Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia
ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Genève 17. desember 2009.
Et bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk
er parallellitet med EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er å sikre
norske bedrifter like gode vilkår som konkurrenter fra EU-stater og
for å bidra til prosesser av mer politisk karakter, som Barcelona-prosessen
og stabiliseringsarbeidet på Vest-Balkan. Gjennom frihandelsavtalen
med Serbia ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet i regionen, og
styrke den økonomiske utviklingen i Serbia.
Frihandelsavtalen omfatter handel med industrivarer,
herunder fisk og andre marine produkter, bearbeidede landbruksvarer,
konkurransespørsmål og immaterielle rettigheter. Videre inneholder
avtalen basisbestemmelser for investeringer, offentlige anskaffelser
og tjenester. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene
og Serbia om handel med landbruksprodukter som inngår som del av
frihandelsavtalen.
Avtalen gir Norge forbedret markedsadgang for industrivarer,
landbruksvarer og fisk. Frihandelsavtalen innebærer bedret markedsadgang
for norsk eksport ved at Serbia skal fjerne all toll for industrivarer
senest fire år etter avtalens ikrafttredelse. I frihandelsavtalens
fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og
respekt for miljøhensyn, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter
og næringslivets samfunnsansvar.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe
i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er
blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
I og med at frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen
anses som en sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til
ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Frihandelsavtalen, den norske erklæringen om investeringer
og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med
oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Øvrige vedlegg er overlevert Stortinget som utrykte vedlegg. Disse
vedleggene er også tilgjengelige elektronisk på http://www.regjeringen.no.
EFTA-statene og Serbia åpnet forhandlinger i april
2009. Forhandlingene ble avsluttet i juni samme år etter to forhandlingsrunder.
Norge var talsmann for EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner
ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom EFTA-statene. EFTAs faste
råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert
om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under
forhandlingene vært avklart i en egen interdepartemental gruppe
for EFTA- og tredjelandsspørsmål. Det har også vært redegjort for forhandlingene
i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner (såkalte «samråd») og i
EFTAs konsultative komité.
Norske næringsinteresser i Serbia er i første
rekke knyttet til telekommunikasjon. Ved Telenors oppkjøp av Mobi
63 for 1,513 mrd. euro i juli 2006 har Norge etablert seg som en
av de viktigste utenlandske investorene i landet.
Norges samhandel med Serbia er begrenset. Den totale
verdien på samhandelen var i 2009 på 87 mill. NOK, mot 213 mill.
NOK året før. Verdien på norsk eksport utgjorde 59 mill. NOK i 2009, og
122 mill. NOK i 2008. Blant de viktigste norske eksportartik-lene
er kunstgjødsel, elektriske maskiner, andre maskiner, reaktorer,
transportmidler og kjemiske produkter. Fra Serbia importerte Norge
i hovedsak elektriske maskiner, aluminium og aluminiumsprodukter,
klesplagg, frukt og nøtter.
I 2009 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene
og Serbia en verdi av 2,6 mrd. kroner. Handelen har vokst betydelig
de siste årene, og har mer enn doblet seg siden 2006.
De mange jugoslaviske krigsfangene i Norge under
andre verdenskrig skapte grunnlaget for det tette samarbeidet mellom
Jugoslavia og Norge. Kontakten ble i etterkrigstiden institusjonalisert gjennom
vennskapsforeninger og myndighetssamarbeid.
Siden 1999 har det vært et omfattende bistandssamarbeid.
I dag er den årlige norske bistanden på om lag 135 mill. kroner.
Reform av sikkerhetssektoren er av de mest krevende reformprosessene
i Serbia, men samtidig av de mest avgjørende for videre demokratisering
av landet.
Bistanden til Serbia inngår i en større norsk VestBalkan-satsing.
Norge har siden tidlig 90-tall brukt mer enn 11 mrd. kroner på bistand
til regionen, i første rekke til det som i dag er Bosnia-Hercegovina,
Serbia og Kosovo. I dag er hovedprioriteringen for norsk bistand
å bidra til å bygge demokratiske, bærekraftige stater og støtte
deres integreringsprosess i europeiske og transatlantiske strukturer.
I økende grad har norsk bistand også blitt brukt til næringsutvikling,
utdanning og forskning for å bidra til økonomisk utvikling og økt
sysselsetting. Omfattende korrupsjon er fremdeles en utfordring
i hele regionen og det regionale samarbeidet hemmes av mistro mellom
statene.
