Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen redusere skjenketiden ved
utesteder fra kl. 03.00 til kl. 02.00.
II
Stortinget ber regjeringen gjennom regelendringer
legge til rette for at antallet skjenkesteder reduseres i særskilte
volds- og urobelastede sentrumsområder.
III
Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene
å utarbeide planer som innebærer differensierte stengetider for
skjenkestedene, samt gjennom forskrift pålegge kommunene å praktisere unntak
fra alkohollovens normalskjenketid strengt i områder med stor uro.
IV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regelendring
som forhindrer at det gis salgs- og skjenkebevilling dersom slik
bevilling klart frarådes fra politiet.
V
Stortinget ber regjeringen dra erfaringer fra
det svenske STAD-prosjektet, og fremme forslag om innføring av utelivskontroller
etter 'svensk mal' i alle norske storbyer.
VI
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i regelverket slik at politiet og skjenkekontrollører kan stenge
utesteder med en gang, dersom de avdekker alvorlige lovbrudd som
skjenking av mindreårige og overskjenking.
VII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at ungdommer under aldersgrensen, i regi av den kommunale skjenkekontrollen,
kan teste om de får kjøpt alkohol, samt at bevis som fremkommer
i slik kontroll, kan brukes som bevis i en eventuell etterfølgende
sak om fratakelse av skjenkebevilling.
VIII
Stortinget ber regjeringen gjennomgå alkoholloven
for å sikre en mer ensartet og restriktiv praktisering.
IX
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer
at når et skjenkested mister sin skjenkebevilling, gjøres det gjeldende
for lokalet/den adressen der stedet drives i en periode på 6 måneder,
og ikke bare for bevillingshaver.
X
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
at det etableres rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer
for ungdom over 16 år i byene.
XI
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
et mer tilstedeværende politi.
XII
Stortinget ber regjeringen justere politiets måleparametrer
slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende
innsats.
XIII
Stortinget ber regjeringen innføre som en generell
strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging
for mindre alvorlige lovbrudd.
XIV
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
redusert saksbehandlingstid i domstolene.
XV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring
i plan- og bygningsloven som forplikter kommunene til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn
i sin arealplanlegging.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om tiltak
for økt trygghet i byene. Som helse- og omsorgsministeren i svarbrev
av 28. januar 2011 til komiteen vil også komiteen understreke
at det ikke hersker noen tvil om det felles mål om å skape et tryggere
og mer rettferdig samfunn med økt livskvalitet for det enkelte menneske.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, vil vise til den klare og vel dokumenterte
sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk når det gjelder alkohol,
og sammenhengen mellom alkoholkonsum og helseskade. Når tilgjengeligheten
til alkohol øker, øker også forbruket. Når forbruket øker, øker
også helseskadene (Sirus-rapport nr. 5 2010). Alkoholrelaterte helseskader
er blant annet knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet,
selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil vise til at flere av forslagene som
fremmes i representantforslaget, har innvirkning på tilgjengeligheten
til alkohol. Blant annet har reduksjon av skjenketiden ved utesteder
fra kl. 03.00 til kl. 02.00 hatt en positiv effekt en rekke steder
gjennom mindre bråk og vold, og forslaget støttes av politiet. Politiets
råd om salgs- og skjenkebevillinger bør være styrende for om det
skal gis skjenkebevilling eller ikke. Det er også nødvendig med
regelendringer for antallet skjenkesteder i særlig volds- og urobelastede
områder i byene, samt bruk av differensierte stengetider for skjenkesteder.
Videre kan unntak fra normalskjenketid benyttes. Denne type tiltak
bør inngå i kommunale planer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at forslagene som her er fremmet, er grundig kommentert i brevet
fra helse- og omsorgsministeren. Flertallet slutter
seg til helse- og omsorgsministerens vurderinger og til ministerens
henvisning til at en rekke av de foreslåtte tiltakene i representantforslaget
har vært behandlet av Stortinget tidligere, jf. Innst. nr. 217 (2006–2007),
eller ligger til behandling i Stortinget, jf. Prop. 48 L (2010–2011)
om endringer i alkoholloven.
