Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme en sak for Stortinget våren 2011 der midlene til «Raskere-tilbake-ordningen»
overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester
for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid.
2. Det innføres økonomiske incentiver i
«Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten blir belønnet
når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»
Innledningsvis redegjør forslagsstillerne for
den historiske utviklingen av ordningene med tilskudd for å få sykmeldte
raskere tilbake til arbeid, fra den første permanente ordningen
«Kjøp av helsetjenester for oppfølging av sykmeldte» fram til dagens
«Raskere tilbake»-ordning. Det redegjøres videre for ulike evalueringer
som har vært gjort av ordningene.
Forslagsstillerne mener at evalueringsrapportene tyder
på at ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte» fungerte
mer effektivt enn ordningen «Raskere tilbake». Det framholdes særskilt at
den første ordningen fungerte som et konkurransemoment i helsetjenesten
gjennom at det sentrale innkjøpskontoret for helsetjenester i trygdeetaten
kjøpte tjenestene på vegne av de sykmeldte. Forslagsstillerne påpeker
at dette førte til at prisen på behandlingen gikk ned, og til at
helseforetakene fikk et insitament til å redusere de generelle ventetidene.
Forslagsstillerne mener også at det er grunn
til å tro at med dagens ordning har ikke de regionale helseforetakene
de samme insentivene til å sikre at pasien-ten faktisk kommer tilbake
i arbeid, fordi pengene er bevilget til foretakene, og de sparer
ikke penger på at pasienten kommer raskere tilbake. Forslagsstillerne
viser også til at dagens ordning gjør at pasien-ter som får samme
behandling, har ulike egenandeler og ulike rettigheter fordi ordningen
både tildeles gjennom Arbeids- og velferdsetaten og gjennom helsetjenesten.
Den tidligere sentrale enheten i trygdeetaten
som foretok kjøp av helsetjenester for denne ordningen, samt for
fristbruddpasientene, er nå omgjort til Helseøkonomiforvaltningen
(HELFO) under Helsedirektoratet. HELFO har nå ansvar for kjøp av
behandling for fristbruddpasientene. Forslagsstillerne mener at
erfaringen fra den tidligere ordningen tilsier at det vil være en fordel
om HELFO også overtar ansvaret for «Raskere tilbake». De mener at
en dermed vil sikre at pengene går målrettet til å redusere sykefraværet
og til den raskest tilgjengelige behandlingen til lavest pris og
også bidra til å redusere de generelle ventetidene. Forslagsstillerne
mener at det også vil virke positivt inn på helsetjenesten generelt
og for mulighetene for et godt privat alternativ i helsetjenesten
at ikke de regionale helseforetakene forblir alene som stor etterspørrer
av helsetjenester i Norge.
Det framholdes at det er grunn til å styrke
kravet om at sykefraværet skal reduseres, gjennom å sikre at pasienten
følges opp av helsetjenesten og at behandlingen er målrettet, og
forslagsstillerne mener det derfor bør etableres en ordning der
behandler får betalt for eksempel 80 prosent av prisen ved oppstart
av behandlingen, og at de siste 20 prosent først blir utbetalt når
pasienten er tilbake på jobb.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at ordningen for tilskudd til helse-
og rehabiliteringstjenester for sykmeldte («Raskere tilbake») er
utvidet i omfang og innhold gjennom de siste årene, og for 2011
er det bevilget 484 mill. kroner til helseforetakene og 228 mill.
kroner til Arbeids- og velferdsetaten i ordningen. Komiteen merker seg
at ordningen kan omfatte både sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere
som alternativt ville blitt sykmeldte uten et tilbud gjennom ordningen. Komiteen merker
seg at når tilbud innenfor «Raskere tilbake» blir organisert gjennom
offentlig helsetjeneste, skal tilbudene organiseres i ekstraordinære
aktiviteter og i skjermede enheter for å hindre at tilbudene kommer
i konflikt med prioriteringsforskriften.
Komiteen merker seg at dagens
organisering med oppgaver til både Arbeids- og velferdsetaten og
til regionale helseforetak ble etablert som et resultat av drøftinger
mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Komiteen merker seg
videre at Helsedirektoratets statusrapport anbefaler at tiltak i
«Raskere tilbake» videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013.
