Organisert kriminalitet har i løpet av de siste årene
blitt en del av kriminalitetsbildet i Norge. Den organiserte kriminaliteten
kjennetegnes av at den er profesjonell og mobil, og ofte distriktsovergripende
og med forgreninger til andre land. Kriminalitetsutviklingen har
gått parallelt med en samfunnsutvikling som er preget av økt globalisering,
større mobilitet og åpnere grenser. Dette fører med seg rask og
omfattende flyt av varer, kapital, personer og informasjon over
landegrensene. Kriminelle sprer sine aktiviteter på flere distrikter
og over landegrenser, og organisert kriminalitet representerer derfor
ikke bare et lokalt problem i det enkelte politidistrikt; det er også
et regionalt, nasjonalt og internasjonalt problem.
Stortinget har ved flere anledninger uttalt
at kampen mot organisert kriminalitet skal prioriteres, både nasjonalt
og gjennom internasjonalt samarbeid. Bekjempelsen av organisert
kriminalitet er ett av målene for å redusere kriminaliteten i Norge.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å belyse politiets og påtalemyndighetens innsats mot organisert
kriminalitet. Hvordan politiet arbeider med organisert kriminalitet,
er vurdert ut fra i hvilken grad politiet prioriterer innsatsen
mot organisert kriminalitet, hvordan innsatsen samordnes i politiet
og mellom politi og kriminalomsorg, hvordan det internasjonale politi-
og påtalesamarbeidet utnyttes, og hvordan IKT-verktøy og politimetoder
utnyttes av politiet for å bekjempe organisert kriminalitet. Det
er i tillegg vurdert i hvilken grad politiets innsats er basert
på en helhetlig og målrettet styring og oppfølging.
Riksrevisjonens utkast til rapport om undersøkelsen
ble i januar 2010 forelagt Justis- og politidepartementet, Riksadvokaten
og Politidirektoratet. Synspunkter og tilbakemeldinger er innarbeidet
i rapporten og i oppsummeringen av undersøkelsen.
Intervju, spørreskjemaundersøkelse, spørrelister,
dokumentanalyse og statistikk er benyttet for å belyse hovedproblemstillingene
i undersøkelsen. Konkrete eksempler er i tillegg benyttet for å illustrere
ulike sider av politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Dokumentet
gjør nærmere rede for grunnlaget for undersøkelsen.
Datainnsamlingen til undersøkelsen ble avsluttet i
desember 2009.
Det finnes flere definisjoner av begrepet organisert
kriminalitet. I Norge legges ofte EUs definisjon og straffeloven
§ 60 a til grunn for å beskrive hva som skal til for at kriminalitet
skal anses som organisert. Definisjonene angir ikke hvilke typer
kriminalitet som anses for å være organiserte. For å sikre at politidistriktene
hadde tilnærmet lik forståelse av begrepet, ble det gitt eksempler
på organisert kriminalitet i spørreskjemaundersøkelsen til politidistriktene.
Eksemplene var narkotikakriminalitet, MC-kriminalitet, menneskesmugling,
menneskehandel, omreisende vinningskriminalitet, organiserte ran,
omfattende sprit-, sigarett- og tobakksmugling og grove biltyverier
med tilhørende hvitvasking.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett har i
perioden 2005–2008 økt med om lag 15 prosent. Fra 2008 til 2010
har politiets budsjetter blitt styrket med ytterligere 22 prosent.
Parallelt har det vært en jevn økning i antall årsverk i politiet og
påtalemyndigheten i perioden fra 2005 til 2009. Økningen er på 8,4
prosent. Dette har gitt økt potensial for å bedre kriminalitetsbekjempelsen
og å styrke innsatsen mot organisert kriminalitet.
Politidirektoratets kartlegging fra 2005 viste konturene
av 125 definerte kriminelle nettverk i Norge. I underkant av 40
opererte internasjonalt. Kriminalitetsbildet i Norge er også preget
av en sterkere tilstrømning av kriminelle aktører og nettverk med
utenlandsk opprinnelse. Andelen utenlandske statsborgere i norske
fengsler øker og utgjorde 26 prosent av alle innsatte i 2008.
Statistikk viser at organisert kriminalitet
øker i omfang i Norge. Det har i perioden 2005–2008 vært en jevn
økning i det totale antallet beslag av narkotika og dopingmidler.
I samme periode har antall anmeldte menneskehandelsaker økt fra
10 til 41, og antall anmeldelser for menneskesmugling har økt fra
33 til 52. Antallet bank-, post- og verditransportran er imidlertid redusert.
Det er utarbeidet få parametre som kan belyse politiets
innsats mot organisert kriminalitet. Følgende indikatorer gir et
bilde på politiets prioritering av denne type kriminalitet: antall anmeldte
narkotikaforbrytelser, inndragning av utbytte, rapportert bruk av
etterforskningsmetoder og søknader om økonomisk støtte til etterforsning
av distriktsovergripende kriminalitet.
Undersøkelsen viser at antall anmeldte narkotikaforbrytelser
har gått tydelig ned fra 2007 til 2008. Statistikk viser også at
politiet etterforsket 2641 færre saker 1. halvår 2009 sammenliknet med
1. halvår 2008. Riksadvokaten peker på at dette er en bekymringsfull
utvikling, men at politikonflikten er en viktig årsak til det svake
resultatet. Politidirektoratet og Riksadvokaten framhever samtidig
at resultatene bedres i 2. halvår 2009.
Antallet inndragningssaker er redusert fra 1040
i 2005 til 830 i 2008. Antallet søknader til etterforskning og iretteføring
av distriktsovergripende organisert kriminalitet ble redusert fra
40 til 10 saker fra 2007 til 2008. Politiets bruk av kommunikasjonskontroll
viser også en nedgang fra 288 saker i 2005 til 174 saker i 2008.
Det foreligger ikke en helhetlig og overordnet strategi
for politiets innsats mot organisert kriminalitet. Flere styringsdokumenter
på ulike nivåer utgjør grunnlaget for prioriteringer og satsingsområder
i politiet. Både Justis- og politidepartementet og Politidirektoratet
har i perioden 2005–2008 utarbeidet flere handlingsplaner og dokumenter
som omhandler deler av den organiserte kriminaliteten. Undersøkelsen
viser at politidistriktene opplever at disse dokumentene har hatt
en uklar status og i liten grad har forpliktet politidistriktene
til å prioritere og innrette ressurser og innsats i tråd med føringene
som er gitt. Overordnede dokumenter og planer har av den grunn i
liten grad blitt fulgt opp med konkret handling i politidistriktene.
