I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
i løpet av høstsesjonen 2010 som skisserer forslag til løsning for
innføring av veiavgift også for utenlandskregistrerte kjøretøy over
3,5 tonn som kjører på norske veier.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud,
fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Øyvind Halleraker og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til vedlagte uttalelse fra Samferdselsdepartementet
v/statsråden, datert 17. november 2010.
Flertallet vil berømme lastebilnæringens
engasjement for å få til en likebehandling av utenlandske og norske
transportører på norske veger, og er derfor fornøyd med at regjeringen
følger opp dette arbeidet.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
i brev av 14. september 2010 har bedt Statens vegvesen umiddelbart
sette i gang arbeidet med å innføre obligatorisk brikke med sikte
på en raskest mulig innføring av betaling av bompengeavgifter også
for utenlandske kjøretøyer. Samferdselsministeren har som mål å
iverksette et krav om obligatorisk brikke innen sommeren 2012.
Flertallet foreslår at saken
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, har merket seg svaret fra Samferdselsdepartementet
datert 17. november 2010 der det antydes at innføring av en ordning
med krav om obligatorisk brikke for utenlandske transportører vil
kunne være på plass fra sommeren 2012. Disse medlemmer har
også merket seg at Samferdselsdepartementet viser til arbeid for
å innføre en «treffsikker» vegavgift for tunge kjøretøy, men da
en ordning som først og fremst er innrettet mot norskregistrerte
kjøretøy.
Disse medlemmer viser til Sintefs
utredning om veiavgifter for tunge kjøretøy (Sintef A15768), og
stiller seg avvisende til nye ordninger som forsterker skatte- og
avgiftsregimet for kjøp, eie og drift av kjøretøy i Norge. Disse medlemmer peker
på utredningens beregning av tungtransportens (kjøretøy over 7,5
tonn) kostnader ved dagens avgiftsnivå som viser kostnad i 2009
på 988 mill. kroner i bompenger og 1 600 mill. kroner i ferjebilletter;
begge særnorske ekstra transportkostnader i tillegg til et høyt statlig
skatt- og avgiftsregime. Disse medlemmer vil gå imot
endringer i skatte- og avgiftsregimet for kjøretøy som øker samlet skatte-
og avgiftsbelastning, eller som øker skatte- og avgiftsbelastningen
for noen grupper kjøretøy. Disse medlemmer viser
til at Statens vegvesens budsjett for 2011 i Prop. 1 S (2010–2011)
er på 15 mrd. kroner, og at dette dermed utgjør under en tredjedel
av det beløpet på nesten 50 mrd. kroner som staten henter fra skatt
og avgifter på kjøp, eie og bruk av kjøretøy. Disse medlemmer vil
redusere bil- og drivstoffavgiftene, og i langt større grad bruke
skatt og avgift knyttet til kjøretøy til investeringer, drift og
vedlikehold av veibasert infrastruktur.
Disse medlemmer understreker
at omfanget av bompengebetaling er betydelig og at bruken også har
økt betydelig fra og med 2005; altså under denne regjeringen. Disse
medlemmer minner om at dette er en utvikling Fremskrittspartiet
er imot. Disse medlemmer minner også om Fremskrittspartiets
årlige forslag om at staten skal overta gjelden i alle bompengeselskap
og derved også fjerne alle bomstasjoner. Disse medlemmer mener
staten skal finansiere infrastrukturen i Norge, og Fremskrittspartiet
vil derfor avvikle all bompengeinnkreving over hele landet for å
redusere kostnader ved person - og godstransport på vei. Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet fortsetter arbeidet for å finansiere veibygging
i Norge med statlige midler uten bompengefinansiering og arbeidet
for å fjerne bomstasjonene i Norge gjennom statlig overtagelse av
bompengeselskapenes gjeld.
Disse medlemmer minner om at
det er Stortinget som fatter vedtak om bruk av bompengefinansiering
fordi bruk av bompenger er innføring av lokal og/eller regional
ekstraskatt. Disse medlemmer minner om at partiene
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre alle støtter bruk av bompengefinansiering,
og at Fremskrittspartiet foreløpig står alene i Stortinget med sine
mange forslag om finansiering av veiprosjekt med statlige midler. Disse
medlemmer minner også om at såkalte «lokale initiativ» fremstår
som «politisk utpressing» fra sentral politisk ledelse for at veiprosjekt
skal kunne rykke frem i regjeringens venteliste for veibygging. Disse
medlemmer peker på at innbyggerne i berørte kommuner/regioner
dessverre ikke blir spurt gjennom bruk av folkeavstemning slik Fremskrittspartiet
forutsetter om slike prosjekt skal fremstå som prosjekter med lokal
forankring.
