Fra regjeringen tiltrådte har den kontinuerlig
og målrettet arbeidet for å bedre oppfølgingen av personell fra
utenlandsoperasjoner. Regjeringen fremla i mai 2009 St.meld. nr.
34 (2008–2009) ”Fra vernepliktig til veteran” om ivaretakelse av personell
før, under og etter deltagelse i utenlandsoperasjoner. Meldingen
fikk bred støtte i Stortinget. Mange viktige tiltak har kommet på plass
som følge av at vi har hatt et kontinuerlig, helhetlig og kunnskapsbasert
fokus på dette de siste årene.
Personell i utenlandsoperasjoner er i tjeneste
på vegne av den norske stat. Det er Forsvarets oppgave, i fellesskap
med det norske samfunnet, å ta vare på personellet og deres familie/pårørende. En
vesentlig del av Forsvarets lovpålagte ansvar krever tett oppfølging
etter hjemkomst, for å kunne fange opp og forebygge skader. Helsedirektoratet
og Forsvarets medisinske fagmyndighet har understreket at de første
månedene etter endt tjeneste er spesielt viktig for dette formålet.
Tilbudet fra ulike sektorer må ses i sammenheng. Det
er ikke ønskelig at Forsvaret oppretter et eget helse- og sosialvesen.
I Innst. O. nr. 113 (2008-2009), jf. Ot.prp. nr. 67 (2008-2009),
understreket komiteens flertall derfor at det sivile helsevesenet
har hovedansvaret også for skadde veteraner. Etter en avveining
ble det således konkludert med at samfunnets ansvar på dette området
best ivaretas ved å fastsette lengden på Forsvarets lovpålagte oppfølging
til ett år. Ekspertuttalelser tilsier at eventuelle symptomer etter
traumatiske opplevelser ofte vil materialisere seg i løpet av ett
år. Dette fordrer imidlertid at den traumatiserte er åpen på dette.
Et vesentlig element i det mentale helsearbeidet i Forsvaret blir
derfor å fjerne det stigmaet som er knyttet til psykiske problemer,
samt å identifisere de som har vært utsatt for potensielt traumatiserende
opplevelser, for så å følge disse opp.
Det er samtidig viktig å understreke at ingen
veteraner blir avvist av Forsvaret, uansett hvor lang tid det har
gått siden de tjenestegjorde. De kan dermed når som helst ta kontakt
for råd og veiledning fra Forsvaret.
Forsvarsdepartementet arbeider nå med en egen handlingsplan
fra regjeringen – ”I tjeneste for Norge” – som oppfølging av St.meld.
nr. 34 (2008-2009). Denne handlingsplanen vil, i tillegg til å adressere
tiltak som imøtekommer samtlige satsingsområder i St.meld.nr. 34,
også gi en helhetlig innretning for veteranarbeidet som favner både
før, under og etter deltakelse i operasjoner. Nye tiltak planlegges
og iverksettes i tett samarbeid med arbeidstaker- og veteranorganisasjoner,
Forsvarets avdelinger og berørte departementer.
Et viktig element i dette arbeidet er å lage
et system for oppfølging som framstår som koordinert og sømløst
for den enkelte veteran og hans eller hennes pårørende. Det må derfor
finnes fleksible løsninger for kompetanseoverføring, utbedring av
flaskehalser og veiledning i dette systemet. I denne sammenhengen
gjelder dette Forsvarets veteranadministrasjon, Nasjonal militær
poliklinikk og Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvarets
sanitet og Forsvarets veteransenter på Bæreia. En veteran som rehabiliteres
vil enten bli helt frisk igjen eller måtte settes i stand til å
leve best mulig med de skader han/hun har. Dette fordrer en fleksibel
tilpasning til tjenester som ytes av andre samfunnssektorer enn
Forsvaret. Vi løser ingen problemer for veteranen ved å utsette
en slik tilpasning gjennom en lovbestemmelse. Samtidig skal vi være
fleksible og finne tilpassede løsninger til enkeltpersoner.
Personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner
har tidligere hatt et erstatningsrettslig vern for samme typer skade
og sykdom som til enhver tid har vært gjeldende for andre arbeidstakere.
Personellet har i tillegg hatt et erstatningsvern for skade/sykdom
oppstått utenfor arbeidstiden når nærmere vilkår har vært oppfylt.
Personellet har blant annet i en særavtale fra 2000 vært dekket
i fritiden, når de har oppholdt seg i operasjonsområdet. Erstatningsnivået
etter 2000 har også fulgt av denne særavtalen, som normalt har gitt
høyere erstatningsutbetaling enn det ordinære regelverket i staten.
Forsvarspersonell har således hatt en god dekning gjennom yrkesskadelovgivningen
hva gjelder fysiske og akutte psykiske skader. Representantenes forslag
D er således allerede dekket innenfor den gjeldende lovgivning.
Yrkesskadelovgivningen dekker imidlertid i all hovedsak
ikke belastningsskader. Psykiske belastningsskader faller normalt
utenfor yrkesskadevernet fordi de ofte er et resultat av mer langvarig
påkjenning, og derved ikke defineres som ”arbeidsulykke”. Kravet
til arbeidsulykke innebærer at skaden skyldes en plutselig eller
uventet ytre hendelse. Dette vil ofte ikke være tilfellet for de
psykiske belastningsskadene, som nettopp oppstår på grunn av en
stor psykisk belastning over tid. Slike skader er heller ikke godkjent
som yrkessykdom. Heller ikke statens ulovfestede objektive ansvar
har vist seg å være tilstrekkelig for å ivareta denne type skader.
Dette har skapt et høyt konfliktnivå mellom arbeidsgiver og tidligere
arbeidstakere.