Politidirektoratet la i 2009 fram rapporten
Organisert kriminalitet i Norge, trusselbilde, utfordringer og anbefalte
tiltak, blant annet fordi politidistriktene har etterlyst klarere
føringer på området. Ifølge Politidirektoratet er det et mål at rapporten
skal fungere som en strategi for politiets arbeid mot organisert
kriminalitet og sikre en helhetlig og koordinert politiinnsats på
feltet. Rapporten er videre ment å fungere som et dokument politimestrene
kan bruke i sin virksomhetsplanlegging. Også Justis- og politidepartementet
har sett behovet for en overgripende strategi for arbeidet mot organisert kriminalitet.
Departementet vil derfor starte arbeidet med en stortingsmelding
om dette temaet i 2010.
Oppfølging av politiets innsats er nødvendig
for å sikre kvalitet på innsatsen og for å kunne vurdere måloppnåelse
og resultater. Undersøkelsen viser at det gjennom styringsdialogen
i begrenset grad er etablert mål og resultatkrav for politiets arbeid
mot organisert kriminalitet. Politiets innsats og resultater rapporteres
som antall anmeldte narkotikasaker etter straffeloven § 162 andre
og tredje ledd og antall saker med inndragning av vinning. I tillegg
er det i enkelte distrikter fastsatt mål for arbeid med saker som
dreier seg om menneskehandel. Øvrige resultatkrav er knyttet til
kvantitative parametre som for eksempel saksbehandlingstid og oppklaringsprosent.
I politidistriktenes årsrapporter rapporteres det ikke systematisk
om arbeidet mot organisert kriminalitet, og det varierer i hvilken
grad politidistriktene utarbeider kriminalitetsanalyser hvor temaet
organisert kriminalitet inngår.
Organisert kriminalitet er ikke synliggjort
som eget område i kriminalstatistikken, men inngår i statistikk
for andre kriminalitetstyper. Med unntak av statistikk over antall
anmeldte narkotikaforbrytelser og inndragning av vinning foreligger
det i liten grad statistikk som synliggjør resultater av politiets
innsats mot organisert kriminalitet.
Et klart flertall av politidistriktene oppfatter
det som at mål- og resultatstyringssystemet ikke fanger opp innsatsen
mot organisert kriminalitet. Undersøkelsen viser videre at manglende
rapporteringskrav gjennom styringssystemet ikke gir politidistriktene
tilstrekkelige incentiver til å prioritere innsatsen mot organisert
kriminalitet. Flere aktører etterlyser derfor også andre kriterier,
som i større grad kan gjenspeile distriktenes arbeid mot organisert
kriminalitet.
Ifølge Justis- og politidepartementet fanger parametrene
for å måle politiets arbeid i begrenset grad opp innsatsen mot organisert
kriminalitet. Departementet er kjent med at dette kan påvirke politidistriktenes
incentiver for deres innsats mot organisert kriminalitet.
Justis- og politidepartementet er enig i at
ensidig oppmerksomhet om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid
vil føre til feil prioritering i politidistriktene. Både Justis-
og politidepartementet og Riksadvokaten mener det kan være gunstig
å utvikle styringsparametre som måler det enkelte distrikts innsats
mot organisert kriminalitet, men at disse i så fall må komme i tillegg
til krav om oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Ifølge Justis-
og politidepartementet og Riksadvokaten er krav om oppklaringsprosent
og saksbehandlingstid ikke til hinder for lokal innsats mot alvorlig
organisert kriminalitet og distriktsovergripende vinningsforbrytelser.
Undersøkelsen viser at det fra sentralt hold
gjennom flere år er gitt føringer om at organisert kriminalitet
skal prioriteres i politiet. Politidistriktene skal ivareta mange
oppgaver og må prioritere organisert kriminalitet ut fra en samlet vurdering
av kriminalitetsbildet i distriktet. Flere politidistrikter uttaler
at de skal håndtere et svært omfattende sett med føringer, og at
det ikke er tydelig nok formidlet hvordan organisert kriminalitet
skal prioriteres i forhold til andre prioriterte kriminalitetsformer.
Et klart flertall av politidistriktene sier at den organiserte kriminaliteten,
som ofte er skjult og vanskelig å avdekke, er lettere å nedprioritere
enn andre former for kriminalitet.
Justis- og politidepartementet viser i sitt svarbrev
til at Riksadvokatens sentrale og landsdekkende prioriteringer i
2009 omfattet syv grupper, hvorav «alvorlig internasjonal og organisert
kriminalitet» utgjorde en av dem. Disse prioriteringene er stabile
over tid og representerer anslagsvis 1–2 prosent av anmeldte forhold. Departementet
uttaler at det begrensede omfanget og forbrytelsens alvorlighetsgrad
gjør at det verken er hensiktsmessig, nødvendig eller forsvarlig
å gi generelle retningslinjer for innbyrdes prioritering mellom
de syv gruppene.
De største organiserte kriminelle nettverkene
har store deler av Norge som nedslagsfelt. Et velfungerende politisamarbeid
er i mange tilfeller viktig for at politiet skal kunne avdekke og etterforske
organisert kriminalitet.
Undersøkelsen viser at det er betydelige utfordringer
knyttet til samarbeid mellom politidistrikter når det gjelder etterforskning
og iretteføring av organisert kriminalitet. 18 av 25 politidistrikter
oppgir at det operative politisamarbeidet i saker knyttet til organisert
distriktsovergripende kriminalitet ikke er tilfredsstillende. Sakene
er ressurs- og kostnadskrevende, og det mangler systemer for hvordan utgiftene
skal fordeles mellom politidistriktene. 21 av 25 politidistrikter
sier i spørreskjemaundersøkelsen seg enig i at de mangler incentiver til
å samarbeide på tvers av distriktsgrensene når distriktsovergripende
saker skal etterforskes. Samarbeid belønnes ikke økonomisk, og det
synliggjøres ikke gjennom mål- og rapporteringssystemet i styringsdialogen.
Undersøkelsen viser at dette har ført til at det er vanskelig å
få politidistrikter til å ta ansvar for etterforskning og iretteføring
av kriminalitet som har forgreninger til flere distrikter. Utfordringene
har vist seg spesielt tydelige når det gjelder kriminalitet som
er begått av mobile vinningskriminelle.
Samtlige intervjuede aktører i undersøkelsen
påpeker utfordringene knyttet til samarbeid om distriktsovergripende
kriminalitet. For å legge til rette for mer samarbeid mellom politidistriktene, er
det fra og med budsjettåret 2010 etablert en ny sentral tilskuddsordning
som skal bidra til å dekke ekstra utgifter som politidistriktene
får i forbindelse med etterforskning og iretteføring av distriktsovergripende
organisert kriminalitet. Det er i tillegg etablert en egen innsatsstyrke
for å bekjempe mobile organiserte kriminelle. Denne styrken skal
bedre koordineringen og styrke samarbeidet mellom Kripos, Utrykningspolitiet
og politidistriktene.
