I representantforslag 64 S (2010–2011) fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge
frem en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:
en komplett oversikt
over de mest ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier
forslag til tiltak på de ulykkesutsatte
strekningene, spesielt midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold
og veidrift
en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak
forslag om ansvarliggjøring av veiholder
og veietat for manglende trafikksikkerhet»
I representantforslag 76 S (2010–2011) fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan
om trafikksikkerhet på vei.»
For nærmere redegjørelse for forslagene vises
til dokumentene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til forslagene i Dokument
8:64 S (2010–2011) og Dokument 8:76 S (2010–2011), og videre til vedlagte
uttalelser og svar på spørsmål, datert 10. mars 2011 og 17. mars
2011, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.
Komiteen vil vise til at det
i 2010 ble drept 210 personer i trafikken i Norge. Selv om dette
er det laveste tallet siden 1954, er tallet altfor høyt, og antall
drepte og skadde i trafikken representerer et betydelig samfunnsproblem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har sakket akterut etter
at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet overtok
regjeringsmakten. Sverige hadde hatt over 400 trafikkdødsfall i
2010 dersom de hadde like mange trafikkdødsfall per innbygger som
Norge, men de faktisk tallene viser at Sverige kun hadde 270 trafikkdødsfall.
Norges naboland Sverige er et av verdens mest trafikksikre land.
Mens det i Norge dør 4,3 personer per 100 000 innbyggere hvert år,
er tallet for Sverige 2,9 trafikkdrepte per 100 000. Det er altså
30 pst. tryggere å kjøre bil i Sverige enn her i landet. Hvis Norge
hadde hatt like få drepte per 100 000, hadde det bare omkommet 142
personer i trafikken i 2010 – dvs. 68 sparte liv. Flertallet viser
til at mens antall trafikkdødsfall i Norge har blitt redusert med
9,9 pst. fra 2007 til 2010, har Sverige redusert antall trafikkdødsfall med
42,7 pst. og Danmark med 33 pst. Flertallet gjengir
for ordens skyld tabellen fra Trygg Trafikk som underbygger at Norge
har blitt en sinke innenfor trafikksikkerhetsarbeidet:
| 2007 | 2008 | 2009 | 2010* | Prosentvis endring 07–10* |
Sverige | 471 | 397 | 358 | 270 | -42,7 pst. |
Danmark | 406 | 406 | 303 | 272 | -33,0 pst. |
Finland | 380 | 344 | 279 | 270 | -28,9 pst. |
Norge | 233 | 255 | 212 | 210 | -9,9 pst. |
Totalt | 1 490 | 1 402 | 1 152 | 1 022 | -31,40 pst. |
* Tallene for 2010 er foreløpige
Kilde: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=7894
Flertallet mener at det vil være
riktig av Norge å lære av hva som skjer i våre naboland, ikke minst
Sverige. Flertallet vil i den forbindelse særlig
trekke frem at Sverige ifølge det svenske Trafik-värkets årsberetning
for 2009 hadde 1 880 km motorvei 31. desember 2009, i tillegg til 2 320
km annen vei med midtdeler. Til sammenligning hadde Norge ifølge
OFVs rapport «Bil og vei – statistikk 2010» kun 342,6 km motorvei per
1. januar 2010. Flertallet vil også påpeke at Sverige
planlegger å bygge 230 km midtrekkverk på det svenske veinettet
i løpet av 2011, mens det tilsvarende tallet i Norge er rundt 33 km.
Midtrekkverk og motorveiutbygging er blant de aller beste tiltakene
for bedret trafikksikkerhet. Tidligere var det mange dødsulykker på
E18 i Vestfold og Østfold, men disse veiene er nå blant de tryggeste
i landet. Ifølge NRK.no 9. juli 2010 gikk dessuten antall dødsulykker ned
til null etter at det ble satt opp midtrekkverk på E6 i Øyer og
mellom Brumunddal og Moelv. Tall fra Sverige dokumenterer at veistandarden har
svært mye å si for trafikksikkerheten:
«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas
om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.»
(Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF,
7. januar 2008).»
«Vägens bristande säkerhetsstandard
visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde
på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens
regelbrott.» (Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007).»
Flertallet setter frem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme en handlingsplan
om trafikksikkerhet på vei.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget, gjennom behandlingen av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal
transportplan (NTP) 2010–2019, ga tilslutning til konkrete etappemål
om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst
en tredel innen 2020. NTP skisserte også en strategi for hvordan
etappemålet skal nås.