Flertallet viser også til at
forslag XV er gjennomført i forbindelse med endring av plan- og bygningsloven,
der plandelen forplikter kommunene til å ta kriminalitetsforebyggende
hensyn i sin arealplanlegging, slik statsråden beskriver i sitt
brev.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteen ser et stort
behov for at det tilrettelegges for at det etableres rusmiddelfrie
treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år
i byene, og imøteser forslag til ny folkehelselov fra regjeringen.
Komiteen mener en rekke tiltak
for å tilrettelegge for et mer tilstedeværende politi er avgjørende
for økt trygghet i byene, og komiteen imøteser resultatene
av justisministerens resultatreform 2010–2013.
Komiteen imøteser også det arbeid
som gjøres blant flere utvalg når det gjelder å justere politiets
måleparametre slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende
innsats.
Komiteen mener det må være en
generell strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask
bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd. Det er positivt at regjeringen
denne våren vil legge fram lovproposisjon for Stortinget som oppfølging
av NOU 2008:15 Barn og straff, fra 2008.
Komiteen mener regjeringen må
legge til rette for redusert saksbehandlingstid i domstolene, og mener
det er positivt at regjeringen legger vekt på at domstolene kan
gjøres mer effektive, blant annet gjennom økte bevilgninger i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
større frihet i forbindelse med skjenketid gir mindre opphopning
av folk rundt utestedene. Dette kan igjen medføre færre aggressive
mennesker og færre voldsepisoder. Disse medlemmer er
opptatt av at politiet tar seg av dem som lager bråk, og at den
enkelte som oppfører seg ordentlig og er ute på byen for å hygge
seg, ikke skal straffes for at noen få lager bråk. Disse
medlemmer understreker viktigheten av et synlig og konsekvent
politi og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011
hvor Fremskrittspartiet bevilget 580 mill. kroner ut over regjeringens
budsjett til politiet, samt forslag om en ansettelsesgaranti for
nyutdannede. Disse medlemmer viser til at folk flest
opplever at synlig politi gir økt trygghet og mindre vold.
Disse medlemmer viser til tidligere
forslag om en egen ungdomsdomstol som skulle dømme hurtig slik at
ungdom fikk en rask reaksjon, samt Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor partiets ekstrabevilgning ville gjort at domstolen hadde
kunnet holde en høyere effektivitet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener regjeringen kunne foreslått sterkere virkemidler
for å redusere vold og uro i tilknytning til utesteder som skjenker
alkohol, som mulighet for politi og skjenkekontrollører til å stenge
utesteder med en gang dersom de avdekker alvorlige lovbrudd som
skjenking av mindreårige og overskjenking, og at ungdommer under
aldersgrensen, i regi av den kommunale skjenkekontrollen, kan teste
om de får kjøpt alkohol, samt at bevis som fremkommer i slik kontroll,
kan brukes som bevis i en eventuell etterfølgende sak om fratakelse
av skjenkebevilling, at når et skjenkested mister sin skjenkebevilling,
gjøres det gjeldende for lokalet/den adressen der stedet drives
i en periode på 6 måneder, og ikke bare for bevillingshaver. Dette
medlem viser til Stortingets behandling av Prop. 48 L (2010–2011)
om endringer i alkohollovgivningen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskapsbaserte
tiltak som har innvirkning på tilgjengelighet til alkohol, inngår
i kommunale planer.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at det i byene etableres rusfrie treffsteder, kulturtilbud og
konsertarenaer for ungdom over 16 år.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for et mer tilstedeværende politi.»
«Stortinget ber regjeringen justere politiets måleparametre
slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende
innsats.»
«Stortinget ber regjeringen innføre som en generell
strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging
for mindre alvorlige lovbrudd.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for redusert saksbehandlingstid i domstolene.»
Komiteen viser til
merknad i Innst. 11 S (2010–2011):
«Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009).
