Vedtakene som fattes i medhold av direktivet skal
være skriftlige og begrunnede med informasjon om klagemulighetene.
Videre skal hovedbestanddelen i beslutningene være oversatt, dersom
utlendingen ber om det.
Vedtakene skal kunne påklages til et uavhengig klageorgan.
Klageorganet skal ha kompetanse til å overprøve vedtaket, og det
skal ha kompetanse til å utsette iverksettingen av et vedtak.
Artikkel 13 innebærer forpliktelser med hensyn til
fri rettshjelp ved retur av utlendinger som oppholder seg ulovlig
i riket. Ordlyden angir imidlertid ikke konkret hvilke forpliktelser
som følger av direktivet.
Artikkel 14 oppstiller enkelte rettigheter under perioden
for frivillig retur og under perioden hvor retur utsettes i medhold
av artikkel 9.
Direktivet oppstiller minstestandarder for rettssikkerhetsgarantier
som skal gjelde for tredjelandsborgere i samtlige Schengen-land.
Dette vil innebære en betydelig styrking av rettighetene for tredjelandsborgere
i mange land.
Departementet mener at de rettssikkerhetsgarantiene
som er nedfelt i direktivet allerede er ivaretatt i norsk rett,
og at gjennomføring av direktivet ikke nødvendiggjør noen endringer
i norsk lov på dette punktet, herunder mht. klageadgang.
Komiteen har merket
seg at regjeringen vurderer at direktivets regler om rettssikkerhetsgarantier
allerede er dekket på en god måte i eksisterende lovgivning.