2.1 Tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk for gruppe 1 for salg i egen virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, er positiv til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å åpne opp for salg av egenproduserte produkter som inneholder t.o.m. 4,75 volumprosent (gruppe 1) i tilknytning til produksjonsstedet på bestemte vilkår.

Flertallet slutter seg til godkjenningsordningen og vilkårene rundt denne ordningen slik regjeringen foreslår.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Stortingets behandling av representantforslaget fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande, Dokument 8:123 S (2009–2010), jf. Innst. 66 S (2010–2011). Der ble også spørsmålet om salg av egenproduserte produkter innenfor gruppe 2 og 3 tatt opp. Flertallet i Stortinget avviste dette forslaget med begrunnelsen at dette ville utfordre vinmonopolordningen innenfor EØS-avtalen, slik det var beskrevet i brevet til komiteen fra helse- og omsorgsministeren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at etter dette har medlemmer av regjeringen igjen uttalt seg positivt til et slikt forslag. På denne bakgrunn viser disse medlemmer igjen til at det bør vurderes om salg av produkter med mer enn 4,75 volumprosent alkohol kan tillates fra gårdsutsalg innenfor rammen av EØS-avtalen og vinmonopolordningen, og forslaget som ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om salg av alkoholholdige produkter med mer enn 4,75 volumprosent kan tillates solgt på gårdsutsalg, innenfor rammen av Vinmonopolordningen og EØS-avtalen.»

På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen vurdere dette på ny.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter i all hovedsak innholdet i Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet og er fornøyd med at proposisjonen vil føre til en viss liberalisering av alkohollovgivningen.

Disse medlemmer anser det som fornuftig utvikling at det satses på lokal produksjon av mat og drikke basert på lokale råvarer, og mener dette kan bidra til at selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjonen gis muligheter til bedre ressursutnyttelse og høyere inntektsgrunnlag. Disse medlemmer mener imidlertid at også produkter med alkoholprosent over 4,7 prosent skal kunne tilvirkes og omsettes i egen virksomhet, og viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 66 S (2010–2011) til Dokument 8:123 S (2009–2010).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til høringsinnspill fra Actis som advarer sterkt mot at alkohol i gruppe 2 og 3 omfattes av gårdssalgsordningen, da det vil føre til en konflikt med gjeldende EU-rett. Den finske ordningen ble vedtatt før landet ble EU-medlem. Da Finland forsøkte å få EU med på en utvidelse, ble det stoppet av EU-kommisjonen. I Sverige har saken vært utredet i to offentlige utredninger. Den første utredningen konkluderte med at gårdssalgsbutikker er i strid med EU-retten. Den andre utredningen slo fast at om man innfører gårdssalg i Sverige, kan en ikke stille krav om at utsalgene skal ligge ved en gård. I denne utredningen uttales at ordningen må medføre at utenlandske gårdsprodusenter kan etablere liknende butikker i Sverige eller at svenske gårdsprodusenter også skal kunne selge tilsvarende utenlandske produkter i butikkene. Det betyr at utenlandske produsenter kan etablere egne butikker i byene, og man får en ordning som er langt unna det som var hovedhensikten; å skape lokale arbeidsplasser i distriktene. Flertallet vil understreke at vinmonopolordningen og reklameforbudet for alkoholholdige varer er avgjørende viktige deler av den alkoholpolitiske virkemiddelpakken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener forslaget om en ny og forenklet ordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet øker tilgjengeligheten til alkohol. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader. Dette medlem går derfor imot forslaget og vil stemme imot forslaget til endring av § 1-7a.

2.2 Endringer i forbudet mot auksjon av alkoholholdig drikk

Komiteen viser til proposisjonens forslag og støtter at det etableres en ordning for auksjon av alkoholholdig drikk innenfor rammene av Vinmonopolet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at krav om å registrere seg på nett for å få tilgang til full informasjon i forbindelse med auksjonen er rimelige og nødvendige.

2.3 Øvrige forslag i proposisjonen

Komiteen har ikke merknader til de øvrige forslagene i proposisjonen og støtter endringsforslagene.