En enstemmig komité støttet i innstillingen forslaget om å be regjeringen
samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon
fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen
om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med
flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver
i budsjettproposisjonen at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved
å sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet
skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon
fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen,
og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.
Komiteen
mener at STAD-prosjektet er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen
og kommunene som bygger på en forståelse om at jo lenger du har
åpent, jo større krav stilles det til virksomheten, og jo strengere
skal kontrollene være. I motsetning til 'Ansvarlig vertskap' er
alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og konflikthåndtering.»
Komiteen mener STAD-prosjekter
bør innføres i norske storbyer i 2012.
Komiteen viser til endring i
plan- og bygningsloven fra 2009 som forplikter kommunene til å ta
kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging. Komiteen imøteser
veileder for kommunene som er under utarbeidelse fra Det kriminalitetsforebyggende
råd (KRÅD), til bruk for oppfølging av dette punktet i plan- og
bygningsloven.
Utkast til innstilling er i samsvar med vedtak
i Stortinget 6. desember 2010 forelagt justiskomiteen til uttalelse.
I brev av 16. mars 2011 uttaler justiskomiteen følgende:
«Justiskomiteens medlemmer slutter seg til helse-
og omsorgskomiteens innstilling og sine respektive partiers merknader
til representantforslaget og har ingen ytterligere merknader.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskapsbaserte
tiltak som har innvirkning på tilgjengelighet til alkohol, inngår
i kommunale planer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at det i byene etableres rusfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer
for ungdom over 16 år.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
et mer tilstedeværende politi.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen justere politiets måleparametre
slik at disse oppfordrer til økt forebyggende og trygghetsskapende
innsats.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen innføre som en generell
strategi i politiet at det skal være nulltoleranse og rask bøtelegging
for mindre alvorlige lovbrudd.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
redusert saksbehandlingstid i domstolene.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:49 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og
Hans Olav Syversen om tiltak for økt trygghet i byene – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 15. desember 2010 fra
Stortingets helse- og omsorgskomité vedrørende Dokument 8:49 S (2010-2011),
hvor det bes om min uttalelse til ovennevnte representantforslag.
Jeg vil innledningsvis understreke at Regjeringen
tar forebygging generelt og forebygging knyttet til økt trygghet
i byene på alvor. Jeg er helt enig i at det er viktig å tilrettelegge
for et trygt og godt samfunn. Heldigvis kan publikum i stor grad
bevege seg trygt overalt i vårt land. Faren for å bli utsatt for
alvorlig kriminalitet er relativt lav sammenliknet med mange andre land.
Dette er goder som vi ikke må glemme, når vi i flere sammenhenger
- med rette - setter søkelyset på forhold som skaper utrygghet.
Det skal ikke herske tvil om at Regjeringen
har som mål å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn med økt
livskvalitet for det enkelte menneske.
Representantforslaget inneholder både forslag som
i hovedsak hører inn under meg som ansvarlig for alkoholpolitikken,
og forslag som i hovedsak hører inn under justisministeren som ansvarlig
for politiet og kriminalitetsbekjempelse. Noen av uttalelsene til
representantforslaget i dette brevet er derfor utarbeidet i samarbeid
med justisministeren.
En rekke av de foreslåtte tiltakene i representantforslaget
har vært behandlet av Stortinget tidligere, jf. Innst. S. nr. 217
(2006-2007), eller ligger til behandling i Stortinget på nåværende
tidspunkt, se Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i alkoholloven.
Når det gjelder spørsmålene knyttet til alkohollovgivningen
og forebygging av rusrelatert skade, vil jeg også innledningsvis
minne om den grunnleggende ansvars-delingen på dette området. De
alkoholpolitiske virkemidlene forvaltes dels på statlig nivå og
dels på kommunenivå. Alkoholavgifter, aldersgrenser, importrestriksjoner,
reklame- og markedsføringsrestriksjoner og monopolordningen er blant
de virke-midlene som forvaltes på statlig nivå. Kommunene er på sin
side gitt adgang til og ansvar for å regulere antall salgs- og skjenkesteder
og salgs- og skjenketider (innenfor statlig fastsatte rammer) og
er også tillagt oppgaven å føre kontroll med skjenkesteder.