Disse medlemmer er kjent med
at regjeringen følger opp disse målene og konkretiserer strategiene
gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2010–2013» og
at det i Statens vegvesens «Handlingsprogram for 2010–2013» inngår
detaljerte lister over hvor og når det skal gjennomføres trafikksikkerhetsinvesteringer.
Disse medlemmer viser til at
NTP 2010–2019 også inneholder en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak,
og at dette behandles i de årlige budsjetter. Disse medlemmer er
også kjent med at trafikksikkerhetsinvesteringene på riksveg ble
doblet i 2009, i forhold til forrige NTP (2006–2015), og det er
lagt opp til å øke den årlige innsatsen ytterligere med 50 pst.
innen 2020.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8:64 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Øyvind Korsberg om konkrete
tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet – vedtas ikke»
«Dokument 8:76 S (2010-2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Bård Hoksrud, Knut
Arild Hareide og Borghild Tenden om kamp mot trafikkdøden – vedlegges
protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at regjeringen åpenbart ikke er
villig til å ta realitetene inn over seg, og viser til at disse
medlemmer så det som helt nødvendig og riktig å foreslå
store påplussinger til veibygging og trafikksikkerhet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011).
Disse medlemmer mener at det
er på høy tid å satse ordentlig på trafikksikkerhet i Norge slik at
nullvisjonen kan oppnås. Disse medlemmer viser til
at det per i dag ikke engang finnes noen god oversikt over hvilke
strekninger som er farligst i Norge. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen ikke har fulgt opp anbefalingen fra rapport
«Vei 2010/03» fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) 25. august 2010
om å innføre klare kriterier for hva som skal regnes som forsvarlig
sikkerhetstilstand på offentlige veier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011
ble foreslått totalt 21,7 mrd. kroner ekstra til riksveiinvesteringer
og 7,2 mrd. kroner ekstra til fylkesveiinvesteringer. I tillegg
kommer 1,2 mrd. kroner til rassikring. Midtdelere kan man få på
plass forholdsvis raskt, mens trygge og effektive motorveier tar
lengre tid å bygge.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag som er fremmet i Dokument 8:64 S (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge
frem en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:
en komplett oversikt
over de mest ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier
forslag til tiltak på de ulykkesutsatte
strekningene, spesielt midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold
og veidrift
en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak
forslag om ansvarliggjøring av veiholder
og veietat for manglende trafikksikkerhet»
Disse medlemmer peker på at det
i forhold til visjonen om null drepte i trafikken er et paradoks at
det fortsatt bygges nye veier uten nødvendig og effektiv fysisk
trafikksikring som midtdelere, bred midtmarkering og 3- eller 4-feltsvei. Disse medlemmer peker
på behovet for å redusere kravet til årsdøgntrafikk for at slike
tiltak skal brukes. Disse medlemmer minner om at Stortinget
torsdag 10. februar 2011 godkjente bygging av nye strekninger på
de to europaveiene E39 og E6, men avviste Fremskrittspartiets forslag
om midtdeler. Dette innebærer at virkeligheten i norsk veiutbygging innenfor
rammen av nullvisjonen er at man selv på nye veistrekninger lar
være å sette opp midtdeler som redder liv. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre veinormalene for
å sikre at nye veier bygges med effektive sikringstiltak som midtdeler
eller flerfeltsvei med fysisk sperre mellom kjørefelt med ulik kjøreretning.»
Disse medlemmer viser til Dokument
8:86 S (2009–2010) og Innst. 305 S (2009–2010). Disse medlemmer mener
fortsatt det er viktig for å gi trafikksikkerhetsarbeidet effektivt
innhold, at det utarbeides operativ minimumsstandard på hva som
er god vei, og at slik standard brukes ved tilsyn.
Disse medlemmer mener slik standard
bør ta utgangspunkt i at veiene skal være gode, sikre, godt vedlikeholdte,
utvikles med miljøhensyn og ha god fremkommelighet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta
i bruk operativ minstestandard for stamveier og fylkesveier.»
Disse medlemmer viser til at
Norge har en eldre bilpark enn mange andre land i Europa, og at Norges
høye engangsavgifter på nye biler også medfører at bytte fra gammel
bil til ny og mer trafikksikker bil derved blir svært dyrt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Prop. 1 LS (2010–2011) «Skatter og avgifter»
begrunner engangsavgiften på følgende måte:
«Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å
skaffe staten inntekter».