Menneskerettighetssituasjonen i Serbia har bedret
seg betydelig, men det er fortsatt en del utfordringer. Den politisk
motiverte volden som kjennetegnet 90-tallet har opphørt, men overgrep
fra politiet mot enkeltindivider forekommer fortsatt. Rettssikkerheten
er bedret, men karakteriseres som relativt lav i europeisk målestokk. Menneskehandel
er fortsatt et problem i Serbia.
Det er ennå et stykke igjen til at rombefolkningen
er likestilt med den øvrige befolkningen, og overgrep mot rom får
sjelden et rettslig etterspill. Den albanske minoriteten i Sør-Serbia
har fortsatt levekår som ligger under gjennomsnittet. Arbeidslovgivningen
følger internasjonale standarder.
Serbia er fortsatt preget av interne politiske spenninger,
men en stadig bredere konsensus om EU-integrasjon bidrar til stor
grad av enighet om sentrale elementer i politikken. Den serbiske regjeringen
har som mål at landet skal bli medlem av EU innen 2014, og president
Tadic overleverte 22. desember 2009 søknad om medlemskap til EU
til det svenske formannskapet. Samarbeid med Jugoslaviadomstolen
(ICTY) er fortsatt en betingelse fra EUs side for at integrasjonsprosessen
skal fortsette. Opphevelsen av visumkravet til Schengenområdet 17. desember
2009 var et betydelig fremskritt i Serbia/EU-relasjoner.
For Beograd er Kosovo-spørsmålet grunnleggende
og dreier seg om å sikre og forsvare nasjonale interesser. Ikke-anerkjennelse
er rammen for alle aktører.
Den økonomiske krisen har dominert den offentlige
debatten og det politiske ordskiftet i Serbia det siste året. Landet
har blitt enig om en avtale med IMF, som stiller USD 4 mrd. til
disposisjon for Serbia over de neste to årene. Til gjengjeld måtte
serbiske myndigheter forplikte seg til vesentlige finanspolitiske
innstramninger. Økende sosiale spenninger kan bli en stor utfordring
for regjeringen.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia
vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske
utviklingen i landet og regionen for øvrig. Gjennom avtalen er Norge
sikret gode betingelser for handelen med industrivarer inkludert
fisk, som innebærer EU-behandling og -parallellitet. Resultatet
gir også visse muligheter for økt handel med jordbruksvarer. For
bearbeidede jordbruksprodukter har vi fått tilfredsstillende markedsadgang
for de varer som er viktigst for EFTA. For ubearbeidede jordbruksvarer
har Norge har fått bedre markedsadgang inn til Serbia for spesielt
kjøtt, ost og akevitt. Resultatet må betegnes som tilfredsstillende.
Videre fikk EFTA gjennomslag for at partene ikke
kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt prioritert
og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene.
Opprinnelsesreglene er tilnærmet identiske med reglene
som finnes i andre frihandelsavtaler mellom europeiske parter, og
bestemmelsene om handelsfasilitering gir partene viktige retningslinjer
og forpliktelser overfor næringslivet hva gjelder informasjon og
forutsigbarhet.
I avtalens fortale stadfester partene blant
annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettssikkerhet,
rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter
i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter,
herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner, næringslivets
samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon. Aktiv deltakelse
i integrasjonsprosessen mellom Europa og Middelhavsregionen fremheves
også.
EFTA-statene og Serbia har forpliktet seg til
å avvikle all importtoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende
virkning. Som vanlig i avtaler med land som er kommet kortere i
den økonomiske utviklingen enn EFTA-statene, er dette en asymmetrisk
avtale. Dette innebærer at Serbia trapper ned sine tollsatser over
en avtalefestet periode for sensitive varer, mens EFTA-staten trapper
ned fra avtalens ikrafttredelse. Fra 1. januar 2014 skal Serbia
ha fjernet alle resterende tollsatser.
EFTA oppnådde et godt resultat for fisk og sjømat
i frihandelsavtalen med Serbia og avtalen kan bidra til at Serbias
betydning som marked for norsk fisk kan øke.