2.4 Skjenketid og skjenkekontroll

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det på det nåværende tidspunkt ikke foreslås en innskrenkning i maksimaltiden for skjenking i loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er fornøyd med at regjeringen har droppet forslaget i høringsnotatet om å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00. Forslaget var basert på manglende faktagrunnlag og dokumentasjon av effekten av tiltaket, og det ville innebære en innskrenking av det kommunale selvstyret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at SIRUS gjør en undersøkelse i de 30 største norske byene om sammenheng mellom vold og skjenketider. Flertallet mener at dette vil gi kommunestyrene et bedre faktabasert beslutningsgrunnlag når de skal ta stilling til skjenketidene i sin kommune for neste lokalvalgsperiode.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det er godt dokumentert at regulering av tilgang til alkohol gjennom pris og tilgjengelighet påvirker totalkonsumet i samfunnet. Videre er det klare sammenhenger mellom totalforbruk og omfang av helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker. Det er anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge. I tillegg til akutte skader, ulykker og kroniske lidelser som følge av langvarig høyt alkoholkonsum, medfører alkohol avhengighetsproblemer og sosiale problemer, samt at det får konsekvenser for tredjepart (høringsinnspill fra Legeforeningen). Alkoholrelaterte helseskader er blant annet knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet. Det er bred politisk enighet om å føre en restriktiv alkoholpolitikk i Norge, slik alkoholloven sikrer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at kommunene selv burde hatt utvidet mulighet til å fastsette skjenketiden. Dette er spørsmål der kommunestyrene kan legge til grunn den samme kunnskapen som Stortinget har tilgang til, samtidig som de er bedre i stand til å vurdere de lokale forholdene. Dette ville også trolig ført til mer differensierte skjenke- og åpningstider og dermed redusert presset på kommunene for å bruke maksimaltiden i dagens lov.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i alkoholloven slik at kommunene gis utvidet mulighet til å fastsette skjenketiden for alkohol.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at en rekke forskningsstudier viser sammenheng mellom endring i skjenketid og voldsomfang eller andre problemer. Når skjenketidene strammes inn, går problemomfanget ned, og når skjenketidene utvides, går problemomfanget opp. Dette medlem mener dette er tilstrekkelig dokumentert, og er skuffet over at regjeringen ikke har fremmet forslag om å redusere maksimal skjenketid med én time.

En rekke høringsinstanser støttet eksplisitt høringsforslaget fra regjeringen om å gjøre dette, blant annet 36 kommuner, Actis, Barneombudet, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Fagrådet innen rusfeltet i Norge, IOGT Norge, LO, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Politiets fellesforbund, flere politidistrikt, Helsedirektoratet, SIRUS og Legeforeningen. KRÅD uttaler følgende:

«Omfanget av kriminalitet nettene før lørdag og søndag gir store utfordringer for politiet, ambulanse, legevakt. Store ressurser bindes opp av slike forhold, i stedet for å kunne brukes på bredere front og mer målrettet enn til 'gatekamper' nattestid med fulle folk. (…) Fra timen før midnatt og til ca. kl. 0500 om morgenene disse dagene (fredag og lørdag kveld og natt) er det tidsrommet politiet har mest å gjøre gjennom hele uken, året igjennom. Det er i dette tidsrommet det blir begått mest voldsforbrytelser og skadeverk på offentlige steder. Konsekvensene av det vi nå ser er mange personlige tragedier i form av vold, seksuelle overgrep og trafikkulykker.»

Dette medlem vil vise til at de som var imot å redusere skjenketiden, var blant annet 12 kommuner, Bryggeri- og drikkevareforeningen, Color Line, HSH, NHO reiseliv, Utelivsbransjen og Vin- og brennevinsleverandørenes forening.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 4-4 fjerde ledd lyde:

Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 02.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 02.00 og 06.00.»

Komiteen viser til at Stortinget ved flere anledninger har tatt opp spørsmålet om å styrke skjenkekontrollen og hindre de useriøse aktørene i utelivet. Komiteen viser til at utelivet i norske byer er preget av at enkelte aktører driver i strid med lover og regler, både når det gjelder skjenking, arbeidsforhold, utlendingsloven og skatter og avgifter; virksomhet som også ofte er knyttet til annen kriminell aktivitet. Komiteen mener derfor at det er viktig å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de tiltak som er igangsatt. Flertallet imøteser Helsedirektoratets utarbeidelse av verktøy til bruk i forbindelse med kommunenes kontroll.

Komiteen viser til merknad i Innst. 11 S (2010–2011):

«Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009). En enstemmig komité støttet i innstillingen forslaget om å be regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved å sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.

Komiteen mener at STAD-prosjektet er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen og kommunene som bygger på en forståelse om at jo lenger du har åpent, jo større krav stilles det til virksomheten, og jo strengere skal kontrollene være. I motsetning til 'Ansvarlig vertskap' er alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og konflikthåndtering.»

Komiteen mener STAD-prosjekter bør innføres i norske storbyer i 2012.

