I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
legge frem nødvendige forslag for å forhindre at politisk eller religiøs
aktivitet i Norge finansieres av kapital med base i totalitære,
islamistiske regimer som ikke følger FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem
en melding for Stortinget der man kartlegger slik kapitalflyt, som
omtalt i forslag 1, og hvilke virkemidler man har eller vil utvikle
for å forhindre at slik kapital tilflyter politisk eller religiøs aktivitet
i Norge, som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og som kan bli eller blir brukt for rekruttering av unge mennesker
til virksomhet som truer menneskerettighetene.»
I representantforslaget vises det blant annet
til at totalitære regimer med ideologisk bakgrunn tenderer til å
bryte med blant annet FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
og opprettholder en streng intern kontroll av sine innbyggere.
Forslagsstillerne viser til at grensedragningen mellom
støtte til lokale eller regionale organisasjoner som støtter et
totalitært regime gjennom fredelige midler eller organisasjoner
som støtter ikke-parlamentariske midler og som kan føre til subversjon,
sabotasje, spionasje og terrorisme, er en komplisert øvelse. Uavhengig
av hvilke virkemidler denne typen organisasjoner velger å bruke,
er de avhengig i noen grad av finansiering for å lykkes i å skape
lokal sympati.
I forslaget trekkes videre noen historiske linjer.
Forslagsstillerne viser deretter til at også
i Norge synes nettverk av aktører med mer eller mindre fast organisatorisk
tilknytning til eller som ytrer sympati for radikal islam, å være
i fremvekst. Den mest organiserte formen for radikal islam som yter
mest finansiell hjelp til ulike organisasjoner i Vesten, synes å
tilhøre wahabismen, som er en ortodoks sunniislamsk variant som
er svært fremtredende i blant annet Saudi-Arabia. Forslagsstillerne
peker på at det wahibismen forfekter står i åpenbar motstrid til
FNs universelle menneskerettigheter og verdier som likestilling, likeverd,
religiøs frihet og ytringsfrihet.
Denne avarten av islam vil, i forslagsstillernes øyne,
være til hinder for integreringen av unge mennesker av muslimsk
bakgrunn i Norge, og kan føre til at grunnlaget legges for en radikalisering
av visse muslimske miljøer som kan utgjøre en trussel mot nasjonal
sikkerhet.
Forslagsstillerne mener derfor at det å sette
en effektiv stopper for finansieringen av denne typen politisk og
religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter,
er avgjørende for å bevare Norge som et åpent, demokratisk, pluralistisk
og inkluderende samfunn.
Forslagsstillerne mener videre at det er et
åpenbart behov for mer informasjon om finansieringen av islamske
trossamfunn i Norge, både når det gjelder pengegaver til slike trossamfunn
fra kilder i land som for eksempel Saudi-Arabia og Iran, og på hvilke
betingelser disse gis. Forslagsstillerne peker på at en gjennomgang
av slik finansiering vil være med på å avdekke hvorvidt offentlig
støtte bør gis til trossamfunn som aksepterer og driver politisk
eller religiøs aktivitet som strider mot FNs verdenserklæring om
menneskerettigheter i Norge, og således forebygge rekruttering av
unge mennesker til ytterliggående miljøer.
For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.