1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i alkoholloven og i vinmonopolloven på følgende områder:

• Det foreslås å åpne for salg i egen virksomhet av egenprodusert alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol.

• Det foreslås å tillate auksjon av alkoholholdig drikk mellom private i regi av Vinmonopolet og å oppheve forbudet mot auksjon av alkoholholdig drikk mellom næringsdrivende.

• Aldersbestemmelsene foreslås presisert og unntaket for fagbrev foreslås utvidet.

• Det foreslås å fastsette et unntak fra tvisteloven § 1-5.

• Det foreslås endringer knyttet til statistikkinformasjon.

• Det foreslås at bestemmelser om saksbehandlingsfrister og virkning av at fristene oversittes, tas inn i alkoholloven.

• Vinmonopolloven § 12 foreslås endret.

• Det foreslås å innarbeide alkoholforskriftens gruppebetegnelser på alkoholholdig drikk i alkoholloven.

• Det foreslås en endring av feil i overskrift i alkoholloven kap. 3.

• Det foreslås endringer knyttet til betegnelsen flaske og mengdeangivelser.

• Det foreslås endring som følge av at Sosial- og helsedirektoratet har skiftet navn til Helsedirektoratet.

Hoveddelen av proposisjonen har vært framlagt i høringsnotat av 23. september 2009 med høringsfrist 23. desember 2009. Forslaget om saksbehandlingsfrister er basert på et eget høringsnotat av 2. november 2009 med høringsfrist 14. desember 2009.

1.2 Tillatelse til tilvirkning av alkoholholdig drikk gruppe 1 for salg i egen virksomhet

Det vises til Innst. S. nr. 184 (2006–2007), jf. Dokument nr. 8:37 (2006–2007), der komiteens flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) ber departementet om

«å vurdere endringer i alkoholloven der salg av egenproduserte produkter som inneholder t.o.m. 4,75 volumprosent kan selges i kraft av utvidet detaljomsetningsbevilling i tilknytning til produksjonsstedet på bestemte vilkår, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag.»

Det vises også til at Stortinget i november 2010 ikke ga sin tilslutning til et representantforslag om å åpne for salg av lokalprodusert alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, direkte fra produsent, jf. Innst. 66 S (2010–2011) til Dokument 8:123 S (2009–2010).

Etter gjeldende rett kan produksjon av alkoholholdig drikk i dag enten skje gjennom alminnelig tilvirkningsbevilling som gis av staten ved Helsedirektoratet, jf. alkoholloven § 6-1, eller gjennom utvidet skjenkebevilling som gis av kommunen, jf. alkoholloven § 4-2. Salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, kan skje på grunnlag av kommunal salgsbevilling, jf. alkoholloven § 3-1 annet ledd. Salg av alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, kan foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, jf. alkoholloven § 3-1 første ledd. I tillegg er det særlige bestemmelser for salg av alkoholholdig drikk på flyplasser. Den som har tilvirket alkoholholdig drikk etter alkoholloven § 6-1 eller § 4-2, kan ikke selv oppnå rett til salg av drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, jf. AS Vinmonopolets enerett. Den som har tilvirket alkoholholdig drikk, kan selv oppnå rett til salg av drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller mindre, dersom vedkommende søker om og får kommunal salgsbevilling. Vedkommende kan ikke selge varer han selv har produsert i kraft av utvidet skjenkebevilling, da slik utvidelse ikke gir rett til engrossalg – kun til skjenking i egen virksomhet.

Departementet mener at det vil være hensiktsmessig å legge til rette for at drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol som er tilvirket i kraft av utvidet skjenkebevilling, også skal kunne selges i egen virksomhet. Det foreslås en ordning som innebærer at det gis mulighet til å søke om å få salgsbevilling utvidet til også å gjelde tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet. Slik søknad vil kunne fremmes enten vedkommende allerede har rett til tilvirkning i henhold til utvidet skjenkebevilling eller ikke. Det foreslås at en utvidelse av bevilling etter § 3-1 tredje ledd bare skal kunne gis dersom tilvirkningen vil skje ved et salgssted, og dersom tilvirkningen inngår som en del av dette stedets helhetlige tilbud og karakter.

1.3 Endringer i forbudet mot auksjon av alkoholholdig drikk

1.3.1 Gjeldende rett

Etter alkoholloven § 8-6 er det forbudt å auksjonere bort alkoholholdig drikk.

