Stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André
Oktay Dahl, Trond Helleland og Elisabeth Aspaker fremmet 14. juni
2010 følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det, i forbindelse
med den pågående gjennomgangen av ansvarsfordelingen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI)
og politiet, legges til grunn at politiet fortsatt skal ha ansvar
for avklaring av identiteten til asylsøkere, og dermed sikres den
samme informasjonen som i dag.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslaget i Dokument 8:156 S (2009–2010).
Komiteen er tilfreds med at det
tas initiativ til omstrukturering i utlendingsforvaltningen. Man ser
at dette fagfeltet har vært preget av utvikling uten noen form for
effektivitets- og strukturtanke som basis. Dette har medført et
sendrektig system med enkeltpersoner som tapere i form av lang saksbehandlingstid.
Også det faktum at man har saksbehandlet fra hvert lensmannskontor
og hver politistasjon rundt i landet, har sannsynligvis ført til
ulik saksbehandling, noe som i sin tur skader rettssikkerheten.
Videre er komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
fornøyd med at Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet har
identifisert en rekke effektiviseringsfaktorer som vil komme ut
av en omorganisering og laget en plan for hvordan disse skal bidra
til blant annet økt politikraft.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er regjeringens prerogativ å organisere og omorganisere
direktorater, tilsyn, ytre etater mv. etter de modeller og prinsipper
som den finner formålstjenelig og effektivt, men at den selvsagt bør
lytte til synspunkter og innspill fra øvrige samfunnsaktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den informasjonen om omorganiseringen av utlendingsforvaltningen
som er gjengitt i Prop. 1 S (2010–2011) Justis- og politidepartementet (bl.a.
på sidene 19 og 20).
Flertallet er trygg på at regjeringen
i sitt arbeid med å effektivisere, samordne og service-orientere
utlendingsforvaltningen kommer fram til gode modeller og løsninger
som også ivaretar politiets behov, bl.a. for ID-kontroll av asylsøkere.
Flertallet vil peke på at etableringen
av det nasjonale identitets- og dokumentasjonssenteret (NID), som
er administrativt underlagt Politiets utlendingsenhet, fra høsten
2010 vil styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som
søker seg til eller oppholder seg i Norge.
Flertallet viser for øvrig til
statsråd Storbergets svarbrev til komiteen av 4. oktober 2010 (vedlagt).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber om å bli holdt orientert på egnet måte av departementet om den
pågående gjennomgangen og varslede omorganiseringen av ansvarsfordelingen
mellom UDI og politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen har startet omstrukturering
av førstelinjetjenesten i utlendingsforvaltningen. Denne informasjonen
kom i første omgang gjennom media og senere ved mer direkte informasjon
fra regjeringen til Stortinget.
Disse medlemmer er kritisk til
at en så stor og omfattende endring i utlendingshåndteringen skal
skje uten å være forelagt Stortinget. Med dette som bakgrunn, mener disse
medlemmer det er et viktig forslag som ligger til behandling
her, og som skaper en nødvendig debatt.
Disse medlemmer er usikker på
om den foreslåtte løsning gir politiet tilstrekkelig informasjon
om nye borgere med det forslaget som ligger til omorganisering og
mer makt til Utlendingsdirektoratet. I den forbindelse viser disse medlemmer til
uttalelser fra Politiets Fellesforbund som er svært kritisk til
at så stor del av politiets oppgaver innen utlendingsforvaltningen nå
flyttes. Disse medlemmer tror derfor at den generelle
kriminalitetsbekjempelsen blir skadelidende som følge av de nye
tiltak. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise
til Sverige som har den modellen som regjeringen nå går for å innføre,
og hvor man ser at kriminalitetsbekjempelsen er svært skadelidende
som følge av manglende kontakt med utlendingsmiljøer. Dette må også
ses i sammenheng med at en stor del av den organiserte kriminaliteten
stammer fra utlendinger som kommer til Norge nettopp med det formål
å begå kriminalitet.