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, der det ble fremmet forslag
om å kutte engangsavgiften med 2,4 mrd. kroner gjennom fjerning
av effektavgiftskomponenten. Disse medlemmer mener
at engangsavgiften ved kjøp av bil må reduseres av hensyn til trafikksikkerhet
og miljøet, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 legge opp til en reduksjon av engangsavgiften ved kjøp
av bil.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den nedadgående trenden
i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 1970 har stagnert
etter 2005.
Disse medlemmer viser til at
det ikke behandles forpliktende trafikksikkerhetsplaner i Stortinget.
At etater underlagt regjeringen har lagt frem egne trafikksikkerhetsplaner,
sikrer ikke den politiske forankringen eller nødvendige bevilgninger.
Disse medlemmer er skuffet over
at regjeringen for 2011 reduserte bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak
sammenliknet med bevilgningsnivået i 2010. Disse medlemmer viser
til at det for budsjettåret 2011 er satt av bare 545 mill. kroner,
mot 682,2 mill. kroner for 2010. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i gjennomføringen av Nasjonal transportplan allerede
etter to år ligger nesten 500 mill. kroner bak sin lovede satsing
på trafikksikkerhetstiltak.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringspartiene avviste opposisjonens invitasjon til
bli med i en tverrpolitisk og bred dugnad for trafikksikkerhet og
midtdelere.
Disse medlemmer viser til at
politikerne ikke kan holdes til ansvar for alle dødsulykker på veiene,
men at politikerne har mulighet til å gjøre en hel del. Man vet
at bedre vedlikehold, raskere veiutbygging og konkrete trafikksikkerhetstiltak
som midtdelere vil kunne redde mange menneskeliv. Disse medlemmer mener
at omfanget av store, alvorlige ulykker tilsier at det er nødvendig
med en bred gjennomgang av sikkerheten på veiene. Stortinget burde
få anledning til å forplikte seg til en egen handlingsplan, og til
opptrapping av midler og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett hvor Høyre foreslo å styrke
trafikksikkerhetsarbeidet med i alt 800 mill. kroner sammenliknet
med regjeringens forslag til bevilgning.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:76 S (2010-2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Bård Hoksrud, Knut
Arild Hareide og Borghild Tenden om kamp mot trafikkdøden – vedlegges
protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge
frem en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:
en komplett oversikt
over de mest ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier
forslag til tiltak på de ulykkesutsatte
strekningene, spesielt midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold
og veidrift
en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak
forslag om ansvarliggjøring av veiholder
og veietat for manglende trafikksikkerhet
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen endre veinormalene for
å sikre at nye veier bygges med effektive sikringstiltak som midtdeler
eller flerfeltsvei med fysisk sperre mellom kjørefelt med ulik kjøreretning.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i
bruk operativ minstestandard for stamveier og fylkesveier.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 legge opp til en reduksjon av engangsavgiften ved kjøp
av bil.
Komiteens tilråding til I fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteens tilråding til II fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser ellers
til representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Dokument 8:64 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Øyvind Korsberg om konkrete
tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet – vedtas ikke.
II
Stortinget ber regjeringen om å fremme en handlingsplan
om trafikksikkerhet på vei.
Jeg viser til brev av 8. februar 2011 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen hvor det bes om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet om
konkrete tiltak for å bedre sikkerheten på vegnettet.
Det høye antallet drepte og hardt skadde i vegtrafikken
er et betydelig samfunnsproblem. Vegtrafikkulykker koster samfunnet
hvert år omlag 28 mrd. kr, og forårsaker mye lidelse. Arbeidet med
å redusere tallet på drepte og hardt skadde i vegtrafikken er derfor
en høyt prioritert del av Regjeringens transportpolitikk.
Forslagsstillerne etterlyser en plan for finansiering
av trafikksikkerhetstiltak. Denne framgår av St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan 2010-2019, hvor
det i planperioden blant annet legges opp til en betydelig opptrapping
av innsatsen til trafikksikkerhet. Eksempelvis doblet Regjeringen trafikksikkerhetsinvesteringene
på riksveg i 2009 i forhold til hva som var planlagt i forrige NTP
(2006-2015). I Nasjonal Transportplan 2010-2019 er det lagt opp
til å øke den årlige innsatsen med ytterligere 50% innen 2020.
Regjeringen ser ikke på trafikksikkerhet som
et enkeltstående politikkområde, men integrerer nullvisjonen i hele
tankegangen rundt samferdselspolitikken. Derfor er det lite hensiktsmessig med
en ny, separat finansieringsplan for trafikksikkerhet uten å se
den i sammenheng med samferdselsbudsjettet for øvrig. I denne sammenheng
er langsiktig og målrettet oppfølging av Nasjonal Transportplan
viktig. Stortingets behandling av de årlige statsbudsjetter ivaretar
finansieringen av NTP.
