Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre,
lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
er positiv til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å
åpne opp for salg av egenproduserte produkter som inneholder t.o.m.
4,75 volumprosent (gruppe 1) i tilknytning til produksjonsstedet
på bestemte vilkår.
Flertallet slutter seg til godkjenningsordningen
og vilkårene rundt denne ordningen slik regjeringen foreslår.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Stortingets
behandling av representantforslaget fra stortingsrepresentantene Borghild
Tenden og Trine Skei Grande, Dokument 8:123 S (2009–2010), jf. Innst.
66 S (2010–2011). Der ble også spørsmålet om salg av egenproduserte
produkter innenfor gruppe 2 og 3 tatt opp. Flertallet i Stortinget
avviste dette forslaget med begrunnelsen at dette ville utfordre
vinmonopolordningen innenfor EØS-avtalen, slik det var beskrevet
i brevet til komiteen fra helse- og omsorgsministeren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at etter dette har medlemmer av regjeringen
igjen uttalt seg positivt til et slikt forslag. På denne bakgrunn
viser disse medlemmer igjen til at det bør vurderes om
salg av produkter med mer enn 4,75 volumprosent alkohol kan tillates
fra gårdsutsalg innenfor rammen av EØS-avtalen og vinmonopolordningen,
og forslaget som ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om salg av alkoholholdige
produkter med mer enn 4,75 volumprosent kan tillates solgt på gårdsutsalg, innenfor
rammen av Vinmonopolordningen og EØS-avtalen.»
På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen
vurdere dette på ny.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
i all hovedsak innholdet i Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet og er
fornøyd med at proposisjonen vil føre til en viss liberalisering
av alkohollovgivningen.
Disse medlemmer anser det som
fornuftig utvikling at det satses på lokal produksjon av mat og
drikke basert på lokale råvarer, og mener dette kan bidra til at
selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjonen gis muligheter
til bedre ressursutnyttelse og høyere inntektsgrunnlag. Disse
medlemmer mener imidlertid at også produkter med alkoholprosent over
4,7 prosent skal kunne tilvirkes og omsettes i egen virksomhet,
og viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 66 S (2010–2011)
til Dokument 8:123 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil vise til høringsinnspill fra Actis
som advarer sterkt mot at alkohol i gruppe 2 og 3 omfattes av gårdssalgsordningen,
da det vil føre til en konflikt med gjeldende EU-rett. Den finske ordningen
ble vedtatt før landet ble EU-medlem. Da Finland forsøkte å få EU
med på en utvidelse, ble det stoppet av EU-kommisjonen. I Sverige har
saken vært utredet i to offentlige utredninger. Den første utredningen
konkluderte med at gårdssalgsbutikker er i strid med EU-retten.
Den andre utredningen slo fast at om man innfører gårdssalg i Sverige,
kan en ikke stille krav om at utsalgene skal ligge ved en gård.
I denne utredningen uttales at ordningen må medføre at utenlandske
gårdsprodusenter kan etablere liknende butikker i Sverige eller
at svenske gårdsprodusenter også skal kunne selge tilsvarende utenlandske
produkter i butikkene. Det betyr at utenlandske produsenter kan
etablere egne butikker i byene, og man får en ordning som er langt
unna det som var hovedhensikten; å skape lokale arbeidsplasser i
distriktene. Flertallet vil understreke at vinmonopolordningen
og reklameforbudet for alkoholholdige varer er avgjørende viktige
deler av den alkoholpolitiske virkemiddelpakken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener forslaget om en ny og forenklet ordning
for tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7
volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet øker tilgjengeligheten til
alkohol. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol
i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader. Dette
medlem går derfor imot forslaget og vil stemme imot forslaget
til endring av § 1-7a.
Komiteen viser til
proposisjonens forslag og støtter at det etableres en ordning for
auksjon av alkoholholdig drikk innenfor rammene av Vinmonopolet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at krav om å registrere seg
på nett for å få tilgang til full informasjon i forbindelse med
auksjonen er rimelige og nødvendige.
Komiteen har ikke
merknader til de øvrige forslagene i proposisjonen og støtter endringsforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det på det nåværende tidspunkt ikke foreslås en innskrenkning
i maksimaltiden for skjenking i loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er fornøyd med at regjeringen har droppet forslaget
i høringsnotatet om å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00
til kl. 02.00. Forslaget var basert på manglende faktagrunnlag og
dokumentasjon av effekten av tiltaket, og det ville innebære en
innskrenking av det kommunale selvstyret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at SIRUS gjør en undersøkelse
i de 30 største norske byene om sammenheng mellom vold og skjenketider. Flertallet mener
at dette vil gi kommunestyrene et bedre faktabasert beslutningsgrunnlag når
de skal ta stilling til skjenketidene i sin kommune for neste lokalvalgsperiode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil vise til at det er godt dokumentert
at regulering av tilgang til alkohol gjennom pris og tilgjengelighet
påvirker totalkonsumet i samfunnet. Videre er det klare sammenhenger mellom
totalforbruk og omfang av helsemessige og sosiale skader, sykdom
og ulykker. Det er anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge.
