Sammendrag

Departementet foreslår i proposisjonen endringer i fagskoleloven. Hensikten er å legge til rette for å forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene. Departementet foreslår videre å innføre hjemmel til å utarbeide forskrifter om fagskolepoeng, fritak for (eller innpassing av) annen likeverdig utdanning og kompetanse, samt felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.

Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene i fagskoleloven ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen.

Komiteen støtter endring i fagskoleloven som foreslått i Prop. 161 L (2009–2011). Komiteen mener arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og dets innpassing mot et europeisk kvalifikasjonsrammeverk er svært viktig. Arbeidet med et kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene er en del av dette arbeidet. Komiteen støtter derfor Kunnskapsdepartementet når det i denne proposisjonen foreslår lovendringer som skal legge til rette for å forankre i forskrift et framtidig nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene.

Komiteen støtter også at det i tillegg foreslås å innføre hjemmel for å utarbeide forskrifter om henholdsvis fagskolepoeng, fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse og felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.

Komiteen mener det er viktig å gjøre dette for å få til gode overgangsordninger mellom fagskoler, for å lette overgang fra høyere utdanning til fagskoleutdanning og for å muliggjøre og tilrettelegge for realkompetansevurdering for fagskoleutdanning.

Komiteen viser i likhet med departementet til komitéinnstillingen til Stortinget vedrørende St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, Innst. 192 S (2009–2010), der det står følgende om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene:

«Komiteen støtter arbeidet med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene og at det vil bli utredet om det bør innføres et system med fagskolepoeng. Komiteen mener et slikt system vil gi kandidaten en ekstra dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Komiteen mener dette bør forenkle og føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i studiene.»

Komiteen vil igjen understreke behovet for at endringene i loven og forskriftene skal forenkle opptak til annen høyere utdanning og føre til en større grad av forutsigbarhet ved eventuelle søknader om opptak til høyere utdanning eller avkorting i stu-diene.

Komiteen støtter ikke bekymringene fra høringsinstansen Høgskolen i Oslo (HiO) om det kan være en fare for at fagskolepoeng og utdanning ved fagskoler kan føre til en sammenblanding med studiepoeng.

Komiteen mener i likhet med departementet og høringsinnstansen Unio at det er viktig å se på arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene som en del av et helhetlig nasjonalt utdanningssystem og beskrive overgangene mellom de ulike nivåene i utdanningssystemet, ikke bare innholdet i utdanningen.

Komiteen viser til at flere har tatt til orde for at det bør være mulig å oversette fagskolepoeng til studiepoeng. Komiteen deler oppfatningen om at verdien av fagskoleutdanning bør synliggjøres bedre enn i dag og at skillelinjene mellom utdanningssystemene bør bygges ned. Komiteen ber derfor departementet om å involvere det nyopprettede fagskolerådet i utarbeidelsen av et rammeverk som muliggjør enklere og mer forutsigbare overganger mellom fagskoler og høyere utdanning. Sentralt i dette ligger å anerkjenne den faktiske kunnskapen og kompetansen en tilegner seg gjennom fullført fagskoleutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil for øvrig vise til at overføring av finansieringsansvaret fra staten til fylkene gir lite forutsigbare rammer for drift av fagskoler. En videreutvikling av dette skoleslaget krever langsiktighet i finansieringen for at fagskolene skal kunne fremstå som seriøse og gode utdanningstilbud. Dette er viktig for rekruttering av elever og for å kunne tiltrekke seg erfarne lærekrefter.

Disse medlemmer viser til sine merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og vil igjen peke på betydningen av å ha en forutsigbar finansiering. Tilbakemeldinger viser at private fagskoletilbud har fått varierende behandling av fylkeskommunene som nå er både fagskoleeier og forvalter av midlene til fagskoler, og at dette har skapt stor usikkerhet for driften. For å sikre likebehandling og bidra til at fagskolene skal kunne fylle sin viktige rolle innenfor videreutdanning i en rekke fag, mener disse medlemmer at finansieringsansvaret bør tilbakeføres til staten for å sikre et fremtidig kvalitativt godt fagskoletilbud uavhengig av om det står private eller offentlige skoleeiere bak.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i fagskoleloven

I

I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning skal § 5 tredje ledd lyde:

Departementet kan gi forskrift om

a. et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

b. fritak for, eller innpassing av, annen likeverdig utdanning og kompetanse

c. fagskolepoeng som beskrivelse for normert studietid

d. felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.

II

Loven trer i kraft straks.