Det vises til ovennevnte representantforslag
og mitt svarbrev av 13. august 2010, samt henvendelse fra saksordfører
Jon Jæger Gåsvatn av 11. januar d.å. hvor det etterlyses ytterligere
opplysninger om saken.
Siden mitt svarbrev ble det sendt har det skjedd mye
på dette området. Det har blant annet vært en høring i Stortinget
om forslaget, utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn har samlet
mer erfaringer og det er opprettet et hurtigarbeidende utvalg som
skal se på pasienter og pårørendes rolle i tilsynssaker. I tillegg
er forslag til ny helse- og omsorgslov og en ny nasjonal helse-
og omsorgsplan lagt ut på høring hvor pasient-sikkerhet og kvalitet
er viktige temaer.
Jeg ønsker i dette brevet å underbygge ytterligere
hvorfor jeg mener det ikke bør opprettes en egen havarikommisjon
for helsesaker. Jeg velger å fokusere på tre temaer; pasientsikkerhet,
håndtering av alvorlige, uønskede hendelser i sykehusene, samt Helsetilsynets
forhold til pårørende.
Pasientsikkerhet handler om at pasienter og pårørende
skal være trygge for at risikoen for unødig skade som følge av helsetjenestens
ytelser eller mangel på ytelser, er minimalisert. Helsetjenesten
har ansvar for å forebygge og forhindre at uønskede hendelser skjer.
Når slike hendelser likevel finner sted, er det viktig at de blir
rapportert, årsaksanalysert og fulgt opp med tiltak som bidrar til
læring og forbedring.
I forslag til ny helse- og omsorgslov foreslås
det å innføre lovbestemt krav om at alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal drive systematisk
arbeid for å styrke pasientsikkerheten. Det slås fast i høringsnotatet
at erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende er viktige bidrag inn
i pasientsikkerhetsarbeidet. I Nasjonal helse- og omsorgsplan er
det et sentralt mål å styrke arbeidet med kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Pasientsikkerhetsarbeidet
er en viktig del av dette. Blant annet skal det være en målbar effekt av
kvalitetsarbeidet på tilgjengelighet, behandlingsresultat, pasientsikkerhet
og pasient- og brukertilfredshet. Jeg vil legge til at Stortinget får
anledning til å delta i en bred debatt om dette temaet når ny Nasjonal
helse- og omsorgsplan legges frem.
Helsetilsynet er forpliktet til å gripe inn
overfor virksomheter og helsepersonell som handler i strid med lov
og regelverk. Helsetilsynet skal også gi råd og veiledning til helsepersonell
og virksomheter på bakgrunn av funn fra gjennomførte tilsyn. Helsetilsynet
har derfor en tydelig rolle knyttet til pasientsikkerhet.
Men det er først og fremst helsetjenesten som
har ansvar for å ha oversikt over egne risiko-områder og ha rutiner
som forebygger uønskede hendelser. Når uønskede hendelser likevel
skjer skal sykehusene ha systemer for å melde og følge opp hendelsene.
Nasjonal helseplan (2007–2010) inneholder mål om
økt erkjennelse av at uønskede hendelser skjer, og større åpenhet
om slike hendelser. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert
i 2007 for å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere,
analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
er det i flere år understreket at det er et lederansvar å ha gode
systemer for melding av uønskede hendelser, samt at hendelsene skal følges
opp ut fra et systemperspektiv og brukes til læring og forbedring.
I foretaksmøter er det stilt krav til styrets ansvar for internkontroll
og risikostyring, og at styret skal følge opp tilsyns-rapporter.
Helsetjenesten er dessuten lovpålagt å informere pasienter
og pårørende om uønskede hendelser.