I tillegg til akutte skader, ulykker og kroniske lidelser som følge
av langvarig høyt alkoholkonsum, medfører alkohol avhengighetsproblemer
og sosiale problemer, samt at det får konsekvenser for tredjepart (høringsinnspill
fra Legeforeningen). Alkoholrelaterte helseskader er blant annet
knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet,
selvmord og volds- og vinningskriminalitet. Det er bred politisk
enighet om å føre en restriktiv alkoholpolitikk i Norge, slik alkoholloven
sikrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kommunene selv burde hatt utvidet mulighet
til å fastsette skjenketiden. Dette er spørsmål der kommunestyrene kan
legge til grunn den samme kunnskapen som Stortinget har tilgang
til, samtidig som de er bedre i stand til å vurdere de lokale forholdene. Dette
ville også trolig ført til mer differensierte skjenke- og åpningstider
og dermed redusert presset på kommunene for å bruke maksimaltiden
i dagens lov.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i alkoholloven slik at kommunene gis utvidet mulighet til å fastsette
skjenketiden for alkohol.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at en rekke forskningsstudier viser
sammenheng mellom endring i skjenketid og voldsomfang eller andre
problemer. Når skjenketidene strammes inn, går problemomfanget ned,
og når skjenketidene utvides, går problemomfanget opp. Dette
medlem mener dette er tilstrekkelig dokumentert, og er skuffet over
at regjeringen ikke har fremmet forslag om å redusere maksimal skjenketid
med én time.
En rekke høringsinstanser støttet eksplisitt høringsforslaget
fra regjeringen om å gjøre dette, blant annet 36 kommuner, Actis,
Barneombudet, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Fagrådet
innen rusfeltet i Norge, IOGT Norge, LO, Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Politiets fellesforbund, flere politidistrikt, Helsedirektoratet,
SIRUS og Legeforeningen. KRÅD uttaler følgende:
«Omfanget av kriminalitet nettene før lørdag og søndag
gir store utfordringer for politiet, ambulanse, legevakt. Store
ressurser bindes opp av slike forhold, i stedet for å kunne brukes
på bredere front og mer målrettet enn til 'gatekamper' nattestid
med fulle folk. (…) Fra timen før midnatt og til ca. kl. 0500 om
morgenene disse dagene (fredag og lørdag kveld og natt) er det tidsrommet
politiet har mest å gjøre gjennom hele uken, året igjennom. Det
er i dette tidsrommet det blir begått mest voldsforbrytelser og skadeverk
på offentlige steder. Konsekvensene av det vi nå ser er mange personlige
tragedier i form av vold, seksuelle overgrep og trafikkulykker.»
Dette medlem vil vise til at
de som var imot å redusere skjenketiden, var blant annet 12 kommuner,
Bryggeri- og drikkevareforeningen, Color Line, HSH, NHO reiseliv,
Utelivsbransjen og Vin- og brennevinsleverandørenes forening.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 4-4 fjerde ledd lyde:
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent
alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 02.00 og 13.00. Skjenking
av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 02.00 og 06.00.»
Komiteen viser til
at Stortinget ved flere anledninger har tatt opp spørsmålet om å
styrke skjenkekontrollen og hindre de useriøse aktørene i utelivet. Komiteen viser
til at utelivet i norske byer er preget av at enkelte aktører driver
i strid med lover og regler, både når det gjelder skjenking, arbeidsforhold,
utlendingsloven og skatter og avgifter; virksomhet som også ofte
er knyttet til annen kriminell aktivitet. Komiteen mener derfor
at det er viktig å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til de tiltak som er igangsatt. Flertallet imøteser
Helsedirektoratets utarbeidelse av verktøy til bruk i forbindelse med
kommunenes kontroll.
Komiteen viser til merknad i
Innst. 11 S (2010–2011):
«Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009).
En enstemmig komité støttet i innstillingen forslaget om å be regjeringen
samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon
fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen
om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med
flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver
i budsjettproposisjonen at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved
å sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet
skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon
fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen,
og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.
Komiteen
mener at STAD-prosjektet er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen
og kommunene som bygger på en forståelse om at jo lenger du har
åpent, jo større krav stilles det til virksomheten, og jo strengere
skal kontrollene være. I motsetning til 'Ansvarlig vertskap' er
alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og konflikthåndtering.»
Komiteen mener STAD-prosjekter
bør innføres i norske storbyer i 2012.
