriminalitetsforebyggende strategier
og utadrettet kommunikasjon fungerer godt i regi av CEOP.»
Disse medlemmer viser
til at landets krisesentre er viktige for voldsutsatte kvinner og menn. Disse
medlemmer viser til at Høyre ønsker å avvente innlemmingen
av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene, til finansieringen
og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009)
er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene
er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet
er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren og mange
krisesentre er ikke i havn med dette enda. I tillegg varsler mange
krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse
medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet
til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter. Disse
medlemmer viser til at ordningen med 20 pst. kommunal finansiering og
80 pst. statlig finansiering imidlertid er vedtatt videreført for
enkelte andre tilbud for voldtektsutsatte, eksempelvis for DIXI
ressurssenter i Oslo, jf. rundskriv Q22/2010. Disse medlemmer er
imidlertid kjent med at DIXI ressurssenter i Oslo har fått mindre
enn 80 pst. i 2010 på tross av at Oslo kommune har finansiert senteret
med 20 pst. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
sørger for at rundskriv Q22/2010 følges i 2011 slik at overgrepssentrene sikres
en stabil finansiering.
Disse medlemmer viser
til at ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært
behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har
smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.meld.
nr. 22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har behov for investeringer
i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen i statsbudsjettet ikke har konkretisert når leveringen
av nye uniformer til de tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal ferdigstilles. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2011,
som innebærer at dette budsjettkapitlet ville ha blitt styrket med
15 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og
beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser,
og en viktig aktør i den norske redningstjenesten.
Disse medlemmer vil
igjen fremheve at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer
er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer vil påpeke at det innen justissektoren er store innsparings-
og effektiviseringspotensial. Drift og vedlikehold av bygningsmasse
og materiell utgjør store kostnader for de enkelte politidistriktene.
Det må stilles klare krav til håndtering av anskaffelser, energiforbruk
og rutiner for enheter som skal skaffe nye lokaler. En felles innkjøpsstrategi
for sektoren, med samhandling mellom etatene og standardisering
av prosessene, kan også frigjøre betydelige ressurser. Sett i lys
av politiets totale investerings- og driftsbudsjetter, bør innsparingene
kunne bli store på disse områdene. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til Høyres alternative statsbudsjett, hvor
det på alle sektorer ble stilt klare krav til effektivisering i
offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en effektivisering
på 10 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett, 5 mill. kroner
i kriminalomsorgens sentrale forvaltning, samt redusert ressursbruk
med 15 mill. kroner ved Rettsmedisinsk Institutt (RMI) som følge
av mer tids- og kostnadseffektive måter å få analysert DNA-prøver
på, som også kan sikre rettssikkerheten bedre enn i dag.
Komiteen understreker
Høyesteretts betydning for å skape rettsenhet, rettsavklaringer
og rettsutvikling. Høyesterett tar avgjørelser i prinsipielle saker
som skaper presedens for liknende saker i ettertid, herunder straffenivå
for alvorlige og krenkende lovbrudd. Det er derfor viktig at disse avgjørelsene
i Høyesterett gjenspeiler det straffenivået lovgiverne har forutsatt
og bidrar til å skape bred aksept for Høyesteretts beslutninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forpliktelsene som følger av menneskerettslige konvensjoner
har en utpreget kompleks og dynamisk karakter, og rettstilstanden
blir derfor gjerne til i et samspill mellom håndhevingsorganer som
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og FNs menneskerettighetskomité, norske
domstoler med Høyesterett i spissen og Stortinget. Flertallet viser
til at det fra regjeringens side har vært en betydelig aktivitet av
denne art i 2010. Det vises særlig til forslagene i Prop. 141 L
(2009–2010) Endringer i straffeprosessloven mv. bl.a. om begrunnelsesplikt
og tiltak for å forhindre uriktige domfellelser, og til at regjeringen
har oppnevnt et eget lovutvalg for å vurdere hvordan lekdommere best
kan medvirke i rettspleien. Reglene om jurybehandling står sentralt
i utvalgets arbeid.
Flertallet viser til at det er
to sentrale høyesterettsavgjørelser om begrunnelsesplikt ved ankenektelser.
Kjennelsen fra Høyesterett i storkammer 19. desember 2008 slo fast
at det er norsk intern rett at beslutninger om å nekte anke fremmet
må begrunnes. Denne avgjørelsen er fulgt opp ved lovendringer i
Prop. 141 L (2009–2010). Storkammersaken fra 12. oktober 2010 omhandler
hvor langt tilbake i tid dette begrunnelseskravet rekker for saker
som er rettskraftig avgjort. Denne avgjørelsen gjør det i liten
grad påkrevet å vurdere lovendringer, men det kan være grunn til
å se nærmere på straffeprosessloven §§ 391 nr. 2 og 392 og § 452
(2) om løslatelse.
Flertallet viser til at justisministeren
i brev av 1. november 2010 til justiskomiteen har uttalt at han
vil komme tilbake til dette på et egnet tidspunkt. Når det gjelder
de økonomiske og administrative konsekvenser som følge av den siste avgjørelsen,
er det ikke mulig ut fra domstolenes saksbehandlingssystemer å hente
ut antallet ubegrunnede ankenektelser som kan begjæres gjenåpnet.
Justisdepartementet har opplyst et sakspotensial på 600–700 saker,
men at det reelle antallet begjæringer antakelig vil være betydelig
lavere. Flertallet viser til at Justisdepartementet
i samarbeid med de aktuelle aktørene i straffesakskjeden vurderer
de ressursmessige konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker behovet for at Justisdepartementet
følger rettsutviklingen av Norges menneskerettslige forpliktelser
internasjonalt, og fremmer egnede lovendringsforslag i takt med
avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol eller uttalelser
fra FNs menneskerettighetskomité. Disse medlemmer merker
seg at Høyesterett har avgjort, på grunnlag av en uttalelse fra
FNs menneskerettighetskomité, at det må stilles krav til begrunnelse
fra lagmannsretten når anker nektes fremmet. Disse medlemmer legger
til grunn at departementet foretar de nødvendige juridiske og økonomiske
vurderinger og justeringer i forlengelsen av denne avgjørelsen.
Når det gjelder spørsmålene om begrunnelser for juryenes svar på
skyldspørsmålet og begrunnelser for ankenektelser, oppfatter disse
medlemmer det dit hen at Justisdepartementet ikke i tilstrekkelig grad
har fulgt opp Norges forpliktelser med egnede lovendringsforslag.
Høyesterett har som resultat av dette vært nødt til å innta en mer
politisk rolle, ved å tolke de aktuelle bestemmelser i tråd med
våre internasjonale forpliktelser – og i en viss grad i direkte
motstrid med en naturlig språklig forståelse av ordlyden i lovteksten. Disse
medlemmer vil videre vise til Høyesteretts avgjørelse om
at det ved straffeutmåling etter straffeloven av 1902 ikke kunne
legges avgjørende vekt på forarbeidene til straffeloven av 2005.
Avgjørelsen viste en rettsanvendelse fra Høyesteretts side som Justisdepartementet ikke
synes å være forberedt på.
Komiteen understreker
viktigheten av at justispolitikken er bygget på kunnskap, og ikke
på enkelthendelser. På den måten legger myndighetene best til rette
for en langsiktig og effektiv innsats for å øke tryggheten i samfunnet.
Komiteen legger til grunn at
trygghet er et grunnleggende velferdsgode. For å oppnå økt trygghet
er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask
og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender tydelige signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.
Etter komiteens mening er det
derfor viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad
fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig
brukes til administrasjon.
Komiteen legger stor vekt på
kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette arbeidet må skje i et samspill
mellom foreldre, skole, frivillige organisasjoner og kommunale og
statlige myndigheter. Justissektoren har viktige bidrag i dette arbeidet.
Komiteen merker seg at Justisdepartementet har
overtatt ansvaret for innvandringssaker fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Komiteen legger
til grunn at arbeidet på dette området organiseres på en slik måte
at saksbehandlingen er effektiv og god, og at nødvendige politimessige
oppgaver blir ivaretatt på en god måte.
Komiteen peker på betydningen
av at den nye straffeloven av 2005 trer i kraft så raskt som mulig.
Denne loven møter dagens kriminalitetsutfordringer på en bedre måte
enn gjeldende straffelov av 1902. Videre legger den nye straffeloven
opp til et straffenivå som et samlet storting stiller seg bak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å effektivisere byråkratiet.
Det kan gjøres gjennom omorganisering og modernisering. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen øker bevilgningen til departementet. Disse
medlemmer stiller seg spørrende til om det er behov for
denne økningen. Etter disse medlemmers oppfatning
er det rom for innsparing og avbyråkratisering. I denne sammenheng
viser disse medlemmer til at store lovreformer som straffeloven
og ny tvistelov er avsluttet. Av den grunn bør man kunne redusere
departementets driftsutgifter.
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets anmodningsvedtak nr. 175 (2004–2005) om å gjennomgå
alle sidene ved forliset av riggen Deep Sea Driller. Til tross for
massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker Stein Ege og sikkerhetsprofessor
Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen utført av politimester
Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull, anser Justisdepartementet
ifølge revidert nasjonalbudsjett for 2008 (St.prp. nr. 59 (2007–2008))
at gjennomgangen av alle sider av forliset av riggen Deep Sea Driller
er avsluttet. Disse medlemmer viser til at denne
mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle spørsmål
rundt ulykken, og vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved
forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares.»
Disse medlemmer mener at private
organisasjoner som driver oppfølgning av kriminalitetens ofre må
få økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Disse frivillige gjør en
svært viktig jobb, og disse medlemmer vil bidra til
å styrke deres arbeid. Dette gjelder Stine Sofies Stiftelse, samt
andre organisasjoner med liknende formål.
For disse medlemmer står hensynet
til ofrene for kriminalitet sterkt. Fokuset må i langt større grad
vris mot offeret og dets behov, og disse medlemmer foreslår
derfor at viktimologi (læren om offeret) i langt større grad blir
lagt til grunn innen justisfeltet slik det blir gjort i andre europeiske
land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
på denne bakgrunn at det må opprettes en nasjonal offeromsorg på
lik linje med kriminalomsorgen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et eget
offer- og pårørendeombud.»
Disse medlemmer viser til at
fjerning av eksplosiver fra krigen er en oppgave Forsvaret har utført
i alle år og uten kostnader for grunneier. I 2009 ble det funnet
store mengder eksplosiver/granater under en verneverdig brygge i
Tromsø (Molund-brygga). Av sikkerhetsmessige årsaker forlangte politimesteren
i Tromsø at granatene under brygga skulle fjernes, noe som medførte
at brygga ble revet og tilintetgjort. Eier av brygga har måttet
dekke de økonomiske utgifter til riving, planering, samt tap av
leieinntekter. Det vil i tillegg medføre eier betydelig kostnad
å oppføre et nytt tilsvarende bygg. Disse medlemmer mener
det er urimelig at eier av brygga skal dekke de kostnader som er
påført vedrørende fjerning av granater fra krigen og vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen dekke alle kostnader som
har blitt belastet eier vedrørende fjerning av granatene under Molund-brygga
i Tromsø.»
Disse medlemmer ønsker også å
fjerne foreldelsesfristen ved drap slik det er gjort i Sverige. Bakgrunnen
for dette forslaget er at alvorligheten av drap ikke endres selv
om det er gått lang tid. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne foreldelsesfristen
ved drap.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring (LLH) er
av den oppfatning at det viktigste man kan gjøre er å styrke kompetansen
om lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LHBT) samlet i
justissektoren før det lages store og synlige kampanjer for å få
flere til å anmelde hatkriminalitet. Disse medlemmer har
merket seg at LLH legger til grunn den samme innfalsvinkelen som
Høyre om prosjektet «Rosa kompetanse justis», og anmoder regjeringen
om å bidra til at Politidirektoratet (POD) har nær dialog med organisasjonen
og erkjenner det reelle innholdet i anførslene. LLH står klar til
å sette i gang et helt konkret tiltak som anvender erfaringer fra
Storbritannia og Sverige med lignende spørsmål. Dette ble lagt frem
for justisministeren for over et år siden. I media har Arbeiderpartiets
representanter flere ganger sagt at her skal det satses. Likevel
har LLHs diskusjoner med departementet ikke ført til at prosjektet
er satt i gang. Disse medlemmer etterspør derfor
igjen tilbakemelding på hvor det ble av satsnigen mot hatkriminalitet
mot LHBT.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i nært samarbeid med
Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring (LLH), bidra til
at kompetansenivået innen justissektoren overfor lesbiske, homofile, bifile
og transseksuelle (LHBT) styrkes og igangsetter prosjekt 'Rosa kompetanse
justis'.»
Disse medlemmer viser til at
ikrafttredelsen av den nye straffeloven først kan gjennomføres når
politiets IKT-systemer er oppgradert. Disse medlemmer viser
til at et samlet storting ønsket at den nye straffeloven skal gjelde
så snart som mulig. Det er av avgjørende betydning at oppgraderingen
av IKT-systemene ikke går på bekostning av det operative politiarbeidet. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett
foreslo å øke politiets driftsbudsjett med totalt 300 mill. kroner.
Med dette bevilgningsnivået ville IKT-oppgraderingene kunne vært
gjennomført, og straffeloven raskere trådt i kraft, uten at politiets
arbeid samtidig blir svekket.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener det
er viktig med en forberedelse til møtet med rettssalen for de som
skal vitne og ønsker derfor å styrke arbeidet som gjøres i forbindelse
med vitnestøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norge har et av de mest effektive domstolsapparater
i Europa, og flertallet viser til at saksbehandlingstiden
i norske domstoler er kort.
Flertallet har merket seg at
saksmengden har fortsatt å øke i de alminnelige domstolene i 2010. Flertallet viser
til at domstolenes bevilgning ble styrket med 15 mill. kroner til
økt bemanning i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Flertallet mener
det er viktig at styrkingen fortsetter, slik at domstolene kan tilpasse
bemanningen til en periode med økt saksinngang, og viser til at
bevilgningene til domstolene økes med 40 mill. kroner i 2011.