Komiteen er bekymret over de mange meldinger om at overtredelse av skjenkereglene ikke blir fulgt opp med de sanksjoner som alkoholloven legger opp til. Komiteen vil understreke at det er en forutsetning for dagens lovregulering at kommunene tar denne delen av sitt ansvar alvorlig. Komiteen mener det er særlig alvorlig å bryte bestemmelsene om å skjenke til mindreårige.

Komiteen viser til eksempler på diskriminering på bakgrunn av etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonsevne og lignende. Komiteen forutsetter at kommunale myndigheter aktivt benytter de tilgjengelige sanksjonsmuligheter ved påvisning av diskriminering ved serveringssteder.

Komiteen er også bekymret for at kontrollen med salgssteder for alkohol ikke fungerer effektivt nok. Det er spesielt viktig å hindre at personer under 18 år får tilgang på alkohol gjennom dagligvarehandelen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har tro på at sterk og effektiv kontroll med virksomheter som omsetter og tilvirker alkohol, er et egnet virkemiddel for å hindre misbruk, ulovlige og uakseptable utslag og utrygge forhold i tettsteder. Departementets forslag om en mulig prøveordning med adgang til inndragning av bevilling på stedet kunne derfor etter disse medlemmers mening ha gitt svar på om dette ville gi ønsket virkning. Disse medlemmer innser imidlertid at de innvendinger mot en slik ordning som mange av høringsinstansene fremfører, er relevante. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at rask reaksjon og behandling av saker om inndragelse av bevilling ved brudd på alkoholloven også er et virkemiddel som kan virke forebyggende og skjerpende overfor personer eller firmaer som bryter loven. Sterkere reaksjoner overfor personer som utfører kriminelle handlinger eller handlinger som er til sjenanse og fører til utrygghet på grunn av høyt alkoholinntak. vil også bidra til reduserte problemer på dette området, slik disse medlemmer ser det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at alkoholholdige drikkevarer er en lovlig omsettelig vare, og selv om disse medlemmer er klar over, slik også proposisjonen legger til grunn, de skadevirkninger overdreven bruk av alkohol kan medføre, mener disse medlemmer det er lite hensiktsmessig med tiltak som setter normal bruk av alkoholholdige drikkevarer i et uakseptabelt lys.

Disse medlemmer mener det er av stor viktighet at straffeutmålingen for brudd på norsk alkohollovgiving blir mer enhetlig praktisert enn det vi ser i dag. Disse medlemmer viser til at kommuner i dag blant annet tar hensyn til konkurransevridning i forhold til nabokommuner og andre næringspolitiske hensyn ved utmåling av straff for brudd på alkoholloven. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på ulike måter har tatt opp med statsråden behovet for nasjonale retningslinjer for sanksjoner på dette området. Statsråden har i svar til stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn 14. desember 2010 avvist forslag om nasjonale retningslinjer for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven under henvisning til det kommunale selvstyre. Disse medlemmer har merket seg at det nå skal utarbeides nasjonale verktøy som skal brukes av kommunene i forbindelse med kontroll. Disse medlemmer har problemer med å forstå logikken i at hvis disse kontrollrutinene fører til avdekking av like lovbrudd, så skal det være opp til hver enkelt av landets 430 kommuner hva slags reaksjon det skal føre til. Disse medlemmer mener en slik vilkårlighet i straffeutmåling ikke er tilfredsstillende i en rettsstat, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven.»

Disse medlemmer viser til kommunal saksbehandling og vurdering av behov for nasjonale retningslinjer for inndragning av bevilling. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og Actis støtter innføring av nasjonale retningslinjer blant annet med begrunnelse i at kommuner behandler samme type overtredelser svært ulikt. Den samme overtredelsen straffes forskjellig fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener dette er uheldig og mener det er behov for nasjonale retningslinjer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at prøveordning for umiddelbar inndragning av bevilling drøftes i proposisjonen. En slik ordning vil innebære at kommunene gis kompetanse til å delegere myndighet til kontrollørene til å foreta inndragning av bevilling på stedet, dersom det avdekkes brudd på bestemmelser som har nær sammenheng med alkohollovens formål. En slik umiddelbar reaksjon vil innbære brudd med forvaltningsrettens regler om kontradiksjon. Likevel støttet en rekke høringsinstanser forslaget: Folkehelseinstituttet, KRÅD, Legeforeningen, Actis, Politidirektoratet og Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det bør innføres en prøveordning for umiddelbar inndragning av bevilling.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-8 nytt sjette ledd lyde:

Departementet kan gi forskrift som gir kommunen kompetanse til å gi kontrollører myndighet til umiddelbar inndragning av bevilling. Slik forskrift skal inneholde nærmere bestemmelser om saksbehandlingen ved slik inndragning. Bestemmelsene om saksbehandlingen kan avvike fra forvaltningsloven.»