Komiteen mener at «Raskere tilbake»
er et godt virkemiddel innenfor IA-avtalens målsettinger. Evalueringer
viser at innenfor somatiske lidelser gjelder 70 prosent av henvisningene
tilstander i muskel-skjelettsystemet, som også er den vanligste
diagnosegruppe for sykmeldinger. Komiteen er glad
for at deltagere i «Raskere tilbake» har ca. 4 dagers kortere sykmeldingsperiode
sammenlignet med personer som får behandling utenfor systemet, og
er samtidig oppmerksom på at sammenligningen har metodiske problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at den organisering som i dag brukes,
og som er et resultat av drøftinger med partene i arbeidslivet,
er balansert og på en god måte ivaretar målsettingen om innsats
for sykmeldte og hensyntar kravene i prioriteringsforskriften. Flertallet mener
videre at Arbeids- og velferdsetaten har kompetanse og fokus på
arbeidsretting, og dette begrunner at en del av innsatsen bør kanaliseres
her. Flertallet noterer seg at Arbeids- og velferdsetaten
i 2009 fullt ut har benyttet bevilgningene og planla det samme for
2010. Flertallet er positiv til den evaluering av
ordningen som Arbeidsdepartementet har bestilt, og som skal avsluttes 1. august
2012.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre anser at ordningene med «Kjøp av helsetjenester»
og «Raskere tilbake», som bidrag i målsettingen om å få arbeidstakere raskt
tilbake til arbeidslivet, har vært en suksess. Disse medlemmer legger
særlig vekt på den positive effekt det har for pasientens velferd
at en rask tilbakeføring til en arbeidssituasjon blir muliggjort.
Det er imidlertid også en viktig faktor, slik disse medlemmer ser
det, at folketrygdens utgifter til sykepenger kan reduseres når kortere
sykmeldingsperioder blir et resultat av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
det siden ordningen ble innført, under betegnelsen «Kjøp av helsetjenester»
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
1998, er gjennomført en rekke endringer. Bevilgningen til tiltaket
ble fra 1998 foretatt på trygdeetatens budsjett, senere er hoveddelen
av utgiftene til «Raskere tilbake» dekket av bevilgninger gjennom
rammene til de regionale helseforetakene. I forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningen til kjøp av helse-
og rehabiliteringstjenester delt mellom helseforetakene og Nav.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) til
St.prp. nr. 1 (2007–2008) hadde helse- og omsorgskomiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre er skeptiske til hvorvidt denne løsningen er den mest
hensiktsmessige knyttet til finansieringsansvar, og mener det ville
vært en bedre løsning dersom ansvaret ble tillagt NAV-systemet.
Disse medlemmer mener det er beklagelig at deler av midlene overføres
gjennom basisfinansieringen til de regionale helseforetakene, og
er av den oppfatning at dette kan føre til at midlene ikke blir
brukt på en målrettet måte. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av
Dokument nr. 8:56 (2006–2007) om en opptrappingsplan for å styrke
tilbudet om habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer vil videre
vise til at hver sjette rehabiliteringsseng ved private institusjoner
har forsvunnet i 2007, og mener dette er svært beklagelig all den
tid behovet for rehabiliteringstjenester er betydelig.»
Disse medlemmer vil peke på at
evalueringen av ordningen «Raskere tilbake», som er finansiert gjennom
helseforetakenes rammebevilgninger, konkluderer med at ordningen
trolig ikke er en suksess i samfunnsøkonomisk forstand, mens Sintefs
rapport fra 2005 som omhandler ordningen «Kjøp av helsetjenester»
gjennom Rikstrygdeverket har betydelig mer positive konklusjoner. Disse
medlemmer legger vekt på forskjellen i finansieringen av
ordningene og er fortsatt av den mening at en ordning der Nav kjøper
tjenester av tilbydere, offentlige eller private, som har kapasitet
og kompetanse til å utføre de ønskede tiltak, gir de beste incitamentene
for aktuelle tilbydere og dermed utnyttelse av tilgjengelig kapasitet
og raskest mulig reduksjon av ventetid og sykmeldingsperiode.
Disse medlemmer viser til at
HELFO ble opprettet i forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjettåret
2008.
Disse medlemmer viser til evalueringene som
er gjort av «Raskere tilbake»-ordningen, samt ordningene denne har
sin bakgrunn i. Disse medlemmer viser til at slik
«Raskere tilbake»-ordningen fungerer i dag, gjør den lave reduksjonen
i sykefravær at ordningen tilsynelatende ikke er samfunnsøkonomisk
lønnsom – tross en del positive resultater og komplekse sammenhenger
som ikke gir grunn til uforbeholdne konklusjoner.
Disse medlemmer mener det er
mulig å oppnå bedre resultater med en smartere organisering av tjenesten
og slik se en tydeligere effekt i reduksjon av sykefraværet. Disse
medlemmer viser til at dagens ordning ikke gir helsetjenesten
noen økonomiske insentiver til å få pasienter raskere tilbake i
arbeidslivet. Disse medlemmer vil også peke på de
erfaringer man hadde med ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte»
gjennom å skape konkurranse ved at trygdeetaten bestilte tjenester
på vegne av sykmeldte.