Flertallet vil også understreke
viktigheten av satsing på andre konfliktløsningsmetoder. Konflikt-råd
og mekling vil etter flertallets mening kunne bidra
til at færre saker havner i domstolene, og også spare enkeltmennesker
for den belastning det kan være å måtte møte i en rettssal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at trusselnivået og sikkerhetssituasjonen
ved landets domstoler kontinuerlig må vurderes. Rettsstaten står
overfor nye og større trusler i dag, enn da de fleste av landets
domstoler ble bygget. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en oversikt
over sikkerhetsnivået ved norske domstoler, samt en oversikt over
nødvendig opprustningsbehov i denne sammenheng.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at domstolene har nedbemannet gjennom hele 2010 som følge av
for lave bevilgninger ved forrige budsjett. Dette kombinert med
høyere sakstilgang tilsier at domstolene nå sliter. Disse
medlemmer registrerer at domstolene i årets budsjett har
fått 40 mill. kroner til drift, men viser samtidig til at behovet
i fjor var over 50 mill. kroner. Årets tilskudd er ikke nok for
å holde tritt med saksutviklingen og for fortsatt å ha høy effektivitet.
Disse medlemmer viser derfor
til sitt alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner ekstra
til drift av domstolene.
Disse medlemmer mener videre
at domstolene er rette instans for behandling av klagesaker fra
barnevernet. Dette er saker som har stor innvirkning på enkeltpersoners
liv, noe som tilsier at sakene behandles i tingrettene og ikke i
fylkesnemndene. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til
sitt alternative budsjett, hvor bevilgningene på kap. 410 post 1
økes med 50 mill. kroner som følge av økt saksmengde i domstolen.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene til domstolene økes med 40 mill. kroner
i 2011. Flertallet understreker at økningen gis for
å styrke bemanningen, tiltak for ytterligere effektiv saksbehandling,
nedarbeiding av restanser og kompetanseutvikling. Flertallet støtter
Justisdepartementets forslag til generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet
for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til regjeringens fremlagte budsjettforslag
og Domstoladministrasjonens Økonomiplan for domstolene 2009–2013.
Disse medlemmer konstaterer at
Domstol-administrasjonen legger til grunn behov for større bevilgninger
enn det som stilles til disposisjon fra regjeringen og at dette
vil medføre strengere prioriteringer det kommende år. Disse
medlemmer vil peke på at tiltakene i Økonomiplanen er velbegrunnede
og forutsetter en nær dialog mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet
om hvordan disse best kan løses, herunder spørsmål om tilgjengelighet, nødvendige
IKT-investeringer, sikkerhet og beredskap, rekruttering og bedre
service overfor brukere og aktører. Disse medlemmer viser til
at Domstoldministrasjonen både i media og i høring med komiteen
har ytret stor bekymring for hvorvidt man nå skaper nye ubalanser
i straffesakskjeden ved de økonomiske rammer landets domstoler tildeles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i budsjettproposisjonen bl.a. skrives (s. 43):
«Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig
instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål
i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3.»
Disse medlemmer viser til at
dette prinsipp ble innført ved endringer i domstolloven, jf. Ot.prp.
nr. 44 (2000–2001) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001).
Disse medlemmer vil stille spørsmål
ved om dette prinsippet er fullt ut fulgt opp i og med den kraftige
styringen Justisdepartementet utøver overfor den uavhengige statsmakt
domstolene. Domstolsbudsjettet behandles omtrent på samme måte som
direktorater, regionale helseforetak, tilsyn, og lignende. I den
utøvende makts forslag til statsbudsjett følger også såkalte «Overordnede
mål og retningslinjer» (side 43 i proposisjonen) og «Generelle retningslinjer
for Domstoladministrasjonens virksomhet» (side 44).
Disse medlemmer har merket seg
den offentlige meningsutveksling mellom Domstoladministrasjonen
og dommere på den ene siden og Justisdepartementet på den andre
side vedrørende regjeringens budsjettforslag for 2010. Domstoladministrasjonen
har også møtt til høring i komiteen og gitt uttrykk for sterk kritikk av
den utøvende makts mangelfulle forslag til budsjett for domstolene.
Disse medlemmer viser til at
i alle skoler i Norge lærer elevene at det norske demokrati bygger
på det såkalte maktfordelingsprinsipp med de tre statsmakter; Stortinget
som lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt, regjeringen som
den utøvende makt og domstolene som dømmende makt. Disse
medlemmer ser at det er et visst skille mellom domstolenes
dømmende virksomhet og andre gjøremål og alle de praktiske og administrative oppgavene.
Allikevel vil selvsagt både fastsettelse av såkalte overordnede
mål og de detaljerte retningslinjer et departement i praksis fastlegger, ha
så stor betydning at det nå bør vurderes om ikke domstolenes selvstendighet
og uavhengighet av den utøvende makt egentlig er slik elevene lærer.
I tillegg kommer det faktum at staten ved den utøvende makt, regjeringen,
også ofte er part i saker som behandles av domstolene. Den forsterker
spørsmålet om uavhengighet når det er den utøvende makt alene som
utnevner dommere og derved avgjør disses avansement. Onde tunger
har fra tid til annen hevdet at «snille» dommere som dømmer i favør
av staten i omstridte og vanskelige saker får lettere forfremmelser
enn dommere som avgir kjennelser mot staten. I domstolloven er det
også en lang rekke paragrafer som innholder uttrykket: «Kongen bestemmer»
og «Departementet avgjør».
Disse medlemmer vil peke på at
Domstol-administrasjonens styre i dag består av 7 medlemmer oppnevnt
av den utøvende makt og to medlemmer valgt av den lovgivende makt; Stortinget.
Regjeringen fastlegger hvilket medlem som skal være styreleder.
Disse medlemmer vil vise til
at det reelt sett er Stortingets presidentskap som fastlegger forslaget
i regjeringens statsbudsjettforslag til Stortinget for Stortinget
selv, samt Stortingets kontrollorganer Riksrevisjonen, Stortingets
ombudsmann for forvaltningen, Stortingets ombudsmann for Forsvaret
og sivile tjenestepliktige og EOS-utvalget. Når Presidentskapet
har godkjent budsjettene, blir disse oversendt regjeringen til implementering
i forslaget til statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder Domstoladministrasjonens budsjettforslag, sendes
det til Justisdepartementet som så behandler det på samme måte som
budsjettet for kriminalomsorgen, politi og påtalemyndighet, redningstjenesten,
samfunnssikkerhet og beredskap og andre virksomheter. Det er altså
ingen spor av domstolenes uavhengighet og selvstendighet i forhold
til den utøvende makt på helt avgjørende områder, og disse
medlemmer mener at tiden nå er inne for å se på organiseringen
av domstolene på nytt i lys av utviklingen og den offentlige debatt
som nå har fremkommet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med et offentlig utvalg eller kommisjon til å gjennomgå
erfaringene med den nye organiseringen som skjedde etter lovendringene
i 2001. I en slik sammenheng kan det vurderes om det vil være fornuftig
i større grad å legge domstolene mye sterkere direkte under Stortinget
fordi nasjonalforsamlingen omtrent aldri selv er part i saker som
fremmes for domstolene. Stortinget kan for eksempel oppnevne flere
medlemmer i styret, eventuelt også leder, men regjeringen bør beholde
oppnevnelsen av noen medlemmer. Domstolloven kan gjennomgås for
å vurdere hvor «Kongen» kan byttes ut med «Stortinget» og det kan
opprettes et nytt organ med oppnevning fra Stortinget, regjering
og muligens Høyesterett, Dommerforeningen eller andre for dommerutnevnelser.
Styrets forslag til budsjett kan fremmes overfor presidentskapet,
som alene eller sammen med justiskomiteen og/eller parlamentariske
ledere kan fastsette et godkjent budsjett som så sendes for innlemming
i forslaget til statsbudsjett. Også andre modeller kan og må selvsagt
vurderes i et arbeid med en gjennomgang av domstolenes uavhengighet
og organisering.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget anmoder presidentskapet om i samarbeid
og forståelse med regjeringen å fremme forslag om en domstolskommisjon
eller et domstolsutvalg til å vurdere endringer i Domstoladministrasjonens
ansvarsforhold og organisering, med sikte på å styrke domstolenes
selvstendighet og uavhengighet av de øvrige statsmakter.»
Komiteen viser til
at jordskiftedomstolenes hovedoppgave er å finne tjenlige løsninger
på uhensiktsmessige eiendoms- og bruksforhold. Dette har stor betydning
for viktige samfunnsoppgaver som for eksempel ved utbygging av infrastrukturprosjekter.
Komiteen har merket seg at det
er grunn til bekymring for rekrutteringssituasjonen i jordskifterettene,
og at en i løpet av de nærmeste årene kan oppleve en underdekning
av jordskiftedommere. Komiteen ber regjeringen se nærmere
på denne problemstillingen, for å sikre en effektiv saksbehandling
i fremtiden.
Komiteen er kjent med behovet
for et nytt saksbehandlingssystem i tilknytning til den nye jordskifteloven
som Landbruks- og matdepartementet er i ferd med å utarbeide.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at regjeringen har økt budsjettet til jordskiftedomstolene noe.
Rekrutteringsproblemer og behov for utstyrsmodernisering tilsier imidlertid
en større økning etter disse medlemmers oppfatning.
Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer styrker
jordskiftedomstolene med ytterligere 5 mill. kroner i sitt alternative
budsjett.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag under kap. 411 om organiseringen av domstolene og deres
uavhengighet til regjeringen. Disse medlemmer er
av den oppfatning at jordskiftedomstolene også bør omfattes av de øvrige
domstolers uavhengighet til den utøvende makt.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at det er økende saksmengde, økende restanser og at saksbehandlingstiden
er på vei ned i jordskifterettene. Disse medlemmer viser
imidlertid til at jordskiftedomstolene er i en prekær situasjon
både når det gjelder rekruttering/lønn og behovet for oppdatert
utstyr.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dette kapitlet skal dekke enkelte utgifter i forbindelse med
domstolsbehandling av straffesaker og enkelte sivile saker, samt
utgifter til forliksrådene. Utgiftene er i stor grad regelstyrte
og muligheten for styring av utgiftene er derfor liten. Kapitlet
er foreslått økt med om lag 14 mill. kroner til 175,3 mill. kroner for
2011.
Komiteen mener at forliksrådene
utgjør en viktig, rimelig og hurtig del av tvisteløsningsmekanismen
i samfunnet. Komiteen har registrert at forliksrådene
behandlet 130 806 saker i 2009 og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid
var på om lag tre måneder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
meddommere i rettsapparatet har krav på godtgjørelse for den jobben
de gjør. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner
i det alternative budsjettet for å gjeninnføre godtgjørelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målrettede innsats for både å redusere soningskøen
og å utvikle mer innhold i soninga for å forebygge tilbakefall til
ny kriminalitet etter endt soning. Med disse tiltakene viser regjeringen
at den følger opp intensjonene med St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff
som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. Flertallet viser
til at regjeringen siden 2006 har økt bevilgningene til kriminalomsorgen
med rundt 1,95 mrd. kroner.
Flertalletviser
til at antall straffegjennomføringsplasser i perioden 2006 til 2010
er økt med om lag 800 plasser, herav om lag 650 nye fengselsplasser. Flertallet er
tilfreds med at regjeringen legger opp til at plassene utvides ytterligere
i 2011 med 8 nye fengselsplasser ved Hustad fengsel og utvidelse
av elektronisk soning i Hordaland. Dette vil kunne frigjøre soningskapasitet,
blant annet til varetekt.
Flertallet viser videre til at
innholdet i soninga er betydelig forbedret gjennom blant annet skoleavdelinger
og bibliotek i alle fengsel. Prosjektet med «NAV i fengslene» er
etter flertallets mening viktig for arbeidet med
å tilbakeføre de straffedømte til et liv uten kriminalitet etter
endt soning. Flertallet er fornøyd med at regjeringen
legger opp til at de planlagte 25 løslatelseskoordinatorene skal
ansettes i 2011. Dette er i tråd med regjeringens tilbakeføringsgaranti.
Videre viser flertallet til samarbeidet
med Helse- og omsorgsdepartementet for å forbedre behandlings- og
rehabiliteringstilbudet for innsatte med rusproblem gjennom opprettelse
av 11 rusmestringsenheter. To nye rusmestringsenheter, i henholdsvis
Telemark fengsel, avdeling Skien og Tromsø fengsel, skal etableres
i 2011. Flertallet er positiv til regjeringens satsing
på rusmestringstiltak da man vet at over 60 pst. av de som soner
en dom har rusproblemer, og at disse problemene for mange er en
medvirkende årsak til de kriminelle handlingene.
Flertallet er kjent med utfordringene
knyttet til det forholdsvis høye antallet utenlandske kriminelle
i norske fengsler. Utfordringene knytter seg i særlig grad til språkvansker
og kulturforskjeller. Flertallet støtter regjeringens arbeid
med å finne gode løsninger for å kunne tilrettelegge en bedre straffegjennomføring
for denne gruppen innsatte.
Når det gjelder vurdering av behovet for soningsplasser
i framtiden, er flertallet kjent med at Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning, som en oppfølging av St.meld. nr. 37 (2007–2008),
arbeider med en strukturplan for kriminalomsorgen. Flertallet vil
peke på at dette er en nødvendig gjennomgang. Videre viser flertallet til
den varslede gjennomgangen av behovet for bemanning og kompetanse
i kriminalomsorgen, og imøteser resultatene av denne analysen i
2011. Resultatene av bemannings- og kompetansegjennomgangen og strukturplanen vil
etter flertallets mening være viktige verktøy i den
langsiktige planleggingen i kriminalomsorgen.
Flertallet deler regjeringens
mål om økt bruk av straffegjennomføring i samfunnet gjennom alternative
straffereaksjoner som et viktig ledd i tilbakeføring av domfelte
til en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning, i tråd med
St.meld. nr. 37 (2007–2008).
Flertallet viser til den store
felles nordiske tilbakefallsstudien RETUR, lagt fram i mai i år. Undersøkelsen
studerte tilbakefall til ny kriminalitet to år etter endt soning.