Det ligger grundige vurderinger bak prioriteringen
av Regjeringens trafikksikkerhetstiltak, og jeg finner det derfor
ikke hensiktsmessig å legge opp til en ny diskusjon nå om innretningen
på trafikksikkerhetsarbeidet i perioden 2010-2013. Det er likevel
viktig å føre en bred og åpen diskusjon om prioriteringen av trafikksikkerhet
framover. Dette foregår innenfor rammene av det pågående arbeidet
med Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. I løpet av vårsesjonen 2013
vil Regjeringen presentere en stortingsmelding om ny Nasjonal transportplan,
hvor det også vil ligge en finansieringsplan for framtidig trafikksikkerhetsarbeid.
Dette vil være en anledning for Stortinget til å definere et ambisjonsnivå for
framtidens trafikksikkerhetsarbeid og gjøre de nødvendige økonomiske
prioriteringene for å nå målene.
Forslagsstillerne ønsker en oversikt over de
mest ulykkesutsatte strekningene og Regjeringens forslag til tiltak.
I Statens vegvesens handlingsprogram for 2010-2013 inngår
blant annet detaljerte lister som viser hvor og når det skal gjennomføres
trafikksikkerhetsinvesteringer de neste fire årene. Tilsvarende
prioriteringer på fylkesveger er vist i fylkesvise handlingsprogram
for fylkesvegnettet. Samferdselsdepartementet har også anmodet Vegdirektoratet
om å vurdere å åpne for større fleksibilitet for å ta i betraktning
den lokale ulykkessituasjonen blant annet når det skal settes opp
midtrekkverk.
Nasjonal tiltaksplan for
trafikksikkerhet 2010-2013 gir en samlet framstilling av trafikksikkerhetsarbeidet
som gjennomføres i regi av Trygg Trafikk, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet,
Helsetilsynet og Statens vegvesen. Planen inneholder 152 ulike tiltak
som de fem aktørene vil gjennomføre i perioden 2010-2013. I tillegg beskrives
innsatsen som gjøres av Forsvaret, og hele 19 interesseorganisasjoner.
En grunnleggende forutsetning for disse planene,
er at tiltakene som settes inn, skal være basert på kunnskap om
både årsakene til ulykker og lokaliseringen av dem. Det å fokusere
ensidig på hvor ulykkene skjer uten å identifisere årsakene, vil
gjøre trafikksikkerhetsarbeidet mindre offensivt. Vi har de siste
fem årene sett en betydelig forbedring i datamaterialet om hvor
og hvordan ulykker skjer. Dette gir et godt grunnlag for en målrettet
politikk. Vi henter i dag ulykkesdata fra Statens
vegvesens STRAKS-register, som er data samlet inn av politiet,
og hvor ulykkene er stedfestet og beskrevet. Statens vegvesen har
videre egne ulykkesanalysegrupper som
foretar dybdeanalyser av alle dødsulykker på veg. I tillegg har
vi Statens havarikommisjon for transport og Norsk pasientregister. Sistnevnte ble
i 2009 utvidet med et sett personidentifiserbare opplysninger om
skader og ulykker. Dermed fanger vi opp flere vegtrafikk hendelser enn
de som rapporteres fra Politiet.
På grunnlag av disse dataene identifiserer vi
de medvirkende årsakene til vegulykker samt steder og trafikantgrupper
som er spesielt ulykkesutsatte.
For høy fart er ikke bare en medvirkende faktor til
at ulykker skjer, men er også en viktig faktor for å forklare skadeomfanget.
Høy fart etter forholdene og/eller over fartsgrensen er en medvirkende
årsak til rundt halvparten av dødsulykkene på norske veger. I denne
sammenheng er erfaringene fra Sverige viktige. Sverige har de siste
årene kombinert tiltak for å endre farlig trafikantadferd samtidig
som man har gjennomført tiltak rettet mot vegen. I Sverige er det
i dag bygget ut rundt 4 000 km med midtseparert veg, samtidig som
de har satt ned fartsgrensen på over 15 000 km med veg uten midtdelere
og tredoblet kontrollvirksomheten de siste ti årene. Begge typer
tiltak begrenser skadeomfanget ved ulykker.
I Norge har man beregnet at en økning i gjennomsnittshastigheten
på vegnettet med 2 km/t fører til 10 % flere drepte i løpet av ett
år. Derfor er det viktig å øke andelen av det trafikkarbeidet som
foregår innenfor de fastsatte fartsgrensene, samtidig som vi setter
fartsgrensene på et nivå som står i stil til nullvisjonen om et
trafikksystem uten drepte og hard skadde. Dette er årsaken til at
Politiet utførte rundt 11% flere kontroller av førere og kjøretøy
i 2010 enn året før.