I sitt svar sier Justis- og politidepartementet
at det finnes utfordringer ved samarbeidet mellom politidistriktene
i distriktsovergripende saker. Departementet mener imidlertid at
det i denne undersøkelsen i for liten grad skilles klart mellom
organisert kriminalitet som bare gjelder ett politidistrikt, og
saker som er distriktsovergripende. Ifølge departementet er det
heller ikke de samme utfordringene som gjelder ved bekjempelse av
organisert vinningskriminalitet som gjelder for den tyngre organiserte
kriminaliteten.
Etterretningsinformasjon er den viktigste kilden til
informasjon for å bekjempe organisert kriminalitet. For å kunne
foreta riktige prioriteringer og å målrette innsatsen, er det viktig
å ha et godt etterretnings- og analysearbeid på alle nivåer i politiet.
Undersøkelsen viser at analysekompetansen i politidistriktene
er av varierende kvalitet. Dette påvirker omfang og kvalitet på
distriktenes strategiske rapporter og gjør etterretningsarbeidet
lite målrettet. Få politidistrikter nevner organisert kriminalitet
som en trussel i trendrapporter eller analyser av kriminalitetsbildet,
og det mangler rutiner for informasjonsutveksling både lokalt mellom
politidistriktene, mellom politidistriktene og Kripos og fra lokalt
til nasjonalt nivå.
Kripos opplyser at informasjon gjerne stopper opp
på lokalt nivå, og ikke videreformidles til andre enheter i politiet.
Ifølge Kripos er ett av dilemmaene knyttet til det nasjonale etterretnings-
og analysearbeidet at det er uklare grenser for saksansvaret mellom
Kripos og politidistriktene. Det framgår av St.prp. nr. 1 for Justis-
og politidepartementet (2008–2009) at politidistriktene har et forbedringspotensial
når det gjelder å utveksle informasjon systematisk og å samordne arbeidet
seg imellom for å bekjempe distriktsovergripende kriminalitet.
Undersøkelsen viser likevel at det store flertallet av
politidistriktene anser informasjonsutvekslingen mellom både eget
og andre distrikter og med Kripos som god.
Flere aktører i undersøkelsen etterlyser et
sterkere etterretnings- og analysearbeid på nasjonalt og regionalt
nivå, herunder flere strategiske analyser som gjør innsatsen på
nasjonalt nivå mer målrettet og koordinert. Flere politidistrikter mener
Kripos bør være mer aktiv i etterretnings- og analysearbeidet.
Det framgår av undersøkelsen at etterretnings- og
analysearbeidet har fått økt oppmerksomhet de senere årene, og at
arbeidet har blitt styrket i politidistriktene. Dette skyldes også
innføringen av etterretningssystemet Indicia, som har bedret søkemulighetene
og tilgangen til informasjon i andre politidistrikter. Flere aktører
framhever at Indicia er et viktig verktøy i etterretnings- og analysearbeid
og i etterforskning av organisert kriminalitet.
I norske fengsler kan kriminelle utveksle erfaringer,
planlegge ny kriminalitet og etablere nye nettverk. Jevnlig utveksling
av informasjon mellom politiet og kriminalomsorgen skal bidra til
å forebygge og avdekke organisert kriminalitet. Undersøkelsen viser
at det er store forskjeller i hvilken grad det er etablert rutiner
for samarbeid og informasjonsflyt mellom kriminalomsorgen og politiet.
Dette gjelder både på operativt nivå (lokalt) og på ledelsesnivå
(regionalt). 9 av 24 politidistrikter utveksler i liten eller svært
liten grad informasjon med kriminalomsorgen. Et flertall av regionene
i kriminalomsorgen og politidistriktene opplever at informasjonsutvekslingen
ikke er tilfredsstillende.
Etterforskningsmetoder som kommunikasjonskontroll,
hemmelig ransaking, spaning og tekniske bevis er viktige metoder
for politiet og ofte en forutsetning for å kunne avdekke organisert
kriminalitet. Politiet har også de senere årene fått tilgang til
nye metoder for å sikre en mer effektiv bekjempelse av organisert
og annen alvorlig kriminalitet.
Flere politidistrikter uttaler at de omfattende
ressursene som knytter seg til bruken av disse metodene, påvirker
i hvor stor grad distriktene bruker disse ved etterforskning og
iretteføring av organisert kriminalitet. Politidistriktene har gitt eksempler
på at bruken av ekstraordinære metoder er avsluttet av ressurshensyn.
Konsekvensen er at saker ikke blir opprettet, eller at etterforskning
og iretteføring blir utsatt. Bruken av kommunikasjonskontroll medfører
ofte store tolkeutgifter. Mange politidistrikter framhever at i
forbindelse med innsatsen mot organisert kriminalitet er store tolkeutgifter
særlig utfordrende.
Oslo politidistrikt skal bistå Kripos og politidistriktene
med spaningsressurser og gjennomføring av romavlytting, hemmelig
ransaking og «undercover»-oppdrag. Antallet anmodninger til Oslo
politidistrikt om bistand til gjennomføring av romavlytting og hemmelig
ransaking har økt i perioden 2003–2008. Andelen gjennomførte oppdrag
er imidlertid redusert fra 66 prosent til 47 prosent i samme periode.
Undersøkelsen viser videre at andelen gjennomførte «undercover»-oppdrag
der Oslo politidistrikt har bistått andre politidistrikter, også
er redusert, fra 92 prosent til 71 prosent i perioden 2005 til 2008.
I samme periode er politiets bruk av kommunikasjonskontroll redusert
fra 288 saker i 2005 til 174 saker i 2008. Flere aktører uttaler
i undersøkelsen at knappe ressurser på spaningssiden ved Oslo politidistrikt
er en utfordring både for politidistriktene og for Kripos.
IKT er viktig som verktøy for en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Flere av IKT-systemene i justissektoren er basert på gammel teknologi
og utdaterte løsninger. Dette gir lav brukervennlighet og gjør det
vanskeligere å oppdatere systemer i tråd med endringer i lov- og
regelverk.
Politiets IKT-systemer legger i liten grad til
rette for en effektiv informasjonsutveksling i politiet. Det enkelte
distrikt har i varierende grad tilgang til registre og databaser
i andre distrikter. Politiet mangler også tilgang til saksopplysninger
i andre distrikter. Dette gjør at politiets verktøy ikke er tilpasset
arbeidet med organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter.
Det framkommer videre at registrerte opplysninger ikke overføres automatisk
mellom ulike registre og databaser, men må registreres på flere
steder. På samme måte må søk foretas på ulike steder, når man skal skaffe
nødvendige opplysninger til etterforskningen og iretteføringen av
organisert og annen kriminalitet. Dette gjør etterforskningen mindre
effektiv. Manuell registrering øker risikoen for at viktige opplysninger
ikke registreres og gjøres tilgjengelig i relevante databaser og registre.
