Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, viser til at meldingen gjør rede for omfanget
av eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell og flerbruksvarer,
samt om praktiseringen av regelverket for eksportkontrollen av strategiske varer,
teknologi og tilhørende tjenester. Meldingen gir også informasjon
om det norske regelverket og praktiseringen av eksportkontrollpolitikken
og om det internasjonale rammeverket.
Komiteen ser positivt på det
arbeidet som er gjort de senere år for å sikre størst mulig innsyn i
utførselen av forsvarsmateriell fra Norge. Komiteen mener
at økt innsyn og informasjon har bidratt til større åpenhet og samfunnsdebatt
om forsvarsmaterielleksporten. Komiteen vil påpeke
at et strengt regelverk, åpenhet om eksporten og demokratisk debatt
gjennom stortingsmeldingen, bidrar til transparens og sikrer legitimiteten
til norsk eksport av forsvarsmateriell.
Komiteen merker seg at det gis
informasjon om hva slags militære produkter som er utført til hvilket
land, verdien av eksporten fordelt på land og regioner i tillegg
til forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell. Meldingen
omtaler også utførsel av håndvåpen fra Norge, eventuell formidling
av forsvarsmateriell mellom tredjeland og eventuell overføring av
produksjonsrettigheter for forsvarsmateriell til utlandet. I tillegg
gir meldingen informasjon om utførsel av sivile varer til militær
bruk i mottakerlandet, utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i
humanitær minerydding, og oversikt over norske bedrifter som har
rapportert om eksport i 2009.
Komiteen har merket seg at det
ble gitt 7 avslag på søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell
i 2009. I tillegg har komiteen merket seg at det
i 2009 ikke ble gitt lisenser for overføring av produksjonsrettighet,
og at departementet i 2009 ikke mottok noen søknader om formidling av
forsvarsmateriell til et tredjeland.
Komiteen merker seg også at Utenriksdepartementet
vil gjenopprette en egen eksportkontrollseksjon i 2010, blant annet
på bakgrunn komiteens merknad i Innst. S. nr. 337 (2008–2009), jf.
St.meld. nr. 42 (2008–2009).
Komiteen registrerer at den samlede
verdien av eksporten i 2009 var på om lag 4,8 mrd. kroner, hvorav
salg utgjorde 4,5 mrd. kroner. Totalt økte verdien av eksporten
med 16 prosent fra 2008 til 2009. Komiteen viser
til at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig
verdiskaping i Norge og bidrar positivt til utvikling av teknologi
som også kan brukes sivilt. Komiteen har også merket
seg at om lag 90 prosent av forsvarmateriellet som eksporteres, går
til NATO-landene og til Sverige og Finland.
Komiteen har denne gang gjennomført
en høring der organisasjonene ble invitert til å komme med sine
synspunkter på stortingsmeldingen. Komiteen registrerte
at flere organisasjoner tok til orde for en bedre kontroll over
sluttbruken av norskeksportert forsvarsmateriell og en bedring av
dagens merkings- og sporingspraksis på håndvåpen og ammunisjon. Komiteen registrerte
også at det fra forsvarsindustrien ble påpekt at Norge har et av
verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarmateriell, og
at de er opptatt av et felles internasjonalt regelverk for eksport
av forsvarsmateriell.
Komiteen er tilfreds med at Norge
praktiserer et strengt eksportkontrollregelverk. Komiteen mener
det er viktig å ha felles restriktive internasjonale regler vedrørende
salg av våpen og teknologi. Komiteen støtter regjeringens
arbeid i relevante fora for å fremme høye internasjonale kontrollstandarder
når det gjelder eksport av forsvarsmateriell, og at regjeringen
innenfor rammen av NATO vil arbeide for innføre sluttbrukererklæring
for alle land som felles norm.
Komiteen forventer at Utenriksdepartementet kommer
tilbake med mer informasjon om det pågående arbeidet for å etablere
en felles norm i NATO og det internasjonale regelverket for teknologi
og kunnskapsoverføring.
Komiteen vil også uttrykke støtte
til Norges arbeid i internasjonale fora for å få til bedre kontroll
med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen, med tilhørende
ammunisjon. Internasjonal enighet om et folkerettslig bindende instrument
for merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon, er etter komiteens mening
svært viktig på bakgrunn av de humanitære lidelsene bruk av håndvåpen
medfører.
Komiteen mener det er behov for
bedre merkings- og sporingsmekanismer og stor åpenhet om arbeidet
for dette. Komiteen ber regjeringen se nærmere på
forslaget fra Kirkens Nødhjelp om å merke med symboler for selger, førstekjøper
og produksjonsparti (lot-nummer) på hver enkelt hånd-våpen--ammunisjonspatron.
Komiteen mener Norge skal fortsette
å spille en pådriverrolle internasjonalt i disse spørsmålene, og
vil også understreke at det da er nødvendig å være ledende i å ha
et strengt regelverk.