Dette medlem vil vise til forslag i Dokument nr. 8:46 (2006–2007) fra Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regelendring som forhindrer at det gis salgs- og skjenkebevilling dersom slik bevilling klart frarådes fra politiet.»

Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer i regelverket slik at salgs- og skjenkebevilling ikke gis i saker der politiet klart fraråder dette.

2.5 Salgstider

Komiteen mener at oppslutningen om vinmonopolordningen er avhengig av at Vinmonopolet er en moderne og serviceorientert virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at ordningen har styrket seg de siste årene nettopp på grunn av at Vinmonopolet har modernisert sin aktivitet, men samtidig sikret sitt sosialpolitiske grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Vinmonopolet imidlertid har salgstidsbegrensninger som oppfattes som urimelige. I motsetning til salg av gruppe 1-produkter fra dagligvarehandelen kan ikke Vinmonopolet ifølge dagens lov ha åpent jul, nyttår, påske og pinseaften. Disse medlemmer mener at disse dagene må behandles som ordinære salgsdager før søn- og helligdager, og at det må være opp til Vinmonopolet å vurdere om det ønsker å ha åpent disse dagene. Vinmonopolet kan imidlertid ikke ha åpent hvis kommunestyrene har innført salgsbegrensninger for steder med kommunal salgsbevilling.

Disse medlemmer viser til at verken salgssteder med kommunal salgsbevilling eller Vinmonopolet kan selge alkohol på stemmedager for stortingsvalg, kommunestyrevalg, fylkestingsvalg eller folkeavstemningsvalg. Dette mener disse medlemmer ikke har en alkoholpolitisk begrunnelse i dag og at det heller ikke har betydning for valgdeltakelsen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 2-5 andre ledd skal lyde:

Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

§ 3 -4 tredje ledd skal lyde:

Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.

§ 3-7 tredje ledd skal lyde:

Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.»

2.6 Merking

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen må legge fram et forslag om merking av alkoholholdig drikk, og vil vise til følgende sitat fra Helsedirektoratet i 2010 i brev til Helse- og omsorgsdepartementet:

«På bakgrunn av behovet for økt kunnskap om negative konsekvenser av alkohol kan en argumentere for at helseadvarsler på alkohol bør inngå som en del av informasjonsstrategien i det rusforebyggende arbeidet. Helseinformasjon vil ikke alene føre til en nedgang i alkoholbruk eller en reduksjon av risikofylt forbruk. Det er likevel grunn til å forvente at advarselsmerking kan bidra til å øke kunnskapen om alkoholens virkning på kroppen, og særlig risikoen for fosterskader under svangerskapet. Undersøkelser viser at advarselsmerkinger blir lagt merke til av de fleste som drikker og kan bidra til diskusjoner om helse og alkohol, spesielt kort tid etter innføringen av merkingen (Barbor m.fl.2003)4. Det er rimelig å anta at de som drikker mest, vil bli mest eksponert for budskapene. (...)

I WHOs global alkoholstrategi som ble vedtatt i mai 2010 inngår merking av alkohol som ett av tiltakene under målet om å redusere de negative konsekvensene av alkoholforbruk. Virkemidlet for å nå dette målet er tiltak som tar sikte på å endre og regulere drikkekonteksten, uten nødvendigvis å påvirke alkoholforbruket.»

Dette medlem ser merking som et viktig informasjonstiltak og imøteser regjeringens oppfølging av dette.

2.7 Forbud mot rabattering ved skjenking av alkohol

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at alkoholloven må utvides til også å omfatte forbud mot rabattering ved skjenking av alkohol. Selv om skjenking til rabatterte priser i stor grad reguleres blant annet gjennom reklameforbudet, er ikke dette tilstrekkelig slik utelivsbransjen har utviklet seg de siste årene. Vi har en rekke eksempler på SMS-aksjoner som lokker kunder til utesteder, hvor man får rabatt ved å si et «kodeord» i baren; for eksempel på et studentsted i Trondheim, hvor man kunne få kjøpt tre flasker øl til prisen av to ved å si «student». Finland setter inn tiltak for å begrense denne formen for rabatt ved skjenking. 1. januar 2008 trådde en ny regel i kraft. Dette medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre samme lovregel. I dag fins det et forbud mot salg med rabatt, men ikke skjenking. Dette medlem ser ingen grunn til at det ikke skulle kunne være likhet i loven mellom salg og skjenking.