Komiteen er bekymret over de
mange meldinger om at overtredelse av skjenkereglene ikke blir fulgt
opp med de sanksjoner som alkoholloven legger opp til. Komiteen vil
understreke at det er en forutsetning for dagens lovregulering at
kommunene tar denne delen av sitt ansvar alvorlig. Komiteen mener
det er særlig alvorlig å bryte bestemmelsene om å skjenke til mindreårige.
Komiteen viser til eksempler
på diskriminering på bakgrunn av etnisk bakgrunn, seksuell orientering,
funksjonsevne og lignende. Komiteen forutsetter at
kommunale myndigheter aktivt benytter de tilgjengelige sanksjonsmuligheter
ved påvisning av diskriminering ved serveringssteder.
Komiteen er også bekymret for
at kontrollen med salgssteder for alkohol ikke fungerer effektivt
nok. Det er spesielt viktig å hindre at personer under 18 år får
tilgang på alkohol gjennom dagligvarehandelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tro på at sterk og effektiv kontroll med virksomheter
som omsetter og tilvirker alkohol, er et egnet virkemiddel for å hindre
misbruk, ulovlige og uakseptable utslag og utrygge forhold i tettsteder.
Departementets forslag om en mulig prøveordning med adgang til inndragning
av bevilling på stedet kunne derfor etter disse medlemmers mening
ha gitt svar på om dette ville gi ønsket virkning. Disse medlemmer innser
imidlertid at de innvendinger mot en slik ordning som mange av høringsinstansene
fremfører, er relevante. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at rask reaksjon og behandling av saker om inndragelse
av bevilling ved brudd på alkoholloven også er et virkemiddel som
kan virke forebyggende og skjerpende overfor personer eller firmaer
som bryter loven. Sterkere reaksjoner overfor personer som utfører
kriminelle handlinger eller handlinger som er til sjenanse og fører
til utrygghet på grunn av høyt alkoholinntak. vil også bidra til reduserte
problemer på dette området, slik disse medlemmer ser
det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at alkoholholdige drikkevarer
er en lovlig omsettelig vare, og selv om disse medlemmer er klar
over, slik også proposisjonen legger til grunn, de skadevirkninger
overdreven bruk av alkohol kan medføre, mener disse medlemmer det
er lite hensiktsmessig med tiltak som setter normal bruk av alkoholholdige
drikkevarer i et uakseptabelt lys.
Disse medlemmer mener det er
av stor viktighet at straffeutmålingen for brudd på norsk alkohollovgiving
blir mer enhetlig praktisert enn det vi ser i dag. Disse
medlemmer viser til at kommuner i dag blant annet tar hensyn
til konkurransevridning i forhold til nabokommuner og andre næringspolitiske
hensyn ved utmåling av straff for brudd på alkoholloven. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på ulike måter
har tatt opp med statsråden behovet for nasjonale retningslinjer
for sanksjoner på dette området. Statsråden har i svar til stortingsrepresentant
Jon Jæger Gåsvatn 14. desember 2010 avvist forslag om nasjonale retningslinjer
for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven under henvisning til
det kommunale selvstyre. Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal utarbeides nasjonale verktøy som skal brukes av kommunene
i forbindelse med kontroll. Disse medlemmer har problemer
med å forstå logikken i at hvis disse kontrollrutinene fører til
avdekking av like lovbrudd, så skal det være opp til hver enkelt
av landets 430 kommuner hva slags reaksjon det skal føre til. Disse
medlemmer mener en slik vilkårlighet i straffeutmåling ikke
er tilfredsstillende i en rettsstat, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer
for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven.»
Disse medlemmer viser til kommunal
saksbehandling og vurdering av behov for nasjonale retningslinjer
for inndragning av bevilling. Det kriminalitetsforebyggende råd
(KRÅD) og Actis støtter innføring av nasjonale retningslinjer blant annet
med begrunnelse i at kommuner behandler samme type overtredelser
svært ulikt. Den samme overtredelsen straffes forskjellig fra kommune
til kommune. Disse medlemmer mener dette er uheldig
og mener det er behov for nasjonale retningslinjer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at prøveordning for umiddelbar inndragning
av bevilling drøftes i proposisjonen. En slik ordning vil innebære
at kommunene gis kompetanse til å delegere myndighet til kontrollørene
til å foreta inndragning av bevilling på stedet, dersom det avdekkes
brudd på bestemmelser som har nær sammenheng med alkohollovens formål.
En slik umiddelbar reaksjon vil innbære brudd med forvaltningsrettens
regler om kontradiksjon. Likevel støttet en rekke høringsinstanser
forslaget: Folkehelseinstituttet, KRÅD, Legeforeningen, Actis, Politidirektoratet
og Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det
bør innføres en prøveordning for umiddelbar inndragning av bevilling.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 1-8 nytt sjette ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift som gir kommunen
kompetanse til å gi kontrollører myndighet til umiddelbar inndragning
av bevilling. Slik forskrift skal inneholde nærmere bestemmelser
om saksbehandlingen ved slik inndragning. Bestemmelsene om saksbehandlingen
kan avvike fra forvaltningsloven.»