Regulerte skjenketider er et sentralt og effektivt alkoholpolitisk
virkemiddel for å redusere alkoholkonsumet og dermed skadevirkninger
som følge av alkoholbruk. Dette gjelder både skader som følge av
vold og andre helsemessige og sosiale problemer. Det er derfor viktig
at den enkelte kommune fører en forsvarlig skjenketidspolitikk som
forholder seg til de utfordringene kommunen har på dette området. Jeg
vil i den forbindelse også vise til forslag til folkehelselov som
nå er på høring, og hvor kommunens plikt til å iverksette nødvendige
tiltak for å møte kommunens helseutfordringer, for eksempel tiltak
for å begrense befolkningens alkoholbruk, er foreslått presisert.
Spørsmålet om hvorvidt maksimaltiden for skjenking
av alkoholholdig drikk bør innskrenkes fra kl. 03.00 til kl. 02.00
er omtalt i kapittel 3 i Prop. 48 L (2010-2011) som er til behandling
i Stortinget. Som det fremgår av proposisjonen fremmer Regjeringen
ikke forslag om en slik lovendring på nåværende tidspunkt. Bakgrunnen er,
som det fremgår av proposisjonen, at det foreligger lite systematisk
forskning om virkninger av endringer i skjenketider i norske byer.
Jeg er gjort kjent med at SIRUS har startet
et arbeid med å se på sammenhengen mellom vold og skjenketid i de
30 største byene i Norge. Arbeidet er ventet å være ferdig senhøsten
2011. Etter mitt syn vil dette arbeidet kunne gi bedre systematisk
informasjon om sammenhengen mellom vold og endringer i skjenketiden
i Norge, som er et felt hvor det foreligger lite forskning. Den
forskningen som i dag foreligger, er i stor grad knyttet til virkningene
av endrede skjenketider i andre land. Jeg mener det er mest hensiktsmessig
å avvente en eventuell lovendring, når det er kjent at det om kort
tid vil foreligge ny kunnskap som vil være relevant for denne vurderingen.
Når det gjelder forslaget om å pålegge kommunene
å utarbeide planer som innebærer differensierte stengetider for
skjenkestedene, samt gjennom forskrift å pålegge kommunene å praktisere
unntak fra alkohollovens normalskjenketid strengt i områder med
stor uro, vil jeg påpeke at staten har ansvaret for å trekke opp hovedlinjene
i alkoholpolitikken, mens kommunene har ansvaret for å utforme en
lokalt tilpasset alkoholpolitikk. Dette ansvaret må kommunene ta.
Norske kommuner er svært forskjellige, både hva angår demografi
og geografisk utforming. Samtidig er det svært varierende hvilke
utfordringer den enkelte kommune står overfor når det gjelder salgs-
og skjenkesteder.
I henhold til alkoholloven § 1-7d plikter alle kommuner
å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og de oppfordres også
til å utarbeide en ruspolitisk handlingsplan da det ofte vil ofte være
hensiktmessig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng.
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for kommunal rusmiddelpolitisk
handlingsplan, som skal hjelpe kommunene i dette arbeidet. I veilederen
er salgs- og skjenketider nevnt som et av virkemidlene for å redusere
tilgjengeligheten til alkohol. Ifølge Sirus tillater én av syv kommuner
skjenking til kl. 03.00. I om lag 200 kommuner avsluttes skjenkingen
kl. 02.00. Sett i lys av dette er det viktig å huske at dagens kommunale
frihet på dette området også gir frihet til å utforme en restriktiv
alkoholpolitikk. Den alkoholpolitiske friheten til kommunene innebærer
også friheten til å fastsette kortere skjenketider innenfor lovens
rammer.
På denne bakgrunn vil det etter mitt syn være krevende
og lite hensiktsmessig å utforme forskrifter som pålegger en bestemt
praktisering av unntak fra normal-skjenketiden. Det vil heller ikke
være hensiktsmessig å pålegge kommuner å utarbeide planer som innebærer
differensierte stengetider.
