Jeg viser til forslaget fra representantene
Jan Tore Sanner, Sonja Irene Sjøli og Bent Høie om at borettslag
og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester,
skal omfattes av regelverket for kompensasjon av merverdiavgift
i kommunene.
Representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen
legge til grunn at borettslag og sameie som samarbeider med kommunene
om drift av helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket
for kompensasjon av merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes
det om at det legges frem et forslag for Stortinget som kan sikre
dette.
Som bakgrunn for forslaget viser representantene
til Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger
i Alta hvor det ble fastslått at det foreligger rett til kompensasjon
for en stiftelse som drev virksomhet med oppføring og utleie av
omsorgsboliger, mens kommunen sto for ytelsen av omsorgstjenestene
til beboerne. Representantene beskriver det videre slik at Skattedirektoratet
mener at retten til momskompensasjon ikke får anvendelse i saker
der et borettslag står som eier av boliger der det ytes helse- og
omsorgstjenester. Det anføres at Skattedirektoratets innsnevrende
tolkning av Høyesterettsdommen, fører til at et godt samarbeid mellom
offentlige og private aktører forhindres flere steder. Representantene
mener at det er urimelig at eierstruktur og organisering av boligene
skal være avgjørende for hvorvidt det gis merverdiavgiftskompensasjon.
Jeg vil innledningsvis vise til at formålet
med den generelle kompensasjonsordningen er å nøytralisere merverdiavgiften
slik at den i minst mulig grad påvirker kommunenes valg mellom å produsere
tjenestene selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private
(med avgift), jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget
2004 – lovendringer. Formålet med kompensasjonsordningen er altså
ikke å være en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert
av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende
omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.
Den generelle kompensasjonsordningen gjelder som
kjent i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger
som kompensasjonsordningen kan medføre er imidlertid også enkelte
private aktører omfattet. Dette gjelder private og ideelle virksomheter
som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale
tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å
utføre, se kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. At det
er disse virksomhetene som er omfattet av ordningen, har sammenheng
med at lovpålagte oppgaver innenfor disse områdene må anses å være
innenfor kommunesektorens kjernevirksomhet, og at det dermed er
disse tjenesteområdene som er mest utsatt med hensyn til konkurransevridninger
mellom kommunesektoren og private som følge av kompensasjonsordningen.
Det framgår av forarbeidene til kompensasjonsloven at en generell
kompensasjonsordning, som omfattet alle private og ideelle virksomheter
som utfører lovpålagte oppgaver, ble ansett å kunne bli meget omfattende.
Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen,
samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene,
ble det derfor ansett nødvendig å begrense hvilke private og ideelle
virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget, se nærmere
Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 20.8.2.2, samt Innst.O. nr. 20
(2003-2004) avsnitt 20.2.2.
I Høyesteretts dom 19. februar 2010 vedrørende Stiftelsen
Utleieboliger i Alta var det spørsmål om det forelå rett til kompensasjon
for en virksomhet som kun sto for rehabilitering og utleie av omsorgsboliger,
mens kommunen både sto for ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne
og selve tildelingen av boligene. Høyesterett kom til at det forelå
rett til kompensasjon for stiftelsen på bakgrunn av at kommunen
og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte tjenesten i samvirke. Denne
rettsoppfatningen er lagt til grunn av avgiftsmyndighetene.
Etter Høyesteretts dom var det behov for en nærmere
avklaring av hva som gjelder for ulike typetilfeller, eksempelvis
for sameier og borettslag hvor beboerne mottar helse- og omsorgstjenester
fra kommunen. Dette ble også påpekt fra min side i brev 29. januar
2010, som svar på Dokument 8:35 S (2009-2010).
Skattedirektoratet ga i brev 7. juni 2010 til
skattekontorene uttrykk for sin forståelse av rettstilstanden etter
Høyesterett dom. I tråd med Høyesterett legges det i dette brevet
til grunn at en privat virksomhet kan ytes kompensasjon ved utleie
av visse boliger. Det stilles imidlertid som vilkår at utleietjenesten
kan anses å være en integrert del av det tilbudet kommunen gir for
å etterleve sine plikter, der botilbud og hjelpe- og omsorgstiltak
utgjør et nødvendig hele. Denne forutsetningen kommer til uttrykk
i Høyesteretts dom, se Rt. 2010 s. 236 premiss 39. I brevet legges
det dermed til grunn at det foreligger rett til kompensasjon når
det helhetlige tilbudet fra kommunen (hjemmehjelpstjenestene) og
den private virksomheten (utleien) skjer innenfor rammen av kommunens
plikter. Alternativet ville ellers vært institusjonsplass. Høyesterettsdommen
innebar altså kun en likestilling av kommunens valg mellom å produsere
bo- og omsorgtjenesten selv eller i samvirke med en privat virksomhet.
Når det gjelder private som bygger sin egen
bolig, enten alene eller i fellesskap med flere (tingsrettslig sameie),
må det ses hen til kompensasjonslovens uttrykkelige vilkår om at private
må være virksomheter som produserer visse
tjenester som er pålagt kommunen ved lov å utføre. Fordi kun virksomheter
gis fradragsrett for inngående merverdiavgift, gis det kun kompensasjon
til virksomheter, og ikke til privatpersoner. Dette er i overensstemmelse
med det grunnleggende formål bak private virksomheters kompensasjonsrett.
Ordningen skal kun motvirke at private produsenter, i et marked med
kommunen som kunde eller konkurrent, ikke må ta høyere vederlag
som følge av manglende fradrag for merverdiavgift. En kompensasjonsrett
for privatpersoner, slik representantforslaget går ut på, vil dermed
innebære en tolking av loven som verken har støtte i lovens ordlyd,
forarbeider eller formålet bak ordningen.
Når det gjelder spørsmålet om et borettslag
som selv står for oppføring av boliger til andelseierne kan omfattes
av kompensasjonsordningen, mener jeg at heller ikke dette er å anse
som anskaffelser til noen virksomhet med produksjon av tjenester.
Andelshavers tegning av andel i borettslag er parallell med sameieres
aktivitet med å skaffe seg egen bolig, men er en annen måte å organisere
sitt eierskap til boligen på. Et borettslag kan imidlertid innenfor
visse grenser leie ut boliger uten å komme i strid med formålet
til borettslaget. Borettslagets utleie av tilrettelagte boliger
i samvirke med kommunen til brukere som er innvilget lovpålagte
hjemmebaserte tjenester med tilhørende rett til bolig av kommunen,
kan være kompensasjonsberettiget.
På bakgrunn av kompensasjonsordningens vilkår
og formål, finner jeg dermed ikke grunnlag for at kompensasjonsordningen
kan eller bør praktiseres slik som representantene har foreslått.
Jeg vil i den forbindelse også vise til at staten gjennom Husbanken
har utviklet en omfattende låne- og tilskuddsordning, blant annet for
å sette funksjonshemmede i økonomisk stand til å bo i egen bolig.
Blant annet gis tilskudd basert på brutto anleggskostnader, dvs.
at merverdiavgiftskostnadene medregnes ved utmåling av tilskudd.