I sitt svar sier Justis- og politidepartementet
at det er kjent med at det er svakheter ved de informasjonssystemene
politiet bruker, og at det arbeides med problemstillingene. Politidirektoratets
arbeid med fornyelse av politiets IKT-infrastruktur er planlagt
å være ferdig i 2011.
Det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet er
viktig fordi kriminaliteten i større og større grad er blitt internasjonal
og grenseoverskridende. Samarbeidet skjer gjennom en rekke kanaler
både på overordnet og på operativt nivå. Justis- og politidepartementet
ivaretar norsk deltakelse på overordnet nivå. Politidistriktenes
samarbeid internasjonalt er i hovedsak basert på operativt politisamarbeid,
som felles kontrollaksjoner og informasjonsutveksling. I undersøkelsen
er politidistriktenes utnyttelse av Europol (EUs organisasjon for
politisamarbeid innen kriminaletterretning), Eurojust (samarbeidsorgan
for påtalemyndigheter i EU) og den internasjonale politiorganisasjonen
Interpol belyst.
Av undersøkelsen framgår det at politidistriktene
i varierende grad utnytter det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet
gjennom Europol, Eurojust og Interpol.
17 av 25 politidistrikter oppgir i undersøkelsen at
de utnytter Europol på en tilfredsstillende måte. Statistikk fra
den norske sambandstjenesten ved Europol viser at det har vært en
betydelig økning i antall henvendelser som har gått mellom norsk
og utenlandsk politi via den norske sambandstjenesten ved Europol
i perioden 2003–2008, og at 15 distrikter involverte Europol i 2008.
Antallet operative saker som er satt i gang fra norsk politi, er
også økt i denne perioden.
Tolv av 25 politidistrikter oppgir at utnyttelsen av
påtalesamarbeidet gjennom Eurojust er tilfredsstillende. Ti distrikter
oppgir at det ikke har vært aktuelt å benytte Eurojust for å bekjempe
organisert kriminalitet. Mellom 2007 og 2008 har antallet henvendelser
fra norsk politi til og fra den norske sambandsstatsadvokaten vist
en svak nedgang. Ifølge sambandsstatsadvokaten er det potensial
for bedre utnyttelse av påtalesamarbeidet gjennom Eurojust enn hva
tilfellet er i dag. Markedsføringen av Eurojust i politidistriktene
de senere år har imidlertid bidratt til økt kjennskap til Eurojust
og mulighetene som dette samarbeidet gir.
14 av 25 politidistrikter oppgir i undersøkelsen at
utnyttelsen av det internasjonale politisamarbeidet gjennom Interpol
er tilfredsstillende. Seks politidistrikter uttaler at dette er
lite tilfredsstillende. Til sammen ni av 25 politidistrikter opplyser
at distriktet ikke benytter etterretningsopplysninger fra andre
land for å bekjempe organisert kriminalitet. Politidirektoratet
viser til at politidistriktene har varierende kunnskap om og i ulik
grad prioriterer bruk av de internasjonale kanalene i etterforskning
av organisert kriminalitet.
Undersøkelsen viser at utnyttelsen av det internasjonale
politisamarbeidet ikke er optimal. Et av tiltakene som er iverksatt
for å bedre politidistriktenes kjennskap til mulighetene gjennom
det internasjonale politisamarbeidet, har vært å etablere et kompetansenettverk
med representanter fra alle politidistriktene. Nettverket har vært
viktig i arbeidet med å øke kunnskapen om internasjonalt politisamarbeid.
Arbeidet mot organisert kriminalitet krever
langsiktighet og en strategisk innsats. Riksrevisjonen har merket
seg at Justis- og politidepartementet ser behovet for å gjøre en
samlet gjennomgang av innsatsen mot organisert kriminalitet, og
at en ny stortingsmelding om dette temaet er under planlegging.
Riksrevisjonen forutsetter at utfordringer som framkommer i denne
undersøkelsen blir belyst gjennom dette arbeidet, slik at den samlede
innsatsen mot organisert kriminalitet får et mer helhetlig fundament.
Det er utarbeidet få mål- og resultatkrav for
politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Riksadvokaten og Justis-
og politidepartementet skriver i sine svar at selv om politidistriktene
har krav til oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, er ikke dette
til hinder for at de kan gjøre en lokal innsats mot alvorlig organisert
kriminalitet og distriktsovergripende vinningsforbrytelser. Undersøkelsen
viser at manglende mål og resultatkrav gir politidistriktene svake
incentiver til å prioritere innsats og ressurser på denne typen kriminalitet.
Etter Riksrevisjonens vurdering kan det reises spørsmål om politimyndighetene har
tatt tilstrekkelig hensyn til disse utfordringene. Riksrevisjonen
ser det som en alvorlig utfordring for bekjempelsen av organisert kriminalitet
at man ikke har tjenelige indikatorer på dette området.
Justis- og politidepartementet og Riksadvokaten framhever
at det er krevende å etablere treffsikre mål for innsatsen mot organisert
kriminalitet, og at det ikke er gitt at slike måleparametre vil
bedre hvordan politidistriktene prioriterer og styres i forhold
til dagens situasjon. Riksrevisjonen mener god styringsinformasjon
er nødvendig for å kunne synliggjøre den samlede innsatsen mot organisert
kriminalitet som gjøres i politiet. Dette er etter Riksrevisjonens
mening nødvendig for å kunne vurdere om prioriteringer og arbeid er
i samsvar med overordnede føringer og mål. God styringsinformasjon
er også avgjørende for at man skal kunne vurdere kvaliteten på den samlede
kriminalitetsbekjempelsen. For Riksrevisjonen framstår det som uklart
hvordan myndighetene kan vurdere politiets innsats i forhold til
det overordnede målet om å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet
når det ikke finnes tilstrekkelige styringsparametre.
Undersøkelsen viser at flere politidistrikter
ønsker tydeligere føringer for hvordan organisert kriminalitet skal
prioriteres i forhold til andre prioriterte kriminalitetsområder.
Et flertall av politidistriktene uttaler at organisert kriminalitet er
lettere å nedprioritere enn andre prioriterte kriminalitetstyper.
Når det gis for mange mål og prioriterte områder gjennom overordnede føringer,
øker dette etter Riksrevisjonens vurdering risikoen for at innsatsen
mot organisert kriminalitet ikke blir tilstrekkelig prioritert av politidistriktene.