Departementet ser at næringsdrivende kan ha behov for å omsette allerede omsatt alkohol, f.eks. i forbindelse med konkurs, omlegging av drift m.m., og mener derfor det kan være behov for å sikre en lovlig kanal for slik omsetning. Departementet foreslår på denne bakgrunn å tillate auksjon mellom næringsdrivende som allerede har tillatelse eller bevilling til omsetning av alkoholholdig drikk.

Departementet ser at det i enkelte tilfeller foreligger et behov for at omsetning fra private aktører av allerede omsatt alkoholholdig drikk kan finne sted, for eksempel ved arv av vinsamlinger og lignende. Der hvor alkoholholdig drikk inngår i f.eks. arv eller gave, finnes ingen lovlig omsetningskanal. Det bør etter departementets syn åpnes for en mulighet til å omsette slike objekter i kontrollerte former. Departementet foreslår derfor å åpne opp for at fysiske og juridiske personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk kan få gjennomført auksjon av allerede omsatt alkoholholdig drikk. Omsetning foretatt av en privat part eller andre aktører vil etter departementets syn innebære en uønsket og uheldig uthuling av monopolordningen. Departementet foreslår derfor en ordning hvor Vinmonopolet kan avholde auksjon på vegne av og mellom disse.

Det foreslås at det i § 3-1 sjette ledd gis forskriftshjemmel om at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om auksjon.

1.4 Unntak fra og presiseringer av aldersgrensene

I henhold til alkoholloven § 1-5 tredje ledd må den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, ha fylt 20 år. Den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. I § 1-5 tredje ledd annet punktum er det gjort unntak fra kravet om at den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk må oppfylle aldersbestemmelsene for skjenkepersonale, dersom personen er ferdig utdannet servitør med kokk- eller servitørfagbrev.

Departementet foreslår at alkoholloven § 1-5 endres slik at bestemmelsen gir en forskriftshjemmel til å fastsette hvilke fagbrev som skal gi unntak fra alderskravene for den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk. Dette begrunnes med at det da vil være enklere å kunne foreta endringer i hvilke fagbrev som skal unntas fra alderskravene, dersom innholdet i fagopplæringen endres.

Departementet mener at en forutsetning for at et fagbrev kan unntas fra alderskravene, er at fagbrevet må ha en naturlig sammenheng med salgs- eller skjenkevirksomhet, og at utdanningen i tilstrekkelig grad må inneholde krav om opplæring i alkoholregelverket. Det foreslås at kriteriene for å kunne fastsette i forskrift at et fagbrev er unntatt fra alderskravene, tas inn i lovbestemmelsen.

Det foreslås også at det i alkoholloven § 1-5 tas inn en presisering av at aldersbestemmelsene også gjelder for alkoholsvak drikk, dvs. drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol. Det framholdes at selv om dette er gjeldende rett allerede i dag, er det etter departementets syn behov for å klargjøre regelverket for å hindre misforståelser.

1.5 Unntak fra tvisteloven § 1-5

1.5.1 Gjeldende rett

Etter alkoholloven § 1-16 kan kommunale vedtak i skjenkebevillingssaker etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3, 4 og 7 påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte.

Tvisteloven § 1-5 omhandler hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot. I henhold til denne bestemmelsens første punktum skal søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Dette innebærer at rette saksøkt i bevillingssaker hvor Fylkesmannen har fattet vedtak som sisteinstans, er staten ved vedkommende departement. Før ny tvistelov trådte i kraft 1. januar 2008 kunne part i skjenkebevillingssaker velge om søksmål skulle rettes mot kommunen eller Fylkesmannen.

Departementet påpeker at det i realiteten ofte vil være kommunens vedtak det tas stilling til, og som indirekte prøves av domstolen. Det framholdes at det også vil være i saksøkers interesse å få dom for ugyldigheten av vedtaket kommunen har fattet, da kommunen som hovedregel vil være den instans som skal fatte nytt vedtak i saken.

Departementet foreslår at det framgår av lovteksten at søksmål som gjelder gyldighet av vedtak etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3, 4 og 7 hvor Fylkesmannen har fattet vedtak i klagesak, kan rettes mot kommunen eller Fylkesmannen. Det foreslås at bestemmelsen tas inn som nytt tredje ledd i alkoholloven § 1-16.