Resultatene viser at Norge kommer best ut blant alle de nordiske landene
med en tilbakefallsprosent på 20 pst. Flertallet mener
resultatet viser at norsk kriminalomsorg er på rett vei og har god
faglig kvalitet.
Komiteen er av den
formening at de ansatte i kriminalomsorgen skal ha en stor del av
æren for arbeidet med å redusere soningskøen og bedre innholdet
i soninga. Kompetente og motiverte ansatte er helt avgjørende for
kvaliteten i kriminalomsorgen.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av at sikkerheten til de ansatte skal ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er fortsatt høy. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det arbeides målrettet med tiltak
for å forhindre vold og trusler mot de ansatte.
Flertallet, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, er tilfreds med at Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning har satt ned en arbeidsgruppe som skal revidere planverket
mot vold og trusler i kriminalomsorgen, herunder praksis for anmeldelse av
slike saker.
Komiteen viser videre
til årsrapporten for fengselshelsetjenestene 2006 fra daværende
Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten viste blant annet at det
var «betydelige forskjeller mellom tjenestene i de ulike fengslene.
Dette gjelder både samarbeidsforhold, prioritering av ulike problemstillinger
og praksis mht. legemiddelforsyning og bruk av individuell plan». Komiteen er
kjent med at arbeidet med å revidere veilederen for fengselshelsetjenesten
startet i 2009, og komiteen viser til at Helsedirektoratet etter
planen vil komme med en revidert veileder i løpet av første halvår
2011.
Komiteen mener at for å kunne
følge opp regjeringens målsetting om at barn og unge ikke skal sitte
i fengsel, er det særlig viktig med bruk av alternative soningsformer
for barn, som samfunnsstraff, soning i institusjon, såkalt § 12-soning
og økt bruk av konfliktråd. Komiteen mener bruken
av varetekt for barn og unge er uakseptabel høy. Advokatforeningens
undersøkelse viser at det i 2009 var 2056 innsettelser av barn på
glattcelle. Komiteen ber regjeringen intensivere
arbeidet med å begrense bruk av fengsel for barn under 18 år, også
når det gjelder politiarrest og varetekt. Komiteen mener
at i de tilfellene hvor det ikke finnes andre alternativer enn fengsel,
må cellene særlig innrettes overfor barn, og barna må sikres voksenkontakt. Komiteen mener
at barn ikke skal utsettes for isolasjon. Komiteen viser
til at regjeringen arbeider med oppfølging av NOU 2008:15 Barn og
straff hvor det blant annet foreslås å innføre en ny straffereaksjon
særlig tilpasset barn som har begått alvorlige straffbare handlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til forslaget som nettopp er fremmet i
Stortinget om opprettelse av egne rehabiliteringsinstitusjoner for
ungdommer. I den forbindelse vises det til en ungdomsgjeng som har
herjet i Kristiansand den siste tiden og som barnevernet der sier
de ikke kan gi mer hjelp. Også ungdommer kan være i stand til å
begå svært alvorlig kriminalitet. Disse trenger fastere rammer,
samtidig som samfunnet må beskyttes mot deres kriminelle adferd.
Av nevnte grunner fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede eventuell
etablering av egne rehabiliteringsinstitusjoner for ungdom som begår
gjentatt eller alvorlig kriminalitet.»
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til sine respektive partiers merknader i Innst. 6 S (2009–2010)
vedrørende tiltaket «Musikk i fengsel og frihet» som en del av kriminalomsorgens
tilbud, og legger til grunn at dette positive tiltaket blir videreført.
Dette flertallet viser til at
det fremgår av den nye forskriften og de nasjonale retningslinjene for
LAR som ble gjort gjeldende fra siste årsskiftet, at ingen LAR-behandling
skal startes uten at dette er gjort i samråd med spesialisthelsetjenesten
og etter samtykke fra pasienten. En forutsetning for oppstart av
LAR-behandling er at pasienten er vurdert for og gitt rett til nødvendig
helsehjelp. Dette flertallet viser videre til at
en slik vurdering skal være foretatt i tråd med Helsedirektoratets
vurderingsveileder. Dersom innsatte blir tilbudt metadon, uten at
dette er oppfylt, er det ikke i tråd med gjeldende regelverk. Dette
flertallet ber departementet påse at regelverket for LAR-behandling
følges i kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
blitt informert om en svært uheldig praksis i norske fengsler. Som
følge av at man har satset på «rusmestring» i stedet for å bli rusfri,
blir innsatte tilbudt metadon når de har kort tid igjen å sone.
Dette gjelder også i tilfeller hvor den innsatte har vært rusfri
i ett år eller mer. Denne praksisen fremstår som svært ødeleggende
og mangler fornuftig forklaring. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen tar tak i denne problemstillingen og får til en endring
umiddelbart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser at det er behov for flere soningsplasser også
etter at Halden fengsel er åpnet. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen komme tilbake med plan for flere lukkede fengselsplasser
i revidert nasjonalbudsjett.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
spesielt til situasjonen på Haugalandet hvor soningssituasjonen
er prekær. Man har for få plasser og ingen tegn fra regjeringen
tyder på at dette blir bedre. Disse medlemmer vil
be regjeringen legge frem en plan for forbedring i soningskapasiteten
på Haugalandet og mulig bygging av nytt fengsel.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
forbedring av soningskapasiteten på Haugalandet og mulig bygging
av nytt fengsel der.»
Disse medlemmer er videre bekymret
for antallet fengselsplasser i Hålogaland. En rekke lokale initiativ
har vist muligheten for å tenke nytt når det gjelder å øke soningskapasiteten, blant
annet ved å benytte den nedlagte Nes Fort i Lødingen. Slik vil politiet
kunne spare både tid og penger på at de slipper lange transporter
av varetektsinnsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i sitt alternative budsjett kutte hele tilleggsbevilgningen til
elektronisk soning. Skien fengsel trenger 6 mill. kroner for å oppnå tilfredsstillende
sikkerhet ved inngangspartiet ved opprusting av slusen inn i fengslet.
Det er uforsvarlig av regjeringen å neglisjere dette problemet gang
etter gang. Disse medlemmer vil omdisponere 6 mill.
kroner av påplusningen til dette formålet. Den resterende økningen
går til økt drift og vedlikehold av fengsler.
Disse medlemmer viser til at
det viktigste målet for kriminalomsorgens arbeid er å sikre samfunnets
trygghet ved at kriminelle møtes med en straffereaksjon som står
i samsvar med hva den enkelte har begått av kriminalitet, og at reaksjonen
bidrar til at den enkelte tar ansvar for sine handlinger og ikke
begår ny kriminalitet. Derfor har disse medlemmer vært
en pådriver for et skjerpet straffenivå for grov kriminalitet, samtidig
som disse medlemmer fokuserer på at også innsatte
i norske fengsler er enkeltmennesker som må behandles som nettopp det,
og ikke som en ensartet gruppe.
Disse medlemmer vil satse på
innhold i soning, forebygging av rusmisbruk i fengslene og bedre
organisering av tilbakeføring av innsatte til samfunnet. Kriminalomsorgen
fremstår i dag som underbemannet og har et for høyt innslag av ufaglærte
som ikke er tilpasset sammensettingen av innsatte i norske fengsler.
Et stadig økende antall utenlandske kriminelle, rus, innsatte med store
psykiske problemer, manglende lese- og skriveferdigheter og ADHD-problematikk
blant mange innsatte skaper store utfordringer for kriminalomsorgen.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringen de siste fem årene til dels har brukt kriminalomsorgen
til å gamble med samfunnets trygghet. Disse medlemmer viser
til at blant annet Kriminalomsorgens Yrkesforbund er av den oppfatning
at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er god. Kriminalomsorgen har
blitt bedt om å ta større og flere sjanser når det gjelder å overføre
innsatte fra lukkede til åpne fengselsplasser. De ansattes organisasjoner mener
nå at prisen for enkle løsninger er i ferd med å bli for høy. Presset
på varetektsplasser har økt og man kan nå registrere at soningskøene
igjen er økende. Disse medlemmer mener at det må
etableres flere nye fengselsplasser. Samfunnets behov for sikkerhet
tilsier at det bygges flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig
varetektsplasser og flere lukkede fengselsplasser.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at utbyggingen kan gjøres gjennom utvidet bruk av elementbygg og
andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter bygging
av nye fengsler. Disse medlemmer har vært en pådriver
i dette spørsmålet, men registrerer dessverre at regjeringen har
vært avvisende. Disse medlemmer mener at det også
bør åpnes for at private aktører kan bygge straffegjennomføringsenheter,
for så å leie ut til kriminalomsorgen, slik at man raskere får på
plass tilstrekkelig antall soningsplasser.
Disse medlemmer viser til at
opptaket av aspiranter på fengselsskolen nå øker noe, i pakt med
det disse medlemmer foreslo for inneværende års budsjett. Disse
medlemmer viser til at de ansatte høsten 2009 streiket for
å markere sin misnøye. De pekte på at hver fjerde tjenestemann i
fengslene ikke har etatsutdanning, og at opptaket til etatsutdanningen
i realiteten er redusert sammenlignet med behovet.
Disse medlemmer støttet ikke
regjeringens bruk av hjemmesoning og utstrakt omgjøring av norske
hjem til fengsel da prøveprosjektet ble innført. Disse medlemmer finner
det dessuten betenkelig hvordan regjeringen gjennom elektronisk
hjemmesoning aksepterer en radikal forskjellsbehandling til fordel
for mer ressurssterke lovbrytere. Det skapes på denne måten et klasseskille
innen kriminalomsorgen mellom disse og straffedømte som ikke har
fast bosted, er uten tilknytning til arbeidsmarkedet og utdanningssystemet,
og som ikke har det nettverket rundt seg som kreves for å kunne
ta i bruk hjemmesoning.
Disse medlemmer mener videre
det er svært uheldig å introdusere nye kostbare soningsformer som
i utgangspunktet ekskluderer store grupper innsatte fra ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at narkotika i stort omfang føres inn
i enkelte norske fengsler. Mye tyder på at enkelte innsatte styrer
narkotikaomsetning i stor skala utenfor murene mens de soner. Nylig
fremlagte oversikter dokumenterte at over halvparten av urinprøvene
som ble tatt i Bjørgvin fengsel – et fengsel med såkalt lavt sikkerhetsnivå
– viste bruk av narkotika. Det er uholdbart og må etter disse
medlemmers mening få konsekvenser både for den innsatte
og for vår tilnærming til bruken av åpne og lukkede fengsler. Disse
medlemmer viser til at TV2 nylig avslørte hvordan det var
mulig å komme helt inn i Skien fengsel med våpen, noe som øker risikoen
for gisselsituasjoner. Dette har vært kjent for ledelsen i Kriminalomsorgen
i 5 år, men så langt har ikke sikkerheten blitt bedret. Kriminalomsorgens
Yrkesforbund mener at regjeringen har gjennomført «århundrets profesjonsdrap».
Situasjonsbeskrivelsene bekymrer disse medlemmer og
registrerer at regjeringen ikke har foretatt seg noe etter at regjeringspartiene
stemte mot å sikre en slik sluse ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for inneværende år, jf. Innst. 350 S (2009–2010). Disse medlemmer advarer
mot en utvikling der stadig flere skal sluses inn i alternative
soningsformer hvis dette kun er økonomisk motivert.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for
at Skien fengsel sikres med nødvendig sluse.»
Disse medlemmer viser til at
straffegjennomføring må bygge på hva som er riktig for den enkelte
domfelte og for samfunnet. Kriminalomsorgen må romme ulike soningstiltak
som kan imøtekomme ulike behov. Bruk av tradisjonell frihetsberøvelse
gjennom soning i fengsel står ikke i motsetning til en kriminalomsorg
som bygger sitt arbeid på progresjon i soningen. Vilkårene for straffegjennomføring må
kunne endres når hensynet til tilbakeføringsarbeidet tilsier det
eller som et ledd i forberedelsen til løslatelse. Samfunnets behov
for sikkerhet må alltid veie tungt i slike vurderinger. Det må være
klart for den innsatte at progresjon i soningen også medfører at
det stilles en rekke krav om egen innsats. Brudd på vilkårene for progresjon
må få konsekvenser for den innsatte. Disse medlemmer er
opptatt av at innholdet i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller
ikke ser ut til å fungere tilfredsstillende. Gjentatt kriminalitet begått
av personer som gjennomfører samfunnsstraff viser at det er behov
for en gjennomgang av vilkår for, og gjennomføringen av, samfunnsstraff.
Tidligere straffedømte bør i liten grad dømmes til samfunnsstraff.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
gjennomføres en uavhengig og kritisk evaluering av vilkårene for
og innholdet i samfunnsstraffen.»
Disse medlemmer legger til grunn
at det må legges frem en oversikt over hvilke økonomiske og sosiale
ytelser utenlandske kriminelle har i norske fengsler, samt forslag
til begrensninger eller stopp i disse ytelsene slik at fengselsstraff virker
preventivt. Disse medlemmer ser behovet for å styrke
tilbudet innen psykisk helsevern for innsatte, herunder øke kapasiteten
i sikkerhetspsykiatrien. Legedekningen i norske fengsler må etter disse
medlemmers oppfatning opp.
Disse medlemmer ser det videre
som naturlig at Riksrevisjonen gjennomfører en gjennomgang av resultatene
som oppnås i kriminalomsorgen. Det er et mål å øke åpenheten rundt
arbeidet som gjøres i kriminalomsorgen, ikke minst som grunnlag
for å få bedre ledelse innen kriminalomsorgen. Disse medlemmer mener
at det er behov for å gjennomføre et kompetanseløft i kriminalomsorgen
for å sikre bedre kvalitet og trygghet i straffegjennomføringen. Disse
medlemmer viser til at et slikt arbeid er i gang, men understreker
at finansieringen av dette ikke må gå på bekostning av driften ved
enhetene. Disse medlemmer vil skjerpe kravene til
fengselsledelse og vurdere ulike modeller for etterutdanning og
belønning av fengselsledere som oppnår gode resultater ved sine
enheter. I tillegg mener disse medlemmer at det må
vurderes å opprette et eget og uavhengig direktorat for kriminalomsorgen
i erkjennelsen av at dagens regionsinndeling ikke har medført den
bedrede faglige og administrative styringen som er ønskelig.
