Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«I
Stortinget ber regjeringen opprette et teknologiutviklingsprogram
for å håndtere lekkasjer på dypt vann, hvor industrien stiller med
alle nødvendige ressurser. Det innføres krav om deltagelse i programmet
for å drive aktivitet på norsk sokkel.
II
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
for å avdekke nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet
på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ‘Deepwater Horizon’.
Utvalget skal levere sin innstilling senest høsten 2011.
III
Stortinget ber regjeringen innføre midlertidig stans
i tildelinger av nye lete- og utvinningstillatelser, til behovet
for nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet
på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ‘Deepwater Horizon’,
er avdekket.
IV
Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
opptrappingsplan for oljevernberedskapen langs kysten, som tar inn
over seg dimensjonene av utslippet etter ‘Deepwater Horizon’.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning
Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til
at ulykken i Mexicogulfen 20. april 2010 hvor boreriggen Deepwater
Horizon brant og senere sank, var en tragisk hendelse hvor 11 menneskeliv
gikk tapt. Videre medførte denne ulykken en akutt utblåsning av
store mengder olje. Hendelsen er en kraftig påminnelse om at all
offshore petroleumsaktivitet er forbundet med risiko, og at det
er viktig med et kontinuerlig fokus på for-bed-ring av sikkerhet
og beredskap. Komiteen viser til at National Oceanic and
Atmospheric Administration (NOAA) anslår at 74 pst. av oljen er
enten samlet opp, brent, naturlig oppløst i vannet eller fordampet.
Komiteen viser til at det har
vært nedsatt en rekke utvalg både i USA, EU og Norge med tanke på
å kartlegge hendelsesforløpet samt å se på hvilke forbedringer som
kan gjøres – både med hensyn til regelverk, praksis og i forhold
til oljevernberedskap. En del av dette arbeidet pågår fremdeles,
og det vil ta tid før en kan få en helhetlig, endelig oversikt over
disse problemstillingene.
Komiteen viser til at Petroleumstilsynet allerede
7. mai 2010 opprettet en intern prosjektgruppe som skulle definere
hvilke forhold knyttet til denne ulykken som kan sammenlignes med
norsk petroleumsvirksomhet, samt gjøre vurderinger av hvilke tiltak
som kan være aktuelle å implementere i norsk regelverk og praksis som
følge av dette. Det vises til at denne prosjektgruppen også er i
direkte kontakt med berørte myndigheter i USA og fortløpende innhenter
ny informasjon fra disse. Komiteen støtter dette arbeidet.
Komiteen viser til at det i brev
datert 15. november 2010 fra olje- og energiministeren varsles at
erfaringer fra denne ulykken blant annet vil tas med i Arbeidsdepartementets
stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet, som
planlegges fremmet i løpet av vårsesjonen 2011. I samme brev påpekes
det også at det er liten aktivitet på norsk sokkel hva angår boring
på så dypt vann som i Mexicogulfen. Petroleumstilsynet har gjort
vurderinger av aktuelle dypvannsbrønner på norsk sokkel, og de har
ikke funnet grunnlag for å stanse boringene.
Komiteen vil understreke betydningen
av et kontinuerlig fokus på sikkerhet og beredskap, og at lærdommen
som høstes av ulykken i Mexicogulfen må bidra til å forbedre vårt
regelverk, tilsyn og vår beredskap.
Komiteen viser til at norsk sokkel
regnes for å være blant de områder i verden med de høyeste krav
til sikkerhet og beredskap. Komiteen har merket seg
at dette også har ført til at andre land, blant annet USA, ønsker
å lære av vår forvaltning og praksis. Videre har norske bedrifter
og kompetansemiljøer bidratt til å finne løsninger på nedstenging
av brønner, samt bidratt med utstyr og kompetanse i forhold til
opprenskningsarbeidet.
Komiteen viser til brev datert
19. november 2010 fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) til energi-
og miljøkomiteen, med beskrivelse av det industriinitiativet norsk
olje- og gassindustri gjennom OLF startet som et oppfølgingsprosjekt etter
ulykken med Deepwater Horizon. Prosjektets oppgave er å samle relevant
informasjon fra gransk-ningsrapporter og andre kilder for å vurdere
påvirkning på norsk oljeindustri. Videre skal prosjektet vurdere
behov for utvikling av nye metoder, standarder og teknologi for
å forhindre eller begrense konsekvensene av undersjøiske utblåsninger.
