I Dokument 8:11 S (2010–2011) ble følgende forslag
fremmet 20. oktober 2010:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig stramme
inn tilgjengeligheten på inntekts- og formues-forhold om privatpersoner
og se på løsninger lignende kredittopplysningsordningen, noe som
vil hindre misbruk av skatteinformasjon og redusere antall oppslag
kraftig.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
fung. leder Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 26. november
2010 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
finansministerens uttalelse til forslaget om å redusere tilgangen
til informasjon i skattelistene. Offentliggjøring av skattelistene
er viktig for tilliten til skattesystemet og bidrar til den samfunnsmessige
kontrollen med ligningsmyndighetene. Hensynet til åpenhet må likevel
balanseres mot andre samfunnsmessige interesser.
Flertallet viser til Politidirektoratets
rapport hvor det pekes på at skattelistene i noen få saker har vært
brukt til kriminelle formål. Dette er uheldig og gir grunnlag for
å vurdere tiltak for å redusere faren for misbruk. I rapporten understrekes
imidlertid at det ikke er grunn til å anta at denne informasjonen
benyttes av kriminelle i stor utstrekning. Det er derfor etter flertallets vurdering
hensiktsmessig å se på måten skattelistene offentliggjøres på for
å ivareta hensynet til åpenhet og hensynet til enkeltpersoners sikkerhet.
Flertallet viser til at spørsmålet
om endringer i måten skattelistene offentliggjøres på for tiden er
under utredning i Finansdepartementet, og avventer resultatet fra
utredningen.
Flertallet viser til høringsnotat
fra Finansdepartementet av 31. januar 2011 om endringer i reglene
om offentliggjøring av skattelistene. Offentliggjøring av skattelistene
er viktig for tilliten til skattesystemet og bidrar til den samfunnsmessige
kontrollen med ligningsmyndighetene. Hensynet til åpenhet må likevel balanseres
mot andre samfunnsmessige interesser. Den stadig økende kommersialiseringen
av skattelistene, hvor informasjonen blant annet har blitt brukt
i betalingstjenester til mobiltelefoner, er en uønsket utvikling.
I tillegg må hensynet til enkeltpersoners rettssikkerhet veie tungt.
Flertallet mener tiltakene i
høringsnotatet på en god måte balanserer disse hensynene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt representantforslag i Dokument 8:15 (2010–2011) om å forby offentliggjøring
av skattelistene. Disse medlemmer viser også til
at Finansdepartementet 31. januar 2011 har sendt på høring et forslag
om innstramminger i reglene for offentliggjøring av skattelistene
som innebærer at skattelistene ikke kan publiseres med søkeverktøy
på nettaviser, men kun på Skattedirektoratets hjemmesider. Disse
medlemmer mener dette forslaget er utilstrekkelig ettersom
tallene fortsatt foreslås å gjøres tilgjengelige på Internett hele
året, samtidig som pressen også vil ha anledning til å motta komplette
lister.
Disse medlemmer betrakter forslaget
til endringer som en innrømmelse av det disse medlemmer hele
tiden har hevdet, nemlig at en uforbeholden publisering faktisk
er et problem. Nå gjenstår det bare at regjeringen innser problemets
fulle omfang, og tar konsekvensene ved å forby offentliggjøring
av skattelister.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til dokumentets forslag og bakgrunn. Åpenhet rundt skattelistene
har en lang tradisjon i Norge. Praktiseringen av åpenheten med at
skattelistene ble «lagt ut» på det lokale ligningskontoret, har historisk
vært begrunnet i besparelser ved kunngjøring av skatteligningen
og i den kontroll som ligger i at inntekts- og skatteforhold kan sjekkes
av alle. I hvilken grad skattelistene skal være åpent tilgjengelige,
er en avveining mellom en rekke hensyn med motstridende interesser, deriblant
personvern, privatsfære og behovet for innsyn og kontroll fra samfunnet.
Ligningsmyndighetene har i utgangspunktet taushetsplikt om skattyterens
forhold. Offentliggjøring av skattelister er et lovbestemt unntak
gjennom ligningsloven § 8-8.
Skattesystemet er hovedfundamentet for å finansiere
offentlig virksomhet, og det er derfor viktig med en åpen debatt
om hvordan skattesystemet fyller denne rollen. Det fordeler belastningen
på innbyggerne, og det skal virke sosialt utjevnende, men uten å
skape stor ineffektivitet og mulighet for ulovlig tilpasning fra
den enkelte skattyter. Den kritiske journalistikk er en viktig bidragsyter
til å opprettholde dette fokuset. Disse medlemmer legger
vekt på at den kritiske journalistikk skal kunne fortsette sin virksomhet
og skal kunne ha god tilgang på skattelistene også i framtiden.