Tilbakeføringsarbeidet av innsatte i norske
fengsler er etter disse medlemmers oppfatning ikke
optimalt. Gjentatt kriminalitet må medføre straffskjerpelse, samtidig
som man har et innhold i soningen som kan bidra til tilbakeføring. For
å oppnå dette må det stilles strengere krav til samhandling mellom
kommunene og kriminalomsorgen ved tilbakeføring av innsatte. Disse
medlemmer ønsker at det skal gjennomføres nulltoleranse
mot bruk av narkotika i norske fengsler. Det bør etableres flere
hundeekvipasjer for å hindre innførsel av narkotika i norske fengsler.
Flere rusmestringsenheter bør vurderes bygd etter en forutgående
evaluering. Disse medlemmer er bekymret for at det mangler
en sentral strategi om hva en rusmestringsenhet er og skal være
når det gjelder innhold, faglige krav osv.
Kontaktbetjentrollen er etter disse medlemmers syn
sentral her, men disse medlemmer etterlyser igjen
en evaluering av hvorledes kontaktbetjentrollen praktiseres i det
enkelte fengsel. Disse medlemmer viser igjen til kapasitetsproblemene
i Nav, og mener mye tyder på at den nye etaten har for mange oppaver
og ikke er i stand til å ta seg av de som trenger det mest. Innsatte
som skal løslates fra fengsel er en slik gruppe og som trenger særlig
tett oppfølging. Disse medlemmer mener tilbakeføringsgarantien
i stor grad hviler på den bistand Nav forutsettes å gi innsatte
i løslatelsesfasen og etterpå.
Disse medlemmer mener at man
umiddelbart må starte et arbeid med å kjøpe soningsplasser til utenlandske
straffedømte i deres hjemland, f.eks. via bruk av EØS’ finansieringsmekanisme til
innsatte som ikke skal bosettes Norge. Parallelt må byråkratiet
knyttet til soningsoverføring reduseres betraktelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
konsekvensene av at det er et enormt vedlikeholdsetterslep i norske
fengsler og ønsker å styrke bevilgningen til dette arbeidet. Til
sammen foreslår disse medlemmer i sitt alternative
budsjett å øke rammene til vedlikehold og drift av fengslene med
55 mill. kroner.
Videre vil disse medlemmer sette
av penger til å starte arbeidet med opprettelse av fengsler beregnet
for utenlandske kriminelles soning. De fleste av disse er mennesker
som skal ut av landet, noe som stiller helt andre krav til innholdet
i soningen enn der norske borgere skal sone og rehabiliteres. Pengene
skal brukes til å finne fornuftige løsninger for omgjøring av egnede eiendommer,
som f.eks. nedlagte forsvarsleire. Dette tiltaket vil frigjøre vanlige
fengselsplasser for norske kriminelle, øke varetektskapasiteten og
få bort soningskøen. Slike fengselsordninger kan gjerne settes ut
på anbud og driftes av private.
Disse medlemmer vil påpeke at
det bevilges betydelige økninger til drift i fengslene gjennom Fremskrittspartiets
alternative budsjett. I denne sammenheng viser disse medlemmer til Trondheim
fengsel og ordningen med «reflekterende samtale» for de innsatte.
Dette er et tiltak som fremstår med stor virkning for rehabiliteringsarbeidet
og er noe andre fengsler burde ta etter. Videre har ordningen med
«stille» soning/refleksjon vist seg å ha en god effekt i andre land. Disse
medlemmer ønsker derfor at en vurderer å igangsette en forsøksordning
i Norge etter modell fra Kumla-fengselet i Sverige. Slike rehabiliteringtiltak
burde også inngå som en del av opplæringen på KRUS. Disse
medlemmer er opptatt av at de ulike fengslene har driftsrammer
store nok til å kunne implementere slike gode tiltak som er av betydning
for tilbakeføringsprosjektet som fengselsoppholdet er.
Disse medlemmer mener man bør
tenke nytt hva gjelder løsning av problemer med soningskapasitet.
Man har sett at det har vært ledige fengselsplasser i Sverige og
i Danmark på tidspunkter hvor det har vært helt fullt i norske fengsler.
Man burde derfor se på muligheten for å leie plasser av naboland
og således inngå et samarbeid med dem. En slik løsning vil også
ta bort de store logistikk- og ressursutfordringene som ligger i
lange transporter når fengslene på Østlandet er fulle.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre gjentatte ganger har påpekt behovet for mer kunnskap
om effektene av kriminalomsorgens kriminalitetsreduserende arbeid,
eksempelvis aggresjonsmestringskurs, rusmestringsbehandling, samtalegrupper
eller andre former for adferdsendrende tiltak. Dette er nødvendig
for bedre å kunne prioritere mellom ulike former for tiltak, som
til en viss grad, utover de rent faglige aspektene, også er et politisk
spørsmål. Forskning på dette feltet bør være en prioritert oppgave
fremover, etter disse medlemmers oppfatning.
Disse medlemmer viser til at
Høyre tidligere har foreslått at det skal etableres egne fengselsavdelinger
for utenlandske innsatte som ikke skal oppholde seg i Norge med
tilpassede krav til fasiliteter og innhold i soningen. Disse
medlemmer konstaterer at dette arbeidet ikke har vært prioritert
av regjeringen i etterkant av at statsråden i media ga inntrykk
av det motsatte.
Disse medlemmer ønsker å arbeide
aktivt for at Norge blir medlem av EU for å bli en del av EUs regime
for soningsoverføring og støtter regjeringen i dets arbeid med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med
opprettelse av avtaler om soningsoverføring for utenlandske kriminelle,
samt opprette egne fengselsavdelinger for kriminelle utlendinger.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2011.»
«Stortinget ber regjeringen øremerke midler
til utdanning/ansettelse av flere narkotikahunder med fører i fengslene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle all form
for soningsrabatter for innsatte i norske fengsler.»
Komiteen vil trekke
fram det viktige og gode arbeidet de frivillige organisasjonene
bidrar med til de straffedømte i kriminalomsorgen. Spesielt vil komiteen vektlegge
arbeidet som gjøres med tilbakeføring til samfunnet etter endt soning.
Komiteen vil også vise til, og
rose, det gode arbeidet Retretten bidrar med i endrings- og attføringsarbeidet
overfor straffedømte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter departementets framlegg om å videreføre bevilgningene til Elevator,
Foreningen for fangers pårørende, Røde Kors, Kirkens sosialtjeneste
og Tyrilistiftelsen, som alle gjør en meget god innsats i tråd med
St.meld. nr. 37 (2007–2008).
Flertallet viser til Innst. 2
S (2010–2011) hvor bevilgningen til kap. 430, post 70 Tilskudd til frivillige
organisasjoner økes med 1 mill. kroner. Disse midlene skal øremerkes
organisasjonen WayBacks viktige arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det uheldig at finansieringen av ulike interesseorganisasjoner under
post 70 ikke er undergitt klare retningslinjer og regler. Disse medlemmer mener
dette fører til dårlig forutsigbarhet, noe som gjør at organisasjonene kan
få problemer med å gjennomføre normal drift. Disse medlemmer ønsker
å få et system med likebehandling av organisasjonene, for eksempel
gjennom en grunnbevilgning pr. organisasjon, samt et tilskudd pr.
medlem utover dette. Dette vil gjøre organisasjonenes rammevilkår mer
forutsigbare.
På ovennevnte bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage klare retningslinjer
for fordelingen av midler på kap. 440 post 70 i statsbudsjettet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at frivillige organisasjoner gjør et uvurderlig arbeid med innsatte
under soning, i tilbakeføringsprosessen og etter løslatelse. Uten
denne innsatsen ville etter all sannsynlighet tilbakefallet til
kriminalitet blitt langt høyere. For mange av de løslattes evne
til å tilpasse seg livet etter soning er det av stor betydning at
de har mulighet til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen,
som alternativ til sitt kriminelle nettverk. Dessverre opplever
mange av disse organisasjonene og ildsjelene at deres innsats verdsettes
høyere i festtaler enn i økonomiske prioriteringer. Disse
medlemmer ønsker å gjennomføre en kraftig dreining av midler
til private og ideelle organisasjoner som driver effektivt tilbakeføringsarbeid
av innsatte i norske fengsel, og dermed sikre større forutsigbarhet
for disse organisasjonene. Disse medlemmer viser
til at Høyre ved behandlingen av inneværende års budsjett, og ved
revideringen av dette, doblet støtten til dette viktige arbeidet. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor
det ble avsatt 3,5 mill. kroner til frivillige organisasjoners tilbakeføringsarbeid.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
viktigheten av fengselsbe-tjentenes rolle i straffegjennomføringen. Regjeringens
økte fokus på kvalitet i innholdet i soningen og på rehabiliterende
metoder og tiltak, må følges opp med tilfredsstillende bemanning av
kvalifisert personell i de ulike fengslene. Komiteen registrerer
at arbeidet med en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen vil bli
startet i 2011. Komiteen er videre fornøyd med at antallet
aspiranter til utdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter
økes med to klasser i 2011 slik at antallet aspiranter for opptak
blir 200. Komiteen vil også gi skryt til KRUS som
aktivt rekrutterer aspiranter med lokal tilknytning til områder
og fengsler der behovet for nye betjenter er størst.
Komiteen understreker viktigheten
av at ansatte ved KRUS og aspirantene sikres et godt arbeidsmiljø. Komiteen viser
til at fengselsyrket er krevende og forutsetter god kompetanse. Komiteen er
derfor fornøyd med at det i 2010 ble igangsatt et obligatorisk etter-
og videreutdanningskurs, Kompetanseløftet, for å sikre at ansatte
i fengsel og friomsorg har god kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fortsatt er ufaglærte ansatte i norske fengsler samtidig
som en del stillinger fortsatt står ledige. Dette medfører at man
i større grad trenger godt kvalifisert personell til å jobbe i kriminalomsorgens
institusjoner. Med godt kvalifisert personell øker man sikkerheten
både for de innsatte og de ansatte. I tillegg har man bedre muligheter
til å tilrettelegge for høy kvalitet på innholdet i soningen. Disse medlemmer vil
derfor i sitt alternative budsjett bevilge 5 mill. kroner til fortsatt
høyt opptak på KRUS.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen mener det
er viktig at det kontinuerlig jobbes for å få mer politikraft ut
av de tilgjengelige ressursene.
Komiteen har registrert at det
er store utfordringer knyttet til politietatens IKT-systemer. I
2010 er det satt av om lag 180 mill. kroner til IKT-tiltak, og i
2011 er det lagt opp til at det skal brukes om lag 250 mill. kroner
til dette formålet. Komiteen mener det er viktig
med en grundig avklaring av hvilke behov som finnes på IKT-feltet
i politietaten, slik at man snarlig kan iverksette det høyst nødvendige
fornyings- og forbedringsarbeidet på IKT-området i politietaten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er meget positivt at regjeringen fortsetter innsatsen
for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet i Norge. Etter den
massive økningen av politibudsjettet, i 2010 på 1,3 mrd. kroner,
foreslår regjeringen å øke politibudsjettet med ytterligere 547
mill. kroner i 2011. Den reelle veksten i politibudsjett, er på
ytterligere ca. 100 mill. kroner på grunn av at oppgaver og tilhørende
bevilgninger er overført til andre etater, lavere budsjettering
av tilskudd til EUs yttergrensefond, med mer. Flertallet viser
til at denne budsjettøkningen skal bidra til å sikre at politietaten
har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgavene som skal
utføres.
Flertallet viser til at erfaringene
fra bruken av barnehus er svært positive. Flertallet viser
til at arbeidet med å beskytte barn har meget høy prioritet, og
tilbudet med barnehus ble tilgjengelig i alle helseregioner og således
landsdekkende i 2008. I 2010 ble det sjuende barnehuset opprettet
i Stavanger. Flertallet viser til at Ålesund vil
være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at ordningen med barnehus har virket
en tid og at man derfor har gjort seg noen erfaringer. Disse
medlemmer legger stor vekt på at alle barnehusene skal fungere
optimalt. Det er derfor viktig med kunnskapsoverføring om egne erfaringer
mellom de ulike barnehusene, slik at tilbudet stadig kan forbedres. Disse
medlemmer har registrert at enkelte har vært kritiske til
deler av ordningen, noe det er viktig å ta med i videre forbedringsprosesser. Disse
medlemmer ønsker derfor at man setter i verk en evaluering
av effektene ved barnehusenes rolle i straffesaksarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
erfaringene fra bruken av barnehus er svært positive. Disse medlemmer ser
det som ønskelig at ordningen med barnehus reelt sett er landsdekkende.
For å nå dette målet ser disse medlemmer det som nødvendig
at det igangsettes en prosess for å etablere barnehus i Ålesund. Disse
medlemmer vil fremheve at statsråden og representanter fra
regjeringspartiene gjentatte ganger har påpekt behovet for et barnehus
i Ålesund.
Disse medlemmer viser til at
politiet har vært gjennom et år med nedbemanning. Dette til tross for
de økte bevilgninger som ble gitt i budsjettet i fjor. I tillegg
til dette står nå nær 85 nyutdannede politifolk uten jobb, og dette
kan stige ved utgangen av året når enkelte korte vikariater går
ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
spesielt trekke frem situasjonen i Sunnmøre politidistrikt der man
nå har 1 tjenestemann pr. 1 000 innbygger og lavest ressursdekning
fordelt på antall innbyggere. Dette går på sikkerheten løs for publikum,
og det er behov for at grep tas raskt. Av denne grunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke midler
til umiddelbar opptrapping av bemanningen i Sunnmøre politidistrikt.»
Disse medlemmer mener det må
iverksettes strakstiltak for å få alle politistudenter i jobb og samtidig
hindre at flere stillinger kuttes i de ulike distriktene. Disse
medlemmer mener det er en skandale at justisministeren har
lovet alle nyutdannede jobb, samtidig som bevilgningene uteblir.
Disse medlemmer vil ha en slutt
på usikkerheten den enkelte politistudent må føle med dagens bevilgningspraksis
fra de rød-grønne. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår
å innføre en garantiordning der den enkelte politistudent får rett
til jobb ved bestått treårig politiutdanning ved Politihøgskolen.