Komiteen viser til at dette prosjektet
er koordinert med andre internasjonale aktiviteter, slik at norsk
olje- og gassindustri kan dra nytte av erfaringer på tvers av landegrenser. Komiteen mener
det er positivt at norsk olje- og gassindustri har satt inn store
ressurser for å lære av Deepwater Horizon-ulykken på tvers av selskaps-
og landegrenser, og at de på den måten kan bidra til å redusere
risikoen for at tilsvarende hendelser skal kunne skje på norsk sokkel.
Komiteen vil peke på at det på
norsk sokkel stilles strenge krav til rettighetshavergrupper for tildeling
av nye utvinningstillatelser og at ingen boring eller andre operasjoner
tillates med mindre operatøren synliggjør at disse kan gjennomføres
innenfor gjeldende regelverkskrav. Komiteen anser
at det er iverksatt tilfredsstillende tiltak fra norske myndigheter
for å trekke lærdom av ulykken i Mexicogulfen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil foreslå at
forslagene i Dokument 8:173 S (2009–2010) ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti tar opp forslag I, II og IV i Dokument 8:173
S (2009–2010).
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprette et teknologiutviklingsprogram
for å håndtere lekkasjer på dypt vann, hvor industrien stiller med
alle nødvendige ressurser. Det innføres krav om deltagelse i programmet
for å drive aktivitet på norsk sokkel.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
for å avdekke nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet
på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra «Deepwater Horizon».
Utvalget skal levere sin innstilling senest høsten 2011.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
opptrappingsplan for oljevernberedskapen langs kysten, som tar inn
over seg dimensjonene av utslippet etter «Deepwater Horizon».
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:173 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om tiltak for å styrke beredskapen ved uhell knyttet til oljeboring
og -produksjon på store havdyp – bifalles ikke.
Det vises til brev av 18. oktober med oversendelse
av forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden; dokument 8:173 S (2009–2010). Forslagene lyder:
I
”Stortinget ber regjeringen opprette et teknologiutviklingsprogram
for å håndtere lekkasjer på dypt vann, hvor industrien stiller med
alle nødvendige ressurser. Det innføres krav om deltagelse i programmet
for å drive aktivitet på norsk sokkel.”
II
”Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
for å avdekke nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet
på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ”Deepwater Horizon”.
Utvalget skal levere sin innstilling senest høsten 2011.”
III
”Stortinget ber regjeringen innføre midlertidig stans
i tildelinger av nye lete- og utvinningstillatelser, til behovet
for nødvendige endringer i vilkårene for å drive petroleumsaktivitet
på norsk sokkel på bakgrunn av erfaringene fra ”Deepwater Horizon”
er avdekket.”
IV
”Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
opptrappingsplan for oljevernberedskapen langs kysten, som tar inn
over seg dimensjonene av utslippet etter ”Deepwater Horizon”.”
Ulykken i Mexicogulfen er svært alvorlig. Den er
en påminnelse om risikobildet i petroleumsvirksomheten. 11 menneskeliv
gikk tapt. Ulykken har med all tydelighet vist hvor viktig sikkerheten
er for petroleumsvirksomheten. Sikkerhet er vår høyeste prioritet.
Vi har et høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet og risikoutviklingen
de senere år har vært positiv.
Utblåsningen fra Transoceans borerigg Deepwater
Horizon skjedde 20. april. Riggen boret på oppdrag for BP og var
i ferd med å avslutte boringen på Macondofeltet, 75 km fra land,
da ulykken skjedde. Vanndypet var ca 1500 meter.
Riggen brant i to dager før den sank. Stigerøret kollapset.
Råolje strømmet ut gjennom tre brudd i stigerøret. BP kjørte etter
ulykken flere parallelle løp for å begrense skadene. Det er anslått
at 4,9 millioner fat olje slapp ut i vannet før brønnen ble stengt
mekanisk den 16. juli. Den 19. september ble brønnen lukket fra
undersiden og regnes som endelig stengt.
En storstilt oljevernaksjon ble igangsatt i
kjølvannet av ulykken. Mange tusen mennesker og en stor mengde fartøyer
var engasjert i aksjonen for å beskytte kyst- og strandsonen.
National Oceanic and Atmospheric Administration
(NOAA) under US Department of Commerce offentliggjorde den 4. august
sin rapport om hva som hadde skjedd med oljen. NOAA anslår at av
de 4,9 millioner fat olje som ble sluppet ut er 74 prosent av oljen
enten samlet opp, brent, naturlig oppløst i vannet eller fordampet.