Videre vil komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet også vise til at det ikke foreligger
konkrete planer til utvikling av informasjonskanaler mellom Utlendingsdirektoratet og
politiet annet enn at politiet skal være delaktig ved asylanters
ankomst. Så lenge man ikke har mer konkrete tanker om hvordan politiet
skal få den informasjonen etaten faktisk trenger, er det meningsløst
å gå videre med disse planene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at man kan reformere større deler av utlendingsforvaltningen når
man først er i gang. Også dette begrunner at saken burde vært forelagt
Stortinget. Etter disse medlemmers syn bør man nå
også nedlegge Utlendingsnemnda og tilbakeføre denne virksomheten
under politisk kontroll. Disse medlemmer mener det
er umulig å drive en kontrollert innvandringspolitikk så lenge ankeinstansen
er uavhengig og man ikke har noen begrensninger på antallet omgjøringsbegjæringer.
Utlendingsnemnda har blitt et byråkratisk ekstraledd som er vanskelig
å styre da lov og forskrift er eneste styringssignaler.
Disse medlemmer fremmer etter
dette følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge egen
sak om omorganisering i utlendingsforvaltningen før ytterligere
prosesser videreføres.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
påpeke at det i den videre planleggingen må tas høyde for at politiet
får den nødvendige informasjon, slik at politiet kan legge til rette
for effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det, i forbindelse
med den pågående gjennomgangen av ansvarsfordelingen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI)
og politiet, legges til grunn at politiet fortsatt skal ha ansvar
for avklaring av identiteten til asylsøkere, og dermed sikres den
samme informasjonen som i dag.»
Komiteens utkast til innstilling ble 9. november 2010
oversendt kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse. Kommunal-
og forvaltningskomiteen kom i brev av 12. november 2010 med følgende
uttalelse:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
støtter merknadene fra justiskomiteens flertall til Dokument 8:156
S (2009–2010). Flertallet er tilfreds med at regjeringen har tatt
initiativ til omstrukturering i utlendingsforvaltningen for å få
til økt kapasitet i forvaltningen av utlendingssaker. Regjeringens forslag
er gjengitt i Prop.1 S (2010–2011) Justis- og Politidepartementet.
Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet har i samarbeid identifisert en
rekke effektiviseringsfaktorer. For flertallet er det viktig at
det oppnås en mer brukervennlig og forutsigbar forvaltning av utlendingssakene. Flertallet
understreker at omorganiseringen må gi en rask nedgang i antall
restanser og redusert saksbehandlingstid. Flertallet registrerer
at utrullingen av EFFEKT har åpnet opp for å søke bl.a. visum og
opphold på nettet. Flertallet mener det er viktig å fortsette denne
utviklingen og mener det bør legges til rette for elektroniske forespørsler
om status for saker som er til behandling. Flertallet er enig med
justiskomiteens flertall i at man er trygg på at regjeringen i sitt
arbeid med å effektivisere, samordne og serviceorientere utledningsforvaltningen
kommer fram til gode modeller og løsninger som også ivaretar politiets
behov for blant annet ID kontroll av asylsøkere. Flertallet viser
også til etableringen at NID (nytt nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter),
som er administrativt underlagt Politiets utlendingsenhet, og vil
være en styrke i arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som
søker seg til eller oppholder seg i Norge.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre slutter seg til merknader
og forslag fra sine respektive fraksjoner i justiskomiteen.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremlegge egen sak om
omorganisering i utlendingsforvaltningen før ytterligere prosesser
videreføres.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om at det, i forbindelse
med den pågående gjennomgangen av ansvarsfordelingen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI)
og politiet, legges til grunn at politiet fortsatt skal ha ansvar
for avklaring av identiteten til asylsøkere, og dermed sikres den
samme informasjonen som i dag.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:156 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Trond Helleland og Elisabeth Aspaker
om behandling av asylsaker – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets Justiskomité
av 15. september 2010. Slik forslaget er formulert gjelder det ikke
politiets søknadsbehandling av oppholds- arbeids- og statsborgersaker,
men identitetsarbeidet i forhold til asylsaker.
Jeg er opptatt av at asylsøknader skal avgjøres raskest
mulig. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for asylsaker i
UDI var i 2009 på 240 dager. Formålet med forslaget om omlegging
av oppgavene i forbindelse med registreringen av asylsøkere er å
få en mer effektiv håndtering av den innledende asylsaksbehandlingen
og en bedre utnyttelse av etatenes kjernekompetanse. Politiet skal
konsentrere sitt arbeid om identitetsavklaringer, undersøkelser
som krever tvangsmyndighet, uttransporteringer og andre polisiære
oppgaver. Siktemålet er at personell skal kunne frigjøres til å
styrke innsatsen for identitetsavklaringer og retur av personer
uten lovlig opphold i Norge.