Et forhold som bekymrer disse medlemmer, er
den kommersialisering man har sett av skattelistene i mediene. Åpne
skattelister er en bidragsyter til aktivitet og «besøk» på medienes nettsider.
Trafikk og besøk øker nettsidens potensielle inntekter i seg selv. Disse
medlemmer har merket seg spesielt at man på enkelte avisers
sider ved å betale en liten sum kan få lastet ned skattelisteinformasjon
slik at man eksempelvis automatisk har tilgang på inntekts- og skatteforhold
for alle personer lagret i kontakter på mobiltelefonen. Dette er
eksempel på at åpenheten rundt skattelistene er blitt ekstrem og
at det er kommersielle interesser knyttet til dette. Dette har aldri
vært intensjonen.
Disse medlemmer merker seg at
Internett har revolusjonert tilgjengeligheten av skattelistene. Tilgjengelighet
er ikke lenger begrenset av at man aktivt må besøke et kontor for
å få tilgang til informasjonen, men «hele verden» har nå tilgang
til denne informasjonen fra sitt eget hjem eller på mobiltelefon.
Gjennom kobling av informasjon fra forskjellige offentlige og åpne
kilder er det mulig å gjennomføre en omfattende kartlegging av enkeltmennesker
uten å etterlate seg noen spor.
Det er en utbredt oppfatning at åpenhet om skattelistene
er mest kontroversiell blant de med høy inntekt, og som dermed har
størst «risiko» for å være interessante for mediene i de årlige
medieoppslag rundt skattelistene. Disse medlemmer merker
seg at Skattebetalerforeningens undersøkelse fra oktober 2007 slår
sprekker i denne oppfatningen. Skattebetalerforeningens undersøkelse
tyder på at det er menn med høy inntekt og utdanning som var mest
positive til offentliggjøring, mens det er størst andel skeptikere
blant dem med lav inntekt.
Disse medlemmer ser med stor
bekymring på tendensene til en ny type kriminalitet med utgangspunkt
i skattelistene og kartlegging av skattyter gjennom skattelister
og annen åpen, offentlig informasjon. Videre er disse medlemmer bekymret
over meldinger om at skolebarn rangerer foreldres inntekt, og at
dette igjen kan føre til mobbing og stigmatisering. Skattelistene er
på denne måten med på å utvikle og understøtte en utvikling av et
samfunn som er svært opptatt av det materielle.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tendensene til kriminell aktivitet, mobbing og kommersialisering
må stoppes. Det er derfor behov for å foreta endringer i måten norske
myndigheter offentliggjør skattelistene på. Den ekstreme åpenheten
må opphøre, men på en slik måte at en fortsatt ivaretar samfunnets
behov for en debatt om og kontroll av skattesystemet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at alle hensyn kan ivaretas gjennom en todeling av informasjonen
om skattetall:
1. Gjennom anonymiserte
tall og statistikk må skatte- og inntektsforhold være søkbare slik
at en gjennom dette kan føre tilsyn med at skattesystemet fungerer.
Godt utarbeidet statistikk og anonymiserte tall der en kan søke
på valgte kriterier, vil være et bedre grunnlag for skattedebatten
enn det enkelttall for tilfeldige kjendiser og «rike» utgjør i dag.
I dag preges debatten i altfor stor grad av tilfeldige utslag. Disse
analysene bør være tilgjengelig for alle, gratis og enkelt søkbart.
2. Det må stilles langt strengere krav
til tilgang på tall for enkeltpersoner. Disse medlemmer mener
at en gjennom en ramme rundt offentliggjøring som er noe lignende
de krav som stilles til kredittopplysninger, kan ivareta dette.
Det må stilles krav til identifisering av dem som søker, og til
oppdatering av informasjonen som utgis, slik at den er riktig. Meldeplikt
tilbake til dem som blir søkt på, må innføres, slik at den som blir søkt
på, får vite identiteten til den som søker. Dette vil ikke hindre
norske medier eller andre å søke på interessante personer, men de
vil ikke kunne gjøre det uten at vedkommende vet hvem som søker.
Denne delen av systemet kan, på samme måte som for kredittopplysninger,
dekke sine egne kostnader.
Disse medlemmer ser det som naturlig
at departementet utreder hvordan et slikt system skal utformes og
hvilke lovreguleringer det vil innebære, og at en kommer tilbake
til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer mener
det bør være et mål å behandle de nødvendige endringer slik at de
kan gjøres gjeldende ved fremleggelse av høstens skattetall.
Disse medlemmer viser til begrunnelsen
i representantforslaget anført av forslagsstillerne og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig stramme
inn tilgjengeligheten på inntekts- og for-muesforhold om privatpersoner
og se på løsninger lignende kredittopplysningsordningen, noe som
vil hindre misbruk av skatteinformasjon og redusere antall oppslag
kraftig.»