På denne måten sikrer man at den enkelte student blir i etaten ved
endt utdanning og således kan nyttes til synlig operativt arbeid.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti
for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen
slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet
om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbygger er oppnådd.»
Disse medlemmer mener man også
må sikre politiet driftsmidler til de stillingene som kommer ekstra.
Dersom politimestrenes frie midler innskrenkes for hver nye stilling
som kommer, vil handlefriheten og evnen til å prioritere krympe
tilsvarende.
Disse medlemmer mener man i større
grad må få inn sivilt utdannede til å fylle opp stillinger som ikke
krever politiutdannelse. På denne måten frigjør man politiressurser
som kan dekke stillinger som nå står ubesatt på kort tid. Disse medlemmer ønsker
fortsatt styrket bevilgning til dette tiltaket. For å nå målet om
2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere i politiet er det fortsatt viktig
å satse på seniortiltak, slik at man får erfarne tjenestemenn til
å stå i etaten utover oppnådd pensjonsalder. Disse medlemmer vil derfor
bevilge penger i sitt alternative budsjett til dette formålet også
i år.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det viktig at driftsbudsjettene øker samtidig som man foretar
en opprusting på bemanningssiden. Dette er bakgrunnen for at disse
medlemmer i sitt alternative budsjett øker driftsbudsjettet
til politiet med 310 mill. kroner, hvorav 90 mill. kroner går til
Oslo.
Videre ønsker disse medlemmer at
politiet får PC i sine kjøretøyer. Dette vil sikre bedre informasjonsflyt
og oppdatering til patruljer som er under utrykning. Tiltaket vil
føre til at politifolk står vesentlig bedre rustet når de møter
på et ulykkessted og lignende etter utrykning. I denne sammenheng
vises det til at norske EØS-midler har blitt brukt til å gjøre mobile
PCer til standardutstyr for polske politifolk. Det er ingen grunn
til at østeuropeiske politietater skal være bedre utrustet enn den
norske. På denne bakgrunn bevilges det 5 mill. kroner i det alternative budsjettet
til oppstart av et prøveprosjekt med PCer i politiets kjøretøyer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatte av større effektivitet i arbeidet med
DNA-analyser. I den forbindelse viser disse medlemmer til
at RMI i utgangspunktet ikke er en analyseinstitusjon, men en forskningsavdeling.
Mye kan tyde på at RMI ikke har taklet overgangen til arbeidet med den
nye DNA-reformen. Dette har i sin tur gått utover etterforsk-ningsarbeidet
i politiet. Disse medlemmer viser til at det finnes
et delvis privat eid og akkreditert DNA-laboratorium i Stavanger,
GENA. Dette laboratoriet er klart til å gjøre oppgaver knyttet til
DNA-håndtering for politiet. Etter disse medlemmers oppfatning vil
GENA kunne bidra slik at man opplever lavere saksbehandlingstid,
høyere kvalitet og lavere utgifter i forbindelse med DNA-arbeidet. For disse
medlemmer er det meningsløst at kun det faktum at GENA er
delvis privat eid, skal være årsak til at de ikke får bidra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det langt mer forsvarlig at det sertifiserte GENA tar seg av DNA-analyser
for politiet så lenge situasjonen på RMI er så vidt kaotisk som
nå. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen overføre deler av
oppgaveporteføljen Rettsmedisinsk Institutt (RMI) har knyttet til
DNA-analyser for politiet til GENA i Stavanger inntil RMI er klare
til å gjøre oppgavene tilfredsstillende og har oppnådd nødvendig
sertifisering.»
Disse medlemmer er opptatte av
å fjerne merverdiavgiften ved kjøp av kjøretøyer til politiet. Det
er meningsløst at politiet skal betale denne avgiften når alle andre
utrykningsetater slipper. Med den ressurssituasjonen politiet befinner
seg i nå, er avgiftslette et vesentlig grep for at politidistriktene
skal få gjort nødvendige investeringer.
Disse medlemmer ser at politietaten
har et vesentlig behov for oppdatert materiell. Dette gjelder først
og fremst IKT-utstyr og kjøretøyer, men også sikkerhetsutstyr. I
fjor ble 180 mill. kroner inndratt fra distriktenes driftsbudsjett
for å bygge ned etterslepet på IKT-investeringene. Det planlegges
å inndra 250 mill. kroner av neste års driftsbudsjett. En slik måte
å finansiere investeringsetterslepet hemmer den daglige kriminalitetsbekjempelsen.
Disse medlemmer vil fremheve
den store betydningen riktige investeringer har for at politiet skal
kunne utføre en effektiv tjeneste. Disse medlemmer ønsker
å opprette et investeringsbudsjett (ny post), der det settes av
midler slik at politiets utstyr blir betydelig oppgradert de nærmeste
årene. 270 mill. kroner settes av på årets alternative budsjett
fordelt med 40 mill. kroner til politiet i Oslo og 230 mill. kroner
til resten av landet.
Disse medlemmer viser til en
rekke nye tiltak og oppgaver som har blitt innført de siste 15 årene
og som har berørt politiets virksomhet. Disse tiltakene har medført
økt ressursbruk i politiet uten at etaten har fått tilført tilsvarende
ekstra ressurser. Politiets Fellesforbund har anslått at over 100
nye oppgaver/tiltak har influert på ressursbruken. Disse
medlemmer er opptatte av å få en oversikt over omfanget
av disse oppgavene og hvilken størrelsesorden nødvendige bevilgninger
til kompensasjon ligger på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt
over nye oppgaver og tiltak som har påvirket ressursbruken i politiet
de siste 15 årene og hvilken innflytelse disse oppgavene har hatt
for ressursbruk i politiet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke
politiets driftsbudsjett med totalt 300 mill. kroner. Slik ville
Høyre ha sikret at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke går
på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske
og påtale kriminalitet.
Disse medlemmer vil fremheve
at politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Disse
medlemmer viser til at Høyre derfor har utarbeidet en omfattende
Krimplan. I denne understrekes det at fravær av lokalt politi gir
grobunn for kriminalitet. Disse medlemmer godtar
ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor vår evne
til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir
tatt blir mindre og sannsynligheten for kriminalitet øker. Etter
Høyres oppfatning er norsk politi for dårlig bemannet i dag. Politidirektoratets
bemanningsrapport «Politiet mot 2020» anviser hvordan politidekningen
innen 2020 skal økes med ca. 2 700 polititjenestemenn, fra nivået i
2008. Under forutsetning av at dette oppnås, vil politidekningen
i Norge i 2020 være ca. 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere.
Våre naboland har ifølge bemanningsrapporten en langt høyere politidekning
i dag, og arbeider aktivt for å øke den ytterligere. Disse
medlemmer viser til at politidekningen i Norge dessverre
ikke er økende. SSB offentliggjorde i november 2010 statistikk som
viser at antallet politiårsverk per innbygger har ligget stabilt,
med 1,6 politiårsverk per 1 000 innbyggere fra 2005 til 2009. Dette
skyldes at økningen i antallet politiårsverk har hatt omtrent samme
utvikling som befolkningsveksten.
Disse medlemmer viser til at
en stor andel av årets uteksaminerte fra Politihøgskolen fremdeles
ikke har fått jobb i politiet, og mange av de som er tilsatt er
i kortere vikariater. Sommeren 2011 uteksamineres ytterligere ca.
430 nye polititjenestemenn fra Politihøgskolen. Et samlet storting
står bak den økningen i opptaket til Politihøgskolen som startet
under Sentrum-/Høyreregjeringen, og er videreført av dagens regjering. Disse
medlemmer frykter at en vil miste den historiske muligheten
en nå har til å få et massivt løft i antallet ansatte i politiet
hvis ikke politiet har driftsbudsjetter som gjør det mulig å ansette de
nyutdannede i politiet. Høyre frykter en stor overgang fra politiet
til andre yrker som et resultat av dagens underbudsjettering av
politiet. Disse medlemmer vil understreke at opptaket til
Politihøgskolen og KRUS står i en særstilling i justissektoren.
Ettersom det er politisk bestemt hvor mange studenter som skal tas
opp til hvert studium, er det også et klart politisk ansvar å legge
til rette for at det er midler i relevante etater til fortløpende
å ansette de nyutdannede. Utviklingen den senere tiden har dessverre
vist at dette ikke er tilfellet i politiet. Disse medlemmer viser
til at Høyre har et mål om en massiv økning i politikraften i Norge
frem mot 2015, med totalt 2 000 flere polititjenestemenn enn det
som forutsettes i bemanningsrapporten. Dette krever klare politiske
prioriteringer, og er gjennomførbart hvis viljen til å bevilge midler
er tilstede. Med dette som bakteppe imøteser disse medlemmer en
mer offensiv tilnærming på dette området fra regjeringens side.
Disse medlemmer viser til at
Økokrim har en særstilling i kraft av å være det fagorganet i etaten
som skal etterforske og påtale økonomisk kriminalitet. Den alvorlige
organiserte kriminaliteten henger nært sammen med økonomisk kriminalitet.
Store summer fra organisert kriminalitet hvitvaskes hvert år gjennom
tilsynelatende legale foretak. Økokrim må derfor til enhver tid
være rustet til å møte det endrede kriminalitetsbildet de organiserte
kriminelle utgjør. For å sikre tilstrekkelige ressurser til dette viktige
arbeidet avsatte Høyre 5 mill. kroner til Økokrim i sitt alternative
statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har fremmet en lang rekke representantforslag som i sum viser
hvordan Høyre fører en helhetlig justispolitikk som er et reelt
alternativ til regjeringens linje i en rekke spørsmål.
Det målrettede arbeidet mot organisert kriminalitet
har ikke vært godt nok, og disse medlemmer viser
til at Høyre den 12. mai 2010 fremmet et omfattende representantforslag, Innst.
50 S (2010–2011) og Dokument 8:137 S (2009–2010), som viste hvordan
den organiserte kriminaliteten kan bekjempes bedre enn i dag. Riksrevisjonens
undersøkelse av politiets innsats mot organisert kriminalitet, Dokument 3:10
(2009–2010), viste forbedringspotensialet på en rekke områder. Disse
medlemmer har merket seg at Politidirektoratet og politidistriktene
har tatt undersøkelsen på alvor, og foretatt justeringer av sine
arbeidsmetoder og samarbeidsrutiner.Det
er positivt at den sentrale satsingen fra Politidirektoratet har
økt, med opprettelsen av samordningsorganet og tildeling av øremerkede
tilskudd til politidistriktenes arbeid mot organisert kriminalitet
etter omfanget i distriktet eller særlige utfordringer politidistriktene
møter. Arbeidet mot den alvorlige organiserte kriminaliteten må
ikke begrenses av ressursmangel. Høyre avsatte derfor 10 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett til fordeling blant politidistriktene
og særorganene, for at innsatsen skal kunne økes ytterligere. Det
forutsettes at dette ville ha blitt tilført utover en videreføring
av dagens nivå.
Disse medlemmer vil fremheve
at sivilt ansatte utgjør en verdifull ressurs i politiet. Høyre
har i flere år påpekt behovet for et økt antall sivilt ansatte i
politiet, og fulgt dette opp med forslag til bevilgninger i Høyres
alternative statsbudsjett. Oppgaver det ikke kreves politifaglig
utdannelse kan og bør utføres av andre enn polititjenestemenn. Slik
frigjøres politikraft til politiets kjerneoppgaver. Disse
medlemmer mener at effekten av arbeidet de sivilt ansatte gjør
kan bedres, og representanter fra Høyre fremmet derfor den 14. juni
2010 forslag om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse
i politiet, Innst. 49 S (2010–2011) og Dokument 8:155 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser til representantforslaget
fra Høyre om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en
bredt anlagt politistudie, Innst. 52 S (2010–2011) og Dokument 8:157 S
(2009–2010), fremmet den 14. juni 2010. Disse medlemmer har
ved flere anledninger påpekt at regjeringen har manglet en helhetlig
tilnærming til de kriminalitetsmessige utfordringene Norge står
overfor – og hvordan politiet bør dimensjoneres og utrustes for
å kunne møte disse utfordringene på en egnet måte. Politiets bemanningsrapport
«Politiet mot 2020» viser hvordan en politidekning på 2,0 tjenestemann
per 1 000 innbyggere kan nås. En politistudie slik den er foreslått
fra Høyre har ikke et slikt snevert perspektiv. Det er et stort
behov for en bred gjennomgang av hva som er politiets kritiske grense
for bemanning i hvert enkelt politidistrikt. Etter disse
medlemmers oppfatning er fraværet av dette grunnleggende
planleggings- og beredskapsverktøyet en av de vesentlige svakhetene
ved dagens politietat. Stortinget som bevilgende myndighet har et svært
mangelfullt beslutningsgrunnlag for sin behandling av politiets
samlede budsjett, når det ikke finnes konkrete oversikter over hva
bevilgningene vil føre til av kapasitet på politidistriktenes driftsbudsjetter.