Det siste året har flere alvorlige hendelser
synliggjort nødvendigheten av å styrke arbeidet med kvalitet og
pasientsikkerhet. I netthøringen om ny nasjonal helse- og omsorgsplan,
samt i forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, foreligger
som nevnt ovenfor flere tiltak for bedre pasientsikkerhet. I tillegg
har pasientsikkerhetskampanjen som starter i 2011, som konkret mål
å redusere antall uønskede hendelser på sentrale risikoområder som
legemiddelhåndtering og infeksjoner, og bidra til bedre pasientsikkerhetskultur.
Regjeringen har lansert en plan med 10 tiltakspunkter for å bedre
arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet.
Regjeringen har også foreslått å flytte forvaltningen
av meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 fra
Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Forslaget innebærer at
meldeordningen løsrives fra sanksjoner og tilsynsmyndigheter, og
det er derfor forventet at meldefrekvensen vil øke og gi oss mer
kunnskap om risikoområder og årsaker til disse. Formålet er blant
annet at oppfølging av meldingene skal ha mer fokus på årsaksanalyse og
læring.
Når det skjer uønskede hendelser i sykehusene, både
av alvorlig og mindre alvorlig karakter, er det viktig at disse
håndteres på en god måte. Dette stiller krav til det enkelte sykehus
hvor hendelsen finner sted, helsetilsynet i det aktuelle fylket,
og politiet når det er snakk om alvorlige saker.
Ved alvorlige hendelser er det viktig at Helsetilsynet
så raskt som mulig varsles og får oversikt over saken og det har
tidligere ikke vært et system som har ivaretatt dette på en god
nok måte. Det er på dette grunnlaget at en prøveordning med en utrykningsgruppe
i Statens helsetilsyn er etablert og de regionale helseforetakene
er i foretaksmøter den 4. mai 2010 pålagt en varslingsplikt direkte
til Statens helsetilsyn. Statens helsetilsyn har rapportert at varslingsplikten foreløpig
ikke er godt nok kjent. De har også rapportert til meg at det så
langt er gode erfaringer med uttrykningsgruppen, og at opprettelsen
har gitt en betydelig merverdi i tilsynsarbeidet.
Å være tidlig til stede der hendelsene har funnet sted og å snakke
med involverte på et tidlig tidspunkt, har gitt Helsetilsynet større
utbytte av tilsynene enn gjennom et tradisjonelt tilsyn med skriftlig
korrespondanse. Jeg er overbevist om at dette på sikt vil få positive
konsekvenser for pasientsikkerhetsarbeidet.
Fra utrykningsgruppens oppstart 1. juni og frem til
31. desember 2010, ble det sendt inn i alt 72 meldinger i henhold
til den nye varslingsplikten, hvorav 6 av varslene har ført til
utrykning. 28 av varslene er behandlet av Helsetilsynet i fylket, mens
resten av sakene blir fulgt opp på normal måte. Helsetilsynet har
vist til målsetningen om at utrykningsgruppen skal lytte særskilt
til pasienter og pårørende. Når gruppen rykker ut, inviteres pasienter
og pårørende rutinemessig til å formidle sitt syn og til dialog
med Helsetilsynet. Utrykningsgruppen varsler sykehuset i forkant
om at de må fortelle pasienter og pårørende at Helsetilsynet tar
kontakt om slikt møte. På grunnlag av disse møtene foretar utrykningsgruppen
skriftlige nedtegnelser hvor det sikres at pårørendes opplysninger
kommer til uttrykk i faktagrunnlaget for tilsynssaken. Rapporteringene
fra Helsetilsynet sier at erfaringene så langt er at pårørende har
vært utelukkende positive til invitasjonen om en slik dialog.
I høringen knyttet til forslaget om havarikommisjon
fortalte representanter fra den nyopprettede pårørendegruppen knyttet
til unaturlige dødsfall i sykehus om egne erfaringer. Basert på disse
erfaringene, støttet de forslaget om å opprette en havarikommisjon
fordi de mener det er behov for en uavhengig instans som kan finne
årsakene til at en alvorlig hendelse slik at det ikke skjer igjen.
