Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, Bente Stein Ma-thisen og Anders B. Werp, fra Sosia-listisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:33 S (2010–2011).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at politidistriktene og Politidirektoratet, innenfor de til enhver tid gjeldende rammer, selv budsjetterer og planlegger sine aktiviteter. I tilfeller der det er behov for særskilte bevilgninger blir disse forelagt Stortinget på ordinær måte. Flertallet viser til orienteringen om IKT-satsingen i politiet, blant annet gjennom Prop. 1 S (2010–2011), og er positiv til at justisministeren har varslet at han vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med de investeringer som skal gjennomføres. Flertallet er uenig i forslagsstillernes påstand om at det ikke gis tilstrekkelig informasjon til Stortinget om planlagte IKT-tiltak i politiet.

Flertallet vil påpeke viktigheten av en god og velfungerende IKT-infrastruktur i politiet. En fornying og forbedring av politiets IKT-system er avgjørende for å gjøre politiets arbeid mer effektivt. Systemet Indicia er et eksempel på hvordan et system kan bidra til å effektivisere politiets arbeid og forenkle samarbeidet mellom politidistriktene.

Flertallet viser til at Politidirektoratet i 2008 startet arbeidet med å utforme og implementere IKT-infrastruktur i politiet. Politidirektoratet avsatte i 2010 180 mill. kroner til fornying av politiets IKT-systemer, herunder til ny IKT-infrastruktur, forbedret informasjonssikkerhet, og et forprosjekt for nye straffesakssystemer. I 2011 videreføres og styrkes avsetningen til 250 mill. kroner for å oppnå målsettingen om å ferdigstille arbeidet med ny IKT-infrastruktur og med å forberede fornyingen av straffesakssystemene.

Flertallet mener denne styrkingen er nødvendig for å få på plass IKT-infrastruktur i politiet. Det er utfordrende og ressurskrevende å planlegge og å gjennomføre et IKT-prosjekt som innebærer å fornye politiets straffesakssystemer. Feilinvesteringer må unngås, og for å sikre kontroll med kostnadsrammen for prosjektet, mener flertallet det er viktig med grundig planlegging og kvalitetssikring. Flertallet mener derfor det er riktig at det er besluttet å gjennomføre et forprosjekt i 2011 for innføringen av nye straffesakssystemer og ny politiregisterlov. Flertallet mener det er behov for å avslutte forprosjektet før det kan konkluderes med tanke på endelig investeringsramme eller gjennomføringsplan. Flertallet vil likevel påpeke viktigheten av at bevilgningen til IKT i politiet tydeliggjøres i fremtidige budsjetter.

Flertallet viser til Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Rapporten slår fast målsettingen om 2 tjenestemenn per 1 000 innbyggere innen 2020. Flertallet vil følge opp målsettingen, og mener regjeringens satsing på flere politistudenter, gjennom å øke opptaket på Politihøyskolen til 720 studenter og ved å styrke bevilgningene til politiet, viser at det jobbes kontinuerlig og godt for å nå dette målet. Satsingen på IKT, og arbeidet med å styrke bemanningen i politiet, må ikke settes opp mot hverandre, da begge aspektene er viktige i arbeidet med å øke politiets ressurser og effektivitet. IKT-investeringene må være forutsigbare og godt planlagte, slik at de ikke kan settes opp mot bemanning og det å sikre politistudenter jobb. Flertallet mener det er nødvendig med en helhetlig satsing på politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslagene om plan for IKT-investeringer i politiet og vil gi forslagsstillerne honnør for å ha tatt denne problemstillingen til Stortinget. Disse medlemmer finner det utilfredsstillende at et prosjekt av en slik størrelsesorden som IKT-investeringer i politiet har vist seg å være, holdes utenfor den årlige budsjettbehandling. Disse medlemmer stiller seg undrende til at justisministeren vil holde dette for seg selv og således ikke skape forankring i Stortinget for de nødvendige investeringer som skal gjennomføres.

Disse medlemmer mener at politietaten har et stort etterslep i sin IKT-infrastruktur. Dette hindrer effektivt politiarbeid i svært mange situasjoner. Man har også sett eksempler på at politiets datanettverk er sårbart for dataangrep. Dette ser disse medlemmer svært alvorlig på, og arbeidet med opprustingen av infrastrukturen er således svært viktig.

Som forslagsstillerne peker på, har også disse medlemmer fått med seg at IKT-satsingen går ut over oppbemanningen som skjer i politiet. I fjor ble det bevilget en del ekstra midler til økt bemanning. Mye av dette ble borte som følge av de 180 mill. kronene som Politidirektoratet (POD) holdt igjen til IKT. Det samme vil skje i år; av ekstrabevilgningen til politiet på 546,8 mill. kroner er, ifølge regjeringens budsjettproposisjon, 378,8 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. Det er således 168 mill. kroner igjen i friske midler. Når 250 mill. kroner skal gå til IKT-investeringer, blir det mindre penger enn i fjor til ansettelser og til å opprettholde eksisterende stillinger. Disse medlemmer ser det derfor som helt klart at politi-Norge kommer til å oppleve nedbemanning gjennom hele 2011 også. Dette blir ekstra spesielt når man vet at det står ferdig utdannede politifolk som ikke har stillinger å gå til.

Det at oppbemanning til 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er et såvidt høyt prioritert mål for et samlet storting, gjør det etter disse medlemmers mening enda mer påtakelig at IKT-investeringene ikke er nevnt i budsjettproposisjonen som ble fremlagt i høst. Dette fordi disse investeringer gjør det umulig å fortsette oppbemanning i det tempo bemanningsrapporten til POD foreskriver med de bevilgninger de rød-grønne gir politiet.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne fremhever nødvendigheten av politiets grunnbemanning som forutsetning for en effektiv, desentralisert struktur. Dette er disse medlemmer enige i. Problemet er at flertallet ikke vil ta inn over seg kostnaden forbundet med å nå denne strukturen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få modernisert politiets IKT-struktur. Det er imidlertid også viktig at denne investeringen ikke går ut over politiets bemanning. Synlighet og tilstedeværelse er svært viktig for økt trygghet i befolkningen. Dette skal fortsatt være en høy prioritet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for IKT-investeringer i politiet for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at de planlagte IKT-investeringene ikke gjennomføres på bekostning av politiets ordinære driftsbudsjett, herunder ansettelser av nyutdannede og målet om 2.0 politifolk per 1 000 innbygger.»

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er viktig å få kontroll på IKT-investeringene raskt. Disse medlemmer finner det således naturlig at regjeringen legger frem en plan for videre investeringer og fremdrift av IKT-prosjektet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for IKT-investeringene i politiet, samt kostnader med dette prosjektet, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Planen må forutsette at IKT-investeringene ikke går ut over oppbemanning i etaten.»