Utbredelsen av aggressiv og sjenerende tigging har
vokst markant de senere årene, og disse medlemmer viser
i den forbindelse til representantforslag fra stortingsrepresentantene
André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Elisabeth Aspaker om bekjempelse
av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv., Innst. 53 S (2010–2011)
og Dokument 8:158 S (2009–2010), fremmet den 14. juni 2010. For disse medlemmer er
det viktig at slike problemer kan løses lokalt. Kommunenes adgang
til å regulere hvilke former for tigging, eller annen innsamlende
virksomhet, som skal tillates i sine lokalmiljøer, bør derfor økes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at aggressiv tigging i dag er forbudt etter dagens regelverk. Etter
politiloven kan politiet bortvise tiggere som forstyrrer den offentlige
ro og orden eller som opptrer utilbørlig overfor enkeltpersoner. Flertallet vil
framheve de tiltakene som regjeringen har gjort særlig for å komme
den organiserte tiggingen til livs. Flertallet er fornøyd
med at straffeloven nå har hjemmel for at straffeforfølgingen kan
rettes mot bakmenn i stedet for tiggeren. Flertallet vil
understreke at tigging har flere komplekse årsaker og at målrettede
sosialpolitiske virkemidler er den beste løsningen for å unngå at
folk blir tiggere. Flertallet viser videre til at
politivedtektene gir rom for å innføre meldeplikt for alle som skal samle
inn penger, også tigging. Denne muligheten er tatt i bruk flere
steder, blant annet i Bergen hvor resultatene har vært gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et vesentlig element i en god kriminalpolitikk er effektive
tiltak for å hindre tilfang av unge til kriminelle aktiviteter,
og Høyre fremmet den 14. juni 2010 derfor forslag om bedre forebyggende
tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering
til kriminalitet, Innst. 48 S (2010–2011) og Dokument 8:159 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser til det
akutte behovet for å oppgradere politiets IKT-systemer, et behov
som har vært kjent i lang tid. Regjeringen har allikevel bevisst
valgt å utsette de nødvendige oppgraderingene. I kontroll- og konstitusjonskomiteens
høring om Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot
organisert kriminalitet, Dokument 3:10 (2009–2010), uttalte politidirektøren
at det fra politiets side har vært et sterkt ønske om å prioritere
IKT-oppgraderinger fra 2006, men at dette ikke har blitt godkjent
fra politisk ledelse i Justisdepartementet. Til tross for denne
klare anbefalingen fra politiet selv, er det ikke i regjeringens
fremlagte statsbudsjett, ei heller i statsbudsjettet for 2010, klare angivelser
av hvilken kostnad IKT-investeringene vil medføre for politiet.
Det er utilfredsstillende for Stortingets budsjettarbeid at så omfattende
kostnader ikke synliggjøres. I tiden etter at statsbudsjettet ble
lagt frem, har det fremkommet at regjeringen forventer at anslagsvis 250
mill. kroner vil holdes tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter
for å finansiere den delen av IKT-oppgraderingen som skal gjennomføres
i 2011.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for rask og rettssikker analyse av DNA-prøver fra åsteder
for kriminalitet. Ved en hurtig avklaring om DNA-prøvene tilhører
personer i DNA-registeret vil politiet kunne arbeide mer effektivt og
målrettet enn i dag. Både for ofrene for kriminalitet, mistenkte
og siktede har redusert analysetid og økt kvalitet stor betydning.
Med dette som bakteppe er det med undring disse medlemmer registrerer
at regjeringen nok en gang avviser å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere
politiets DNA-prøver. Fra Høyres side har det vært fremmet forslag
om dette i Stortinget, Innst. 164 S (2009–2010) og Dokument 8:34 S
(2009–2010). Regjeringen stemte forslaget ned. Disse medlemmer viser
til at Høyre omdisponerte 15 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett
for å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutter.
Disse medlemmer vil påpeke at
det innen justissektoren er store innsparings- og effektiviseringspotensial.
Drift og vedlikehold av bygningsmasse og materiell utgjør store
kostnader for de enkelte politidistriktene. Det må stilles klare krav
til håndtering av anskaffelser, energiforbruk og rutiner for enheter
som skal skaffe nye lokaler. En felles innkjøpsstrategi for sektoren, med
samhandling mellom etatene og standardisering av prosessene, kan
også frigjøre betydelige ressurser. Sett i lys av politiets totale
investerings- og driftsbudsjetter bør innsparingene kunne bli store
på disse områdene.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med innføringen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, ble
opprettet en prosjektpott på 10 mill. kroner hvor organisasjoner
og myndigheter kan søke om støtte til tiltak som kan hjelpe kvinner og
menn ut av prostitusjon, samt redusere etterspørselen. 0,3 mill.
kroner av midlene benyttes til å administrere ordningen. Komiteen vil
understreke viktigheten av dette arbeidet. Komiteen viser
til at midlene i 2010 blant annet har gått til tiltak i regi av
Prosenteret, Kirkens bymisjons tiltak i Oslo og Bergen, Krisesentersekretariatet,
Oslo Krisesenter, Reform ressurssenter for menn, Maritastiftelsen,
ALF AS (Senter for arbeidslivsforberedelse – kommunalt selskap i
Bergen) og Frelsesarmeen, samt til Trondheim kommune for å styrke
arbeidet forankret i byens helhetlige handlingsplan mot prostitusjon
og menneskehandel.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Oslo politidistrikt, ved siden av de tradisjonelle politioppgavene,
har ansvaret for landsomfattende oppgaver innen blant annet etterretning,
narkotika- og antiterrorbekjempelse. Oslo politidistrikt har videre
et særskilt ansvar for å ivareta kongefamiliens sikkerhet, sikring
av ambassader og sikkerhet under statsbesøk og andre større arrangementer
som legges til Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener derfor det er viktig at Oslo politidistrikt har tilstrekkelige
ressurser og er fornøyd med at bevilgningen til distriktet foreslås
økt med om lag 86 mill. kroner i 2011. Fra 31. mai 2009 til 31. mai
2010 er antall årsverk (både polititjenestemenn, jurister og sivile)
i Oslo Politidistrikt økt med 146. Flertallet viser
til at Oslo politidistrikt per 1. mai 2010 hadde en bemanning på
2 544 årsverk og er positiv til at budsjettet for 2011 inneholder
forslag om å tilføre 22 nye årsverk til Oslo politidistrikt. Flertallet har
merket seg at det fortsatt arbeides med å finne en permanent base
for politihelikopteret i Oslo.
Flertallet er kjent med ideen
om å samlokalisere politihelikopterbasen med et bygg og treningssenter
for politiets beredskapstropp og det øvrige politiet.
Flertallet mener det er viktig
at innsatsen for å forebygge voldtekter økes, og er derfor tilfreds med
at Oslo politidistrikt får i oppdrag å utarbeide en strategi for
forebygging av voldtekt. Strategien vil omfatte både såkalte overfallsvoldtekter
og voldtekter i nære relasjoner. Flertallet er tilfreds
med at det som ledd i denne strategien skal arbeidet mot voldtekt
synliggjøres og konkretiseres i Oslopolitiets strategiske planer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at politiet i Oslo står overfor spesielle utfordringer som følge
av at det er landets hovedstad. Som Norges fremste utstillingsvindu
for turister og andre besøkende, er det av stor betydning at hverdagskriminalitet
og åpenlyse narkotikaforbrytelser blir håndtert effektivt her.
Disse medlemmer mener videre
at Oslopolitiet har spesielle problemer knyttet til gjengkriminalitet
samt grovere voldskriminalitet sammenliknet med det man erfarer
i resten av landet. Det kreves derfor forholdsmessig ekstra ressurser
for å bekjempe kriminalitet effektivt her. Også spesielle utfordringer
knyttet til prostitusjon og menneskehandel krever en forholdsmessig
større rusting av politiet i Oslo.
Disse medlemmer viser også til
at Oslo politidistrikt ble tvunget til å kjøpe ut politihelikopteret
tidligere i år. Dette har ført til nedbemanninger og et svært trangt
driftsbudsjett. Dette har sammen med avgivelsen av midler til IKT
gjort at Oslopolitiet har måttet nedbemanne med over 50 stillinger
i år.
Disse medlemmer mener ovennevnte
forhold gjør bemanningskrisen i politiet ekstra merkbar i Oslo.
Situasjonen i dette politidistriktet er så prekær at strakstiltak
er ekstremt nødvendig.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett at det settes av 15 mill. kroner til å
få ansatt flere sivilt ansatte. I ekstrabevilgningen på 90 mill.
kroner på resten av driftsbudsjettet ligger blant annet midler til stimulerende
seniortiltak.
Disse medlemmer finner det uforsvarlig
at politihelikopteret har blitt satt på bakken i perioder i år på
grunn av inndratte midler som har gått til IKT. Dette skader operativiteten
i politiarbeidet og er unødvendige ressursbesparelser i norsk politi. Disse
medlemmer mener man minst må ha ett helikopter disponibelt
til enhver tid og bevilger således 8 mill. kroner ekstra til politiet
i Oslo i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ønsker å opprette
et investeringsbudsjett (ny post) for politiet i Oslo og viser til
begrunnelse gitt under tilsvarende kap. 440.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å avsette
80 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Disse medlemmer vil
fremheve at Oslo, i kraft av å være hovedstad, har kriminalitetsutfordringer
som resten av landet i liten grad møter. Politidekningen i Oslo
er eksempelvis vesentlig dårligere i dag enn for 20 år siden. Disse
medlemmer vil berømme byrådet i Oslo kommune som i 2008
gikk til det drastiske skritt å leie inn vektere for å fjerne problemene med
narkotikaselgere langs Akerselva og nedre Grünerløkka. Resultatet
var at narkotikasalget gikk ned og trivselen opp. Slik skapes de
trygge lokalsamfunnene i praksis. Dette er oppgaver som ligger til
politiet, og som et tilstrekkelig finansiert og bemannet politi
kan og skal håndtere. Disse medlemmer merker seg
at beboerne i området nå opplever situasjonen som like ille som
tidligere. Disse medlemmer godtar ikke at fraværet
av politi skaper lovtomme rom. Oslo har en rekke særlige utfordringer
– både kriminalitetsbekjempende i kraft av å være hovedstad og forebyggende
arbeid rettet mot byens mange barn og unge. Disse medlemmer mener
at politiet i Oslo må kompenseres for disse utfordringene.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen er fornøyd
med at regjeringen viderefører det rekordhøye studentopptaket til Politihøgskolen
på 720 studenter i 2011 og at politiutdanningen videreføres ved
Politihøgskolen i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern. Regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til Politihøgskolen med 65 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener videre at det er positivt at det legges opp til å sette av
midler for å sørge for at ferdigutdannede politihøgskolestudenter
skal kunne få tilbud om jobb i politi- og lensmanns-etaten.
Flertallet viser til at tallene
for studentopptak til Politihøgskolen i perioden 2002–2011 er som følger:
2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 |
240 | 240 | 288 | 360 | 360 | 432 | 432 | 552 | 720 | 720 |
Flertallet er meget fornøyd med
den opptrappingen som har funnet sted siden 2005.
Flertallet viser til at det per
16. november 2010 var 311 nyutdannede fra Politihøgskolen i 2010
som er ansatt i politietaten, og per samme dato var det 57 studenter
som ikke hadde bestått eksamen. Per 16. november 2010 var det 207
ledige polititjenestemannsstillinger i Norge. Om lag 60 studenter
fra 2010-kullet var på samme dato uten jobb i politietaten. Flertallet legger til
grunn at de aller fleste av disse vil få jobb i politietaten i løpet
av vinteren 2010–2011, slik som tilfellet var vinteren 2009–2010
da 95 pst. av årskullet fra 2009 hadde fått jobb.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen ikke har presentert konkrete
tidsplaner for når ny politihøgskole skal være klar til bruk. Disse medlemmer mener
at dette spørsmålet må avklares snarest mulig. Det er lite tilfredsstillende
at Politihøgskolen tilbyr utdanning i midlertidige lokaler, som
ikke er godt nok tilpasset utdanningen. Disse medlemmer vil understreke
at ny politihøgskole må ligge i geografisk nærhet til Oslo, slik
Politihøgskolen og Politidirektoratet ønsker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at nyttige bemanningstiltak er satt i verk og finner dette positivt.
Politiet har imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til personellressurser,
noe som gjør det viktig med flere tiltak. Disse medlemmer vil
omdisponere noen av plassene på Politihøgskolen til modulbaserte
utdanningsplasser, slik at enkelte med spesialkompetanse fra tidligere,
eller som skal ta seg av merkantile støttefunksjoner, kan gjennomføre
et kortere utdanningsløp.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at økningen i antall studenter ved Politihøgskolen er en videreføring
av den økningen som ble startet av sentrum/Høyre-regjeringen fra
2003 til 2005. Disse medlemmer viser videre til St.prp.
nr. 1 (2000–2001), kap. 442 Politihøgskolen, fremlagt av regjeringen
Stoltenberg I, hvor det står:
«Studieåret 2000–2001 vil Politihøgskolen ha 240
studenter i 1. studieår, 248 studenter i 2. studieår og 432 studenter
i 3. studieår. Sett i forhold til faste stillinger pr. 01.08.2000
vil dette innebære at det i perioden 2001–2003 uteksamineres 550
flere studenter enn det man forventer å ha stillinger til. Det er
da tatt hensyn til en forventet avgang på 100 tjenestemenn/-kvinner
i 2001, 140 i 2002 og 130 i 2003.
Det er først og
fremst samfunnets og etatens behov sett i forhold til kriminalitetsutviklingen, som
skal legges til grunn for utdanning av tjenestemenn og ‑kvinner
til politietaten. Antall studenter på grunnutdanningen fastsettes
av Justisdepartementet med utgangspunkt i å sørge for at politiet
tilføres tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Bevilgningen på kap. 442
er fastsatt ut fra samme opptak i 2001 som i 2000, dvs. om lag 240
studenter.»
Disse medlemmer legger til grunn
at dagens regjeringspartier, i ettertid, har erkjent at forhåpningene
til omfanget av politiressurser som kunne frigjøres ved politireformen
var for optimistiske. Disse medlemmer viser videre
til at opptaket til Politihøgskolen ble videreført med 240 studenter
i regjeringen Stoltenberg Is statsbudsjett for 2001. Opptakene til
Politihøgskolen var i 1998 på 432 studenter og i 1999 på 248 studenter. Disse
medlemmer viser også til Arbeiderpartiets, Sosialistisk
Venstrepartis og Senterpartiets alternative budsjettforslag for årene
2001 til 2005. I denne perioden hadde dagens regjeringspartier ikke
ett eneste forslag om å øke opptaket til Politihøgskolen utover
det som ble foreslått av regjeringen. Med dette som bakteppe er
det med undring disse medlemmer registrerer at regjeringspartienes
medlemmer i komiteen, med stor patos, fremhever at opptaket til
Politihøgskolen i perioden 2001 til 2005 er grunnen til at dagens
politidekning er for lav. Disse medlemmer viser videre
til at det i regjeringspartienes alternative statsbudsjett for disse
årene ikke ble foreslått mer penger til politiet enn det sentrum/Høyre-regjeringen
bevilget.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at alle ledd i straffesakskjeden styrkes slik at sakene
blir behandlet effektivt. Påtalemyndighetens oppgaver utgjør en
viktig del av dette bildet og må derfor styrkes med ytterligere
3 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår dette i
sitt alternative budsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at innkallingspraksisen for sivile vernepliktige står i forhold
til behovet for vernepliktige mannskaper i Forsvaret. Siviltjenesteforvaltningens
kapasitet er tilpasset nedgangen i mannskaper, til om lag 200 årsverk. Komiteen støtter
en reduksjon i bevilgningen som følge av dette.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen har merket
seg at omstillingen i Sivilforsvaret medfører at inntekter som følge
av utnyttelsen av ledig kapasitet ved Sivilforsvarets skoler og
anlegg blir redusert. Komiteen har også merket seg
at utgiftssiden ikke blir nedjustert tilsvarende som en følge av
dette, og viser til merknader under kap. 3451.
