Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, har når det gjelder kapitler som ikke er omtalt
nedenfor, ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke
det forebyggende arbeidet mot rusproblemer. Slik disse medlemmer ser
det, bør blant annet hjelpetiltakene for barn av rusmiddelavhengige
styrkes. Det vises til Innst. S. nr. 322 (2008–2009) der en enstemmig
komité ber regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre
rusforebyggende prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i
Stockholm. Dette innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring
av personell, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen over kap. 718 post 70 har stikkordet «kan overføres»,
og vil stemme mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å kutte i
denne bevilgningen.
Komiteen registrerer at det er
usikkert når helseforetakene vil være klare til å kunne benytte sikkerhetsløsningen
for e-resept, og imøteser den varslede orientering til Stortinget
når valg av sikkerhetsløsning er klar.
Komiteen registrerer
at den utvidelse av det erstatningsrettslige vern som fant sted
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009), har
ført til erstatningsvedtak i Pasientskadenemnda, og gir sin tilslutning
til at bevilgningen settes opp som foreslått.
Komiteen registrerer
at det foreligger ny informasjon om endrede pensjonskostnader for
regionale helseforetak både for 2010 og 2011 sammenlignet med henholdsvis
saldert budsjett for 2010 og forslag til budsjett for 2011. Proposisjonen
redegjør for bakgrunnen for endringene. Komiteen merker
seg at fremtidige pensjonskostnader vil bli lavere når offentlig tjenestepensjon
tilpasses pensjonsreformen på bakgrunn av nye regler for regulering
av alderpensjon og effekten av levealdersjustering. I første omgang
gjelder beregningene årskullene 1953 og tidligere. Komiteen registrerer
at basert på forslag om hvordan disse forhold skal beregnes fra
Norsk regnskapsstiftelse som er på høring, vil det for 2010 bli
en engangseffekt med reduksjon i pensjonskostnaden i resultatregnskapene
til de regionale helse-fore-takene på 9,25 mrd. kroner. Komiteen gir
tilslutning til at 4,8 mrd. kroner av dette beløpet disponeres til
å styrke foretakenes egenkapital på bakgrunn av et tilsvarende akkumulert
underskudd fra perioden 2006 til 2008 som følge av merkostnader
til pensjon. Dette vil innebære et positivt resultatkrav til regionale
helseforetak på 4,8 mrd. kroner i 2010.
Komiteen mener temaet pensjon
er komplisert, og det store flertallet i befolkningen vil ikke være
kjent med for eksempel forskjellen på pensjonskostnad og pensjonspremie. Komiteen forventer
derfor at det kan bli krevende å kommunisere grunnlaget for et så
betydelig positivt driftsresultat for 2010.
Komiteen støtter forslaget om
at den resterende kostnadsreduksjonen på 4,45 mrd. kroner medfører
tilsvarende nedsettelse av basisbevilgningen samtidig som driftskreditten
settes tilsvarende opp, jf. de prinsipper som ble lagt gjennom behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det per 2. kvartal
2010 var 5 698 som ventet på fysikalsk medisin og rehabilitering
i spesialisthelsetjenesten ifølge Helsedirektoratets rapport om
ventetider. Dette er ca. 1 300 flere enn på samme tidspunkt i 2007.
I samme periode er spesialisthelsetjenestens kjøp av døgnplasser
i opptreningsinstitusjonene redusert. Flere rehabiliteringstilbud
i spesialisthelsetjenesten, blant annet bassengtrening, er avviklet
det siste året som følge av regjeringen Stoltenbergs kutt i refusjon
for poliklinisk fysioterapi. Flere opptreningsinstitusjoner får
reduserte avtaler med helseforetakene i pågående anbudsprosesser. Slik disse
medlemmer ser det, bør tilbudet i opptreningsinstitusjonene
utnyttes bedre og tilbudet bør videreutvikles. Disse medlemmer vil
derfor stemme mot forslaget om å redusere bevilgningen på kap. 733
post 70, og viser til at bevilgningen kan overføres til neste års
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det fortsatt er
behov for et betydelig arbeid for å utvikle tilbudet innenfor rusbehandling
og psykisk helsevern. Disse medlemmer påpeker blant
annet at utvikling av faglige retningslinjer for rusbehandling først
skal foreligge i 2015, til tross for at det er stort behov for å
styrke kvaliteten i arbeidet. Videre påpeker disse medlemmer at
det er betydelige variasjoner i bruk av tvang mellom helseforetakene,
og at det er viktig å iverksette utviklingstiltak som kan redusere
unødvendig tvangsbruk. Disse medlemmer vil stemme
mot å redusere bevilgningen over kap. 734 post 72.
Komiteen er svært
tilfreds med at det er foreslått å øke de frie inntektene til kommunene med
1 mrd. kroner i 2010, og at ordningen med investeringstilskudd for
sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes betydelig. Komiteen er enig
i at de nye forbedrede investeringstilskuddene skal gis med tilbakevirkende
kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommunene blir styrket gjennom denne nysalderingen. Disse
medlemmer mener at dette må bidra til å finansiere et løft
for eldreomsorgen i kommunene gjennom en økning av investeringstilskuddet
for bygging av sykehjemsplasser til 1,3 mill. kroner per plass. Dette
er en naturlig oppfølging av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011.
Disse medlemmer understreker
behovet for å øremerke midler til eldreomsorgen, ettersom alle erfaringer
tilsier at økning i de frie inntektene som regjeringen foreslår,
ikke bidrar til ønsket vekst i antall sykehjemsplasser. Disse
medlemmer forutsetter derfor at denne tilleggsbevilgningen
kan overføres og viser videre til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2011 der kommunene er styrket med 3 mrd. kroner ut over
regjeringens forslag, herunder 2 mrd. kroner øremerket til eldreomsorgen. Disse
medlemmer mener dette vil gi kommunene den nødvendige forutsigbarheten
til å øke tjenestetilbudet for denne tilleggsbevilgningen. Dette
er etter disse medlemmers syn avgjørende å få på
plass slik at kommunene faktisk bruker penger på eldreomsorgen.
Dette er langt viktigere enn at kommunene gjør som kommunalministeren
har antydet, nemlig å bruke regjeringens styrking til ekstraordinær
nedbetaling av gjeld eller bygging av fond. Disse medlemmer viser
derfor til Fremskrittspartiets forslag under kapittel 586, der det
i denne nysaldering er foreslått en styrking av øremerkede midler
til eldreomsorgen.
Komiteen er glad for at innføringen
av automatisk frikort har vært vellykket, og at alle innbyggere
nå får refundert sine utgifter over tak 1. Dette har bidratt til
en utgiftsvekst på 17,2 prosent fra 2009. Komiteen støtter
at bevilgningen på denne post settes opp med 215,6 mill. kroner
som foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at utgiftsveksten
på 215,6 mill. kroner, som det vises til, i sin helhet er penger som
staten tidligere ikke har refundert til innbyggerne. Disse
medlemmer vil også påpeke at overgangen til ny ordning har
medført store forsinkelser på refusjon, noe som først og fremst rammer
dem med lavest kjøpekraft. Det er avgjørende at oppfølgingen av
dette blir bedre i 2011.