Når det gjelder forslaget om gjennom regelendringer
å legge til rette for at antallet skjenkesteder reduseres i særskilte
volds- og urobelastede sentrumsområder, vil jeg vise til vurderingene
ovenfor. Kommunene er nærmest til å se hvilke utfordringer kommunen
står overfor. Alkoholloven gir allerede kommunene gode verktøy for
å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk som tar opp i seg
de særskilte problemene den enkelte kommunen står overfor. Det er
viktig at kommunene tar disse verktøyene i bruk. Etter mitt syn
er det ikke grunnlag for å pålegge kommuner å redusere antallet
skjenkesteder i særlig volds- og urobelastede områder. Dette er
utfordringer den enkelte kommune har alle muligheter til å gjøre
noe med, dersom de tar sitt ansvar.
Innholdet i disse forslagene er alle vurdert
i Prop. 48 L (2010- 2011)om endringer i alkohollovgivningen og jeg
viser til de vurderinger som er gjort i proposisjonens kapittel
4.
Samarbeidet mellom kommune og politi er viktig
i bevillingssaker. Jeg vil nevne at dagens regelverk muliggjør et
godt samarbeid mellom kommunen og politiet i saker som angår salgs- og
skjenkebevillinger, f. eks. ved felles kontroller, informasjons-utveksling
og gjennom samarbeidsfora innen forebyggende arbeid. Etter dagens
regelverk skal politiet høres i bevillingssaker, men de har ikke
har vetorett. Det er opp til kommunene å avgjøre om bevilling skal
gis, dersom søker oppfyller lovpålagte krav. Politiet har også anledning
til å stenge et salgs- eller skjenkested som har bevilling, jf.
alkoholloven § 1-8a annet ledd, når dette er nødvendig for å hindre forstyrrelse
av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens
sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. I tillegg vil politiet
ha mulighet til å uttale seg i de tilfeller alkoholpolitisk/rusmiddelpolitisk
handlingsplan sendes på høring.
Når det gjelder forslaget om regelendring som forhindrer
at det gis salgs- og skjenkebevilling, dersom slik bevilling klart
frarådes fra politiet, vil jeg vise til de vurderinger som er gjort
i Prop. 48 L (2010-2011) kapittel 4.5:
”Når det gjelder vetorett for politiet i bevillingssaker,
vil departementet vise til den alkoholpolitiske frihet - og det
ansvar - kommunene har. En vetorett for politiet ville innebære
et brudd på dette, og i realiteten være en flytting av ansvar fra
kommune til politiet. Det skal også påpekes at en slik flytting
ville bety at politiet ville utføre oppgaver som kan ha politiske
sider. Departementet finner det tilstrekkelig at det skal innhentes
uttalelse fra politiet før bevillings-søknad avgjøres, samt at politiet
vil kunne uttale seg om alkoholpolitisk handlingsplan.
Departementet
mener at behovet for politiets medvirkning i forhold til bevillingssaker
er tilfredsstillende ivaretatt ved dagens lovgivning, og fremmer
ikke forslag om vetorett for politiet i bevillingssaker eller utvidet
adgang for politiet til å stenge salgs- og skjenkesteder.”
Når det gjelder forslaget om å vurdere endringer i
regelverket slik at politiet og skjenkekontrollører kan stenge utesteder
på stedet, dersom de avdekker alvorlige lovbrudd som skjenking av
mindreårige og overskjenking, ble det i høringsnotat av
23. september 2009 skissert en mulig ordning for
inndragning av bevilling på stedet. Dette spørsmålet er utførlig
kommentert i Prop. 48 L (2010-2011)om endringer i alkohollovgivningen.