Petroleumsvirksomheten er teknologiintensiv. Det
foregår en kontinuerlig utvikling av ny teknologi for å sikre en
mer effektiv ressursutnyttelse, herunder håndtering av risiko forbundet med
olje- og gassvirksomheten. Teknologiutvikling knyttet til håndtering
av lekkasjer på dypt vann følges opp i dag gjennom pågående programaktiviteter
i Norges forskningsråd, og gjennom berørt samarbeid i olje- og gassnæringen.
De offentlige forsknings- og teknologiprogrammene er knyttet til
næringens egen teknologistrategi; OG21 som bl.a. har et fokus på
risiko forbundet med olje- og gassvirksomhet.
Innenfor FoU-programmet PETROMAKS i Norges forskningsråd
har det siden 2002 vært en egen satsing på helse, miljø og sikkerhet
(HMS) i petroleumsvirksomheten. Som ved OG 21 har håndtering av
sikkerhet og risikostyring på alle nivåer i virksomheten vært et
temaområde i denne forskningen. Beredskap og håndtering av eventuelle
akutte utslipp av hydrokarboner til sjø, samt relevant teknologiutvikling
innen leting- og produksjon slik som boring, omfattes også.
Forskningsrådet har overfor aktørene i bransjen tatt
initiativ til å sikre økt industriengasjement i HMS-forskningen
på norsk sokkel. Norsk Dypvannsprogram mellom oljeselskaper med
utvinningstillatelse på dypt vann har i flere år gjennomført prosjekter
av relevans for oljeutslipp på kontinentalsokkelen. På globalt nivå
pågår det for tiden et utstrakt samarbeid innen teknologiutvikling
med utgangspunkt i utblåsing på dypt vann.
Håndtering og forståelse av den risiko som ligger
til grunn for petroleumsvirksomheten er av høyeste prioritet. Arbeidsdepartementet
og deres underliggende etat Petroleumstilsynet har myndighetsansvaret
for helse, miljø og sikkerhet på i norsk petroleumsvirksomhet. Petroleumstilsynets
rolle for å beskytte natur og miljø mot skader er først og fremst
rettet mot den forebyggende siden - ved å bidra til å hindre at
miljøskadelige ulykker skjer. I tillegg har Petroleumstilsynet en rolle
i forbindelse med såkalt ”bekjempelse ved kilden”, altså operatørs
beredskap for å stoppe en lekkasje.
Det bør påpekes at det pågår en rekke myndighetsgranskninger
av hendelsen i USA, og resultater og anbefalinger fra disse er foreløpig ikke
kjent. Dette vil være sentrale kilder til kunnskap om hvilke tiltak
som må iverksettes for å forhindre at slike ulykker skjer i fremtiden. Det
er imidlertid allerede nå igangsatt en rekke oppfølgingsaktiviteter
både på myndighetssiden og innad i næringen, også i Norge.
Petroleumstilsynet opprettet den 7. mai 2010
en intern prosjektgruppe hvis oppgave å definere hvilke forhold
knyttet til ulykken på riggen Deepwater Horizon den 20. april som
kan sammenlignes med norsk petroleumsvirksomhet, og gjøre nødvendige
vurderinger av disse og definere relevante aksjonspunkter.
Prosjektgruppen arbeider med å ta stilling til
en rekke ulike scenarioer knyttet til ulykken. Målet er å vurdere
alle faser av hendelsen opp mot norske forhold og norsk regelverk,
slik at eventuelle behov for endringer kan initieres så tidlig som mulig.
Prosjektgruppen har direkte kontakt med berørte myndigheter i USA
og sørger for fortløpende innhenting ny informasjon.
Arbeidsdepartementet arbeider for tiden med
en stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet,
som er etter planen skal fremlegges vårsesjonen 2011. Meldingen
vil i et eget kapittel behandle ulykken med Deepwater Horizon og
fremsette forslag til tiltak som det vil være grunnlag for, gitt
kunnskapsgrunnlaget ved fremleggelse.
Det arbeides for tiden med å oppdatere forvaltningsplanen
for Barentshavet. Det vil i denne sammenheng bli lagt fram en stortingsmelding
i vårsesjonen 2011. Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen
var ferdigstilt da ulykken med Deepwater Horizon fant sted. Som
følge av dette har den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet
gitt Risikogruppen i oppdrag å foreta en gjennomgang av tilgjengelig informasjon
fra ulykken og foreta en sammenligning med norske forhold. Styringsgruppen
har bedt om en samlet vurdering fra Risikogruppen om forhold ved
ulykken i Mexicogulfen og den pågående opprensk-ningsaksjonen. Arbeidet
skal omfatte forhold som kan endre forutsetningene eller vurderingene
i Risikogruppens tidligere arbeid knyttet til faglig grunnlag for
oppdateringen av forvaltningsplanen, men også omtale andre forhold
ved ulykken som er relevante å trekke frem.