Komiteen viser til at alle ordinære
driftsutgifter og investeringer for Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) med underliggende drifts-enheter, herunder Sivilforsvaret,
skoler og regionkontorer, skal dekkes av post 1 Driftsutgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at bevilgningen til drift øker nominelt med 25,2 mill. kroner
til om lag 569 mill. kroner i 2011 og at deler av økningen forklares
med aktiviteter på Norges brannskole, som tidligere ikke har vært budsjettert. Flertallet viser
til at alle statlige virksomheter skal benytte de til enhver tid tilgjengelige
ressurser til å dekke prioriterte behov, så også Sivilforsvaret. Flertallet peker
på at det til Sivilforsvaret er anskaffet utstyr til mannskaper
i større omfang enn hva budsjettstyrkingen i 2010 alene ga rom for. Flertallet har
merket seg at Sivilforsvaret så langt i 2010 har anskaffet ny innsatsbekledning
til mer enn 2 000 personer, samt nye hjelmer og støvler til om lag
50 pst. av mannskapene. Flertallet er kjent med at
anskaffelse av innsatsbekledning vil bli videreført i 2011.
Flertallet har merket seg det
gode samarbeidet mellom Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet
og beredskap (NUSB) og relevante sivile institusjoner/fagmiljøer
og Forsvarets kompetansemiljøer og at dette har tilført både god
bredde og kvalitet i opplæringstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs
for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle
hendelser, og en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Det
forebyggende arbeidet med samfunnssikkerhet er beskrevet i St.meld.
nr. 22 (2007–2008). Sivilforsvaret er en vesentlig bidragsyter til
arbeidet for økt samfunnssikkerhet, og det er tildelt et viktig
ansvar i denne sammenhengen. Samtidig som Stortinget har tildelt
Sivilforsvaret et betydelig ansvar, så er det også klare forventninger
om at etaten skal driftes og organiseres på en kosteffektiv måte.
Disse medlemmer viser til at
ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov
for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet
under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008)
fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr
i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at budsjettforslaget fra regjeringen ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer
Sivilforsvarets behov for nyinvesteringer, opplæring og øving. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen i statsbudsjettet ikke
har konkretisert når leveringen av nye uniformer til de tjenestepliktige
i Sivilforsvaret skal ferdigstilles.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en tidsplan for når
Sivilforsvarets behov for nødvendig utstyr vil være dekket i tråd
med St.meld. nr. 22 (2007–2008).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den prekære utstyrssituasjonen Sivilforsvaret befinner seg i.
Utstyret som benyttes tåler ikke de utfordringer etaten blir utsatt for,
noe som i sin tur går ut over sikkerheten til personellet. Disse
medlemmer viser til Sivilforsvarets tillitsvalgtes egen
pressemelding i forbindelse med budsjettet:
«Norges sivile beredskap svekkes faretruende.
Dette
fastslår samtlige 20 sjefer for landets sivilforsvarsstyrker.
Det
er direkte oppgitthet i Sivilforsvaret etter at forslaget til statsbudsjett
for 2011 ble lagt fram tidligere i oktober. Regjeringen følger nok
en gang ikke opp sin egen grunngitte melding til Stortinget om behov
for midler for omstilling til et moderne og fremtidsrettet sivilforsvar.
Tjenestepliktige mannskaper som årlig deltar i 2-300 aksjoner får
ikke nødvendig personlig utrustning som ivaretar krav til helse-,
miljø og sikkerhet. Stortinget har de to siste årene utrykkelig
og enstemmig bedt om at arbeidet prioriteres av regjeringen. For
Sivilforsvaret er hverdagen slik at 4/5 av landets operative sivilforsvarsstyrke blir
utkommandert til skadesteder med ubrukelige innsatsuniformer. Med
regjeringens foreslåtte bevilgningstakt vil det ta 30 år før Sivilforsvaret
får skiftet ut gammelt utstyr og anskaffet nytt og forbedret materiell
tilpasset dagens beredskapsutfordringer for Norge eller ved en eventuell
sikkerhetspolitisk krise eller krig.
Budsjettsituasjonen
for øvrig har også medført at det ikke er midler til å øve de tjenestepliktige mannskapene
i Sivilforsvaret i flere sivilforsvarsdistrikter i 2011. Vedlikehold
av opparbeidet kompetanse og nyrekruttering til Sivilforsvaret blir
i kjølvannet sterkt skadelidende. – Disse alvorlige forhold har
negative konsekvenser for landets sivile beredskap som vi har plikt
å rapportere tilbake om, sier Norges sivilforsvarssjefer.
Det
arbeides alt for sakte med å imøtekomme Stortingets klare bevilgningsoppdrag
samt at det ikke gis økonomiske rammebetingelser for å utføre de
tjenester som Stortinget selv har pålagt Sivilforsvaret. Sivilforsvarets
sjefer mener at det vil være feil ikke å varsle om denne uheldige situasjon
på vegne av de tjenestepliktige som nesten hver dag året rundt deltar
i krevende redningsoppdrag rundt om i landet.»
Disse medlemmer mener dette viser
stemningen innen Sivilforsvaret. Likevel bevilger regjeringen bare
småpenger, som de har gjort i flere år. Dette er bakgrunnen for
at disse medlemmer bevilger 70 mill. kroner ekstra
til Sivilforsvaret i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at regjeringen har snudd vedrørende forslaget om å legge
ett kystvaktskip til kai i Sør-Norge. Disse medlemmer er
opptatte av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen også i
våre kystområder i sør skal være god. Disse medlemmer mener
Kystvakten har viktige oppgaver innenfor disse områdene samt ressursforvaltning
i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker å
styrke Kystvaktens tilstedeværelse både i nord og sør, derfor mener disse
medlemmer at Kystvaktens rammeområde for drift må økes og viser
i denne sammenheng til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2011, hvor det ble bevilget
15 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2010 hvor det ble
foreslått å bevilge 18 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer understreker at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for
nød- og beredskaps-etatene ved håndtering av store og spesielle
hendelser, og en viktig aktør i den norske redningstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positive til etableringen av Redningsinnsats til sjøs (RITS)
hos syv brannvesen i kommuner langs norskekysten. Beredskapen omfatter
en spesialstyrke fra hvert brannvesen, som primært skal bistå til
redning av liv i de tilfeller hvor en ulykke er av så stort omfang
at skipets besetning ikke er i stand til å håndtere den alene. Flertallet ser dette
som en viktig spesialtjeneste innen redningstjenesten til havs,
og at tjenesten får tilstrekkelige midler til driftsmessig kostnadsdekning.
Flertallet vil understreke betydningen
av å ha en god beredskap mot datakriminalitet. Det er økende aktivitet
når det gjelder å spre skadelig programvare, hvor hensikten enten
kan være økonomisk vinning eller å skade kritisk infrastruktur.
Komiteen merker seg
at utnyttelsen av ledig kapasitet ved Sivilforsvarets anlegg er
en viktig inntektskilde. Videre ser komiteen at den
planlagte samlokaliseringen av skolevirksomheten i Sivilforsvaret
medfører lavere kapasitet for salg av kurs til eksterne aktører,
og derigjennom et svekket inntektsgrunnlag.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å avhende sivilforsvarsanlegg i det åpne markedet er vanskeligere
enn først antatt og sier seg enig i at Justisdepartementet får fullmakt
til å overdra anleggene på gunstige vilkår.
Komiteen har merket
seg krisestøtteenhetens funksjon med bistand til departementene
i krisesituasjoner. Komiteen er glad for at enheten har
fått tilrettelagte lokaler og tekniske fasiliteter.
Komiteen er opptatt
av å ha en sterk redningstjeneste som gir trygghet for folk som
ferdes ute. Spesielt er det viktig for å opprettholde tryggheten
til de som ferdes på sjøen. Komiteen er opptatt av
å ha en levende fiskerinæring langs kysten. Til dette kreves det
en aktiv og sterk redningstjeneste.
Videre ønsker komiteen å styrke
redningstjenestens mulighet for internasjonalt samarbeid for derigjennom
å høste erfaring fra andre lands redningstjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at man nå står foran en etterlengtet fornyelse av redningshelikoptrene,
og flertallet er klar over at en slik fornyelse av
redningshelikopterflåten er en omfattende og tidkrevende prosess
hvor statens regime for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter
må følges nøye.
Flertallet er glad for at arbeidet
med anskaffelsesprosessen er godt i gang, og at det er gjennomført
en konseptstudie, samt at første fase av kvalitetssikringen er fullført
og konseptvalg foretatt. Flertallet er også enig
med regjeringen i at konseptvalget basert på en enhetlig flåte med
anslagsvis 15-20 store helikoptre og et basemønster tilsvarende
dagens, videreføres i anskaffelsesprosessens neste fase.
Flertallet viser til at regjeringens
mål er at det skal kunne startes redning av 20 personer i nød innenfor
150 nautiske mil (Nm) rett ut fra grunnlinjen innen to timer, noe
som i praksis betyr at de framtidige helikoptrene må kunne fly et
sted mellom 220 og 270 Nm innen to timer for å unnsette 20 personer.
Oljeinstallasjonene på norsk sokkel vil kunne nås ved et slikt målkrav.
Flertallet er klar over at dagens
Sea King-flåte har en begrenset levetid, og at det nå er viktig
at det ikke oppstår forsinkelser i og under den igangsatte anskaffelsesprosessen. Flertallet er også
klar over at det de kommende år vil bli behov for økte vedlikeholdskostnader,
og at det også vil kunne være en utfordring på reservedelsmarkedet. Flertallet er
til tross for alderen på dagens flåte tilfreds med at det fortløpende
blir gjennomført kostnadskrevende vedlikeholdsprogrammer for å sikre
en god og trygg tilstand for en samlet redningshelikopterflåte.
Flertallet er beroliget gjennom
regjeringens forsikringer om at leverandøren av dagens Sea King
skal kunne tilby nødvendige tjeneste fram mot 2020. Flertallet mener
også at med en god og ryddig anskaffelsesprosess i tråd med det regjeringen
legger opp til, skal helikoptrene være ferdig innfaset innen 2020. Flertallet er derfor
fornøyd med fremdriften slik det nå legges opp til og ser fram til
at regjeringen i løpet av 2011 kommer til Stortinget med et samlet
beslutningsgrunnlag både for anskaffelse av nye helikoptre og drift
av dagens redningshelikoptre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for at anskaffelsen av nye redningshelikoptre
trekkes ut i tid. Dagens Sea King-helikoptre har begrenset teknisk
levetid, og de utsettes for økende belastning som følge av økende
oppdragsmengde. Det er bekymringsfullt at Norge i løpet av inneværende
tiår trolig kommer til å være det eneste landet som benytter Sea
King som sitt primære redningshelikopter. Helt nødvendig vedlikehold
og oppgradering av det tekniske utstyret vil gradvis bli mer utfordrende
og kostnadskrevende. Dette illustreres i særdeleshet av problemstillingene
knyttet til nye varmesøkende kameraer på redningshelikoptrene. Mulighetene
til samøving med andre stater som benytter likt utstyr, vil forsvinne. Disse
medlemmer frykter at disse elementene samlet medfører at
redningshelikoptrenes operative evne svekkes. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringen prioriterer anskaffelse av nye redningshelikoptre.
I flere stortingsperioder har det store behovet for nye og mer funksjonelle redningshelikoptre
vært understreket fra både ulike regjeringer og et betydelig antall
stortingsrepresentanter. Disse medlemmer anser en funksjonell
redningshelikopterflåte som en av bærebjelkene i den norske redningstjenesten. Sammen
med et stort antall frivillige medarbeidere danner redningshelikoptertjenesten
de viktigste elementene i vår evne til å hjelpe mennesker i akutt
nød både på havet og i fjellet. Norges geografi gjør det nødvendig
å bruke betydelige midler på redningstjenesten. Disse medlemmer vil
fremheve den store innsatsen som ytes fra de mange ansatte i redningstjenesten
landet rundt. Deres kunnskap og tilstedeværelse bidrar til at et
stort antall liv berges hvert eneste år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært kritiske til de nye kravspesifikasjonene som kommer fra regjeringen
knyttet til innkjøp av nye redningshelikoptre. I denne sammenheng
vises det til at regjeringen nå legger til grunn at helikoptrene
kun skal ha en rekkevidde på inntil 150 nautiske mil. Disse medlemmer vil
peke på at Norges økonomiske sone strekker seg 200 nautiske mil
ut fra land og at det foregår stor petroleumsvirksomhet i området
mellom 150 og 200 nautiske mil fra land. De nye kriteriene som legges
til grunn i innkjøpsprosessen fremstår således som uforsvarlig for
de som jobber i oljenæringen på norsk sokkel. Dette føyer seg inn
i rekken av kritikkverdige forhold fra regjeringens side i forbindelse med
innkjøpsprosessen av nye helikoptre som dessverre har blitt sterkt
forsinket.
Videre registrerer disse medlemmer at regjeringen
nå legger opp til at militære helikoptre kan benyttes i redningstjenesten.
Dette er et fundamentalt brudd på linjen om sivil og nøytral redningstjeneste,
og disse medlemmer er svært betenkte i forhold til
hvilke signaler dette vil sende f.eks. til våre naboland.