Regjeringen har åpnet for montering av automatiske
gjennomsnittsmålinger på 40 nye strekninger de neste tre årene.
Bare i år vil Statens vegvesen vurdere å sette opp 11 slike fartskontroller
på farlige strekninger. Erfaringer fra et forsøksprosjekt, så vel
som erfaringer fra andre land, viser at risikoen for å bli drept
eller hardt skadet kan bli redusert med 30-40% på enkelte strekninger.
Kravet om kunnskapsbaserte tiltak gjør at vi har et langt bedre
grunnlag for å iverksette fartskontroller på steder og til tidspunkter der
de ulykkesreduserende effektene er størst.
Statens vegvesen har videre utarbeidet et forslag til
nye kriterier for fastsettelse av fartsgrenser utenfor tettbygde
strøk. Selv om 80 km/t beholdes som generell fartsgrense utenfor
tett bebyggelse, innebærer forslaget en innstramming i fartsgrensekriteriene.
Det blir foreslått at hastighetsgrensene på vegstrekninger med høy årsdøgntrafikk
og uten midtseparering skal senkes fra 80 til 70 km/t. Dette innebærer
at om lag 420 km veg vil få redusert fartsgrensen. Bare dette tiltaket
vil etter anslagsvis gi i størrelsesorden 10 færre drepte og hardt
skadde pr år. Videre begrenses muligheten for særskilt fartsgrense
på 90 km/t til veger med høy standard og årsdøgntrafikk lavere enn
1 500 samt til veger med midtrekkverk eller midtdeler. Totalt for
landet innebærer dette at i overkant av 400 km veg som i dag har
fartsgrense 90 km/t, vil få redusert fartsgrense til 80 km/t.
Parallelt med disse tiltakene fortsetter arbeidet med
innvesteringer i midtdelere. I Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet er det lagt opp til å åpne 54 km motorveg
og etablere midtrekkverk på 93 km to- og trefelts riksveger innen
2014. Til sammen vil vi dermed om tre år ha 750 km møteseparerte
veger i tillegg til 365 km riksveg med forsterket midtoppmerking.
Kravet i vegnormalene er i dag at det skal etableres midtrekkverk
når årsdøgntrafikken er over 8 000. Samferdselsdepartementet har
bedt Vegdirektoratet om å vurdere å senke denne grensen når man bygger
ny veg, samt å ta hensyn til ulykkessituasjonen på enkelte eksisterende
vegstrekninger. Vegdirektoratet er også blitt bedt om å vurdere om
andre typer midtrekkverk som krever mindre plass, kan være aktuelle.
I denne sammenheng har vi vektlagt muligheten for å lære av løsninger som
er brukt i andre land; eksempelvis i Sverige.
Forslagsstillerne viser til Statens havarikommisjons
tilrådninger og ber om et forslag ”om ansvarliggjøring
av veiholder og veietat for manglende trafikksikkerhet”. I
Statens havarikommisjon for transport (SHT) sin tilråding i etterkant
av møteulykke mellom personbil og lastebil på fylkesveg 13 i Alta
1/1-2009 står det at:
”Havarikommisjonen tilrår at Samferdselsdepartementet
i samråd med Statens vegvesen og fylkeskommunene vurderer å innføre
kriterier for forsvarlig sikkerhetstilstand av offentlige veier, herunder
maksimale spordannelser, basert på en total vurdering av risiko.”
Klare kriterier for hva som skal regnes som
en forsvarlig sikkerhetstilstand må ligge i bunn før det er relevant
med en diskusjon angående ansvarliggjøring av vegholder og vegetat.
Jeg vil derfor avvente å gå inn i en diskusjon om ansvarliggjøring
til etter at arbeidet med vurderinger i tilknytning til tilrådingen
fra Statens Havarikommisjon for Transport er avsluttet.
Jeg vil i forlengelsen av dette også minne om
at vi har gitt Vegdirektoratet i oppgave å forberede opprettelsen
av et eget vegtilsyn fra første halvår 2012. Et slikt tilsyn representerer
et viktig bidrag til det samlede trafikksikkerhetsarbeid i vegsektoren.
Jeg viser til brev av 8. februar 2011 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen hvor det bes om en uttalelse fra Samferdselsdepartementet om
kamp mot trafikkdøden.