Som det fremgår av proposisjonen kapittel 4.6
er departementet kommet til at det ikke er ønskelig å fremme forslag
om lovendring som gir hjemmel for å fastsette forskrift om at kontrollører kan
foreta umiddelbar inndragning av bevilling, både på bakgrunn av
at det allerede i dag ligger uutnyttede muligheter i alkoholloven
og at det knytter seg mange betenkeligheter til en ordning med umiddelbar
inndragning av bevillinger.
Av proposisjonens kapittel 4.5 går det også
fram at det heller ikke foreslås å gi politiet en utvidet adgang
til å stenge skjenkesteder, bl.a. under henvisning til kommunenes
alkoholpolitiske frihet.
Forslagsstillerne fremmer forslag om å legge
til rette for at ungdommer under aldersgrensen, i regi av den kommunale
skjenkekontrollen, kan teste om de får kjøpt alkohol, samt at bevis
som fremkommer i slik kontroll, kan brukes som bevis i en eventuell
etterfølgende sak om fratakelse av skjenkebevilling. Spørsmålet
om bruk av provokasjon i salgs- og skjenkekontroll er vurdert og
avvist av departementet i kapittel 4.4 i Prop. 48 L (2010 -2011)
om endringer i alkohollovgivningen, og jeg viser til begrunnelsen
der.
I representantforslaget foreslås at regjeringen skal
fremme forslag om at når et skjenke-sted mister sin skjenkebevilling,
skal det gjøres gjeldende for lokalet/den adressen der stedet drives
i en periode på 6 måneder, og ikke bare for bevillingshaver. Dette
spørsmålet ble reist i forbindelse med Dokument nr. 8:46 (2006-2007).
Som det fremgår av justisministerens brev til Stortinget i den forbindelse
er dette ikke formålstjenelig med følgende begrunnelse:
”For det første er en skjenkebevilling knyttet til bevillingshaver
og hennes/hans virksomhet. Kommunene vil ikke kunne pålegge andre
enn bevillingshaver plikter i forbindelse med utøvelsen av skjenkebevillingen.
For det andre vil en slik løsning kunne påføre en utleier sanksjoner for
forhold som ligger utenfor hennes/hans kontroll. En utleier vil
ha begrenset mulighet til å kontrollere lokaler all den tid de er
utleid til andre. Videre vil det være fullstendig utenfor en utleiers
rett og ansvar å blande seg inn i annens virksomhet, selv om han
leier ut et lokale. En utleier kan ikke ilegges sanksjoner for forhold
andre personer hefter for.”
Det foreslås at regjeringen skal gjennomgå alkoholloven
for å sikre en mer ensartet og restriktiv praktisering. Jeg vil
vise til at det nettopp er lagt fram en proposisjon om de endringer
i lovgivningen departementet mener er nødvendig på nåværende tidspunkt.
Som det er redegjort for i proposisjonens kap 4.6.3.1 er det de
siste årene satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommunenes
kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.
Når det gjelder forslaget om å be regjeringen
dra erfaringer fra det svenske STAD-prosjektet og fremme forslag
om innføring av utelivskontroller etter «svensk mal» i alle norske
storbyer, vil jeg vise til at Helsedirektoratet har lagt til rette
for at kommuner kan sette i gang programmet Ansvarlig vertskap.
Målet med Ansvarlig vertskap er å forebygge og unngå overskjenking, skjenking
til mindreårige og rusrelatert vold. I programmet inngår informasjons-,
opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I statsbudsjettet for
2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet,
ble det bevilget 6 mill. kroner til styrking av kvaliteten på kommunenes
kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, og midlene ble brukt
til kurs og kompetansehevende tiltak. Bevilgningen er videreført.
I sammenheng med det øvrige arbeidet med å styrke kontrollen av
salgs- og skjenkebevillinger, jf. omtale under post 718.21, skal
Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon fra Stad-prosjektet
som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen, og vurdere
ytterligere tiltak for å få til dette, jf. anmodningsvedtak nr. 481
av 16. juni 2009.
Som det fremgår her, har det de siste årene
vært et kraftig økt fokus på kontroll og overholdelse av alkohollovgivningen.