Riksrevisjonen har merket seg at myndighetene har
iverksatt tiltak som skal bidra til at politidistriktene samarbeider
bedre om kriminalitet som går på tvers av distriktsgrenser, og legger
til grunn at disse tiltakene vil medføre bedre samarbeid når det
gjelder distriktsovergripende organisert kriminalitet. Sett i lys
av de svakhetene knyttet til manglende samarbeid som er avdekket
i denne undersøkelsen, reiser Riksrevisjonen likevel spørsmål om
disse tiltakene er tilstrekkelige til å løse utfordringene.
Bekjempelse av organisert kriminalitet forutsetter
bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder. Undersøkelsen viser
at andelen gjennomførte oppdrag som er knyttet til romavlytting,
hemmelig ransaking og «under cover», er redusert i perioden 2005
til 2008. Politiets bruk av kommunikasjonskontroll har også blitt
redusert i denne perioden. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om
utradisjonelle etterforsk-ningsmetoder blir utnyttet i tilstrekkelig
grad slik at organisert kriminalitet kan bekjempes effektivt.
Undersøkelsen viser at det er betydelige utfordringer
knyttet til informasjonssystemene politiet bruker. Justis- og politidepartementet erkjenner
at det er svakheter ved systemene, og at det arbeides med problemstillingene.
Departementet viser til at arbeidet med å fornye politiets IKT-infrastruktur
er planlagt å være ferdig i 2011. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om den nye IKT-infrastrukturen er tilstrekkelig til å løse de
betydelige utfordringene ved politiets informasjonssystemer slik
de er omtalt i undersøkelsen.
I undersøkelsen etterlyser flere aktører et
sterkere regionalt og nasjonalt etterretnings- og analysearbeid.
Etter Riksrevisjonens mening er gode strategiske og operative analyser
viktig for at politiet skal kunne målrette innsatsen mot organisert
kriminalitet. Et godt analyse- og etterretningsarbeid er også av
stor betydning for at organisert kriminalitet skal kunne avdekkes. Riksrevisjonen
stiller spørsmål ved om organiseringen av etterretnings- og analysearbeidet
er hensiktsmessig sett i lys av økningen av organisert kriminalitet.
Flere politidistrikter oppgir at de i liten
grad utveksler informasjon med kriminalomsorgen om innsatte og dømte
som har tilknytning til organisert kriminalitet. Etter Riksrevisjonens
mening er slik utveksling viktig for å kunne forebygge og avdekke
organisert kriminalitet, og det kan etter Riksrevisjonens vurdering
reises spørsmål ved om informasjonsutvekslingen mellom politiet
og kriminalomsorgen er tilfredsstillende.
«(…)
Innsatsen mot organisert kriminalitet
har blitt et viktig kriminalpolitisk satsningsområde, men representerer
samtidig en utfordring for norsk politi. Deler av den organiserte
kriminaliteten er mer velorganisert og profesjonell enn tidligere, noe
som nødvendigvis medfører at det kreves større ressurser for å avdekke,
etterforske og iretteføre dette.
Politiets økte innsats
mot utenlandske og organiserte kriminelle miljøer viser resultater.
Eksempelvis var pr. 9. februar 2010 55 % av alle varetektsinnsatte
utenlandske statsborgere. Det økte innslaget av utenlandske kriminelle
aktører har imidlertid medført betydelige tolke- og oversettelsesutgifter.
Definisjon
og metodikk
Det er ikke uproblematisk å definere organisert kriminalitet.
Jeg viser i den forbindelse til departementets brev til Riksrevisjonen
datert 19. februar 2010 der det påpekes at
‘Det er
ikke klart for departementet hvilken definisjon av organisert kriminalitet
Riksrevisjonen legger til grunn i undersøkelsen. På side 7 skrives
det at undersøkelsen legger til grunn EU's definisjon, samtidig
som det også refereres til straffeloven § 60a, som ikke i alt er
sammenfallende med EUs definisjon. På side 8 skrives det at:
Organisert
kriminalitet er i denne undersøkelsen definert som narkotikakriminalitet,
MC-kriminalitet, menneskesmugling, menneskehandel, omreisende vinningskriminalitet,
organiserte ran, omfattende sprit, sigarett- og tobakksmugling og
grove biltyverier med tilhørende hvitvasking.’
Det
kan videre ikke utelukkes at Riksrevisjonens definisjon av organisert
kriminalitet kan ha påvirket de svarene som er gitt.
Mange
av de miljøene som settes i sammenheng med organisert kriminalitet,
er multikriminelle i den forstand at de utøver et vidt spekter av
kriminalitet. Det sentrale er derfor hvordan denne kriminaliteten
er organisert og hvordan den utøves.
Spørreskjemaet
inneholder etter mitt syn svakheter i selve beskrivelsen av temaet
for undersøkelsen, noe som videreføres i koblingen til det som er
tema i hovedrapporten. Forståelsen av kvalifikasjonen «alvorlig»
er ikke er forklart. Dette er uheldig fordi eksemplene som Riksrevisjonen
selv gir i spørreskjemaet, også omfatter kriminalitetsformer som
kanskje ikke tradisjonelt oppfattes som «alvorlige». Dette kan ha resultert
i ulik oppfatning av temaet for undersøkelsen. I denne sammenheng
vil jeg også peke på at i dokument 3:10, og i utkastet til hovedrapport,
er temaet for undersøkelsen «organisert kriminalitet», uten kvalifikasjonen
«alvorlig».
Jeg vil for øvrig understreke at jeg er
ikke uenig i at utkastet til rapport peker på problemstillinger det
må arbeides videre med. Imidlertid kan de forholdene som jeg peker
på ovenfor, tilsi at det bør utvises en viss varsomhet mht styrken
i de konklusjoner som trekkes. Etter min mening vil dette særlig
gjelde i forhold til konklusjoner som i vesentlig grad baseres på
oppsummering av svar fra politidistriktene.
Innsatsen
mot organisert kriminalitet
Det er viktig å bekjempe
all organisert kriminalitet. Ettersom mye av den organiserte kriminaliteten
utøves av multikriminelle miljøer, vil jeg understreke at den generelle
satsningen mot kriminalitet også er viktig, selv om dette ikke profileres
som innsats spesielt rettet mot organisert kriminalitet. Jeg vil
gi noen eksempler nedenfor.
Det har de senere årene
skjedd en betydelig styrking av politiet. I 2010 er økningen i politibudsjettet
på 1,3 milliarder kroner. Det er videre lagt til rette for et rekordopptak
på Politihøgskolen med 720 studenter, og 460 sivile stillinger videreføres
fra 2009. Gjennom denne historiske styrkingen av politiet generelt,
har vi også styrket politiets evne til innsats mot organisert kriminalitet.
Det
er videre gitt økte ressurser til Kripos, innført etterretningssystemet
Indicia i alle politidistrikter (i drift fra 2006) og analysesystemet ASK
i Økokrims Enhet for Finansiell Etterretning (i drift fra 2008).