På denne bakgrunn fremmet regjeringen i 2009 Ot.prp.
nr. 67 (2008-2009) med forslag om å styrke det erstatningsrettslige
vernet for denne personellgruppen. Stortingets flertall sluttet
seg til dette.
For personell som tjenestegjør i utenlandsoperasjoner
etter 1. januar i år er det således etablert et lovfestet objektivt
ansvar i forsvarspersonelloven § 12 b. Ansvaret dekker enhver skade
og sykdom, herunder psykiske belastningsskader, som har oppstått
som følge av tjeneste i en utenlandsoperasjon og gir en erstatning på
65 G ved 100 % ervervsmessig uførhet. Det er for øvrig ikke vanlig
å gi nye lovbestemmelser tilbakevirkende kraft.
For personell som har tjenestegjort før 1. januar 2010,
ble det etablert en særskilt kompensasjonsordning som gir en maksimal
utbetaling på 35 G ved 100 % ervervsmessig uførhet. 35 G ble fastsatt
på bakgrunn av en gjennomgang av tidligere erstatningsoppgjør for
denne gruppen, og er gjennomsnittet av utbetalinger foretatt av staten
i lignende erstatningssaker etter andre grunnlag. Kompensasjonsordningen
gjelder kun for psykiske belastningsskader, og er tidsmessig avgrenset
tilbake til 1978. Begrunnelsen for den tidsmessige avgrensningen
er at de fleste av de eldre sakene som har vært til behandling hos Forsvarsdepartementet
og Statens pensjonskasse (SPK) relaterer seg til den norske innsatsen
i United Nations Interim Force in Libanon, UNIFIL, i perioden 1978-1998.
Formålet med ordningen er å gi en kompensasjon til dem som har falt
utenfor yrkesskadedekningen fordi skaden har oppstått som følge
av høy belastning over tid, og som derfor ikke kvalifiserer til kravet
om arbeidsulykke.
Når det gjelder andre typer skade eller sykdom har
dette personellet vært tilfredsstillende dekket gjennom den til
en hver tid gjeldende yrkesskadelovgivning.
Det er iverksatt en rekke tiltak for å presisere
og forenkle saksbehandlingen for sakene som behandles etter kompensasjonsordningen.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet et tolkningsnotat om hvordan
bestemmelsene i kompensasjonsordningen skal forstås. SPK har prioritert
disse sakene, og har gjort en rekke grep for å gjøre saksbehandlingen
så rask og smidig som mulig. Det er blitt enklere å søke gjennom nettbasert
søknadsskjema og kravene til dokumentasjon er lempet. I tillegg
får veteraner som ønsker det gratis advokatbistand både til å søke og
til å påklage et eventuelt avslag.
SPK garanterer nå at pengene ved tilkjent erstatning
skal utbetales maksimum fire uker etter at all dokumentasjon er
mottatt. Regjeringen fremmet derfor i St.prp. nr. 33 S (2010-2011)
forslag om å øke bevilgningen for den særskilte kompensasjonsordningen
med 100 mill. kroner på forsvarsbudsjettet for 2010, slik at rask
saksbehandling i SPK skal kunne følges opp med like rask utbetaling.
Dette har Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. 142 S (2010-2011).
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å utvikle ordningen videre.
Regjeringen har styrket familiepolitikken og psykiatritjenesten,
forbedret erstatnings- og kompensasjonsordningene og satt i gang
forskning for bedre å forstå veteraners livssituasjon. Det siste
er en forutsetning for å kunne utforme og iverksette de riktige
tiltakene. Forsvarsdepartementet gir i tillegg vesentlige tilskudd
til lavterskeltilbud som kameratstøtte, samlinger og pårørendearbeid
i hele landet.
Forsvarsdepartementet vil prioritere forskning på
psykiske belastningsskader med vekt på omfang, årsaksforhold og
hvordan slike skader best kan forebygges. Det er i 2010 bevilget
midler til å gjøre et forarbeid og til igangsetting av studier. Det
har også vært viktig å gjennomføre en helhetlig behovsanalyse som
grunnlag for å vurdere konkrete prosjekter i årene fremover. I tråd
med satsingsområdet i St.meld. nr. 34 (2008-2009) og som en del
av handlingsplanen vil departementet etablere et eget programområde
for forskning med fokus på relevante problemstillinger knyttet til
tjenestegjøring før, under og etter utenlandsoperasjoner.
Forsvardepartementet ønsker mer kunnskap om veteranenes
helse og livssituasjon for bedre å kunne treffe de riktige tiltakene.
Dette innebærer å ta for seg flere av de utfordringer som personellet
har møtt før, under og etter endt tjeneste, både av helsemessig,
arbeidsmessig, økonomisk og sosial karakter. I forbindelse med det pågående
arbeidet med regjeringens handlingsplan vurderes det blant annet
å gjennomføre en egen uavhengig levekårsundersøkelse.
Regjeringen vil igangsette et tverrsektorielt
pilotprosjekt i en forsvarskommune. Hensikten med prosjektet er
å utvikle gode rammer og tilrettelegge for en mer langsiktig og
systematisk oppfølging av veteranene. Prosjektet er ment å skulle
inkludere et nært samarbeid mellom Forsvaret og blant annet spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten
og andre sivile helse- og sosialtjenester.
Jeg ser frem til å legge frem regjeringens handlingsplan
på veterandagen 8. mai. Selv om mye er gjort er det fortsatt mye
å utrette for veteranene, og jeg vurderer derfor nøye alle innspill. Jeg
vil fortsette å arbeide målrettet, i samarbeid med veteran-organisasjonene,
for å sørge for at alle veteraner får både den støtten og den anerkjennelsen
de fortjener.