Slik disse medlemmer ser det,
er det viktig å få på plass bedre økonomiske insentiver for å redusere
sykefraværet og en klarere bestillerrolle som stimulerer konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
våren 2011 der midlene til 'Raskere tilbake'-ordningen overføres
til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som
raskt kan komme tilbake i arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen innføre økonomiske insentiver
i 'Raskere tilbake'-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet
når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk
imot at forvaltningen av helserefusjoner skulle skilles ut fra Nav
og overføres til et eget organ, HELFO. I Budsjett-innst. S. nr.
15 (2007–2008) fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at forvaltingen
av helserefusjoner blir liggende under Arbeids- og velferdsetaten.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i
revidert statsbudsjett for 2011 om en samling av bevilgningene til
'Kjøp av helsetjenester' og 'Raskere tilbake' under Navs ansvarsområde
til innkjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag i
revidert statsbudsjett for 2011 om en samling av bevilgningene til
«Kjøp av helsetjenester» og «Raskere tilbake» under Navs ansvarsområde
til innkjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
våren 2011 der midlene til «Raskere tilbake»-ordningen overføres
til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte
som raskt kan komme tilbake i arbeid.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre økonomiske insentiver
i «Raskere tilbake»-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet
når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:34 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Torbjørn Røe Isaksen,
Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Bent Høie om
å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av «Raskere-tilbake»-ordningen
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 30. november 2010 der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:34 (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg,
Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Sonja Irene
Sjøli og Bent Høie om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse
av ”Raskere tilbake”-ordningen.
De regionale helseforetakene overtok bestilleransvaret
og finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene m.m. fra
2006. Omleggingen skapte usikkerhet om framtidig driftsgrunnlag for
enkelte opptreningsinstitusjoner som ikke fikk avtale med regionalt
helseforetak. Regjeringen mente at opptreningsinstitusjonene hadde fått
for kort tid til omstilling. Det ble opprettet et eget tilskudd
til utvikling av opptreningstilbud, jf. St. prp. nr. 1 (2005–2006)
Tillegg nr. 1.
Som følge av Stortingets tilslutning til St.
prp. nr. 1 (2005–2006) Tillegg nr. 1 ble ordningen med kjøp av helsetjenester
avviklet, og midlene ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Som
følge av at myndighetene og partene i arbeidslivet underskrev et
tillegg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv for perioden 2006–2009,
ble virkemiddelbruken endret. Kjøp av helsetjenester ble gjeninnført
og rettet mot lettere psykiske og sammensatte lidelser.
Ordningen for kjøp av helsetjenester for å motvirke
lettere psykiske og sammensatte lidelser med formål å redusere sykefraværet,
ble administrert av Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på
32,4 mill. kroner ble flyttet til kap. 605 post 70, jf. St. prp.
nr. 1 (2008–2009).
Evalueringen av ”Raskere tilbake” er basert
på aktivitetstall for 2008. I 2008 var det 22 909 personer som mottok
behandling gjennom ”Raskere tilbake” i regi av spesialisthelsetjenesten,
og 4 060 personer deltok på tiltak i regi av NAV. Det ble funnet
signifikante tiltakseffekter for kirurgisk og medisinsk behandling
analysert samlet. De som har deltatt på ”Raskere tilbake”-tiltak
har i gjennomsnitt 4,3 dager kortere sykepengeperioder sammenliknet
med personer som mottar slik behandling gjennom det ordinære behandlingstilbudet
ved sykehusene. Effekten var særlig sterk for kirurgi når gruppene av
pasienter analyseres hver for seg. Sykefraværet ble redusert med
14 dager for kirurgiske pasienter i ”Raskere tilbake”-ordningen
sammenliknet med de som mottar kirurgisk behandling gjennom det
ordinære tilbudet.
Arbeidsdepartementet har inngått kontrakt om ny
evaluering av ordningen ”Raskere tilbake”. Denne evalueringen skal
avsluttes 01.08.2012.
Helsedirektoratet har utarbeidet statusrapport som
ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet med brev av 24.06.2010.
Helsedirektoratet anbefaler at tiltak i ”Raskere tilbake” videreføres
i IA-avtalens periode 2010–2013. I løpet av perioden 2007–2009 har
61 823 personer fått et helsetilbud. Det var mellom 26 000 og 27 000
personer som fikk tilbud i hvert av årene 2008 og 2009. I somatisk
spesialisthelsetjeneste er om lag 70 prosent av personene henvist
og gitt tilbud for symptomer og lidelser i muskel-skjelettapparatet.
De fleste opphold knyttet til døgn handler om lidelser i muskel-skjelettsystemet.