Dette er også viktige tiltak i en helhetlig tilnærming. Undersøkelsen
omfatter ikke økonomisk kriminalitet, men en stor del av den økonomiske
kriminaliteten er også å anse som organisert kriminalitet. I så
måte representerer vår satsning på Økokrim, politidistriktenes økoteam,
og økonomiavsnittet i Oslo, også en styrking av innsatsen mot den
organiserte kriminaliteten. Mye av den organiserte kriminaliteten begås
av utlendinger. En rekke tiltak iverksatt den senere tid innenfor
utlendingsfeltet, har således virkning også overfor organisert kriminalitet.
Eksempelvis kan nevnes økt kontroll i grenseområdene og hurtigprosjekter
for effektiv pågripelse, domfellelse og uttransportering av utenlandske
statsborgere som begår straffbare handlinger.
Andre
tiltak som allerede er eller vil bli iverksatt er rettet mer direkte
mot organiserte kriminelle. Jeg vil i denne forbindelse nevne regjeringens 10-punkts
tiltak mot utenlandske vinningskriminelle med nasjonale og internasjonal
tiltak. Samarbeid og samordning er sentrale stikkord her. Som et
ledd i dette etableres en innsatsstyrke som vil være på plass fra
1. august i år. Styrken skal ikke være et nytt særorgan, men ta
utgangspunkt i allerede eksisterende strukturer. Politidirektoratet
og Riksadvokaten vil sammen med Kripos sørge for en bedre koordinert
innsats mot mobil organisert kriminalitet, herunder nødvendig samarbeid
mellom politidistriktene og Utrykningspolitiet. I budsjettet for
2010 er det derfor avsatt i alt 45 stillinger for å styrke politiets
innsats på dette området. Dette innebærer en styrking av Kripos
og Utrykningspolitiet med 10 stillinger hver og Hedmark politidistrikt
med 5 stillinger. I tillegg tildeles Oslo Politidistrikt 20 stillinger
for blant annet å i vareta det såkalte Majorstua-prosjektet. Prosjektet
er rettet spesielt mot grove tyverier fra boliger i Oslo, og det
har vist seg at gjerningspersonene i stor utstrekning er øst-europeiske
kriminelle. Jeg nevner også at Østfold politidistrikt i 2010 tilføres
fire stillinger for å styrke innsatsen mot menneskesmugling og menneskehandel,
herunder avdekke bakmenn.
Styring og måling
Riksrevisjonen
er kritisk til om myndighetene kan måle politiets innsats når det,
etter Riksrevisjonens vurdering «ikke finnes tilstrekkelige styringsparametre».
Det er viktig å ha god og pålitelig styringsinformasjon. Styringsparametrene
Riksrevisjonen omtaler blir imidlertid supplert med annen informasjon
som tilflytes gjennom den ordinære styringsdialogen med Politidirektoratet
og Riksadvokaten. I tillegg har departementet løpende oppfølging
i forhold til særskilte innsatsområder.
Incentiver
Politidistriktene
skal forholde seg til et stort omfang av oppgaver, samtidig som
etaten i betydelig grad er hendelsesstyrt. Det er klart at det ikke skal
være slik at prioriterte oppgaver skal «bakes inn» med særlige incentiver
for å bli fulgt opp. Man ser på muligheten for bedre å legge til
rette for ytterligere å styrke samarbeidet på tvers av politidistrikter
og særorganer. Politidirektoratet vil avsette midler som kan fordeles
politidistriktene som tar ansvar for etter-forsk-ning av saker som
berører flere politidistrikter. Denne nye sentrale tilskuddsordningen
vil erstatte den tidligere ROK-ordningen.
Styrket
samarbeid og samordning kan skje ved bruk av innsatsstyrker og prosjektbaserte
tiltak på tvers av politidistriktene. «Operasjon Grenseløs» med
fire politidistrikter (Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker
og Bærum politidistrikter)er et godt eksempel på hvordan innsats
kan organiseres på tvers av eksisterende, organisatoriske og/eller
geografiske grenser. Politidirektoratet har opplyst om tilsvarende
initiativ på Vestlandet. Jeg nevner også at politidistriktene Helgeland,
Salten, Midtre Hålogaland og Østfinnmark har innledet samarbeid
med politiet i Sverige og Finland.
Prioriteringer
Stortingets
årlige behandling av Prop. 1 S legger de overordnede føringer for
politiets innsats. Disse føringene kommuniseres gjennom departementets
årlige tildelingsbrev til Politidirektoratet og Riksadvokaten. Riksadvokaten
har i sitt årlige mål- og prioriteringsskriv definert «alvorlig
internasjonal og organisert kriminalitet» som en av syv spesifikt
prioriterte kriminalitetsformer. Riksadvokaten har opplyst at disse
prioriterte områdene tilsvarer til sammen 1-2 prosent av den totale
kriminaliteten.
Politimestrene har ansvaret for å
foreta de nødvendige lokale prioriteringer i sine respektive politidistrikt
innenfor tildelt budsjett og øvrige prioriteringer. Dette omfatter
også den delen av den organiserte kriminaliteten som ikke kan karakteriseres
som «alvorlig». Blant disse prioriteringer har Politidirektoratet
i disponeringsskriv og i styringsdialog pålagt politidistrikt og
særorgan å prioritere organisert kriminalitet.
På
bakgrunn av variasjoner i kriminalitetsbildet mellom politidistriktene,
og svingninger over tid, sikrer denne styringsmodellen etter min mening
både en nødvendig løpende lokal tilpasning til utfordringene i de
enkelte politidistriktene og på tvers av distriktsgrenser. Det er imidlertid
viktig at denne styringsmodellen videreutvikles for å møte de utfordringene
som blant annet organisert kriminalitet representerer.
Avslutning
Arbeidet
mot organisert kriminalitet er utfordrende. Utviklingen i denne
type kriminalitet har vært særlig bekymringsfull, spesielt innslaget
av det store antallet utlendinger som er involvert. Selv om vi har
mange pågående tiltak for bekjempelse av organisert kriminalitet,
er det ingen tvil om at dette feltet i tiden fremover vil kreve
økt oppmerksomhet. Som et ledd i dette vil det bli utarbeidet og
lagt frem en stortingsmelding som belyser det nye trussel-/kriminalitetsbildet
og som skisserer hvordan den grenseoverskridende organisert alvorlig
kriminalitet bør bekjempes.
Avslutningsvis vil jeg
takke for Riksrevisjonens rapport som er et viktig bidrag til den
videre innsatsen mot organisert kriminalitet.»
Organisert kriminalitet har de senere årene
blitt en stadig mer sentral del av kriminalitetsbildet i Norge.
