Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert
15. februar 2011. I forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:39
(2010-2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen
2013, ber komiteen om svar på følgende spørsmål:
1. I barne-, likestillings-
og inkluderingsminister Tora Aaslands brev til komiteen av 10. februar 2011
med svar på spørsmål fra komiteen i forbindelse med behandling av
Dokument nr. 8:39 S (2010-2011), skriver departementet følgende:
” Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private tiltak
var per andre tertial 2010 på 3 302 kroner, mens utgiftene per oppholdsdag
i statlige beredskaps- og familiehjem var på 1 837 kroner.” Er dette
sammenlignbare tall og er de samme kostnadselementene med i beregningene av
prisene? Er for eksempel all arbeidsinnsats og ressursbruk knyttet
til oppfølging knyttet til oppfølging av det enkelte fosterhjem
regnet med i prisen for statlige beredskaps- og familiehjem?”
Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private
tiltak omfatter det etaten betaler for tjenesten. Utgiftene til
statlige beredskaps- og familiehjem omfatter utgiftsdekning, oppdragsgodtgjørelse,
lønn og refusjoner, samt utgifter til særskilt opplæring og veiledning
av statlige fosterhjem. Tallene vil ikke være fullstendig sammenlignbare,
noe som blant annet skyldes ulik regnskapsføring i statlig og privat virksomhet.
Tallene vil likevel være tilnærmet sammenlignbare.
2. Er det riktig tolkning
av statsrådens brev til komiteen av 20. januar 2011 og 10. februar 2011
at det er mindre prisgunstig å benytte fosterhjem rekruttert og
drevet av ideelle aktører, og at det derfor står på budsjettmidler
å få på plass flere fosterhjem? Hvorfor har ikke regjeringen i så
fall informert Stortinget om dette og bedt om ytterligere bevilgninger
fra Stortinget til dette formål?
Utgifter per oppholdsdag i fosterhjem tilknyttet private
tiltak er langt høyere enn utgifter per oppholdsdag i fosterhjem
tilknyttet statlige tiltak, noe som betyr at de er mindre prisgunstige.
Det har over lang tid vært et klart signal til etaten om å utnytte
kapasiteten i statlige tiltak framfor å kjøpe private plasser. Bevilgningsrammen
gitt av Stortinget er overordnet og styrende for Bufetat. Det er
videre etatens oppgave å sørge for at midlene som Stortinget bevilger
brukes slik at man samlet sett oppnår et best mulig barnevern.
Utfordringen med hensyn til å rekruttere nok fosterhjem
gjelder først og fremst de kommunale fosterhjemmene. Sannsynligvis
ville vi fått rekruttert flere fosterhjem ved å gi bedre vilkår
til fosterhjemmene. Som et viktig bidrag til dette, har departementet
satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra KS, Bufdir, Norsk
fosterhjemsforening og Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
Arbeidsgruppen skal vurdere hvordan oppfølgingen med kommunale fosterhjem
kan styrkes.
I fosterhjemsanskaffelsen som Bufdir nå vil
sette i gang, vil vi vurdere hvordan man kan sikre best mulig kvalitet
på tilbudet til barna og at ressursene kommer barna til gode.