Dette medlem vil vise til forslag
i Dokument nr. 8:46 (2006–2007) fra Kristelig Folkeparti:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regelendring
som forhindrer at det gis salgs- og skjenkebevilling dersom slik
bevilling klart frarådes fra politiet.»
Dette medlem mener det er beklagelig
at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer i regelverket
slik at salgs- og skjenkebevilling ikke gis i saker der politiet
klart fraråder dette.
Komiteen mener at
oppslutningen om vinmonopolordningen er avhengig av at Vinmonopolet er
en moderne og serviceorientert virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at ordningen har styrket seg
de siste årene nettopp på grunn av at Vinmonopolet har modernisert
sin aktivitet, men samtidig sikret sitt sosialpolitiske grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at Vinmonopolet imidlertid har salgstidsbegrensninger
som oppfattes som urimelige. I motsetning til salg av gruppe 1-produkter
fra dagligvarehandelen kan ikke Vinmonopolet ifølge dagens lov ha
åpent jul, nyttår, påske og pinseaften. Disse medlemmer mener
at disse dagene må behandles som ordinære salgsdager før søn- og
helligdager, og at det må være opp til Vinmonopolet å vurdere om
det ønsker å ha åpent disse dagene. Vinmonopolet kan imidlertid
ikke ha åpent hvis kommunestyrene har innført salgsbegrensninger for
steder med kommunal salgsbevilling.
Disse medlemmer viser til at
verken salgssteder med kommunal salgsbevilling eller Vinmonopolet
kan selge alkohol på stemmedager for stortingsvalg, kommunestyrevalg,
fylkestingsvalg eller folkeavstemningsvalg. Dette mener disse
medlemmer ikke har en alkoholpolitisk begrunnelse i dag
og at det heller ikke har betydning for valgdeltakelsen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-5 andre ledd skal lyde:
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat
innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3 -4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt
på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3-7 tredje ledd skal lyde:
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd
skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener regjeringen må legge fram et forslag om
merking av alkoholholdig drikk, og vil vise til følgende sitat fra
Helsedirektoratet i 2010 i brev til Helse- og omsorgsdepartementet:
«På bakgrunn av behovet for økt kunnskap om negative
konsekvenser av alkohol kan en argumentere for at helseadvarsler
på alkohol bør inngå som en del av informasjonsstrategien i det rusforebyggende
arbeidet. Helseinformasjon vil ikke alene føre til en nedgang i
alkoholbruk eller en reduksjon av risikofylt forbruk. Det er likevel grunn
til å forvente at advarselsmerking kan bidra til å øke kunnskapen
om alkoholens virkning på kroppen, og særlig risikoen for fosterskader
under svangerskapet. Undersøkelser viser at advarselsmerkinger blir
lagt merke til av de fleste som drikker og kan bidra til diskusjoner om
helse og alkohol, spesielt kort tid etter innføringen av merkingen
(Barbor m.fl.2003)4. Det er rimelig å anta at de som drikker mest,
vil bli mest eksponert for budskapene.
(...)
I WHOs global alkoholstrategi som ble vedtatt
i mai 2010 inngår merking av alkohol som ett av tiltakene under
målet om å redusere de negative konsekvensene av alkoholforbruk.
Virkemidlet for å nå dette målet er tiltak som tar sikte på å endre
og regulere drikkekonteksten, uten nødvendigvis å påvirke alkoholforbruket.»
Dette medlem ser merking som
et viktig informasjonstiltak og imøteser regjeringens oppfølging
av dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at alkoholloven må utvides til også
å omfatte forbud mot rabattering ved skjenking av alkohol. Selv
om skjenking til rabatterte priser i stor grad reguleres blant annet
gjennom reklameforbudet, er ikke dette tilstrekkelig slik utelivsbransjen
har utviklet seg de siste årene. Vi har en rekke eksempler på SMS-aksjoner
som lokker kunder til utesteder, hvor man får rabatt ved å si et
«kodeord» i baren; for eksempel på et studentsted i Trondheim, hvor
man kunne få kjøpt tre flasker øl til prisen av to ved å si «student».
Finland setter inn tiltak for å begrense denne formen for rabatt
ved skjenking. 1. januar 2008 trådde en ny regel i kraft. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre samme lovregel.
I dag fins det et forbud mot salg med rabatt, men ikke skjenking. Dette
medlem ser ingen grunn til at det ikke skulle kunne være likhet
i loven mellom salg og skjenking.