Faggruppe som består av relevante etater, blant annet,
Kystverket, Klif, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet,
Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning,
Polarinstituttet.
Forvaltningsplanen skal legge til grunn en økosystembasert
forvaltning av havområdene. Erfaring fra tidligere forvaltningsplaner
er at disse setter rammer for og krav til petroleumsaktivitet i
det havområdet den omfatter.
Både Arbeidsministeren og jeg har hver for oss og
sammen hatt møter med aktørene i petroleumsnæringen for å forsikre
seg om at næringen så fort som mulig innhenter kunnskap og erfaring
fra ulykken. Petroleumstilsynet har overfor Oljeindustriens Landsforening
(OLF) understreket behovet for at næringen vurderer godheten av
beredskapsprinsippene som ligger til grunn for å stanse en eventuell
utblåsing i Norge. Tilsynet har også bedt OLF utrede nåværende strategier
for å begrense skadevirkningene fra en utblåsing skjer til den er
stoppet, samt identifisere eventuelle forbedringsbehov. Dette er
en oppgave som OLF har påtatt seg sammen med operatører på norsk
sokkel. I regi av OLF har også næringen i Norge en bredere oppfølging
av ulykken.
Det er også igangsatt internasjonale aktiviteter for
å følge opp ulykken med Deepwater Horizon. EU-kommisjonen har utarbeidet
et omfattende dokument hvor det legges opp til det skal iverksettes
et større arbeid med sikte på å utvikle fastere rammer for petroleumsvirksomhet
innenfor EU. Dokumentet legger blant annet opp til utvikling av
krav i forhold til økonomisk ansvar ved akutt forurensing, krav
ved tildeling av rettigheter/lisenser, krav til sikkerhetsregelverket og
anvendelse av beste tilgjengelig teknologi og krav til oljevernberedskap.
EU-dokumentet vil bli vurdert av norske myndigheter.
Videre er de 16 partene i Konvensjon om beskyttelse
av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) enige
om en prosess for å vurdere erfaringene fra ulykken i Mexicogulfen med
sikte på å avklare relevansen av eventuelle ytterligere tiltak innenfor
OSPARs rammer. Partene vil gjennomgå sine regler og rutiner i lys av
det som skjedde i Mexicogulfen, spesielt når det gjelder tillatelser
til boring under ekstreme forhold, og rapportere resulatene til
OSPAR. Videre skal en korrespondansegruppe ledet av Norge ved Klima-
og forurensningsdirektoratet vurdere rapporter fra nasjonale vurderinger, USAs
etterforskningsrapport (som kommer i mars 2011) og overnevnte kommunikasjon
fra EU-kommisjonens av 13. oktober. Partene i OSPAR vil deretter
i fellesskap og på bakgrunn av disse rapportene og evalueringene
vurdere behovet for tiltak innenfor rammen av Konvensjonen.
Overstående viser at det pågår et omfattende
arbeid med å høste lærdom fra Deepwater Horizon ulykken og hva ulykken
eventuelt vil ha å si for vilkår som blir stilt for petroleumsvirksomheten. Eventuelle
endringer i vilkår vil gjelde for nye utvinningstillatelser på norsk
sokkel, men det er viktig å være klar over at det vil ta tid før
alle amerikanske granskninger blir konkludert.
I Norge som i resten av verden arbeides det
nå for å forstå årsakene til ulykken – og å drøfte hva man kan gjøre
for å unngå lignende ulykker. Hendelsen i Mexicogulfen skjedde på
dypt vann som det per i dag er det lite slik aktivitet på norsk sokkel.
Det bores for tiden en dypvannsbrønn på norsk sokkel, dette gjelder
operatørselskapet Norske Shells brønn på Dalsnuten-prospektet på ca
1450 meters havdyp. Norske Shell har tidligere i sommer også boret
en avgrensningsbrønn på Gro-feltet på ca 1350 meters havdyp. Sikkerhetsmyndighetene
har foretatt konkrete vurderinger av både Dalsnuten- og Gro-boringen. Petroleumstilsynet
har vurdert at det ikke er grunn til å stoppe boringene.