Politiet skal fortsatt ha hovedansvaret når
det gjelder avklaring av identitet. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter
(NID) er opprettet og under oppbygging. Senteret skal styrke arbeidet
med å avklare identiteten til utlendinger som kommer til eller oppholder
seg i Norge, og sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot
kriminalitet. Senteret skal yte bistand og gi råd i kompliserte
enkeltsaker, samt bidra til å sikre bedre kompetanse og koordinering
på id-feltet. Senteret er administrativt plassert under Politiets
utlendingsenhet.
Jeg ser det som svært viktig at det utarbeides
rutiner og regelverk som sikrer at politiet på et tidlig tidspunkt
får tilgang til nødvendig informasjon som er viktig for politiets
arbeid med å forebygge og bekjempe kriminalitet. Frigjorte ressurser
i politiet som følge av endringen skal brukes til å styrke arbeidet
med å avklare søkerens identitet, forebygge og bekjempe kriminalitet
og til å uttransportere personer uten lovlig opphold.
Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet og
Utlendingsdirektoratet om sammen å utrede hvordan den innledende
asylsaksbehandlingen kan organiseres. Det er to premisser som har vært
førende for arbeidet. Den ene er at politiets id-samtale skal inn
på et så tidlig tidspunkt som mulig etter at søknaden om beskyttelse
er fremmet. Den andre er at informasjon i tilknytning til utlendingssaken
skal være tilgjengelig for alle involverte etater.
Fagforeningene har deltatt i en referansegruppe opprettet
spesielt for denne prosessen, og har fått mulighet til å komme med
sine synspunkter underveis. Fagforeningene er positive til det arbeidet
som har blitt gjort og har hatt utredningen på høring. Deres synspunkter
er tatt inn i rapporten og de er enige i konklusjonene og anbefalingene.
Utredningen ble nylig mottatt i Justisdepartementet, og er til behandling
her.
I representantenes forslag vises det til forslag
om strategi og tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, Dokument
8:137 (2009-2010). Jeg viser til mitt svar til representantene i
så henseende.
I representantforslaget vises det til at overføringen
av ansvaret for asylregistreringen fra politiet til Migrasjonsverket
har ført til flere Id-løse i Sverige.
Statssekretær Pål Lønseth møtte Rikspolitistyrelsen,
Migrationsverket og Justitiedepartementet tirsdag 28.09.2010. I
møtet ble det diskutert om politiet i Sverige mener at identitetsarbeidet
har blitt svekket etter at Migrationsverket overtok ansvaret for
asylregistreringen. I Sverige er politiet kun involvert i en asylsak
i forbindelse med en eventuell tvangsretur. Først på dette tidspunktet
starter politiets identitetsarbeid. Politiet og myndighetene i Sverige
mener at verken identitetsarbeidet har blitt svekket, eller at overføringen
har medført flere id-løse i Sverige på grunn av overføringen til
Migrationsverket. Politiet ga imidlertid uttrykk for at de kunne
tenke seg å starte identitetsarbeidet tidligere enn på tidspunktet
for når tvangsreturen skal gjennomføres. Av fagforeningene i Norge
har det blitt hevdet at det jobbes med å tilbakeføre asylregistreringen
til politiet. Dette ble tilbakevist i møtet av representantene for
de svenske myndighetene og de opplyste at det ikke på noe tidspunkt
har vært reist noen diskusjon om hvorvidt politiet skal ta tilbake
disse oppgavene.
Som nevnt ovenfor er det en grunnleggende premiss
for den fremtidige organiseringen av den innledende asylsaksbehandlingen
i Norge, at politiet starter med sitt id- arbeid på et så tidlig tidspunkt
som mulig etter at søknaden om asyl er fremmet.
Kopi av mitt svarbrev til Norsk Tjenestemannslag
og Politiets Fellesforbund av 03.03.2010 følger vedlagt.
Oslo, i justiskomiteen, den 16. november 2010
Per Sandberg |
leder og ordfører |