En havarikommisjon skal ikke fordele skyld eller
ansvar, men innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne avdekke
hva som er skjedd, hvordan det kunne skje og fremme forslag til
tiltak for å hindre liknende hendelse. Dette er viktige formål,
som ivaretas i forslaget om å flytte meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens
§ 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Alvorlige hendelser må
brukes til læring slik at tilsvarende ikke skjer igjen.
Hvordan helsetilsynet forholder seg til pårørende
har vært gjenstand for til dels kraftig kritikk den senere tiden.
Pårørende i noen svært alvorlige saker har gitt uttrykk for at de
ikke har blitt involvert eller hørt, og at de ikke har blitt møtt
på en god måte. Manglende innsyn i journaler har også blitt kritisert.
Det har blant annet blitt vist til Statens helsetilsyns egen veileder
for saksbehandling ved hendelsesbaserte tilsynssaker, som har blitt
kritisert for å ha en for streng tolkning av taushetsplikten. For
utdyping av dette viser jeg til mitt svar på spørsmål 241 til skriftlig
besvarelse.
Jeg viser for øvrig til mitt svar i brev av
12. mai 2010 til representantforslag 8:106 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Bent Høie og Sonja Sjøli om å bedre rettssikkerheten for pasienter,
jf. også Stortingets behandling av forslaget i Innst. 332 S. Jeg
har oppnevnt et hurtigarbeidende utvalg som skal vurdere pasienters og
pårørendes stilling i tilsynssaker. Utvalget ledes av Helse- og
omsorgsdepartementet. Foruten departementet, er Helsetilsynet, Helsedirektoratet,
Kunnskapssenteret, Helse- og sosialombudet i Oslo, FFO og Regjeringsadvokaten
representert i utvalget. Utvalget skal beskrive gjeldende regelverk
som gjelder pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker og foreta
en gjennomgang av hvordan regelverket praktiseres i dag. Videre
skal utvalget vurdere om det er behov for, og eventuelt foreslå,
ny praksis eller instruks i tråd med gjeldende regelverk. I tillegg
skal utvalget vurdere om det er behov for ytterligere lovbestemt
klage- og uttalerett og større rett til innsyn i dokumenter, samt
eventuelt foreslå endringer i gjeldende regelverk. Utvalget skal
levere sin rapport innen 15. april 2011.
I en interpellasjonsdebatt om pasientsikkerhet den
19. april påpekte jeg at vi må ha systemer som sikrer oppfølging
av uønskede hendelser ut fra et læringsperspektiv, og vi må sikre
god tilsynsmessig oppfølging av de alvorligste hendelsene. Styrking
av læringsperspektivet er fulgt opp ved å sende på høring lovforslaget
om å flytte meldeordningen etter spesialisthelsetjeneste-lovens
§ 3-3 fra Helsetilsynet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet, og tilrettelegge den som
et rent lærings- og rapporteringssystem i tråd med internasjonale
anbefalinger og oppdatert kunnskap på området. For å sikre raskere
og bedre tilsynsmessig oppfølging av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
innførte vi varslingsplikt og etablerte utrykningsgruppen som en
to-årig prøveordning.
Argumentasjonen som de to representantene Sjølie
og Dåvøy bruker for å opprette en havarikommisjon, sammenfaller
i stor grad med argumentasjonen som ligger bak opprettelsen av utrykningsgruppen
i Statens helsetilsyn og forslaget om å flytte forvaltningen av
meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3. Jeg mener
at det er riktig å la utrykningsgruppen få virke ut prøvetiden på
to år og samle erfaringer fra denne, samt å flytting av meldeordningen etter
§ 3-3.. Dette er også i samsvar med budskapet til Legeforeningen
under høringen i stortinget den 25. oktober.
Jeg mener at etablering av en havarikommisjon nå
vil innebære en ny ordning med høyst usikker merverdi,og store,
uavklarte rolleavgrensningsproblemer mot Helsetilsynet og politiet.