Disse medlemmer merker seg for
øvrig at Finansdepartementet 31. januar 2011 har sendt ut på høring
forslag til innstramming med hensyn til gjeldende åpenhet rundt
skattelistene. Disse medlemmer finner tiltakene høringsutkastet beskriver,
utilstrekkelige, fordi det ikke åpner for at den som søker, må identifisere
seg overfor den som blir søkt på. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det å fjerne muligheten for anonyme søk vil
være det beste tiltaket både for kriminalitetsforebygging og mot
kommersialisering.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at problemstillinger knyttet til informasjon om skattelister
mv. har vært behandlet en rekke ganger i Stortinget de siste årene,
senest i forbindelse med Innst. 134 S (2009–2010) våren 2010.
Dette medlem støtter prinsippet
om åpenhet knyttet til skattelistene, men er bekymret for utviklingen
bl.a. gjennom en stadig økt kommersialisering av elektronisk informasjon
som er tilgjengelig via dagens praksis knyttet til åpenhet.
Dette medlem viser videre til
Venstres forslag framsatt i Innst. 134 S (2009–2010):
«Stortinget ber Regjeringen stramme inn offentliggjøring
av skattelister slik at disse bare blir tilgjengelige fra offentlige
databaser/nettsider.»
Dette medlem mener dette forslaget
fortsatt er høyaktuelt og registrerer at flere av regjeringspartienes
representanter i den offentlige debatt nå heller i samme retning. Dette
medlem regner derfor med at dette er ett av de tiltak som
Finansdepartementet nå vurderer i sin utredning.
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest mulig stramme inn
tilgjengeligheten på inntekts- og formuesforhold om privatpersoner
og se på løsninger lignende kredittopplysningsordningen, noe som vil
hindre misbruk av skatteinformasjon og redusere antall oppslag kraftig.
Komiteen viser til
representantforslaget og til merknadene, og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:11 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Jan Tore Sanner,
Arve Kambe og Svein Flåtten om å redusere tilgangen til informasjon
i skattelistene og redusere faren for tilknyttet kriminalitet –
vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev 15. november 2010, hvor det bes
om min uttalelse til forslaget i Dokument 8:11 S (2010-2011) om
å redusere tilgangen til informasjon i skattelistene.
Offentliggjøring av skattelistene er viktig
for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold og kan
bidra til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.
Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner
omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for
enkeltpersoner eller grupper av skattytere.
Jeg mener man bør være tilbakeholden med å sette
i verk tiltak som svekker den samfunnmessige kontrollen med forvaltningen,
og som kan hemme debatten om uheldige forskjeller og utviklingstrekk
i samfunnet.
Hensynene som taler for full offentlighet rundt skattelistene
må likevel balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Prinspippet
om offentlig innsyn i forvaltningen må ikke føres så langt at det
kan gå på bekostning av enkeltpersoners sikkerhet. At offentlige
myndigheter ved offentliggjøring av skattelistene kan bidra til kriminelles
målretting av kriminalitet, er en uheldig utvikling. I rapporten
som forslagsstillerne viser til, understreket Politidirektoratet
imidlertid at det ikke var grunn til å anta at informasjonsinnhenting
fra skattelistene benyttes av kriminelle i stor utstrekning. I dagens samfunn
kan informasjon om enkeltpersoner hentes fra en rekke ulike kilder,
og det vil dermed alltid være en fare for at disse opplysningene
kan bli misbrukt.
En mulighet for misbruk av informasjon, dersom den
faller i gale hender, er etter min mening ikke tilstrekkelig til
å avskaffe åpenhetsprinsippet, men jeg er enig i at det er behov
for å vurdere nærmere tiltak for å redusere faren for misbruk av
skattelistene. Dette kan gjøres gjennom endringer i måten skattelistene
offentliggjøres på. Spørsmålet om endringer i måten skattelistene offentliggjøres
på er for tiden under utredning i Finansdepartementet. Dette arbeidet
består av vanskelige vurderinger hvor flere kryssende samfunnsmessige
hensyn må tas i betraktning.
I det pågående arbeidet i departementet inngår også
spørsmålet om hvordan det skal gis tilgang til opplysningene i skattelistene.
Det anses ikke særlig aktuelt å innføre en ordning hvor de som ønsker
å hente opplysninger fra skattelistene registreres og hvor de som
det blir hentet informasjon om blir varslet. En mulighet er imidlertid at
de som skal søke i skattelistene for eksempel må logge seg på gjennom
MinId, noe som vil bidra til å begrense kretsen av de som kan søke
i skattelistene. Om det er hensiktsmessig med et slikt tiltak
for å regulere tilgangen til skattelistene, vil bli vurdert i det
videre arbeidet.
Oslo, i finanskomiteen, den 3. februar 2011
Ulf Leirstein |
Thomas Breen |
fung. leder |
ordfører |