Disse medlemmer ønsker en operativ
og god redningstjeneste. Disse medlemmer ønsker derfor
å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens redningshelikoptre. Utstyr
for søk i mørket og utstyr med termiske egenskaper er i denne sammenheng
avgjørende for å få en effektiv søk- og redningstjeneste. Disse
medlemmer ser frem til en snarlig nyanskaffelse av redningshelikoptre,
da dagens helikoptre er godt modne for utskiftning. Disse medlemmer ønsker
å styrke rammeområde for drift og viser i denne sammenheng til sitt
alternative budsjettforslag.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at spesialenheten for politisaker skal sikre en lik og rettferdig
behandling av saker som gjelder spørsmål om ansatte i politiet og
påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger i tjenesten.
Spesialenheten skal sikre rettssikkerhet både for den som ønsker
å anmelde et forhold og for ansatte som blir anmeldt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det er viktig at det døde barnets interesser ivaretas når
det er omsorgspersoner som har begått drapet. Flertallet viser
til at flertallet i Fornærmede-utvalget vurderte det slik at bistandsadvokatordningen
var lite egnet for å ivareta dette formålet, blant annet fordi advokatens
rolle er å være støtte for en person som har behov for bistand og
støtte i møte med rettssystemet. Flertallet peker
på den tunge og brede innsatsen som regjeringen nedlegger for å
bekjempe mishandling i nære relasjoner og overgrep mot barn, blant
annet sendte Justisdepartementet nylig på høring forslag om innføring
av ubetinget etterforskingsplikt når barn dør plutselig og uventet. Flertallet viser
til at det i utgangspunktet er en offentlig oppgave å ivareta det
døde barnets interesser, og at riksadvokaten de senere år har intensivert
arbeidet for å styrke politiets og påtalemyndighetens arbeid knyttet
til barns rettsvern. Dersom det til tross for alle iverksatte, pågående
og planlagte tiltak for å styrke rettssikkerheten til barn, likevel
skulle vise seg at det døde barnets interesser ikke blir tilstrekkelig
ivaretatt, mener flertallet at det på ny bør foretas en
vurdering av om det likevel bør oppnevnes en bistandsadvokat for
det døde barnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer forslag om retten til bistandsadvokat for
drepte barn, da en ser at i flere saker de siste årene er det ingen
som ivaretar interessene til det drepte barnet fordi både mor og
far er mistenkte i forbindelse med dødsfallet og har forsvarsadvokat.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette ordning med
bistandsadvokat for barn som har blitt drept eller som er død under
mistenkelige omstendigheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å sikre nødvendige bevilgninger til DNA-prosjektet
(jf. kap. 440) for at dette skal bli det effektive verktøyet for politiet
som forutsatt. Videre er det grunn til å tro at utgifter i forbindelse
med tolketjenester vil fortsette å øke noe, som krever ekstrabevilgninger. Disse
medlemmer har registrert at deler av politiets arbeid har
vært nær ved å stoppe opp på grunn av manglende ressurser til tolkebistand.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i sitt
alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner ekstra til spesielle
straffesaksutgifter.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at kommisjonens arbeid er viktig for å opprettholde rettssikkerheten
og at noen saker er omfattende og krever store økonomiske og personellmessige
ressurser. Komiteen viser til at i første halvår
2010 ble 69 saker behandlet, hvorav fem saker ble gjenåpnet og henvist
til domstolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener muligheten for gjenopptakelse er et viktig
institutt for å sikre den enkeltes rettssikkerhet og eventuelt avdekke uriktige
domfellelser. Det er derfor viktig at dette organet har tilstrekkelig
ressurser til å foreta en effektiv og betryggende saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette gjelder spesielt etter at nye og alvorlige påstander i
Treholt-saken har ført til en ny omgang i kommisjonen. Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt alternative budsjett en ekstra bevilgning på 3 mill.
kroner til kommisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere Gjenopptakelseskommisjonens
mandat og hvorvidt kommisjonen skal ha egen initiativrett i forhold
til å åpne saker.»
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dei ulike tiltaka er målretta mot særskilte utsette grupper som
har behov for rettshjelp. Dette vere seg tilskot til dekking av
rettshjelpsutgifter i tvistesaker både i og utanfor rettargang. Komiteen meiner
at svært mange ressurssvake grupper dermed kan få rettshjelp av
høg kvalitet og juridisk bistand på eit tidleg stadium.
Komiteen viser til at ordninga
også omfattar tilskot til særskilte rettshjelpstiltak som Oslo kommune
Fri rettshjelp, Rettshjelpskontoret Indre Finnmark, studentrettshjelpstiltaka,
gatejuristprosjekta, pilotprosjekt om førstelineteneste m.m.
Komiteen har merka seg at regjeringa
vil følgje opp St.meld. nr. 26 (2008–2009) Om offentleg rettshjelp,
om ein forbetra rettshjelpsordning slik at fleire kan få raskare
og betre rettshjelp. Regjeringa vil etablere ei ny førstelinjeteneste
som skal medvirke til at terskelen for juridisk bistand blir senka. Komiteen registrerer
at regjeringa har sett i verk fleire prøveprosjekt i 2010. Desse
pilotprosjekta er etablert i Buskerud, Rogaland og eit interkommunalt
samarbeid i Lindesnes-regionen.
Komiteen vil peike på at førstelinjetenesta
vil tilby alle juridisk bistand hos advokat eller rettshjelpar.
Tilbodet skal vere alle typar saker med unntak av straffesaker og
saker som har sitt utspring i næringsverksemd. Komiteen viser til
at denne tenesta har som mål at dette skal vere gratis.
Komiteen vil understreke betyding
av at tenesten skal vere eit lavterskeltilbod og gjørast lett tilgjengeleg
for å nå ut til flest mulig. Komiteen vil understreke
betydinga av å drive oppsøkande verksemd i dette arbeidet for å
nå ut til flest mulig med et udekket rettshjelpsbehov.
Komiteen viser i denne samanheng
til Innst. S. nr. 341 (2008–2009) Rettshjelpsmeldingen, side 7,
der det heiter:
«Komiteen meiner nokre grupper vil ha større problem
med å oppsøkje førstelinjetenesta enn andre, og i desse gruppene
bør ein i det vidare arbeidet vurdera om advokatane, eller rettshjelparane
i servicekontoret, bør arbeide oppsøkjande. Komiteen ser for seg
asylmottak, institusjonar, fengsel og rusmiljø som stader det vil
kunne høve å drive oppsøkjande arbeid for å nå ut til grupper som
ikkje oppsøkjer advokat på eige hand. Fleire eldre personar kan
ha problem med å møte opp sjølv ved kontoret til førstelinjetenesta,
og det bør vurderast å arbeide oppsøkjande overfor desse, til dømes
i samband med heimetenesta.»
Komiteens fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er nøgd med at regjeringa ønskjer å endre dei økonomiske vilkåra
for rettshjelp i form av oppjustering av inntektsgrensene slik at
fleire kan ta del i denne ordninga. Totalt vil dette føre med seg
at talet på hushaldningar som kjem inn under inntektsgrensa, aukar
frå om lag 700 000 i dag til om lag 1 200 000. Vidare skal det innførast
ein ny, gradert eigendelsmodell der rettshjelpsmottakarane betalar
ein prosentdel av saka sine kostnader. Fleirtalet merker
seg at dei som tener minst og er utan formue framleis ikkje skal
betale eigendel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at de som har rett også skal kunne forfølge denne
og således få rett i domstolene og i møte med offentlige instanser. At
man ikke har økonomiske midler til å forfølge sine rettigheter skal
ikke trenge å være et argument for å unngå å gå til sak. Videre
ønsker disse medlemmer å utvide ordningen med fri rettshjelp
til å omfatte flere sakstyper. I tillegg vil det være nødvendig
å heve inntektsgrensen noe slik at ordningen blir tilgjengelig for
flere. Dette kan gjerne kombineres med en differensiering av egenandelen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å bevilge 4 mill. kroner ekstra under
post 70 på dette kapittelet.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under post 70 og bevilger i sitt alternative budsjett
4 mill. kroner ekstra også under post 71.
Disse medlemmer ønsker også å
styrke de spesielle rettshjelpstiltakene slik at de i større grad
kan legge forholdene til rette for sine medarbeidere. Tilbudene
disse foretakene gir, utgjør et viktig bidrag for rettssikkerheten
til de som trenger det mest. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å bevilge 4 mill. kroner ekstra på post 72 i sitt
alternative budsjett.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dei utgiftene som her omtalast dekker statens utbetalingar etter
dei alminnelege erstatningsreglar og erstatningar i høve til straffeforfylging. Komiteen støttar regjeringa
sitt forslag til løyving.
Komiteen viser til
at voldsoffererstatning er en viktig garanti for økonomisk kompensasjon
til de som ved en tilfeldighet har blitt rammet av meningsløs vold.
Komiteen vil vise til det viktige
arbeidet som gjøres av rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
(RKK) for å tilby lett tilgjengelig hjelp, og bidra til økt støtte
og sterkere vern for ofre for kriminalitet. Det er Kontoret for
voldsoffererstatning som har ansvaret for rådgivningskontorene.
Det er opprettet 14 rådgivningskontor for kriminalitetsofre med
god geografisk spredning siden ordningen ble gjort permanent fra
1. januar 2007. Komiteen vil også vise til at det
er etablert et prøveprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre
(800 40 008). Komiteen understreker at også pårørende
kan bruke støttetelefonen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil presisere at erstatning til valdsoffer er ein regelstyrt overslagsløyving
og skal gå til erstatningsbeløp i saker etter valdsoffererstatningslova.
Fleirtalet er kjent med at Justisdepartementet arbeider
med ein ytterlegare styrking av valdsofra sin stilling, særleg det
som gjeld offer for vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep.
I dette arbeidet vurderer ein erfaringar frå andre land, under dette
Sverige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også er viktig å se offerets situasjon
etter at en kriminell handling har blitt begått. I stor grad har
det offentlige mest fokus på rehabilitering av den kriminelle for
å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet, framfor rehabilitering
av offeret. Disse medlemmer mener derfor at det bør
vurderes å opprette en nasjonal offer-omsorg på lik linje med kriminalomsorgen.
Dette kan gjøres ved en tilnærmet lik organisering som Brotsoffermyndigheten
har i Sverige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en organisering
av offeromsorg etter modell av Sverige og komme tilbake til Stortinget
med eventuell plan for innføring av dette.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å utvide ordningen slik at den utmåles individuelt til hvert offer
og pårørende og ikke er begrenset i hver sak slik som i dag. Dette vil
i større grad sikre at kriminalitetens ofre ikke blir økonomisk
skadelidende. Disse medlemmer ønsker videre at en
slik endring av ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2011.
Videre mener disse medlemmer at
terskelen for å bli tilkjent voldsoffererstatning ligger for høyt,
særlig med tanke på den psykiske belastning som offeret sliter med
etter at kriminaliteten har blitt begått, men som ikke er like enkel
å identifisere.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
bevilge 4 mill. kroner i sitt alternative budsjett på post 70.
Komiteen viser til
at Statens sivilrettsforvaltning gjer vedtak på fleire sivilrettslege
felt og har ansvaret for klagesaker etter lov om fri rettshjelp,
klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker og oppgåva med
stadfesting av testament.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen meiner at
mekling hjå konfliktråda er eit viktig supplement til rettspleia. Komiteen viser
i den samanheng til at sekretariatet for konflikt-råda no har ansvaret
for drift og utvikling av 22 konfliktråd. Komiteen registrerer
at det i fylgje Sekretariatet for konfliktrådene var 9 293 saker
som blei vist til mekling i konfliktråd i 2009, om lag halvparten
kvar av straffesaker og sivile saker. 6 580 av sakene blei løyst etter
mekling, og dette meiner komiteen er eit godt resultat
og viser at konflikt-råda er ein god metode for å løyse straffbare
forhold eller sivile ueinigheitar av rettslege eller utanomrettsleg
art.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil syne til den gode jobben konfliktråda gjer for å bidra til at
konfliktar vert løyst på konstruktive måtar i staden for å bli brakt
inn for domstolane, noko som òg bidreg til å førebyggje at unge
kjem tidleg inn på ein kriminell løpebane. Fleirtalet syner
til Innst. 2 S (2010–2011) der løyvinga til konfliktrådas arbeid
blir auka med 2,6 mill. kroner for å sette desse betre i stand til
å handtere fleire saker. Styrkinga skal mellom anna gå til auka
meklarhonorar og sakshandsamingssystem, herunder naudsynt IKT-verktøy.
I utviklinga og bruken av ny meklingsmetodikk er det viktig å rekruttere og
behalde gode og kvalifiserte meklarar. Meklarhonoraret er ikkje
auka sidan 2004. Også konfliktråda treng formålstenleg IKT-verktøy slik
at sakene handterast så effektivt som mogleg og at det blir mogleg
å hente ut mellom anna god og rett stati-stikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil berømme konflikt-rådene for det samfunnsnyttige
arbeidet som gjøres landet rundt. Disse medlemmer har
tro på at konfliktrådene spiller en viktig rolle i det forebyggende
arbeidet og har en konfliktreduserende effekt i mange situasjoner. Disse
medlemmer mener dessuten det er viktig raskt å legge til
rette for økt bruk av konfliktråd og stormøter, som supplement og
alternativ til ordinær domstolsbehandling. Særlig ved lovbrudd hvor
unge er involvert er det viktig med den raske, gode og direkte måten
saken kan avgjøres på i et konfliktråd. Konfliktrådenes meglere
arbeider i det vesentlige på frivillig basis, med en nær symbolsk godtgjørelse. Disse
medlemmer viser til at godtgjørelsen for dette arbeidet
har vært uendret siden 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke rammevilkårene for konfliktrådet da denne formen for konfliktløsning
anses svært gunstig for unge førstegangskriminelle. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at det ikke legges
opp til en utvidelse slik at stadig mer alvorlig kriminalitet innlemmes
i ordningen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
øke bevilgningen med 2 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke meglerhonoraret
til 200 kroner for å understreke behovet for denne type uvurderlig
innsats og motivere flere til å bli meglere eller fortsette som
meglere. Disse medlemmer vil vise at arbeidet blir
satt stor pris på, og avsatte derfor 1,5 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett for å øke godtgjørelsen til meglerne i konfliktrådene. Disse
medlemmer peker på at det innenfor det foreslåtte budsjettet
bør gis rom for en balansert økning av timehonoraret for megling
i konfliktrådene.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.