Regjeringens strategi for ulykkesforebygging
på norske veger er formulert i Nasjonal tiltaksplan for
trafikksikkerhet i perioden 2010-2013. Denne er en konkretisering
av Nasjonal transportplan for perioden
2010-2019, som Stortinget allerede har behandlet gjennom St.meld.
nr. 16 (2008-2009).
Nasjonal transportplan repeterer ikke utelukkende
Regjeringens ønske om null drepte og hardt skadde i trafikken. Tvert
om spesifiserer planen konkrete etappemål og skisserer en strategi
for hvordan vi skal nå etappemålet. Stortinget ga i 2009 sin tilslutning
til etappemålet om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken
med minst en tredel innen 2020. Dette innebærer at det i 2020 maksimalt
skal være 775 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Norge, et ambisiøst
mål som Regjeringen arbeider systematisk mot.
For å nå etappemålet er det i Nasjonal
tiltaksplan for trafikksikkerhet satt et delmål om maksimalt 950
drepte og hardt skadde på vegen innen 2014. Foreløpige tall for
2010 viser et forventet resultat på 883 drepte og hardt skadde.
Vi ligger dermed godt an i forhold til det fastsatte delmålet for
2014. Dette føyer seg inn i en langsiktig trend. Som det går fram
av figuren under, ble antall drepte og hardt skadde redusert fra
1593 til 1004 mellom 2000 og 2009. Etter hvert som ulykkestallene
kryper nedover, vil det også være vanskeligere å finne kostnadseffektive
enkelttiltak som vil hjelpe oss å nå nullvisjonen. Arbeidet blir
mer krevende. Det er derfor til stor inspirasjon at land som Sverige,
som har færre drepte per 100 000 innbyggere enn Norge, har oppnådd klare
ulykkesreduksjoner de siste årene.
[Figur:]
Den statlige innsatsen til trafikksikkerhet
har blitt trappet opp de senere årene, og det er i NTP 2010-2019
lagt opp til en fortsatt høy innsats. Eksempelvis doblet Regjeringen
trafikksikkerhetsinvesteringene på riksveg i 2009 i forhold til hva
som var planlagt i forrige NTP (2006-2015). I dagens NTP er det
lagt opp til å øke den årlige innsatsen med ytterligere 50% innen
2020.
Det finnes allerede flere handlingsplaner hvor trafikksikkerhet
på veg omtales. Foruten Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet 2010-2013 har Statens vegvesen utarbeidet
et eget Handlingsprogram for 2010-2013, hvor
detblant annet inngår en detaljerte
lister over hvor og når det skal gjennomføres trafikksikkerhetsinvesteringer.
Regjeringa legger et systemperspektiv til grunn for arbeidet med
trafikksikkerhet. I tillegg til å fokusere på de direkte årsaksforholdene
ved en ulykke, legger vi også vekt på bakenforliggende årsaker som
finnes i organisatoriske, økonomiske og samfunnsmessige forhold.
Derfor er det nødvendig med en bred og samlet innsats fra en rekke
forskjellige aktører. Dette er årsaken til at den nasjonale tiltaksplanen
inkluderer en samlet omtale av trafikksikkerhetsarbeidet til Trygg
Trafikk, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet
og Statens vegvesen. Planen viser 152 ulike trafikksikkerhetstiltak
som de fem aktørene vil gjennomføre i planperioden 2010-2013. Utover
disse store aktørene peker planen også på det viktige trafikksikkerhetsarbeidet
som gjennomføres av fylkeskommuner og kommuner, forsvaret og en rekke
interesseorganisasjoner.
Det er sentralt i Regjeringens arbeid at vi
kombinerer tiltak rettet mot trafikanten, vegen og kjøretøyet.
Ett fokusområde er fart. For høy fart er ikke
bare en medvirkende faktor til at ulykker skjer, men er også en
viktig faktor for å forklare skadeomfanget. Det er beregnet at dersom
alle overholdt fartsgrensene ville anslagsvis 50 færre blitt drept og
150 hardt skadd per år. Dette er årsaken til at Politiet økte antallet
kontroller av førere og kjøretøy med over 11% i 2010 i forhold til
året før. Likeledes har Regjeringen åpnet for montering av automatiske
gjennomsnittsmålinger på 40 nye strekninger de neste tre årene.
Bare i år vil Statens vegvesen vurdere å sette opp 11 slike fartskontroller
på farlige strekninger.
Holdningskampanjer kombinert med økt kontrollvirksomhet
har også god effekt. Samferdselsdepartementet vil videreføre strategien
med satsing på et fåtall av større kampanjer med en varighet over
flere år, blant annet knyttet til fart, bilbelte, sykkelhjelm, trøtthet
og samspill mellom bilfører og syklist.