Produktene som er dekket av avtalen er spesifisert
i protokoll A. Protokoll A innebærer at EFTA-statene og Serbia gir
tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene
i vedlegget. For Norges del omfatter dette bl.a. frisk, tørket og
hermetisert frukt og grønnsaker, fruktsafter, nøtter, mais, sukkerholdige produkter
og matolje og matoljeprodukter. EFTA-statene skal gi Serbia de samme
tollreduksjoner de har gitt EU, mens Serbia skal gi tollreduksjoner
til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i protokoll A. Norge viderefører
dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Serbia.
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke
regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet
bilaterale landbruksavtaler mellom Serbia og hver av EFTA-statene om
handel med slike varer. Disse er en integrert del av frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Serbia. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen
vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens
artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige
delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Serbia inneholder lister
over tollkonsesjoner fra norsk og serbisk side. Opprinnelsesreglene
i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia gjelder også for varene
omfattet av den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Serbia.
Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive
landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner
for handelen med landbruksvarer.
Frihandelsavtalens opprinnelsesregler går ut
på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som varer
med opprinnelse i EFTA-statene eller Serbia, slik at varer uten
tilknytning til frihandelsavtalens parter ikke får fordeler av de
tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer
krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke
er en del av frihandelsområdet.
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse
fastsetter at konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling,
som har som formål eller er egnet til å vri konkurransen og som
kan påvirke samhandelen mellom avtalepartene, er i strid med avtalen. EFTA-statene
og Serbia har anledning til å bringe saker som angår konkurransekapittelets bestemmelser
inn for Den blandede komité.
På grunn av at Serbia hadde påtatt seg tilsvarende
forpliktelser i frihandelsavtalen med EU innebærer forhandlingsresultatet,
på enkelte områder, et sterkere beskyttelsesnivå for immaterielle
rettigheter enn det som følger av WTOs avtale om immaterielle rettigheter,
TRIPS.
Partene skal videreutvikle sin gjensidige forståelse
av hverandres offentlige innkjøpslover og reguleringer med tanke
på en progressiv liberalisering, basert på ikke-diskriminering og
resiprositet, av sine innkjøpsmarkeder. For å forbedre gjennomsiktigheten, skal
partene publisere sine lover, eller på andre måter å gjøre sine
lover, reguleringer og administrative bestemmelser offentlig tilgjengelig. Dette
gjelder også internasjonale avtaler som kan tenkes å påvirke innkjøpsmarkedene.
Avtalen inneholder en utviklingsklausul for
tjenestehandel. Dersom en part til denne avtalen inngår en frihandelsavtale
med en tredjepart som inneholder bestemmelser som gir bedre betingelser
for tjenestehandelen enn det partene til denne avtalen får, skal
denne parten gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling.
Partene forplikter seg til å tillate at alle
betalinger og transaksjoner på driftsbalansen foretas i en fritt
konvertibel valuta. Dette innebærer at det ikke kan legges begrensninger
på kjøp av utenlandsk valuta dersom denne skal brukes til betalinger
på driftsbalansen.
Kapital til investeringer foretatt i selskaper
som er opprettet i samsvar med partenes lovgivning, all avkastning
av kapitalen og de beløp som er et resultat av avvikling av investeringer,
skal ikke underlegges valutarestriksjoner.
Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i
avtalens kapittel 6. Det opprettes en Blandet komité som blant annet
skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandende
komiteen skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og
Serbia. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år. En av komiteens
viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer
i avtalens vedlegg eller protokoller. Slike endringer vil normalt
være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket
som avtalen bygger på. Komiteen skal også vurdere om det er behov
for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger
på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er
enig om å videreutvikle.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister
under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en
EFTA-frihandelsavtale.
Avtalen inneholder bestemmelser om tvisteløsning
ved tvister om tolkningen av partenes rettigheter og forpliktelser
etter avtalen. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner
er det gitt adgang til voldgift.
Norge har avgitt en erklæring som presiserer bakgrunnen
for at avtalens bestemmelse om investeringsbeskyttelse kun skal
gjelde mellom Sveits, Island og Liechtenstein på den ene siden og
Serbia på den andre siden. I tråd med situasjonen på avgivelsestidspunktet
understreker erklæringen at grunnen til dette er at Norge for tiden ikke
inngår internasjonale avtaler om investeringsbeskyttelse.