Stortinget har flere ganger gitt uttrykk for at denne formen for
kriminalitet skal prioriteres, både nasjonalt og gjennom internasjonalt
samarbeid. Riksrevisjonen merker seg at Justis- og politidepartementet
anser Riksrevisjonens undersøkelse som et positivt og viktig bidrag
i den videre innsatsen mot organisert kriminalitet.
Ifølge departementet er det svakheter knyttet
til beskrivelsen av temaet for undersøkelsen som følge av hvordan
begrepet organisert kriminalitet er definert. Departementet framhever
at dette kan ha påvirket politidistriktenes svar på spørreskjemaundersøkelsen.
Riksrevisjonen har sett det nødvendig å eksemplifisere begrepet
organisert kriminalitet nettopp fordi det ikke er utarbeidet noen
klar definisjon av begrepet. Riksrevisjonen konstaterer at det heller
ikke framkommer noen entydig definisjon i sentrale styringsdokumenter
fra Justis- og politidepartementet.
Undersøkelsen viser at det mangler en helhetlig og
overordnet strategi for arbeidet mot organisert kriminalitet. Selv
om det har vært utarbeidet flere handlingsplaner og dokumenter som omhandler
deler av den organiserte kriminaliteten, har disse i liten grad
forpliktet politidistriktenes ressursmessige prioriteringer. Riksrevisjonen
har merket seg at den varslede stortingsmeldingen om organisert
kriminalitet vil skissere hvordan den organiserte kriminaliteten
bør bekjempes.
Undersøkelsen viser at departementets styringsdialog
med politiet er mangelfull, og at dette påvirker politiets prioriteringer
av innsats og ressurser. Det er i liten grad utarbeidet styringsparametre
for politidistriktenes arbeid på området. Riksrevisjonen mener det
er uheldig at det ikke i større grad foreligger mål og resultatkrav for
politiets innsats mot organisert kriminalitet. Det foreligger dessuten
i liten grad statistikk som synliggjør resultatene av politiets
arbeid, selv om departementet uttaler at det tilflyter informasjon
gjennom den ordinære styringsdialogen med Politidirektoratet og
Riksadvokaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig
å forbedre styringsdialogen og styringsinformasjonen på dette området.
Riksrevisjonen vil peke på at det er vesentlige svakheter
knyttet til samordning og informasjonsutveksling i innsatsen mot
organisert kriminalitet. Etter Riksrevisjonens vurdering er et godt
nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid vesentlig for å kunne
bekjempe organisert kriminalitet. Riksrevisjonen har merket seg
at det er etablert ordninger og igangsatt tiltak for å styrke samarbeidet
og informasjonsutvekslingen, og forventer at tiltakene forbedrer
politiets evne til å avdekke, etterforske og iretteføre organisert kriminalitet.
Undersøkelsen viser at det er betydelige mangler ved
informasjonssystemene i politiet. Gode IKT-verktøy er vesentlig
for en effektiv bekjempelse av den organiserte kriminaliteten. Etter Riksrevisjonens
vurdering tillater ikke dagens IKT-systemer en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Departementet opplyser at man er kjent med svakhetene og at det
arbeides med problemstillingene, men etter Riksrevisjonens vurdering er
det ikke sannsynliggjort at situasjonen vil være løst i 2011. Riksrevisjonen
mener at departementets innsats på dette området må forsterkes i
vesentlig grad.
Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen
å avholde åpen kontrollhøring 11. oktober 2010, jf. Reglement for
åpne kontrollhøringer. De hovedproblemstillinger komiteen ønsket
å få belyst under høringen var:
Styring og prioritering
av politiets innsats mot organisert kriminalitet: Riksrevisjonen
kritiserer både den overordnede styringen, manglende strategi og
få styringsparametre. Økte ressurser og økt bemanning ser ikke ut
til å ha gitt økt innsats i kampen mot organisert kriminalitet.
Samarbeidet mellom politidistriktene og
mellom politiet og kriminalomsorgen: Undersøkelsen viser at samarbeidet
mellom politidistriktene er mangelfullt og at det er vanskelig å
få politidistrikter til å ta ansvar for etterforskning som går på
tvers av politidistriktsgrenser. I mange politidistrikter er det
også i liten grad utveksling av informasjon med kriminalomsorgen.
Utfordringer knyttet til metoder og teknologi: Forskjellige
utfordringer knyttet til bruken av nye metoder som kommunikasjonskontroll,
romavlytting, hemmelig ransaking og spaning. Utfordringer knyttet
til politiets IKT-systemer.
Følgende var invitert og deltok på høringen:
Politidirektoratet
ved politidirektør Ingelin Killengreen
Riksadvokaten ved riksadvokat Tor-Aksel Busch
Politimester Trond Fyhn, Troms politidistrikt
Politimester Marie Benedicte Bjørnland,
Vestfold politidistrikt
Rogaland politidistrikt, ved politiførstebetjent Bjørn
Vidar Bollestad og politiinspektør Pål Jæger-Pedersen
Politiets Fellesforbund ved forbundsleder
Arne Johannessen
Politijuristene ved leder Jan Olav Frantsvold
Statsråd Knut Storberget, Justis- og politidepartementet
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen
og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at organisert kriminalitet de senere årene i økende grad er
blitt en del av kriminalitetsbildet i Norge. Dette har stilt politiet
overfor nye og store utfordringer både med å forebygge, avdekke
og etterforske organisert kriminalitet. Det stiller også nye krav til
organisering og samordning av politiets innsats på området.
Komiteen vil peke på at Stortinget
har gitt uttrykk for at kampen mot den organiserte kriminaliteten
skal prioriteres, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid.
Politiet har også fått mulighet til å ta i bruk nye og utradisjonelle
etterforsk-ningsmetoder i denne sammenheng.
Komiteen viser til at formålet
med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse politiets og
påtalemyndighetens innsats mot organisert kriminalitet. Riksrevisjonen
har i sine konklusjoner trukket fram en rekke forhold den mener ikke
er tilfredsstillende i den innsatsen som gjøres fra politiet og
påtalemyndigheten i kampen mot organisert kriminalitet. Det påpekes bl.a.
at det mangler en helhetlig og overordnet strategi for arbeidet
mot organisert kriminalitet. Departementets styringsdialog med politiet
er mangelfull, og Riksrevisjonen mener det er uheldig at det ikke
i større grad foreligger mål og resultater for politiets innsats
på området. Det er videre vesentlige svakheter knyttet til samordning
og informasjonsutveksling både mellom politidistriktene og internasjonalt.