Anmodningsvedtaket knyttet til STAD-prosjektet er fortsatt under
oppfølging. Jeg har merket meg de gode resultatene til STAD, og
mener det er viktig å bruke erfaringene fra Sverige for å bedre
overholdelsen av alkohollovgivningen i Norge. På den annen side
er det viktig at man bruker tid på å vurdere slike tiltak opp mot
hva som allerede gjøres, hvordan slike tiltak kan nyttes også i
mindre kommuner og hvorvidt det er elementer som det ikke er hensiktsmessig
å ta i bruk. Dette er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet
har bedt Helsedirektoratet om å vurdere hvordan man kan hente inspirasjon
fra STAD-prosjektet. Jeg vil holde Stortinget orientert om den videre
oppfølgingen av vedtaket.
Det foreslås videre at regjeringen skal tilrettelegge
for at det etableres rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og
konsertarenaer for ungdom over 16 år i byene. Dette forslaget ble
også fremmet i Dokument nr. 8:46 (2006-2007), og jeg viser til de
vurderingene som framkommer der, bl.a. at det i stor grad er lagt
til rette for at kommunene skal forebygge rusproblemer. Jeg viser
også i denne sammenheng til forslag til ny folkehelselov som skal
sørge for at kommunene skal ha oversikt over de helseutfordringene
kommunen har, bl.a. knyttet til rus, og at kommunen tenker folkehelse
i hele sin virksomhet. Dette kan for eksempel innebære at kommunen
finner det nødvendig å iverksettes kulturtiltak for å forhindre ungdomsfyll,
dersom dette er et problem i kommunen.
Arbeidet med å forebygge kriminalitet er viktig for
å sikre befolkningens trygghet, ikke minst av hensyn til de barn
og unge som er i ferd med å utvikle en kriminell karriere. Politiet
har en sentral rolle i dette arbeidet. Jeg kan meddele at justisministeren
i perioden 2010 til 2013 vil gjennomføre en bredt anlagt resultatreform
i politiet, der formålet er en mer effektiv og målrettet utnyttelse
av de til enhver tid tilgjengelige ressurser for å få ut mest mulig
politikraft. Resultatreformen skal således bidra både til økt oppklaring
av saker og til et mer nært og styrket politi slik at kriminaliteten
kan reduseres.
I juni 2010 nedsatte justisministeren en arbeidsgruppe
for å utarbeide forslag til målekriterier for politiets og andre
myndigheters kriminalitetsforebyggende arbeid. Arbeidsgruppen er en
oppfølging av tiltak 6 i Regjeringens kriminalitetsforebyggende
handlingsplan ”Gode krefter” (”Bedre måling av politiets forebyggende
arbeid”), og av Stortingets behandling av politirollemeldingen (jf.
St. meld. nr. 42 (2004-2005), samt Innst. S. nr. 145 (2005-2006)),
der komiteen ber regjeringen se på muligheten for å innføre målekriterier
for det forebyggende arbeidet. Arbeidsgruppen ledes av Det kriminalitetsforebyggende
råd (KRÅD) v/rådsleder Odd Einar Dørum og består av deltakere fra
Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Majorstua, Manglerud og
Sarpsborg politistasjoner. KRÅD er sekretariat for arbeidsgruppen.
Jeg har også fått opplyst at Politidirektoratet
har nedsatt en annen arbeidsgruppe med oppgave å utrede politiets
målekriterier. Det er opprettet dialog mellom denne gruppen og den
førstnevnte. Arbeidsgruppen har levert sin rapport som nå behandles
av Politi-direktoratets ledelse. Videre nevnes at det i forbindelse
med tilbakeføringsgarantien i kriminalomsorgen skal utarbeides målekriterier
for løslatelses- og tilbakeførings-arbeidet. Dette skal knyttes
tett opp til, og være en del av, kriminalomsorgens ordinære kvalitetssikringssystem.
