Forslagsstillerne viser til at barnevernet er
en svært viktig aktør for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst.
Samtidig må det være et absolutt krav at det offentlige kan ivareta
de oppgavene det påtar seg på en skikkelig måte. Det betyr at det
skal utvises et godt faglig barnvern for å trygge rettssikkerheten
til mange ulike familieformer i ulike kulturer.
Forslagsstillerne mener vi har et barnevern
med store utfordringer og at tiden er inne for å sette i verk sterkere
virkemidler for å få et bedre barnevern. Forslagsstillerne ønsker
flere ulike tiltak; det må satses på mer forskning, barnevernsutdanningene
(sosionom og barnevernspedagog) må bedres, etter- og videreutdanningsmulighetene
må styrkes, og fagkompetansen må tilbakeføres fra staten til kommunen.
Forslagsstillerne mener at kompetansen i den kommunale barnevernstjenesten bør
styrkes, og det må gjøres mer attraktivt å jobbe i kommunene. Skal
målet være å øke kompetansen i det kommunale barnevernet, må en både
se på lønnsincentiver og arbeidsforhold. Gjennomføres alle disse
reformene, mener forslagsstillerne at det blir et bedre barnevern som
er bedre rustet til å sikre at alle barn får en trygg oppvekst.
Forslagsstillerne mener at hovedutfordringen
for barnevernet i dag ikke først og fremst handler om politisk vilje
eller økonomiske ressurser. Det er den faglige kompetansen i barnevernet
og utdanningsinstitusjonene, forskningen, samordning av forskning
og organiseringen av barnevernet som synes mangelfull.
Det er, etter forslagsstillernes syn, viktig
at fagkompetansen sikres i den kommunale barnevernstjenesten.
Forslagsstillerne viser til at hver tredje kommune
i dag har mindre enn to årsverk i barnevernstjenesten. Forslagsstillerne
er bekymret over dette. Forslagsstillerne mener små forhold kan føre
til at profesjonaliteten og objektiviteten blir svekket på grunn
av nærheten til miljø og innbyggere.
Det er etter forslagsstillernes syn helt nødvendig å
se på ulike tiltak og virkemidler for å gjøre det mer attraktivt
å jobbe i barnevernet. Forslagsstillerne fremhever at det må bygges opp
sterke fagmiljøer i kommunene.
Forslagsstillerne har fått tilbakemeldinger
på at ansatte i kommunal barnevernstjeneste har dårligere arbeidsbetingelser
enn statlige ansatte. Forslagsstillerne mener at barnevernet kan
bli en mer attraktiv arbeidsplass gjennom lønnsincentiver og faglige
utviklingsmuligheter. Forslagsstillerne mener derfor det bør innføres en
kompetansepott som kommunalt ansatte kan søke penger fra til kompetansehevende
kurs og videreutdannelse.
Forslagsstillerne viser til at i barnevernstjenesten jobber
det flest sosionomer og barnevernspedagoger. Disse refereres til
som barnevernsutdanninger. Forslagsstillerne viser til undersøkelser om
at det er vesentlige mangler vedrørende pensum på flere områder.
Forslagsstillerne er bekymret over disse funnene og mener det er nødvendig
å styrke barnevernsutdanningene. Det kan også etter forslagsstillernes
syn være hensiktsmessig å innføre en turnusordning, eller velfungerende
fadderordninger, for å lette overgangen fra utdanning til praksis.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å heve kvaliteten i sosionom- og barnvernspedagogutdanningen.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
kompetansepott for barnevernets førstelinjetjeneste som det kan
søkes penger fra til kompetansehevende kurs og videreutdanning.
3. Stortinget ber regjeringen stanse fagflukten
fra kommunaltjenesten til statlig nivå gjennom å samordne lønnsnivået
mellom statlig og kommunalt barnevern.
4. Stortinget ber regjeringen lage incentiver
for et mer lønnsdifferensiert system som også motiverer flere med
høyere utdanning, som psykologer, jurister, spesialpedagoger og
sosionomer og barnevernspedagoger med tilleggsutdanning, til å arbeide
i barnevernet.
5. Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre
og konkretisere overfor barnevernet hva en melding og undersøkelse
etter lov om barneverntjenester § 4-2 og § 4-3 skal inneholde.»