Sammendrag

Tilvirkning og anskaffelse av utstyr som ledd i forberedelser for å kopiere betalingskort er straffbare handlinger, jf. straffeloven 1902 § 186. En høyesterettsdom avsagt 14. oktober 2010 har imidlertid avdekket at bestemmelsen ikke rammer den som anskaffer slikt utstyr i utlandet, og så innfører det til Norge. Anskaffelsen er da avsluttet, og bestemmelsen gjelder ikke for handlinger som utlendinger begår i utlandet. Heller ikke den rene besittelse av slikt utstyr i Norge er straffbar.

Det dreier seg om åpenbart straffverdige handlinger, og for å kunne bekjempe dem tilstrekkelig effektivt er det nødvendig å belegge dem med straff. I denne proposisjonen foreslås det derfor å endre straffeloven 1902 § 186 slik at den rammer enhver praktisk form for befatning med skimmingsutstyr. Det foreslås at lovendringen settes i kraft straks den er vedtatt.

Identitetskrenkelser er et økende problem i Norge, og departementet foreslår derfor dessuten at man i påvente av ikraftsetting av straffeloven 2005 forskutterer ikraftsettingen av bestemmelsen som retter seg mot identitetskrenkelser (§ 202) ved å ta den inn i den gjeldende straffeloven som ny § 190a. Om den nærmere bakgrunnen for bestemmelsen vises det til Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 42 flg.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at Høyesterett den 14. oktober 2010 slo fast at gjeldende straffelov ikke rammer den som besitter utstyr som kan brukes til såkalt skimming, dvs. produksjon av falske bankkort. Komiteen viser videre til at gjeldende straffelov rammer det å anskaffe slikt utstyr, men bare dersom utstyret er anskaffet i Norge. Dersom utstyret er skaffet i utlandet, og brakt inn i Norge, rammes det i dag ikke av straff. Komiteen viser til at etter at dommen falt i Høyesterett har det vært svært viktig å få tettet dette tomrommet i straffeloven raskest mulig. Komiteen viser til at det å besitte skimmingsutstyr i de aller fleste tilfeller kun kan ha et illegalt formål, og at det derfor er nødvendig å kriminalisere tilvirking, anskaffelse, innførsel, besittelse og oppbevaring av skimmingsutstyr. Komiteen er på den bakgrunn meget tilfreds med at regjeringen så hurtig har fremmet en lovproposisjon som innskjerper lovverket mot skimming.

Komiteen viser til at identitetskrenkelser (identitetstyveri) er et økende problem i Norge og at lovverket må legge til rette for å redusere dette problemet. Komiteen mener at identitetstyveri bør straffes strengere enn i gjeldende straffelov. Komiteen er derfor meget tilfreds med at regjeringen foreslår å ta inn en bestemmelse som retter seg mot identitetskrenkelse i gjeldende straffelov som ny § 190a.

Komiteen støtter regjeringens forslag til endringer i straffeloven 1902 og er opptatt av at lovendringene må tre i kraft snarest mulig.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i straffeloven 1902 (skimmingsutstyr og identitetskrenkelse)

I

I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 186 skal lyde:

Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Ny § 190a skal lyde:

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

a) oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller

b) påføre en annen tap eller ulempe.

Medvirkning straffes på samme måte.

II

Loven trer i kraft straks.