Forebyggende arbeid er en prioritert oppgave
for regjeringen. Dette gjelder også forebygging av kriminalitet,
herunder lovbrudd i forbindelse med rusmiddelbruk. Kriminalitetsbekjempelsen skal
skje på grunnlag av to hovedpilarer. Vi skal arbeide for å forebygge
at kriminaliteten i det hele tatt skjer, og da særlig med innsats
rettet mot barn og ungdom. Det er bedre for alle parter om vi kan
forebygge i stedet for å måtte reparere når skaden er skjedd.
Samtidig er det viktig med gode etterfølgende tiltak
når kriminalitet først har funnet sted. Dette sikrer vi blant annet
gjennom god etterforskning, iretteføring, treffende straffereaksjoner
og oppfølging av lovbrytere. I denne sammenheng vil jeg nevne at
det i 2007 ble nedsatt et utvalg som ble bedt om å utrede hvilke
tiltak samfunnet bør ha til rådighet for personer mellom 15 og 18
år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Utvalgets rapport
(NOU 2008:15 Barn og straff) forelå i oktober 2008. I arbeidet med
oppfølgingen av utredningen arbeider Justis- og politidepartementet
med en lovproposisjon med en meldingsdel med sikte på å legge den
fram for Stortinget våren 2011.
Proposisjonen skal inneholde regjeringens politikk
for en helhetlig og samordnet bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet
og skal forankres i et helhetlig, individrettet system for reaksjonsfastsettelse
og oppfølging som skal omfatte forebygging av ny kriminalitet.
Som en del av regjeringens helhetlige kriminalpolitikk
inngår også et utstrakt tverretatlig samarbeid for å forebygge lovbrudd.
Politiet er en del av denne virksomheten. Jeg vil nevne at KRÅD
i 2010 har samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet, som har
disponert 8 millioner kroner til lokalt, rusforebyggende arbeid. Til
sammen har det i 2010 vært 13 millioner kroner til utdeling til
denne type tiltak. Saksbehandling har vært forestått av KRÅD i samarbeid med
Helsedirektoratet. Dessuten representerer politirådene som er innført
de siste årene, en utvidelse av det forebyggende arbeidet i kommunene.
Etter oppstarten av politirådene i 2007 er det nå etablert politiråd
i om lag 300 kommuner. Alle politidistrikter har en forebyggende
koordinator, som har et særlig ansvar for å koordinere politiet
i den tverretatlige innsatsen.
Jeg vil også nevne at politiet nå i større grad
også kan bortvise barn og unge under 18 år fra byers sentrumsområder,
noe som er oppfølging av handlingsplanen ”Gode krefter” hvor det
blant annet er presisert at: ”Påtalemyndigheten kan forby personer
under 15 år å oppholde seg på et bestemt sted, dersom det er grunn
til å tro at de begår lovbrudd der. Dette er en relativt enkel og lite
inngripende måte å forebygge kriminalitet på, og som bør kunne nyttes
i større utstrekning enn i dag overfor enkeltungdommer i faresonen.”
Saksbehandlingstiden ved domstolene har hatt
er jevn nedgang fram til 2009. I europeisk sammenheng er Norge blant
de land med raskest saksbehandling ved domstolene. Likevel legger regjeringen
vekt på at domstolene kan gjøres mer effektive. Innføringen av tvisteloven
i 2008 var viktig for effektiviseringen av behandlingen av sivile
saker, samtidig som Domstolsadministrasjonen har flere pågående
prosesser for videre utvikling av domstolene. Videre vil jeg nevne
at domstolene har fått økt bevilgning i budsjettet for 2011 med
bakgrunn i den økte saksmengden de siste årene, slik at de gode
resultatene som man har ved domstolene, kan opprettholdes.
Dette forslaget er gjennomført ved at det inngår i
plandelen i plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009.
Jeg viser her for øvrig til regjeringens handlingsplan ”Gode krefter”
der dette er tiltak 35. Jeg kan videre opplyse om at KRÅD nå er
i ferd med å utarbeide en veileder for kommunene til bruk for oppfølging
av dette punktet i plan- og bygningsloven.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 29. mars 2011
Bent Høie |
Tore Hagebakken |
leder |
ordfører |