Riksrevisjonen mener også politiets IKT-systemer har betydelige
mangler og ikke bidrar til en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
På bakgrunn av Riksrevisjonens uttalte kritikk av
myndighetenes innsats og arbeid besluttet komiteen å avholde en
åpen kontrollhøring. Gjennom høringen har komiteen fått belyst saken
fra ulike instanser og gjennom det fått nyttige innspill til arbeidet
med saken. I høringen kom det også fram fra flere av instansene
at det på flere av de områdene Riksrevisjonen kommer med kritiske
merknader, har skjedd en positiv utvikling.
Komiteen vil særlig peke på at
felles innsats på tvers av politidistrikter, synes å være i et godt spor,
også som følge av økonomiske incitamenter fra sentralt hold. Komiteen mener
imidlertid fortsatt det er forhold som kan forbedres og som det
er nødvendig at departementet tar grep for å endre på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere politidistrikter har gått sammen for å bedre bekjempelsen
av grense-overskridende kriminalitet. Disse medlemmer har
merket seg at initiativene er kommet fra politidistriktene selv
og ikke er initiert verken fra Politidirektoratet eller Justisdepartementet. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for en samlet innsats mot
organisert kriminalitet på tvers av alle politidistriktene, og mener
det er departementets ansvar å sikre tilstrekkelige incitament og
verktøy for å gjennomføre en slik samordning. Disse medlemmer mener
det ikke er tilstrekkelig at dette ansvaret er overlatt til det
enkelte politidistrikt.
Komiteen viser til
at enkelte av de forhold som ble kritisert av Riksrevisjonen ble
problematisert i høringen i komiteen. Det ble fra flere instanser trukket
fram at definisjonen av organisert kriminalitet kunne ha bidradd
til at svarene fra politidistriktene ikke nødvendigvis gjenspeilet innsatsen
godt nok. Enkelte påpekte også at en del av innsatsen mot organisert
kriminalitet kan være vanskelig å måle, på samme vis som det er vanskelig
å finne gode måleparametre for forebyggende politiarbeid.
Komiteen vil peke på at høringsinstansene satte
spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig og praktisk mulig med
en helhetlig overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av organisert
kriminalitet. Kriminalitetstypene er svært forskjellige og må bekjempes
på ulik måte. Det trengs derfor i stedet en egen strategi for hver
type kriminalitet. Komiteen imøteser en drøfting
av strategivalg for bekjempelse av organisert kriminalitet i den
varslede stortingsmeldingen om temaet.
Flere har påpekt at det på noen områder kan
bli for mange mål og parametre, slik at det blir vanskelig å prioritere. Komiteen mener
arbeidet med Resultatreformen er viktig i så måte og mener det kan
være en fordel med noen færre mål å forholde seg til slik at de
sentrale prioriteringene fremstår mer tydelige. Komiteen vil
understreke at dette i særlig grad er et ansvar for Justisdepartementets
politiske ledelse.
Komiteen vil understreke at samarbeid
på tvers av politidistriktene er av stor betydning i arbeidet med
å bekjempe organisert kriminalitet. Høringen viste at det har skjedd
en positiv utvikling siden Riksrevisjonens undersøkelse ble gjennomført.
Det nye samordningsorganet som er opprettet, økte sentrale bevilgninger
og styrking av Kripos ble fremholdt som positivt av høringsinstansene. Komiteen mener
det bør vurderes om ytterligere midler bør fordeles fra sentralt
hold for å stimulere til samarbeid over politigrensene, slik at
økonomi ikke skal være avgjørende for om samarbeid finner sted eller
ikke.
Komiteen vil vise til at det
under høringen kom fram at det var et problem at utgiftene til tolking
er økende og en belastning på det enkelte politidistrikt eller særorgan. Komiteen vil
videre vise til at dette kan hemme etterforskningen av organisert
kriminalitet. Komiteen mener på denne bakgrunn Justisdepartementet
nøye bør vurdere hvordan utgifter til tolketjensten kan organiseres
og finansieres.
Komiteen vil også peke på at
det i arbeidet med organisert kriminalitet er viktig med samarbeid
med andre instanser som skatte- og tolletaten.
Komiteen har merket seg at det
er noe ulike oppfatninger av hvorvidt nye etterforskningsmetoder
som det er åpnet for å bruke, benyttes i tilstrekkelig grad. Komiteen mener
dette er metoder som er ment brukt i særlig alvorlige saker, men
at det er avgjørende at politiet er kjent med og kan bruke metodene
på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til at både Riksadvokaten
og andre som deltok på høringen mente det var behov for utvidet
mulighet for beskyttelse av vitner og politiinformanter. Komiteen forventer
og imøteser en bred gjennomgang av dette fra regjeringens side i
forbindelse med fremleggelsen og behandlingen av Metodekontrollutvalgets innstilling.
Komiteen vil peke på behovet
for nye IKT-løsninger i politietaten. Dette er helt klart et kritisk punkt
i politiets arbeid og skaper også problemer i arbeid på tvers av
politidistrikter. Komiteen har merket seg høringsinstansenes
entydige uttalelser om alvorligheten knyttet til IKT-situasjonen.
Dette ble også understreket ved at statsråden medga at IKT har vært
nedprioritert gjennom flere år. Komiteen vil understreke
at nye IKT-løsninger synes å være et kritisk punkt for så vel politiets
innsats mot kriminalitet generelt og i forhold til den organiserte
kriminaliteten spesielt. Komiteen kan vanskelig se at
det er mulig å løse utfordringene på dette området utelukkende med
omdisponering av driftsmidler i politiet uten at andre prioriterte mål
for politiet må vike.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at politidirektøren under den åpne kontrollhøringen
i saken sa at politiets IKT-systemer ikke legger til rette for kriminalitetsbekjempelse. Disse
medlemmer viser videre til at Justisdepartementet ikke har prioritert
investeringer i nye IKT-systemer og mener det er kritikkverdig. Disse
medlemmer viser til at et effektivt IKT-system vil føre til
langt mer målrettet og fornuftig bruk av politiets resurser og at
den mang-lende satsingen på IKT har gått ut over politiets evne
til å bekjempe organisert kriminalitet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Justisdepartementet følger opp IKT-satsingen i politiet
og mener det vil være et grunnleggende premiss for effektiv bekjempelse
av organisert kriminalitet i fremtiden.
Komiteen viser til
at det er varslet en stortingsmelding om bekjempelse av grenseoverskridende
organisert alvorlig kriminalitet. Komiteen regner
med at Stortinget gjennom denne vil få belyst nærmere og mer omfattende de
temaene som er tatt opp både i Riksrevisjonens rapport, høringen
i komiteen og i komiteens merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 3:10 (2009–2010) – Riksrevisjonens undersøkelse
av politiets innsats mot organisert kriminalitet – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. november 2010
Anders Anundsen |
Hans Olav Syversen |
leder |
ordfører |