Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme en sak for Stortinget våren 2011 der midlene til «Raskere-tilbake-ordningen»
overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester
for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid.
2. Det innføres økonomiske incentiver i
«Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten blir belønnet
når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»
Innledningsvis redegjør forslagsstillerne for
den historiske utviklingen av ordningene med tilskudd for å få sykmeldte
raskere tilbake til arbeid, fra den første permanente ordningen
«Kjøp av helsetjenester for oppfølging av sykmeldte» fram til dagens
«Raskere tilbake»-ordning. Det redegjøres videre for ulike evalueringer
som har vært gjort av ordningene.
Forslagsstillerne mener at evalueringsrapportene tyder
på at ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte» fungerte
mer effektivt enn ordningen «Raskere tilbake». Det framholdes særskilt at
den første ordningen fungerte som et konkurransemoment i helsetjenesten
gjennom at det sentrale innkjøpskontoret for helsetjenester i trygdeetaten
kjøpte tjenestene på vegne av de sykmeldte. Forslagsstillerne påpeker
at dette førte til at prisen på behandlingen gikk ned, og til at
helseforetakene fikk et insitament til å redusere de generelle ventetidene.
Forslagsstillerne mener også at det er grunn
til å tro at med dagens ordning har ikke de regionale helseforetakene
de samme insentivene til å sikre at pasien-ten faktisk kommer tilbake
i arbeid, fordi pengene er bevilget til foretakene, og de sparer
ikke penger på at pasienten kommer raskere tilbake. Forslagsstillerne
viser også til at dagens ordning gjør at pasien-ter som får samme
behandling, har ulike egenandeler og ulike rettigheter fordi ordningen
både tildeles gjennom Arbeids- og velferdsetaten og gjennom helsetjenesten.
Den tidligere sentrale enheten i trygdeetaten
som foretok kjøp av helsetjenester for denne ordningen, samt for
fristbruddpasientene, er nå omgjort til Helseøkonomiforvaltningen
(HELFO) under Helsedirektoratet. HELFO har nå ansvar for kjøp av
behandling for fristbruddpasientene. Forslagsstillerne mener at
erfaringen fra den tidligere ordningen tilsier at det vil være en fordel
om HELFO også overtar ansvaret for «Raskere tilbake». De mener at
en dermed vil sikre at pengene går målrettet til å redusere sykefraværet
og til den raskest tilgjengelige behandlingen til lavest pris og
også bidra til å redusere de generelle ventetidene. Forslagsstillerne
mener at det også vil virke positivt inn på helsetjenesten generelt
og for mulighetene for et godt privat alternativ i helsetjenesten
at ikke de regionale helseforetakene forblir alene som stor etterspørrer
av helsetjenester i Norge.
Det framholdes at det er grunn til å styrke
kravet om at sykefraværet skal reduseres, gjennom å sikre at pasienten
følges opp av helsetjenesten og at behandlingen er målrettet, og
forslagsstillerne mener det derfor bør etableres en ordning der
behandler får betalt for eksempel 80 prosent av prisen ved oppstart
av behandlingen, og at de siste 20 prosent først blir utbetalt når
pasienten er tilbake på jobb.