Enkelte kampanjer vil også være rettet mot spesielt
ulykkesutsatte grupper. I OECD-landene er trafikkulykker den viktigste
dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er 25 % av de drepte
i denne aldersgruppa, mens de utgjør bare 10 % av befolkningen og
står for ca 7 % av trafikken. Statens vegvesen vil derfor i år utføre mer
målrettede kontroller og informasjonskampanjer rettet til ungdomsmiljøer.
Et eksempel på en slik kampanje er ”Ringsakerprosjektet”, hvor Statens
vegvesen er en viktig støttespiller. Prosjektet har med suksess
kombinert økt og mer målrettet kontrollvirksomhet med dialog og holdningskampanjer
rettet direkte mot risikoutsatt ungdom. Man har blant annet tatt
kontakt med den motorinteresserte ungdommen og inngått en avtale
om at hvis de ikke blir tatt i politikontroller, kan de delta på
glattkjøring, som er svært populært.
Ungdomsulykkene karakteriseres av høy risikovillighet
i form av rus, fart og lav bruk av bilbelte, samtidig som føreren
mangler erfaring. De unge er framtidens bilister. Derfor er det
særdeles viktig å gjøre disse til gode trafikanter. Etter Kunnskapsløftet
får alle unge trafikkopplæring i skolen, og vi oppfordrer foreldre
til å øke mengdetreningen under øvelseskjøringen. Vi vil arbeide
videre med tiltak som kan bedre føreropplæringen og etterutdanne
kjøreskolelærerne, samtidig som vi vurderer merking av kjøretøy
som har ferske førere. Til sist vurderer vi også dobbel prikkbelastning
i den toårige prøveperioden etter førerne har tatt lappen.
Kjøring under påvirkning av annen rus en alkohol
har de siste 10-20 årene vært et økende trafikksikkerhetsproblem.
Stortinget har nylig vedtatt en lov om endringer i vegtrafikkloven
relatert til ruspåvirket kjøring. Formålet er forbedret trafikksikkerhet
samt mer effektiv ressursbruk for politiet, påtalemakt og domstoler.
Regelendringene vil bidra til at forbudet i vegtrafikkloven mot
å føre motorvogn under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler
i stor grad likebehandles. Alle som tar førerkort klasse B, har
i dag føreretten på prøve de første to årene. Om føreren i denne
prøveperioden blir straffet for kjøring med påvirkningsgrad svarende
til 0,4 promille eller lavere, risikerer føreren å tape føreretten
for en kortere periode og må avlegge full førerprøve. Målet med
disse tiltakene er å få ned ulykkestallene blant unge og uerfarne
sjåfører.
I tilknytning til tiltak rettet mot vegen har
Statens vegvesen fremmet et forslag til nye kriterier for fastsettelse
av fartsgrenser utenfor tettbygde strøk. Selv om 80 km/t beholdes
som generell fartsgrense utenfor tett bebyggelse, innebærer forslaget
en innstramming i fartsgrensekriteriene. Det blir foreslått at hastighetsgrensene
på vegstrekninger med høy årsdøgntrafikk og uten midtseparering
skal senkes fra 80 til 70 km/t. Dette innebærer at om lag 420 km
veg vil få redusert fartsgrensen til 70 km/t. Bare dette tiltaket vil
etter Statens vegvesens beregninger gi ytterligere 10 færre drepte
og hardt skadde pr år. Videre begrenses muligheten for særskilt fartsgrense
på 90 km/t til veger med høy standard og årsdøgntrafikk lavere enn
1 500 samt til veger med midtrekkverk eller midtdeler. Totalt for
landet innebærer dette at i overkant av 400 km veg som i dag har
fartsgrense 90 km/t, vil få redusert fartsgrense til 80 km/t.
Parallelt med disse tiltakene fortsetter Regjeringen
innvesteringene i midtdelere. I Nasjonal tiltaksplan
for trafikksikkerhet er det lagt opp til å åpne 54 km motorveg
og etablere midtrekkverk på 93 km to- og trefelts riksveger innen
2014. Til sammen vil vi dermed om tre år ha 750 km møteseparerte
veger i tillegg til 365 km riksveg med forsterket midtoppmerking.