Pågående aktivitet og tildelinger av nye utvinningstillatelser
vil være gjenstand for en konkret vurdering fra myndighetene. Dette
gjelder blant annet i forbindelse med leteboring hvor Oljedirektoratet,
Petroleumstilsynet, Helsetilsynet og Klima- og forurensingsdirektoratet
må gi sine samtykke til leteboringen. Kystverket, som er underlagt
Fiskeri- og kystdepartementet, har ansvaret for den statlige beredskapen
mot akutte utslipp. Oljevernberedskapen på petroleumsinnretninger
på norsk sokkel er operatørens ansvar, og kravene til oljevernberedskap
fastsettes av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Kystverket kan, dersom situasjonen tilsier det, overta
ledelsen av en oljevernaksjon knyttet til utslipp fra en petroleumsinnretning.
I tilfeller med utslipp fra et tankfartøy eller lignende vil Kystverket
normalt iverksette en statlig oljevernaksjon og ivareta aksjonsledelsen.
Dersom det skulle skje en hendelse på norsk sokkel med et utslipp
i størrelsesorden av det som nylig fant sted i Mexicogulfen, vil
det svært raskt bli vurdert om Kystverket skal ta over det operative ansvaret
for oljevernaksjonen. Videre vil saken løftes inn i Regjeringens
kriseutvalg.
Ved et stort utslipp vil privat (operatørselskapene),
statlig, og kommunale/interkommunale beredskap bli koplet inn. Staten
har i henhold til lovverket myndighet til å innkalle kommunale beredskapsressurser
og ressurser fra private aktører med beredskapsplikt, og er det
fare for meget betydelig forurensningsskade kan enhver gis pålegg
om å stille til rådighet materiell eller personell for å bekjempe
ulykken.
Videre har staten inngått samarbeid med andre stater
om bistand ved akutt forurensing og kan anmode om ressursbistand
fra de nordiske land gjennom København-avtalen og fra nordsjølandene
gjennom Bonn-avtalen. Det er også inngått en overenskomst mellom
Norge og Russland om samarbeid om bekjempelse av oljeforurensning
i Barentshavet, samt en felles beredskapsplan for oljevernaksjoner
til sjøs mellom Norge og Storbritannia. Norge deltar videre i EUs
samordningsmekanisme og vil kunne formidle forespørsler om bistand
gjennom EUs overvåknings- og informasjonssenter (EU MIC).
Avslutningsvis ønsker jeg å bemerke følgende som
oppsummerer regjeringens syn på forslagene.
Teknologiutvikling er viktig. Det foregår et
kontinuerlig arbeid med å forbedre og videreutvikle teknologi for
petroleumsvirksomheten. Det er etablert et teknologiutviklingsprogram
som omfatter håndtering av lekkasjer på dypt vann.
Norske myndigheter har igangsatt en rekke aktiviteter
med sikte på oppfølging av ulykken i Mexicogulfen. Flere av disse
vil innebære i at Stortinget vil bli forelagt vurderinger, strategier og
tiltak på området. De pågående aktivitetene vil bidra til ny kunnskap,
men det er foreløpig usikkerhet hvilke årsaksforhold og konklusjoner som
vil bli lagt til grunn. Aktivitetsnivået knyttet til oppfølging
av ulykken er av et slikt omfang at norsk kompetanse på området
i betydelig grad allerede er engasjert i dette arbeidet.
På norsk sokkel stilles det strenge krav til
erfaring for rettighetshavergrupper for tildeling av nye utvinningstillatelser
både når det gjelder operasjonell erfaring, boring i områder hvor
det forventes høyt trykk og/eller høy temperatur og på store havdyp.
Ingen boringer eller andre operasjoner på norsk sokkel tillates
med mindre operatøren synliggjør at disse kan gjennomføres innenfor
gjeldende regelverkskrav og på en trygg måte.
Den statlige beredskapen mot akutt forurensning er
dimensjonert og lokalisert ut fra kunnskap om miljørisiko langs
kysten. Det innbærer at beredskapsnivået må vurderes i lys av trafikkutvikling,
gjennomførte tiltak og andre faktorer som påvirker risikobildet.
Kystverket gjennomfører nå en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse.
Den oppdaterte analysen vil være et viktig grunnlagsdokument for
regjeringens videre oppfølging av statens beredskap mot akutt forurensning
langs kysten og dimensjoneringen av denne.
I løpet av vårsesjonen 2011 vil Stortinget få
seg forelagt tre meldinger som vil ha en grundig omtale av Deepwater
Horizon ulykken. I meldingene vil regjeringen ta i bruk den lærdom som
er høstet fra ulykken og vil ta stilling til om det er behov for
justeringer av vilkårene som vi stiller til å drive petroleumsvirksomhet
på norsk sokkel.
Oslo, i miljø- og energikomiteen, den 2. desember 2010
Erling Sande |
Siri A. Meling |
leder |
ordfører |