Regjeringen har i lengre tid gjort det klart
at nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, og
omfatte Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst.
Debatten omkring denne saken har vist at det er et stort engasjement
for nasjonalmuseet, og særlig er det mange meninger knyttet til
lokaliseringen av Nasjonalgalleriet.
Forslagsstillerne viser til at argumentene for flytting
etter hvert begynner å bli bedre kjent, og selv om de spriker alt
ettersom hvordan debatten føres, så er det en rekke både bygningsmessige, arkitektoniske
og kommersielle årsaker som legges til grunn for at en flytting
er nødvendig. På den andre siden står kritikerne, som mener å kunne
dementere de ulike argumentene som fremsettes.
Den kanskje viktigste kritikken som går igjen når
det gjelder samlokalisering, er ifølge forslagsstillerne imidlertid
det demokratiske aspektet, eller snarere mangelen på sådant. Ifølge forslagsstillerne
er mange misfornøyde med flyttingen i seg selv, og enda flere er
misfornøyde med at regjeringen fatter avgjørelser i lukkede rom
uten noen som helst hensyn til offentlig debatt, demokrati eller
landets folkevalgte.
Forslagsstillerne mener derfor det i lys av
dette er høyst betimelig å få en debatt omkring hele mu-seumssaken
generelt, men mest presserende er saken om flytting eller bevaring
av Nasjonalgalleriet spesielt. Fremtiden til en av landets vakre,
nasjonale institusjoner er en sak som fortjener bred, demokratisk
behandling. Stortinget har fortsatt ikke fått delta i prosessen,
og store fagmiljøer sitter ifølge forslagsstillerne foreløpig igjen
med en følelse av å ha blitt overkjørt og ignorert av myndighetene.
Slik skal det ikke være, og forslagsstillerne mener derfor det er
på høy tid å la Stortinget få behandle en sak som har både kulturelle
og økonomiske konsekvenser for landet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig sak
om fremtidig struktur og lokalisering for nasjonalmuseet – herunder
Nasjonalgalleriets fremtid – for å sikre en bred, demokratisk behandling
hvor alle sider av saken kan bli belyst.»