Kravet i vegnormalene er i dag at det skal etableres midtrekkverk
når årsdøgntrafikken er over 8 000. Krav til bygging av midtdelere
bør gjøres mer fleksibelt. Samferdselsdepartementet har derfor bedt Vegdirektoratet
om å vurdere å senke grensen på 8 000 i årsdøgntrafikk når man bygger
ny veg, samt å ta hensyn til ulykkessituasjonen på enkelte eksisterende
vegstrekninger. Vegdirektoratet skal også vurdere om andre typer midtrekkverk
som krever mindre plass, kan være aktuelle. I denne sammenheng har
vi vektlagt muligheten for å lære av løsninger som er brukt i andre
land; eksempelvis i Sverige.
Det er igangsatt et omfattende arbeid med å
revidere NTP. Statens vegvesen har i den anledning igangsatt et
arbeid med et eget strategidokument om trafikksikkerhet som grunnlag
for vurderingene som skal gjøres i NTP. Videre er Statens vegvesen
bedt om å lage en egen plan for forebygging av møteulykker. Med
utgangspunkt i Stortingets behandling av NTP 2014-2023, vil det
i likhet med tidligere bli utarbeidet to sentrale gjennomføringsdokumenter; Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på
veg og 2014-2017 og Statens vegvesens handlingsprogram for 2014-2017.
Med de styringsdokumentene vi allerede har i dag,
og med prosessen det legges opp til i tilknytning til den kommende
revisjon av NTP, ser jeg derfor ikke behov for at det fremmes for
Stortinget ytterligere en handlingsplan for trafikksikkerhet. Det
er desto viktigere med en bred og åpen diskusjon om prioriteringen
av trafikksikkerhet innenfor rammene av det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023.
En stortingsmelding om dette skal etter planen legges fram for Stortinget
vårsesjonen 2013. Dette vil være en anledning for Stortinget til
å definere et ambisjonsnivå for framtidens trafikksikkerhetsarbeid
og gjøre de nødvendige økonomiske prioriteringene for å nå målene.
I forbindelse med arbeidet med ovennevnte dokument
vil transport- og kommunikasjonskomiteen, på vegne av komiteens
medlemmer fra Fremskrittpartiet, be om svar på følgende spørsmål:
i) Hvilke forskrifter/veiledning
til forskrift gjelder for testing av bremser på store biler/vogntog
hhv. nybilregistrering og kontroll med kjøretøy som er i bruk?
ii) Hvilke EU-regler gjelder, og er norske forskrifter/veiledning
til forskrift tilpasset disse?
iii) Er det foretatt endring i EU-regler eller varslet endring?
Hvis ja, hvordan vil dette slå ut i norsk regelverk for bremsekontroll?
iv) Har norske myndigheter (Statens vegvesen) nylig endret
regelverk eller planlagt å endre regelverk. Hvis ja, hvordan og
hvorfor?
Følgende direktiv gjelder:
Rådsdirektiv 2000/
30 senest endret ved direktiv 2010/ 47 bilag II er implementert
i forskrift om kontroll av kjøretøy (nyttekjøretøy) langs veg jf. forskrift
13. mai 2009 nr. 590.
Rådsdirektiv 2009/ 40 som er implementert
i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy 13. mai 2009 nr. 591.
Kjøretøyforskriften kapittel 26 som omhandler bremser
ved nybilregistrering implementerer direktiv 1971/ 320/ EØF som
senest endret ved direktiv 1998/12 / EF eller direktiv 2002/ 78/
EF.
Veiledninger:
Utekontrollveiledningen
vedlegg 5 anvendes ved bremsekontroll av kjøretøy langs veg. Denne
er å finne på Statens vegvesen hjemmesider.
Kontrollveiledningen til periodisk kjøretøykontroll
(vedlegg I til forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy).
Det er nylig vedtatt følgende EU-direktiv; 2010/47/EU
om utekontroll og 2010/48/EU om periodisk kontroll. Direktiv 2010/48/EU
erstatter Bilag II til direktiv 2009/40/EF og oppstiller en ny og
oppdatert liste over kontrollpunkter med dertil hørende kontrollmetode.
Medlemsstatene gis frist til å implementere hoveddelen av direktivene
innen 31.12.2011. Det fremgår også klart at bil og tilhenger med
tillatt totalvekt over 3 500 kg etter det nye direktivet skal kontrolleres
i henhold til ISO-standard 21069 eller tilsvarende metode. Denne
ISO-standarden forutsetter bruk av rullebremseprøver og vil mest
sannsynlig bli implementert i norske forskrifter innen 2012.
Statens vegvesen planlegger å endre ovennevnte regelverk
for å sikre implementering av relevante direktiv, jf. også iii).
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. mars 2011
Knut Arild Hareide |
Susanne Bratli |
leder |
ordfører |