Statens vegvesen

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har påpekt at Statens vegvesen ikke har hatt tilfredsstillende rutiner på flere områder som rutiner for grunnerverv, rutiner for kvalitetssikring av kostnadsoverslag og konkurransegrunnlag ved veiprosjekter, rutiner for oppfølgning av OPS-kontrakter, rutiner for innkreving av midler fra bompengeselskaper mv.

Komiteen viser til at Statens vegvesen har iverksatt tiltak på en rekke områder for å sikre at tilfredsstillende rutiner kommer på plass. Komiteen forutsetter at Statens vegvesen prioriterer manglene og utvikler rutiner som forutsatt. Komiteen forventer at Samferdselsdepartementet følger opp Statens vegvesens arbeid på dette området.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet begrunner tregheten med å få på plass tilfredsstillende rutiner bl.a. med gjennomføringen av forvaltningsreformen og viser til brev fra komiteen der man spør om denne reformen har medført at også andre reformer eller forbedringer er satt på vent. Komiteen viser til statsrådens svar som vedlegges innstillingen, der det fremgår at reformen medfører at det nå tar lengre tid både å få bindende standard for øvrig riksveg på plass, samt endre slike standarder. Komiteen har merket seg at dette skyldes at slike standarder nå i større grad må fastsettes ved forskrift.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen siden 2006 har anmerket manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkontroll av lønnsdata i Statens vegvesen og viser til statsrådens svar der hun forsikrer om at arbeidet med lønnsprosessene skal være ferdig i november 2010. Komiteen forventer at nye og forbedrede rutiner implementeres i etaten umiddelbart etter dette.

Komiteen har videre merket seg at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner kroner knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid, noe som skyldes at arbeidene er blitt noe forskjøvet i tid.

Jernbaneverket

Komiteen har merket seg at Jernbaneverket gjennom flere år ikke har hatt tilstrekkelig fremdrift i rassikringsprosjekter og at kun mindre deler av budsjettet er brukt. Tilsvarende gjelder på andre områder. Samlet hadde Jernbaneverket et mindreforbruk på 929 mill. kroner hvorav 260 mill. kroner var knyttet til endringer i statsbudsjettet med tiltak for arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på 941 millioner kroner, og Jernbaneverket hadde et mindreforbruk på 929 millioner kroner. Flertallet har merket seg at dette bl.a. skyldes at arbeid er skjøvet ut i tid og at prosjekter har hatt dårlig fremdrift. Flertallet vil understreke at man innenfor disse viktige områder må ha organisering og rutiner som sikrer nødvendig fremdrift i de planlagte prosjekter, slik at midlene faktisk blir brukt til forbedring av vei- og jernbanenettet.