Så lenge partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viderefører
ordningen med bruk av bompenger, vil disse medlemmer i
sitt arbeid med begrensning og avvikling av ordningen legge vekt
på at alle som passerer bomstasjoner, som hovedprinsipp skal betale. Disse
medlemmer vil derfor støtte ordninger som kan sikre at også
utenlandske transportører på norske veier betaler bompenger slik
norske transportører må gjøre. Disse medlemmer legger
til grunn at dette skjer på en kostnadseffektiv måte, og slik at
alle utenlandske transportører omfattes. Disse medlemmer legger også
til grunn at registreringsordningen for utenlandske transportører
blir så enkel å forholde seg til at innkrevingen ikke ender opp
som et proteksjonistisk tiltak som forhindrer sunn konkurranse i
det norske transportmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er glade for at statsråd Kleppa
har tatt konkurranseutfordringene norske transportører sliter med,
på alvor. Disse medlemmer er positive til at statsråden
umiddelbart har igangsatt arbeid med å få rettet opp disse konkurranseulempene,
slik som representanter fra Høyre foreslo i dette forslaget.
Disse medlemmer viser til at
det også er et problem at norske myndigheter ikke kjenner til eierskap
for utenlandskregistrerte lastebiler, særlig fra enkelte land. Registrering
av alle tunge kjøretøyer på norske veier vil etter disse
medlemmers mening også kunne bedre trafikksikkerheten på
norske veier, da slik registrering vil kunne gjøre det enklere å
kontrollere og treffe tiltak overfor kjøretøyer som ikke utstyrer
seg riktig for norske vinterforhold og som slik skaper farlige situasjoner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at denne saken følges videre opp av statsråden, slik
at innføringen av nye regler ikke blir unødig forsinket.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:178 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller-aker, Jan Tore Sanner,
Arve Kambe, Gunnar Gundersen, Ingjerd Schou og Bjørn Lødemel om
likebehandling av norske og utenlandske transportører på norske
veier – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 12. oktober 2010 fra transport
og kommunikasjonskomiteen.
Den norske bompengeordningen omfatter også utenlandske
kjøretøy. Det er imidlertid knyttet store utfordringer til å få
innbetalt bompengeavgifter fra utenlandske transportører. Samferdselsdepartementet
har derfor i brev 14. september 2010 bedt Statens vegvesen umiddelbart
sette i gang arbeidet med å innføre obligatorisk brikke med sikte
på en raskest mulig implementering av ordningen. Hvor raskt en ordning
med obligatorisk brikke kan innføres, vil være avhengig av flere
forhold – bl.a. hvilke lover og forskrifter som må endres, hva som
må til av ekstrautstyr i bomstasjonene, hvilke kontrollrutiner som
må innføres og hvor omfattende informasjonsopplegget må være. I
tillegg må det bli enklere å skaffe seg brikke enn hva tilfellet
er i dag. Vegdirektoratet har i en tilbakemelding til Samferdselsdepartementet
konkludert med at et krav om obligatorisk brikke vil kreve lov-
og forskriftsendring. I tillegg vil det være nødvendig med et omfattende
informasjonsarbeid.
Etter min vurdering er det viktig å kunne få
innført et krav om obligatorisk brikke så raskt som mulig. Jeg vil
derfor følge opp denne saken overfor Vegdirektoratet, og be om at
det nødvendige arbeidet med bl.a. lovgrunnlag blir satt i gang. Det
er et omfattende arbeid som skal gjøres, og jeg vil derfor være
forsiktig med å tidsfeste når ordningen vil kunne gjelde fra. Jeg
håper imidlertid at et krav om obligatorisk brikke vil kunne være
på plass innen sommeren 2012, men dette vil jeg naturlig nok måtte
ta et forbehold om.
Departementet vil samtidig peke på at Statens vegvesen
arbeider kontinuerlig for å finne fram til løsninger som gir utenlandske
transportører bedre incentiver til å betale bompenger. I samarbeid
med Sverige og Danmark ble det i 2007 innført en nordisk samordning
for betaling av bompenger (EasyGo). Det arbeides nå med å utvide
denne ordningen, slik at også kjøretøy med østerrikske brikker skal
kunne betale med sin brikke i Norge.
Jeg vil også vise til omtale i Prop. 1 LS (2010–2011)
Skatter og avgifter 2011 side 104 og 105. Her går det fram at Sintef
og Møreforskning Molde AS har utredet de teknologiske mulighetene
for å innføre en treffsikker vegavgift for tunge kjøretøy. Utredningen
tar opp mange av de problemstillingene som tas opp i begrunnelsen
for representant- forslaget. Utredningen viser at det både er teknisk
mulig og at det kan gi samfunns- økonomiske gevinster å innføre
veiavgift for tunge kjøretøy. De tekniske og praktiske sidene ved
en veiavgift for tunge kjøretøy må imidlertid utredes nærmere før
det tas endelig stilling til hvorvidt en slik avgift bør innføres eller
ikke. Det samme gjelder hensynet til personvern og hvordan utenlandske
transportører skal inkluderes i det nye systemet. Finansdepartementet
vil i første omgang be om uttalelser fra de berørte etatene før
en går videre med en konkret utredning. Samtidig vil departementet
se an utviklingen og framdriften med innføring av veiavgift i andre
land.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 1. desember 2010
Knut Arild Hareide |
Lasse Kinden Endresen |
leder |
ordfører |