1.6 Statistikkinformasjon

Departementet er opptatt av å sikre at man også i framtiden har godt informasjonsgrunnlag om kommunenes forvaltning av alkoholloven. Departementet vil i denne sammenheng vise til kommunenes helt sentrale plass i forvaltningen av alkoholpolitikken, noe som tilsier et særskilt stort behov for å sikre kunnskap om deres forvaltning av de alkoholpolitiske virkemidlene de er tillagt etter alkoholloven. Det foreslås derfor at kommunen skal kunne pålegges plikt til å avgi informasjon om forvaltningen av alkoholloven. Også innehaver av tillatelse for avgiftsfritt salg av alkoholholdig drikk på flyplass skal etter forslaget kunne pålegges plikt til å avgi informasjon om omsetningen.

1.7 Saksbehandlingsfrister og virkning av at fristene oversittes

Det framholdes at innføring av tjenestedirektivet medførte behov for to regelverksendringer knyttet til behandling av tillatelser etter alkoholloven. For det første må det fastsettes saksbehandlingsfrister for tillatelsesordninger. Da det ikke er fastsatt slike frister i tjenesteloven, må fristene fastsettes i sektorregelverket dvs. i alkoholregelverket. Videre er det nødvendig å regulere virkningen av en fristoversittelse. Hovedregelen etter tjenestedirektivet er at en tjenestetillatelse anses automatisk innvilget hvis saksbehandlingsfristen oversittes. Dette gjelder med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av annen lov fordi spesielle allmenne hensyn (for eksempel beskyttelse av helse) gjør seg gjeldende.

I forbindelse med behandling av tjenesteloven, jf. Ot.prp. nr. 70 (2008–2009), ble en ny forskriftsbe-stemmelse i alkoholloven vedtatt som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre tillatelser i loven. Lovendringen trådte i kraft 28. desember 2009. Det ble i forskriften fastsatt en generell saksbehandlingsfrist på fire måneder og at en oversittelse av fristen ikke skulle medføre automatisk innvilgelse av søknaden.

Bakgrunnen for at saksbehandlingsfrister mv. tas opp i lovproposisjonen til tross for at nødvendig regelverk er på plass, er for å avklare om disse bestemmelsene bør fastsettes direkte i loven og ikke i forskrift.

Det foreslås at saksbehandlingsfrist og virkningen av fristoversittelse fastsettes direkte i alkoholloven. Forslaget innebærer at saksbehandlingsfristen settes til fire måneder for alle tillatelser etter alkoholloven, og at fristoversittelse ikke automatisk medfører innvilgelse av søknaden.

1.8 Endring av vinmonopolloven § 12

I henhold til vinmonopolloven § 12 skal styret i AS Vinmonopolet etter utløpet av regnskapsåret sende et utdrag av selskapets regnskaper og en beretning om dets virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet. Utdraget og beretningen skal forelegges for Kongen.

Det foreslås å ta ut bestemmelsen om at utdraget og beretningen skal forelegges Kongen.

1.9 Gruppebetegnelser på alkoholholdig drikk

Alkohollovens bestemmelser legger til grunn en inndeling av alkoholholdig drikk basert på drikkens alkoholinnhold i volumprosent.

Det foreslås å endre alkoholloven § 1-3 slik at gruppebetegnelsene alkoholfri drikk, alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 innarbeides i loven. Disse gruppebetegnelsene brukes i dag i alkoholforskriften. Bakgrunnen for forslaget er å gjøre regelverket mer helhetlig og forståelig ved at forskriften og loven bruker samme begreper. Der det er nødvendig å bruke betegnelsen brennevin i loven (egen betydning ut over alkoholstyrke – produksjonsteknisk definisjon), foreslås det at dette begrepet blir beholdt på samme måte som det er beholdt i alkoholforskriften.

Departementet foreslår at gruppebetegnelsene også innarbeides i overskriftene i alkoholloven kapittel 3 del II og 3 del III. Det framholdes at dette ikke innebærer noen realitetsendring, men at det vil gi et mer oversiktlig regelverk.

Det foreslås også en presisering i alkoholloven § 1-3 om at med alkoholsvak drikk menes drikk som inneholder fra og med 0,7 volumprosent til og med 2,5 volumprosent alkohol. For å gjøre formuleringene i loven like, foreslås det videre at samme presisering gjøres for alkoholholdig drikk gruppe 3 slik at det tas inn i § 1-3 at dette er drikk som inneholder fra og med 22 volumprosent til og med 60 volumprosent alkohol.

1.10 Endring av betegnelsen flaske i alkoholloven § 10-3

Departementet foreslår å endre betegnelsen «opptrukket flaske» i alkoholloven § 10-3 annet punktum til «åpnet beholder». Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

1.11 Endring av Sosial- og helsedirektoratet til Helsedirektoratet

Det foreslås å endre «Sosial- og helsedirektoratet» til «Helsedirektoratet» i alkoholloven.