I likhet med de somatiske sykehusene er det sykdommer i muskel-skjelettsystemet
som er den vanligste diagnose for pasienter som behandles i ordningen
”Raskere tilbake” i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene. Når
det gjelder psykisk helsevern, har det vært en vekst fra 2008 til
2009.
Helsetjenesten har organisert tilbudene som
ekstraordinær aktivitet i skjermede enheter i tillegg til ordinær
virksomhet for ikke å komme i konflikt med prioriteringsforskriften.
Helsedirektoratet peker på at blant uføretrygdede
er diagnoser innen mentale lidelser og lidelser innen muskel-skjelettsystemet
dominerende. Helsedirektoratet konstaterer at helsetjenesten langt
på vei har utført sitt oppdrag slik oppdragsgiverne har forutsatt.
Det er bygget opp behandlingskapasitet for den viktigste gruppen sykmeldte,
muskel-skjelettlidelser, og disse nye tilbudene inneholder krav
til samarbeid med andre aktører i sykefraværsoppfølgingen. Arbeidsdeltakelse
og arbeidsnærvær er førende prinsipper i tilbudene. Mange av tilbudene
innehar også psykologisk kompetanse, bl.a. ved å bruke mestringsstrategier
og kognitive atferdsterapeutiske teknikker i behandlingen. Helsedirektoratet
anfører at ventetiden er vesentlig redusert med mellom 20 og 35
dager sammenliknet med det ordinære behandlingsapparatet. Videre
peker Helsedirektoratet på at helsetjenesten i dag har, i samarbeid
med kommunehelsetjenesten, NAV – og på bakgrunn av genererte data
og erfaringer fra tilbudene i ”Raskere tilbake”, et helt annet kunnskapsgrunnlag
vedrørende behovene for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Nå kan
kommunehelsetjenesten sammen med NAV og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten
målrette tilbudene i større grad mot personer med behov for slik
helsehjelp.
Det vises til at det er anført at ”Ved å samle ”Raskere
tilbake” til HELFO vil de etterspørre helsetjenester for over 700
mill. kroner, i tillegg kommer ordningen for fristbruddpasienter.”
Dette kan oppfattes slik at en foreslår å overføre hele ordningen
”Raskere tilbake” til HELFO, inkludert den delen som forvaltes av
Arbeids- og velferdsetaten. Eventuell overføring av Arbeids- og
velferdsetatens del til HELFO er imidlertid ikke spesifikt begrunnet
i forslaget.
Arbeids- og velferdsetatens tjenester avklaring, oppfølging
og arbeidsrettet rehabilitering i ”Raskere tilbake”-ordningen, er
i stor grad en integrert del av etatens arbeidsrettede tiltak og tjenester.
Ønsket om fokus på arbeidsretting var en viktig begrunnelse for
å knytte Arbeids- og velferdsetaten til ordningen ”Raskere tilbake”. Eventuell
overføring av Arbeids- og velferdsetatens del av midlene til HELFO,
vil kunne svekke fokuset på tilbakeføring til arbeid sammenliknet
med forankring i Arbeids- og velferdsetaten. En slik overføring
av ansvar vil videre kunne føre til et mer uoversiktlig samlet tjenestespekter
med økte grenseflater mellom Arbeids- og velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten,
ettersom Arbeids- og velferdsetaten har etablert disse tjenestene
for flere målgrupper enn sykmeldte, og for øvrig har ansvar for
andre arbeidsrettede tiltak innenfor avtalen om inkluderende arbeidsliv.
Samtidig er det også gråsoner mellom arbeids- og velferdsetaten
og spesialisthelsetjenesten som kan tilsi behov for å vurdere justeringer
av tjenester og ansvarsdeling.
Arbeids- og velferdsetatens bevilgning ble fullt ut
benyttet i 2009, inkl. overførte midler. Etter planen vil bevilgningen
for 2010 også benyttes fullt ut. ”Raskere tilbake” er en del av
avtalen om inkluderende arbeidsliv. Den opprinnelige fordelingen
av midler er et resultat av drøftinger mellom arbeidslivets parter
og myndighetene, der om lag 1/3 av midlene ble fordelt til Arbeids- og
velferdsetaten og om lag 2/3 til regionale helseforetak.
Det tar tid å utvikle nye tjenester. Som det fremgår,
har både spesialisthelsetjenesten og NAV gjennom ”Raskere tilbake”-ordningen
lagt til rette tjenester som skal bidra til at de diagnosegruppene
som forekommer hyppigst i fraværsstatistikken skal få et tilpasset
tilbud, der deltakelse i arbeidslivet er målet.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 15. februar 2011
Bent Høie |
Are Helseth |
leder |
ordfører |