Det er fremforhandlet individuelle bilaterale avtaler
om handel med ubearbeidede landbruksvarer mellom den enkelte EFTA-stat
og Serbia.
I de bilaterale forhandlingene har det vært
en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre sin egen
nasjonale landbrukspolitikk. Avtalen mellom Norge og Serbia inneholder
lister over tollkonsesjoner fra henholdsvis Serbias og norsk side.
Landbruksavtalen medfører at Norge og Serbia skal
gi hverandre tollkonsesjoner på landbruksvarer (opprinnelsesprodukter
fra avtalepartene) som spesifisert i avtalens vedlegg. Dersom en
av partene ønsker det, skal partene konsultere om videre liberalisering
av handelen med landbruksvarer. I landbruksavtalens artikkel vises
det til enkelte artikler i frihandelsavtalen mellom Serbia og EFTA
som skal gjelde, med de nødvendige tilpasninger (mutatis mutandis)
for landbruksavtalen.
Den bilaterale landbruksavtalen er tilknyttet bestemmelsene
i WTO-avtalen om landbruk, og trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Serbia trer i kraft mellom Norge og Serbia.
I Prop. 1 S (2009–2010) Om skatte-, avgifts-
og tollvedtak gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved frihandelsavtalen og landbruksavtalen med
Serbia for budsjettperioden 2010. Avtalene vil bli gjennomført ved
endring av tolltariffen. De nødvendige endringer vil også bli gjennomført
i Finansdepartementets forskrift av 13. desember 2004 nr. 1702 om
preferensielle opprinnelsesregler.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia
og den bilaterale avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge
og Serbia vil ikke medføre budsjettmessige konsekvenser av betydning.
Utover vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede komité samt
toll- og opprinnelsesrelaterte spørsmål, vil ikke avtalene ha administrative
konsekvenser av betydning. Avtalene vil legge til rette for økt
handel mellom Norge og Serbia, og dette vil gi samfunns-økonomiske
gevinster for begge land. Gevinstene for Norge vil imidlertid være
små, siden handelen må antas å ha lite volum.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir
Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid,
fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti,
Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 41 S (2010–2011) om
Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene
og Serbia og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge
og Serbia, begge av 17. desember 2009. Frihandelsavtalen omfatter
handel med industrivarer, herunder fisk og andre marine produkter,
bearbeidede landbruksvarer, konkurransespørsmål og immaterielle
rettigheter. Avtalen inneholder også basisbestemmelser for investeringer,
offentlige anskaffelser og tjenester.
Komiteen viser til at målet med
avtalene er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid
mellom partene, og har merket seg at avtalen er et klart signal
om at Norge og resten av EFTA-landene ønsker å støtte opp om den demokratiske
og økonomiske utviklingen i Serbia. Komiteen er kjent
med at avtalene gir Norge forbedret markedsadgang for industrivarer,
landbruksvarer og fisk, og er opptatt av at norske bedrifter med
dette sikres like gode vilkår som konkurrenter fra EU-landene på
dette markedet.
Komiteen er opptatt av at frihandelsavtalene setter
fokus på menneskerettighetene, og er i den forbindelse positiv til
at dette er tatt opp som et tema i frihandelsavtalen. Menneskerettighetssituasjonen
i Serbia har bedret seg betydelig, men det er fortsatt en del utfordringer.
Dette styrker behovet for et slikt fokus fra vårt ståsted.
Komiteen merker seg at frihandelsavtalen
og avtalen om handel med landbruksvarer er forelagt samtlige departementer
som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted.
Komiteen tilrår at Norge ratifiserer
frihandelsavtalen mellom EFTA- statene og Serbia og en avtale om
handel med landbruksvarer mellom Norge og Serbia, begge av 17. desember
2009.
Komiteens utkast til innstilling ble 17. februar 2011
oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 23. februar 2011:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 17. februar 2011, vedrørende Prop.
41 S (2010–2011).
Utenriks- og forsvarskomiteens
medlemmer slutter seg til næringskomiteens merknader og innstilling
til Prop. 41 S (2010–2011), og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av
en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Serbia og en avtale om
handel med landbruksvarer mellom Norge og Serbia, begge av 17. desember
2009.
Oslo, i næringskomiteen, den 24. februar 2011
Terje Aasland |
Else-May Botten |
leder |
ordfører |